Regional framsyn er en større prosess i Hedmark og har som mål å tilegne seg kunnskap om fremtidens utfordring og utviklingsmuligheter i fylket. Dette notatet er en del av grunnanalysen for regional framsyn samt en rapport fra framsynsverkstedet i Fjellregionen.
Om framsyn
Dette notatet fokuserer på Fjellregionen og kapittel 1-6 har vært grunnlaget for den kommende workshopen i Fjellregionen og distriktsnivå workshop 1 Kapittel 7 er en oppsummering av resultatene fra workshopen i Fjellregionen. I tillegg til dette notatet vil det bli publisert en hovedrapport som går mer inn på grunnlaget for prosessen, metodikken og som gir en mer fullstendig analyse av funnene på et mer overordnet nivå.
Fjellregionen, innledning
Det er ikke klart hvilket mål som er best å bruke for å vise fremgang hos eldre eldre. Fjellregionen har over lang tid klart seg relativt bra på generelle levekårsindikatorer, vi skal ikke se på årsakene til det her - det er tydelig at det er en hel rekke forklaringsvariabler som til sammen kan forklare dette, og dette er ikke plassen. å gjøre en slik fullstendig analyse.
Sysselsetting
Det er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder sykefravær (og til dels uførhet, men her er forskjellene noe mindre). Lav arbeidsledighet kan til og med være en utfordring – det kommer vi tilbake til i kapittel sju.
Økonomi
Ser vi på bevegelsen til de registrerte ledige fra 1999 og utover, ser vi at regionen hadde en utvikling der den lå godt under lands- og fylkesgjennomsnittet. Dette har nok sammenheng med det relativt store bidraget fra primærnæringer og at vi vet at kapitalinntektene er mye høyere i byene.
Utdanning
I denne delen av analysen skal vi se nærmere på tre mål: Først skal vi se på næringsstrukturen i regionen, og sammenligne den med landsgjennomsnittet. I denne sammenheng vil vi også vise en sammenligning av befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling, for å få et innblikk i hvordan disse to avgjørende faktorene forholder seg til hverandre.
Skift-andelanalyse
Det er en viktig næring i regionen, og vi skal kort analysere antall fritidsboliger. Vi kan også bruke en vaktforholdsanalyse for å sammenligne kommunene i Fjellregionen, slik vi har gjort i tabell 5 nedenfor.
Vekst eller nedgang?
Mellom de to periodene har fjellregionen ganske store endringer i sysselsettingsveksten, men også en forverring i utviklingen i antall av befolkningen. I gode økonomiske tider er dette en sjelden situasjon, men likevel er Fjellregionen i perioden 1993-2001 knapt i dette området. Fjellregionen har ganske store endringer i sysselsettingsveksten mellom de to periodene, men også en.
Det som kan understrekes er at Alvdal har opplevd en helt annen endring i sysselsettingen enn i de to periodene, fra en svært negativ utvikling i sysselsettingen fra 1993 til 2001, til en svært positiv utvikling i perioden 2002 til 2010.
Pendling
Fritidsboliger
Utvikling og bruk av fritidsboliger kan by på en rekke muligheter og utfordringer for kommuner og regioner. Utbyggingen av fritidsboliger er et uttrykk for at mange synes noen av kommunene i Hedmark er attraktive steder å tilbringe mesteparten av ferier og fritid og er villige til å investere noen betydelige summer. Feriehuseiere representerer et marked som er betydelig mer stabilt enn andre turistmarkeder og er dermed en viktig «klippe» for for eksempel mange alpinanlegg.
Det er noen konsentrasjoner i Fjellregionen, men ikke veldig store konsentrasjoner som i Ringsaker og Trysil.
Innledning
Spørreskjemaet ble sendt digitalt til alle bystyrerepresentanter og alle administrative ledere i totalt 22 kommuner i Hedmark, totalt 544 skjemaer. Undersøkelsen for Fjellregionen ble sendt til alle kommunestyrerepresentanter og administrative ledere i kommunene i regionen, totalt 95. Dette gir en svarprosent på 34 %, noe som gir Fjellregionen den høyeste svarprosenten fra bedrifter i regionen. fire regioner i Hedmark.
Av disse 81 organisasjonene svarte 17 på undersøkelsen (minus to returer), som gir en svarprosent på 22 prosent.
Hva vurderes som de største utfordringene for den framtidige utviklingen i
Som vi også finner i de andre regionene, anses ikke bosettingsmønsteret som en stor utfordring av et stort flertall. Et sviktende marked og etterspørsel lokalt, nasjonalt og internasjonalt oppleves derimot ikke som en stor utfordring av flertallet av kommuner. Som vi ser av figuren er det infrastruktur for transport (den svarte søylen) som generelt omtales av de fleste regionene som en stor utfordring.
Generelt er bedrifter mindre opptatt av å redusere overbefolkning (grå kolonne) enn kommuner, men fortsatt opplever rundt 50 prosent av bedriftene i andre regioner dette som en stor utfordring.
Hva må til for å løse utfordringene i Fjellregionen?
I undersøkelsen spurte vi om økt samarbeid var viktig for å møte utfordringene Fjellregionen står overfor i fremtiden. Som det fremgår av figuren, er det et stort potensial for å øke samarbeidet mellom kommuner i regionen. Videre ser vi at flertallet av kommuner (68 prosent), bedrifter (52 prosent) og organisasjoner (53 prosent) oppgir at økt samarbeid med Trøndelag er viktig for videre utvikling i Fjellregionen.
Forsterket samarbeid med Oslo-regionen er det få som trekker frem som en viktig løsning for å møte fremtidige utfordringer for regionen.
Framtidas Fjellregion
Her ser vi at Hamar- og Fjellregionen er mest optimistiske på vegne av sin region, mens Sør-Østerdalsregionen og Glåmdalsregionen er minst optimistiske. Region Sør-Østerdal er den regionen der minst sier de er optimistiske, og her er respondenter fra bedrifter og kommuner helt enige (53 prosent). Her ser vi igjen at kommunerespondentene i Hamarregionen er mest optimistiske når det gjelder å forbedre pendlingsmuligheter og bosettingsmuligheter i regionen, mens de fra Sør-Østerdalen er minst optimistiske.
Både Fjellregionen og Sør-Østerdalsregionen er mye mer forsiktige når det gjelder å forbedre pendlingsmulighetene enn de to andre regionene.
Framtidas næringer i Fjellregionen
Et svært interessant funn er at hele 44 prosent av respondentene fra bedrifter og rundt en tredjedel fra kommuner og organisasjoner mener reiselivet og opplevelsesnæringen har vokst så mye at turister og bobiler vil dominere Fjellregionen. . Dette stemmer godt med det vi fant i forrige spørsmål (se forrige figur), der hele 44 prosent av respondentene fra bedrifter og en tredjedel fra kommuner og organisasjoner oppga at de tror at Fjellregionen vil være dominert av turister og helgereisende i 2040 I tillegg til dette oppgir nesten 80 prosent av respondentene fra kommuner og bedrifter at de tror at IKT-næringer vil bli viktigere i fremtiden, og færre organisasjoner sier det samme.
Bare en tredjedel av både kommuner og bedrifter tror at skogbruket vil bli viktigere, men også her ser vi større optimisme blant organisasjonene.
Oppsummering
Innledning
Tidsperspektiver i planleggingen
Som en av dem illustrerer: «Det er ikke mulig å planlegge på veldig lang sikt, det er mye som endrer seg». Ny produksjon har kommet inn i lokalene, men det er da naturlig nok vanskelig å planlegge fremover med de nye underliggende forutsetningene.
Viktige rammebetingelser
I tillegg understreker noen fra næringslivet at vilkårene for de statlige og kommunale rammene er viktige for dem. Sykehuset innlandet, avdeling Tynset, vektlegger finansieringsordningene for helseinstitusjoner og måten å dele opp mottak på, mens representantene fra kommunene vektlegger finansieringsordningene for kommunesektoren. Selv representanter fra næringslivet understreker at samarbeid med kommunen er en viktig rammebetingelse for dem, i tillegg til kommunale avgifter.
Utfordringer - hva kan gjøres?
Spesielt fremheves rivaliseringen mellom distriktssentrene Tynset og Røros; "Det er en viss rivalisering mellom disse [to sentrene]. Fylkesgrenser At regionen består av kommuner lokalisert i to ulike fylker oppleves også som en utfordring for den fremtidige utviklingen av Fjellregionen. Som en av informantene ga uttrykk for; «Det at det er to ulike fylker gjør at støtteordninger mv. det blir en komplisert prosess fordi den må håndtere to distrikter og to distriktsfunksjonærer.
Som vi ser er det flere som tar til orde for kommunesammenslåing og mange ser det som uunngåelig i fremtiden; «Det at vi har 5-6 kommuner med 20.000 innbyggere er ikke hensiktsmessig, det er nødvendig å tenke helhetlig.
Geografisk tilknytning
Den prosentvise fordelingen av respondenter som anga "viktig" på hver av disse utfordringene ble presentert for deltakerne, og er gjengitt nedenfor. For å komme frem til disse forholdene ble deltakerne bedt om å vurdere de 12 utfordringene som er inkludert i undersøkelsen og tenke om det er andre utfordringer enn disse som bør tas hensyn til. Etter en kort diskusjon noterte bordlederne de nye forslagene på sin liste over de 15 utfordringene som er inkludert i undersøkelsen.
Disse utfordringene som gruppen kom med la grunnlaget for neste del av diskusjonen, som søkte å finne ut hvor mye disse utfordringene kunne påvirke den fremtidige utviklingen av regionen.
Resultater fra framsynsverkstedet
Etter lunsj var hovedfokuset på å se på hvordan man kan sikre at de beste sakene/instansene som var nådd før lunsj ble nådd. Formuler en visjon basert på de realistiske beste sakene du diskuterte før lunsj.
Nye utfordringer
Det har skjedd en mentalitetsendring i samfunnet, folk har blitt urbanisert i tankene og dette skaper utfordringer for de som bor i forstedene. Dette har også noe å gjøre med at folk er mer utdannet, har kulturelle krav og kulturelle behov som ikke passer med dem. Gruppeoppgaven var å rangere utfordringene vi hadde skissert i utgangspunktet, sammen med utfordringene vi i tillegg hadde skapt i gruppearbeidet.
Det var omfattende debatt om hvilke utfordringer som var de viktigste, en kort rangering følger.
Utslag av utfordringene
Dette både med tanke på at kommunen skal ha folk med rett kompetanse for å opprettholde gode tjenester, og med tanke på at det er viktig å utvikle et godt og godt næringsliv i regionen. En stor utfordring for å sikre riktig kompetanse er at det er få utdanningstilbud lokalt, spesielt på høyere nivå. Det er nå for fragmentert, mente noen, det er for mange små selskaper.
Som ønsker å flytte til et sted det er farlig å reise til og fra.
Oppgave 3, visjoner
Den sentrale visjonen for 2040 er et universitetssenter – en avdeling som utvikles via et distribuert system som skjerpes sammen med regional fagopplæring. De videregående skolene er svært viktige for regionen for å tilegne seg den kompetansen som trengs i årene som kommer – fokus skal ikke bare være på høyere utdanning. Det harde arbeidet er fortsatt sterkt, det er viktig, men man må også få med seg næringslivet og det offentlige.
Først må du lage nye ord og konsepter, så må du fylle dem med innhold.
Avslutning
Hvis det er spørsmål du ikke kan eller vil svare på, kan du la spørsmålet være ubesvart. Andre miljøutfordringer enn klimaendringer Økt naturvern (dyr, utmark, fjellområder etc.) Svekket naturvern (dyr, utmark, fjellområder etc.). Økt naturvern (dyr, utmark, fjellområder etc.) 1 2 Svekket naturvern (dyr, utmark, fjellområder etc.) 1 2.
Tror du følgende næringer vil være mer eller mindre viktige for jobbtilbud og verdiskaping i din region i 2040.
