nmbu - 1 innkalling til møte i forskningsutvalget

(1)

1 INNKALLING TIL MØTE I

FORSKNINGSUTVALGET

Dato: 07.03.2017

Sted: Gult rom, campus Ås Tid: 1200-1500 inkl. lunsj

SAKSLISTE

FU-saker

7/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste

Møtebok fra FU-møte 6.2.2017 (FU-sak 6/2017) – godkjent per epost 8/2017 Status FFU og evaluering for årene 2015-2016

9/2017 Valg av nestleder

10/2017 1. gangsbehandling: Nye retningslinjer – fordeling av rekrutteringsstillinger ved NMBU

11/2017 Fordeling av Småforskmidler ved NMBU f.o.m 2018 12/2017 Reviderte retningslinjer for lagring av forskningsdata 13/2017 Årsrapport Forskerutdanning

14/2017 Eventuelt

Meld forfall til Solveig Fossum-Raunehaug ([email protected]) NMBU, 23. feb 2017

Ragnhild Solheim

Direktør Forsking, innovasjon og eksternt samarbeid

(2)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskning, innovasjon og eksternt (FIE) Forskningsutvalget møtedato 6.2.2017 For godkjenning per e-post innen 11.2.2017

FU-sak 6 MØTEBOK 6. feb 2017

FU representanter tilstede:

Halvor Hektoen, prorektor og leder av Forskningsutvalget Dag Inge Våge, BIOVIT

Leiv Sigve Håvarstein, KBM Susanne Eich-Greatorex, MINA

Annegreth Dietze-Schirdewahn, LANDSAM Frode Alfnes, vararepresentant HH Trine LÀbbe Lund, VET

Elena Kirsanova, representant for ph.d.-kandidatene Linn Emilie Knutsen, student

Synnøve Jahr, student

Hanne Hellerud Hansen, representant for teknisk-administrativt tilsatte

Forfall:

Harsha Ratnaweera, REALTEK Arild Angelsen, HH

Daniel Milligan, representant for ph.d.-kandidatene Fra Universitetsadministrasjonen:

Ragnhild Solheim, Forskningsdirektør

Solveig Fossum-Raunehaug, seniorrådgiver i FIE Møteleder:

Halvor Hektoen Møtebok:

Solveig Fossum-Raunehaug

FU-sak 1/ 2017 Godkjenning av innkalling og saksliste Dokument:

Innkalling med saksliste inkl. godkjent møtebok fra FU-møte 27.10.2016.

Vedtak:

Innkalling og saksliste godkjent.

(3)

3 FU-sak 2/ 2016 Status FFU

Dokument:

Saksframstilling med vedlegg Vedtak:

Forskningsutvalget tar status informasjon om FFU satsingen ved NMBU til orientering.

FU-sak 3/ 2017 Oversikt Forskningsutvalgets saker og vedtak i 2016 og planer for 2017

Dokument:

Saksframstilling med vedlegg.

Vedtak:

Forskningsutvalget tar oversikt om Forskningsutvalgets saker og vedtak i 2016 og planer for 2017 til orientering. Forskningsutvalget anbefaler at Årsplan for 2017 og arbeidsform diskuteres i utvidet seminar i juni 2017.

FU-sak 4/ 2017 Høringssvar fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) – Vekt på forskningskvalitet. En mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator

Dokument:

Saksframstilling med vedlegg.

Vedtak:

 Forskningsutvalget anbefaler at modell for den interne ressursfordelingen gjennomgås ved en eventuell innføring av en siteringsindikator, slik at den best mulig gjenspeiler fakultetenes vitenskapelige publisering og kvalitet.

 Forskningsutvalget anbefaler at høringssvaret fra NMBU til Kunnskapsdepartementet belyser ulike negative og positive effekter av innføring av en siteringsindikator som har fremkommet i høringsrunden ved Fakultetene og som fremstilt i dette saksdokumentet.

Forskningsutvalget anbefaler at følgende punkter fremheves i høringen til KD.

Høringsspørsmål 1:

 NMBU mener at det i utgangspunktet er positivt med en modifisering av

publiseringsindikatoren med en siteringsindikator fordi dette er med på å rette fokuset fra kvantitet mot kvalitet.

(4)

 En svakhet med siteringsindikatoren er at flere fag innen samfunnsfag og humaniora utelates fra ordningen. Siteringer benyttes ofte ikke innen disse fagområdene og er heller ikke nødvendigvis et mål på kvalitet. I tillegg er det forslag om at siteringsindikatoren ikke skal gjelde for institusjoner med mindre enn 50 publikasjoner per år (i snitt over tre år).

 Siteringsindikatoren vil i hovedsak honorere naturvitenskapene og noen andre

fagområder. For NMBU som universitet vil dette slå positivt ut da NMBUs publikasjoner blir sitert mye generelt og en relativt stor andel er å finne blant de 10% mest siterte publikasjonene innen sitt fagområde i verden.

 Innen noen av NMBUs fagområder, som landbruksfagene, vil en siteringsanalyse som kun baserer seg på de siste tre årene kunne slå dårlig ut. Levetiden for disse

publikasjonene er ofte lang (siteres lenge etter publikasjonstidspunkt). NMBU anbefaler derfor at en eventuell siteringsanalyse tar hensyn til minimum de fem siste årene.

 Grunnlaget for å nominere publikasjonskanaler på nivå 2 baserer seg på siteringer og kvalitet (impact faktor). En slik nivådeling vil være overflødig med innføring av en siteringsindikator. NMBU anbefaler at ett nivå beholdes for kvalitetssikring av publiseringskanalene.

 I likhet med dagens system for beregning av publikasjonspoeng baserer

siteringsanalysen på en tematisk inndeling i fagområder. Hvordan disse fagområdene defineres vil ha stor påvirkning på siteringsindeksen. NMBU anbefaler derfor at ved en eventuell innføring av en siteringsanalyse må en gå gjennom UHRs inndeling av

fagområder, og vurdere om denne inndelingen gir en rettferdig uttelling fagområder imellom.

 Tilbakemeldingene fra ulike fagområder ved NMBU går i retning av at alternativ 1 er mest positivt for noen fagområder, mens alternativ 2 er mest positivt for andre fagområder.

 NMBU støtter derfor NIFUs alternativ 3, som er en kombinasjon av alternativ 1 og 2, dersom siteringsindikatoren innføres.

 NMBU støtter forslaget om at siteringsanalysen bør utføres av en ekstern organisasjon som jevnlig utfører siteringsanalyser.

 NMBU mener at det er svært viktig at databasene som skal brukes i en siteringsanalyse er dekkende for de ulike tradisjonene innen de ulike fagområdene. Det bør derfor gjøres grundige undersøkelser og forarbeid av ulike databaser og det må vurderes å inkludere flere databaser i siteringsanalysen.

 Siteringsanalysen må basere seg på et bredt grunnlag av siteringersalgoritmer for å få en fullverdig dekning på tvers av fag og tradisjoner. NMBU mener at den relativt

nyutviklede Relative Citation Ratio (RCR) databsen bør vurderes brukt i tillegg til Scopus, Web of Science og evt flere.

(5)

5

 NMBU anbefaler at CRIStin må gis tilstrekkelig med ressurser slik at man sikrer optimal kobling mellom NVI data og beregningsgrunnlaget for siteringer.

FU-sak 5/ 2017 Eventuelt

1. Fakultetene bes om å foreslå person (FU representant eller annen vitenskapelig ansatt) til undergruppe som skal vurdere søknader til NMBUs utlysning for vitenskapelig utstyr for 2017.

2. Organisering ved fakultetene (per d.d):

 MINA: Ett FU og ett ph.d-programråd for begge programmene. Jobber med å beskrive delegasjon fra FU til ph.d.-programrådet. Forslag om prodekan for forskning.

 LANDSAM: Ett FU og to ph.d.-programråd med egne ledere. Lager matrise for delegering.

 HH: Ett FU som også behandler saker knyttet til Forskerutdanningen. Har ett ph.d.- program.

 VET: Ett FU hvor representanter fra alle de fire instituttene er representert. Ett ph.d.- programråd i tillegg

 KBM: Ett FU som også behandler saker knyttet til Forskerutdanningen. Har ett ph.d.- program.

 BIOVIT: Skal ha ett FU, men er ikke på plass. Det er fremmet forslag om å videreføre Forskerutdanningsutvalg som vil behandle saker for begge de to ph.d.-programmene ved fakultetet.

Møtebok slutt

(6)

Saksansvarlig: Ragnhild Solheim

Saksbehandler: Solveig Fossum-Raunehaug

FU-sak 8/ 2017 Status og evaluering FFU

Vedlegg:

1. Oversikt og tilbakemelding fra deltakerne - FFU for 2015 og 2016 2. Utkast revidert Veilederkurs opplegg

Forslag til vedtak/ innstilling:

Forskningsutvalget tar status informasjon om FFU satsingen ved NMBU til orientering.

Forskningsutvalget støtter tiltakene for 2017 som beskrevet vedlegg 1 og anbefaler også gjennomføring av Veilederkurs alternativ … (fylles inn i møtet) for å styrke de ansattes veilederkompetanse.……

Saksframstilling:

Status FFU per februar 2017: unngå gjentakelser fra forrige møte Prestisjeprosjekter:

Vincent Eijsink, KBM har fått tildelt ett prosjekt Optimized oxidative enzyme systems for efficient conversion of lignocellulose to valuable products (OXYMOD) gjennom

Forskningsrådets Digitalt Liv program med oppstart 2017. NMBU er i kontraktsfase ifbm seks ERA-NET partnerprosjekt, ett ERA-NET koordinatorprosjekt og tre H2020 partnerprosjekt.

Oversikt over prestisjeprosjekter ved NMBU gjennom programmer i Forskningsrådet og EU finnes på nett:

https://www.nmbu.no/forskning/forskere/toppforskning

NMBU Forskningsutvalget Møtedato 07.03.17

(7)

NMBUs program for toppforskerrekruttering. LANDSAM vil lyse ut stillingen på nytt. VET og BIOVIT/ KBM er i fase med utforming av utlysningstekst.

Satsing på talenter:

NMBUs Talentutviklingsprogram. Det ble gjennomført ett oppstartsseminar 25. januar 2017 for de sju nye deltakerne med informasjon om programmet og inspirasjonsforedrag av Prof. Ruth Haug ved Noragric. Presentasjon av de nye deltakerne finnes

her: https://www.nmbu.no/aktuelt/node/30235

Les mer informasjon om alle deltakerneher:http://historier.nmbu.no/nmbu-talenter/

Det vil bli utlyst midler til utvikling av innovativ undervisning i februar/mars. Utlysningsrunden vil være lik den som var i 2016. De prosjektene som fikk tildelt midler i 2016 har vist frem prosjektene sine både ved RSA-møtet i januar og ved besøk av KDs statssekretær i februar.

Kvalitet i alle ledd:

Det gjennomføres denne våren ett kurs i prosjektledelse og tre kurs i presentasjonsteknikk for ph.d.-kandidater. Det vil ikke settes opp nytt norskkurs våren 2017, men vurderes for høsten 2017.

Det er under planlegging nytt program for forsknings- og utdanningsledelse med oppstart mai/juni 2017.

Arbeidet med å utvikle et meritteringssystem for undervisning for NMBU er startet. Det nedsettes en arbeidsgruppe med vitenskapelig ansatte, studenter og representanter for tjenestemannsorganisasjonene og fra NMBUs læringssenter. Det tas sikte på at et system for merittering kan implementeres fra 2018.

Side 2 av 4

(8)

Oversikt og tilbakemelding fra deltakerne - FFU for 2015 og 2016:

NMBUs strategiske satsing på «Fremragende forskning og utdanning» ble vedtatt av

universitetsstyret i juni 2015. Satsingen har et totalbudsjett på ca. 30 MNOK og er bygget opp omkring tre bein; kvalitet i alle ledd, satsing på talenter og prestisjeprosjekter.

Fire avdelinger i universitetsadministrasjonen (Studieavdelingen, Personal- og

organisasjonsavdelingen, IT-avdelingen og Avdeling for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid) har vært ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene for 2015 og 2016 og også for videre planer for årene 2017-2020.

Oversikt over tiltakene som har vært gjennomført i 2015 og 2016, evaluering av disse og planer for 2017 finnes i vedlegg 1.

Veilederkurs for 2017:

Avdeling for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid arrangerte i november 2016 ett to- dagers kurs for ph.d.-veiledere. Målet med kurset var å gi kunnskap og ferdigheter som kvalifiserer og gir trygghet for nye ph.d.-veiledere, samtidig som det skal gi erfarne veiledere verktøy og inspirasjon til å gjøre en enda bedre jobb. Oversikt over program og innledere finnes på nett: https://www.nmbu.no/forskning/forskere/kurs-og-moter/node/28555

Kurset fikk mange gode tilbakemeldinger, men det var også flere av deltakerne som mente at kurset traff dårlig. Det ble blant annet for liten tid til diskusjoner og erfaringsutveksling og veiledere fra ulike fagdisipliner opplevde utfordringer med finne felles plattform. På den andre siden var det flere som mente dette var ett godt tiltak for å treffe veiledere på tvers av

universitetet.

Utdrag fra tilbakemeldingene:

• Takk for initiativet og godt opplegg. Nyttig for å reflektere over egen praksis og for å få ideer. Dessuten nyttig å møte folk fra hele NMBU.

• Nyttig arena i veilederrollen. Fint å treffes på tvers av fag.

• Veldig nyttig å høre/utveksle erfaringer, spesielt siden jeg selv er veldig fersk i veilederrollen.

• Fint å få påfyll til egen veiledningspraksis. Fikk mange nye gode tanker.

• Veldig bra initiativ og fortsett å utvikle denne piloten.

• Ikke undervurder potensialet som ligger i å samle mange personer som sitter med mye erfaringer (gode/dårlige).

• Lage små grupper som er like på kurset til diskusjon.

• Trekk mer på interne krefter.

• Veilederseminar ønskes regelmessig.

(9)

• Få mer tak i den «tause kunnskapen» som finnes i organisasjonen. Mindre konsulenttjenester.

• Mer tid til erfaringsutveksling og dialog.

• Det ville være lurt med litt mer fokus på veiledning spesifikt innen humaniora/samfunnsvitenskap.

• Mer fokus på gode rollemodeller i egen organisasjon, også innenfor samfunnsvitenskapelige felt (litt for mye naturvitenskap).

• Savner litt mer diskusjon om fag-spesifikke utfordringer innen humaniora/ samfunn

• Mer fokus på vanskelige situasjoner.

Forskningsutvalget bes om å diskutere to ulike alternativer til Veilederkurs opplegg for 2017:

1. Midlene lyses ut og fakultetene oppfordres til å lage eget kursopplegg basert på egne ønsker og krefter («grasrotinitiativ»). Hvert fakultet kan lage opplegg for sine veiledere eller to/ flere fakultet kan samarbeide om ett felles opplegg (for eksempel ett kurs for veiledere innen samfunnsfag/ humaniora, ett kurs for veiledere innen realfag/ teknologi og ett kurs for veiledere innen naturvitenskap/ veterinærmedisin).

2. Avdeling for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid lager ett revidert Veilederkurs som baserer seg på tilbakemeldingene fra kurset i 2016. Forslag til revidert kursopplegg er beskrevet i vedlegg 2. Forskningsutvalget bes vurdere forslaget og om det er

hensiktsmessig å bruke midler på å ha kurset eksternt med overnatting. Det er ønskelig at det opprettes en programkomite. Forskningsutvalget bes derfor om å foreslå et par personer fra fagmiljøene.

Forskningsdirektørens vurdering:

De fleste tiltakene som er gjennomført i FFU-satsingen har fått gode evalueringer og vil også bli gjennomført i 2017. Forskningsutvalget bes om å vurdere innehold og organisering av et Veilederkurs for 2017. Det er viktig at kurset treffer målgruppen, oppleves nyttig i en praktisk hverdag og bidrar til erfaringsutveksling innenfor fagdisipliner og/ eller på tvers av

fagdisipliner. Ved å arrangere ett felles kurs for alle veiledere ved universitetet kan en kombinasjon av opplegg være mulig å gjennomføre.

Side 4 av 4

(10)

Evaluering Fremragende Forskning og

Utdanning 2015 og 2016

(11)

• Talentsatsing

• Innovativ undervisning

• Toppforskerrekruttering

• Støtte til å utvikle SFF/

SFI/ FME/ FRIPRO Toppforsk søknad

• Støtte til å utvikle SFU søknad

• Prosjektledelse,

Presentasjonsteknikk, Veilederkurs

• Program for Faglig ledelse

• Læringssenteret

• Vektlegging av pedagogisk kompetanse/ merittering

• Sharepoint samhandlingrom

(12)

NMBUs

Talentutviklingsprogram

MINA:

Richard Bischof (2016-2018) Torbjørn Haugaasen (2016-2018) LANDSAM:

Beata Sirowy (2016-2018) Morten Jerven (2016-2018)

Erik Gomez-Baggetun (2017-2019) REALTEK:

Pål Johan From (2017-2019) Rozalia Lucas (2017-2019) Volha Shapaval (2017-2019) BIOVIT:

Siri Fjellheim (2016-2018)

Simen Rød Sandve (2016-2018)

KBM: Åsmund Kjendseth Røhr (2016-2018) Morten Kjos (2017-2019)

Aniko Varnai (2017-2019)

VET: Marina Elisabeth Aspholm (2016-2018) Kjetil Hodne (2016-2018)

Ida B Johansen (2017-2019)

• 9 deltakere 2016-2018

• 7 deltakere 2017-2019

(13)

NMBUs Talentutviklingsprogram

Mentor

Alex De Waal, Professor, Executive Director of the World Peace Foundation, Tufts University Manuel Irima, Group leader, Centre for Genomic Regulation, Barcelona

Dr. David P. Edwards, University of Sheffield Dr. Olivier Gimenez, CNRS, University of Montpellier

Oscar Kuipers, Professor, University of Groningen

Dr. Patrice Mollard, Institut de Génomique Fonctionnelle, University of Montpellier Dr Kelvin Knight, Director, Centre for

Contemporary Aristotelian Studies in Ethics &

Politics, London Metropolitan University Dr. Gregg T. Beckham, National Renewable Energy Laboratory, USA

Colin Osborne, Professor, University of Sheffield

• To samlinger og «Talentpartnere»

• Jevnlige møter med mentor (Skype eller fysiske) om samarbeidsprosjekter, karriereutvikling m.m.

• Midler brukt til konferanser (også for gruppemedlemmer), gjesteforskere, søknadsutvikling, utstyr (begrenset).

• Søknader: To ERC, en CAS, tre FRIPRO (alle avslag), to KLIMAFORSK m.m. For 2017 – tre planlegger for ERC.

• To professoropprykk (Jerven, Fjellheim)

• Årlig rapport og individuelle samtaler

• Meget gode tilbakemeldinger fra deltakerne – frihet og tid til å tenke, mentorordning, reiser, inspirerende m.m

• Nye deltakere sluses inn med de andre

(14)

Innovativ undervisning

• Utlysning og tildeling av 0,1 MNOK til seks nye prosjekter i 2016.

• Læringssenteret følger opp prosjektene og vil bidra til spredning av resultatene.

• Ny utlysning i 2017.

(15)

Toppforskerrekruttering

• 4 stillinger (inkl 4 år sentral finansiering og en rekrutteringsstilling)

• Ansettelser i sluttfasen:

– LANDSAM (Petter Næss): «Urban sustainable planning»

– REALTEK (Achim Kohler): Big Data

• Utlysninger innen «Infection Biology» ved VET og BIOVIT/

KBM er i prosess.

(16)

Støtte til å utvikle søknader

• Støtte til å utvikle SFF/ SFI/ FME/ EU/ FRIPRO Toppforsk søknad:

 En SFF – i finalerunde

 En Nordic Center of Excellence – avslag

 Tre ERC – en avslag, to venter på svar

 Fire H2020 EU koordinator – venter på svar

• Støtte til å utvikle SFU søknad:

 Seks miljøer søkte om og mottok støtte

 NMBU sendte fire søknader (totalt 22 søknader)

 NMBUs kandidat SITRAP – Centre for Integrated and

Transdisciplinary Education in Planning - i finalerunde/ avslag

(17)

Kurs 2016 Ant.

kurs

Ant.

delt. pr kurs Prosjektledelse (3 dager)

• For ph.d.-kand/ forskerlinjestud/

spes kand (FORN400)

• For post doc/ yngre forskere

• For vit ansatte

3 24

Presentasjonsteknikk (1 dag) 2 15

Veilederkurs (2 dager) 1 35

Program i Faglig ledelse (4 samlinger a`2 dager)

1 27

5,1 5,2

5,3 5,5 4,9

5,0

1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Content

Presentation Course material Trainer knowledge Relevance - Personal benefit Over all impression

Prosjektledelse(gj. snitt) (1 dårligst, 6 best)

0% 0% 0%

9%

0%

91%

0%

50%

100%

1 2 3 4 5 6

0% 0% 0% 0%

33%

67%

0%

50%

100%

1 2 3 4 5 6

Presentasjonsteknikk(gj. snitt) (1 dårligst, 6 best)

(18)

Veilederkurs 2016

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

Hvordan svarte kurset til de forventninger du hadde?

Hvilken nytteverdi har kurset hatt i forhold til din rolle…

Administrative gjennomføringen av kurset Hva er din totalvurdering av kurset?

Den viktige oppstartsfasen Innhold i forskerutdanningen Etikk i forskerhverdagen Juridiske utfordringer i veiledning Innledning fra en PhD kandidat Profesjonalitet i veiledningen Veilederteamet Hvordan håndteres utfordringer?

Veiledning på tvers av institusjonsgrenser Kulturelle gevinster og utfordringer i et multikulturelt…

Betydningen av det fagsosiale Perspektiv fra en ung vitenskapelig ansatt

(1 best, 5 dårligst)

• For yngre og drevne

• Tverrfaglig

• Ønsker mer tilpasset

fagdisiplin

(19)

Program for forsknings- og utdanningsledelse

• Mål: gi faglige ledere ved NMBU økt kompetanse i å bygge gode forsknings- og utdanningsmiljøer

• Pilot: felles lederutviklingsprogram for både forskningsledere og utdanningsledere

• Faglig ansvarlige: Are Syversen, Claus Jebsen og Søren Barlebo Rasmussen

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

I hvilken grad opplevde du programmet som relevant mht. de utfordringer du møter i ditt arbeid?

I hvilken grad har deltakelse i programmet gjort deg bedre i stand til å utføre ditt arbeid?

I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

På bakgrunn av din erfaring med programmet, er dette et program du vil anbefale andre?

Nei Ja

(20)

Utdanning (2015-2016)

• Læringssenteret: Nye lokaler og økt aktivitet

• Rutiner for beskrivelse av pedagogisk kompetanse: Beskrivelse av pedagogisk kompetanse i «Retningslinjer for ansettelse/ opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger ved NMBU»

• Bygging av kvalitetskultur: Nytt system for kvalitetssikring av utdanning

• Utvikling av studieprogramporteføljen: Løpende utvikling. Nytt masterprogram

innen «big data» og digitalisering og automatisering/robotisering ved REALTEK

(21)

• Lagring og deling av dokumenter som produseres i forskningsprosjekter (ikke forskningsdata) på tvers av institusjoner (nasjonalt/ internasjonalt).

• Installert hos 6 større forskningsprosjekt.

• Behov for administrativ kompetanse og oppfølging.

• Kan tilpasses ulike behov.

Sharepoint - samhandlingsrom

(22)

• Talentene: 2 samlinger, ønske om mer «promotering»

• Innovativ undervisning: Ny utlysning

• Toppforskerrekruttering: ønske om mer

«promotering» av nyansatte ved ILP/ IMT

• Støtte til å utvikle SFF/ SFI/ FME/ EU/

FRIPRO Toppforsk søknad: Få opp søknader til FRIPRO, ERC og EU.

Planer FFU 2017

(23)

• Prosjektledelse: 1-2 kurs

• Presentasjonsteknikk: 3-4 kurs

• Veilederkurs: Vurderer utlysning til fakultetene – grasrotinitiativ

• Program for Faglig ledelse: 1 kurs

• Pedagogisk merittering: Nye retningslinjer

• Sharepoint samhandlingrom: Flere prosjekter

• Utvikling av opplæringsmoduler i faglig ledelse for undervisningsledere og studieprogramledere.

• Digitalisering av eksamen utvides til å omfatte flere emner i løpet av 2017

• Implementering av nytt læringstøttesystem (LMS)

(24)

Utkast - Veilederkurs opplegg for 2017:

Generelt:

Det legges opp til et to-dagers kurs. Kurset i 2016 ble gjennomført ved Son SPA. Deltakerne hadde meget gode tilbakemeldinger ifbm oppholdet og at det ble tid til diskusjoner på tvers av universitetet på kvelden. Forskningsutvalget bør vurdere om det skal brukes midler på å arrangere veilederkurset utenfor NMBU, eller om det er mer hensiktsmessig å ha to dagers kurs i NMBUs egne lokaler.

Dag 1: Kurs i prosjektledelse for ph.d.-veiledere

Det har vært gjennomført tre tre-dagers kurs i prosjektledelse for ph.d.-kandidater forskerlinjestudenter og spesialistkandidater. Formål med kurset har vært:

• Å gi deltakerne innsikt i hvordan forskingsprosjekter planlegges, organiseres, styres og ledes.

• Å utarbeide nødvendige plandokumenter for forskningsprosjekter som deltakerne er eller skal i gang med.

• Å bidra til teamutvikling, og å sikre god forankring og forståelse for prosjektplanen hos alle involverte i prosjektet.

I løpet av kurset har deltakerne utarbeidet et planverk for sitt eget, aktuelle forskningsprosjekt, gått gjennom temaer som ansvar og rolleforståelse, forventningsavklaring og lederskap i forskningsprosjekter m.m. Arild Stavne (Førstelektor ved MINA) har vært kursansvarlig og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært meget gode (ref vedlegg 1).

Veiledergruppen er den viktigste ressursen ph.d.-kandidatene har ifbm med gjennomføringen av sine forskningsprosjekter.

Forskningsdirektøren foreslår derfor at veilederne ved NMBU tilbys ett kurs i prosjektledelse som bygger rundt kurset som tilbys ph.d.-kandidatene. På denne måten kan ph.d.-kandidat og veileder(e) diskutere problemstillinger knyttet til gjennomføring av forskningsprosjekter som baserer seg på en felles plattform.

Kurset foreslås å ha fokus på organisering og gjennomføring, rolleforståelse og forventningsavklaring i ett forskningsprosjekt.

Vedlegg 2: FU-sak 8/ 2017

(25)

Beskrivelse av dag én av to-dagers veilederkurs ved NMBU

Formål.

(Gjelder første dag, som har prosjektarbeid og prosjektledelse i forskningsmiljøer som hovedtema).

Etter kurset skal deltakeren:

 ha god innsikt i hva som utgjør forskningsprosjektets og ph.d-prosjektets egenart

 kunne bidra til at ph.d-studenten planlegger, organiserer og leder sitt eget forskningsprosjekt/delprosjekt på en fullgod måte

 kunne sikre at ph.d-student og veiledere har felles oppfatning om rolleforståelse og ansvar i prosjektet

Målgruppe.

Vitenskapelig ansatte ved NMBU og partnerinstitusjoner (Nofima, Nibio, VI og andre). Hoved- og medveiledere for ph.d.-kandidater ved NMBU.

Kursinnhold.

Kurset utgjør første dag i et to-dagers kursopplegg, der første dag har et prosjektfaglig grunntema, og er lik for alle kursdeltakerne.

Andre dag skal deltakerne behandle tre nye temaer. Kursdeltakerne deles da inn i tre grupper for å sikre en så relevant, arbeidsrelatert tilnærming som mulig. Alle tre gruppene behandler altså de samme temaene etter prinsippet om rullering.

Arbeidsform.

Arbeidsformen veksler mellom:

 Innledninger - forelesninger.

 Gruppearbeid basert på deltakernes egne erfaringer og arbeidssituasjon.

 Plenumspresentasjoner og –diskusjoner.

Program – tema – innhold på dag én.

Programmet legger opp til en prosess der en starter med å behandle prosjekter generelt, gjør en innsnevring inn mot å tenke forskningsprosjekter, og deretter ph.d-prosjekter spesielt.

Prosjektarbeid og prosjektledelse

 Om prosjekter: Avgrensning, struktur og begrepsapparat.

 Mål og målbeskrivelser.

2

(26)

 Organisering

 Hensiktsmessige metoder og verktøy.

Prosjekter i forskningsmiljøer

 Hva særpreger forskningsprosjekter?

 Hva særpreger ph.d-prosjektene?

 Grunnforskning, anvendt forskning eller utviklingsarbeid? Konsekvenser for ph.d-studenten og for prosjektplanlegging og -gjennomføring.

 (Graden av) Innovasjon – Betydning for ph.d-studenten og for prosjektplanlegging og prosjekt- gjennomføring.

Organisering, roller og ansvar i ph.d-prosjektet

 Hovedveileder – medveileder – veiledergruppe.

 Hvem er oppdragsgiver, prosjekteier og prosjektleder i ph.d-prosjektet?

 Andre aktører?

Forventningsavklaring om veilederrollen

 Hva tror og mener ph.d-studentene?

 Hva tror og mener veilederne?

(27)

Dag 2: Diskusjon og erfaringsutveksling knyttet til viktige temaer innen ph.d.- veiledning

Kursdeltakerne deles inn i tre grupper, basert på faglig tilhørighet. Det vil gjøre at gjennomganger, deltakeroppgaver og drøftinger kan forankres tydelig i deltakernes egen arbeidssituasjon og egne erfaringer. For eksempel:

1. Samfunnsfag/ humaniora 2. Realfag/ teknologi

3. Naturvitenskap og veterinærmedisin

Videre legges det opp til tre temaer for diskusjon og erfaringsutveksling. De tre gruppene vil rullere slik at alle har vært innom de tre temaene i løpet av dagen. På hver sesjon skal det være en prosessansvarlig person til stede, som sørger for innledning, gode diskusjoner og

oppsummeringer. Men det er viktig at fakultetene selv tar et vesentlig ansvar for innholdet i dag to, og sørger for at dette er godt forberedt.

Følgende tre temaer foreslås:

1. Usikkerhet og risikohåndtering i forskningsprosjekter. Hva gjør man dersom det oppstår problemer i gjennomføringen av prosjektene? Finnes det en plan B? Vurdering og

håndtering.

2. Konflikthåndtering. Hva gjør man dersom det oppstår konflikter mellom ph.d.-kandidat og veileder, mellom veilederne i veiledergruppen m.m. Hvordan løse konflikter?

Hvordan ta den vanskelige samtalen?

3. Veiledning på tvers av institusjons- og kulturgrenser. Hvordan få en veiledergruppe til å samarbeide og fungere selv om de kommer fra ulike institusjoner? Hvordan skape forståelse og gi kunnskap om forskningskultur og forskningsetikk? Mottak av utenlandske ph.d-kandidater.

4

(28)

FU-sak 9/ 2017 Valg av nestleder

Forslag til vedtak/ innstilling:

Forskningsutvalget anbefaler at nestleder i NMBU Forskningsutvalget for perioden 2017-2019 blir:

Fyll inn i møtet

(29)

NMBU Forskningsutvalget Møtedato 07.03.17 Side 1 av 7

FU-sak 10/ 2017 1. gangs drøfting: Nye retningslinjer – fordeling av KDs rekrutteringsstillinger

Vedlegg:

1. Utkast nye retningslinjer for fordeling av KDs rekrutteringsstillinger basert på ny organisasjonsmodell per 1. jan 2017.

Forskningsutvalget anbefaler:

Fyll inn i møtet.

Saksframstilling:

Hensikt:

Hensikt med denne saken er å gå gjennom prinsipper og kriterier for fordeling av KDs rekrutteringsstillinger basert på ny organisasjonsmodell per 1. jan 2017.

Hva saken dreier seg om:

NMBU har ambisjon om å være et forskningsintensivt universitet på høyt internasjonalt nivå.

Stipendiater og postdoktorer utgjør en av de viktigste forskerressursene ved NMBU. Bidraget består ikke bare i nye forskningsresultater, publiseringer, doktorgrader, men er helt vesentlig for utvikling av fagmiljøene. Tilgang på stipendiater er avgjørende for vitaliteten og levedyktighet og på innretningen av forskningen. Per 2017 har NMBU 165 rekrutteringsstillinger fra Kunnskapsdepartementet (KDs rekrutteringsstillinger) hvorav 21 stillinger innen MNT-fag og 3 stillinger innen realfag/ teknologi.

(30)

NMBU Forskningsutvalget Møtedato 07.03.17 NMBU har egne retningslinjer for fordeling av KDs rekrutteringsstillinger som ble vedtatt i US- sak 156/2014 og er gjeldende f.o.m 2014 t.o.m 2018. Retningslinjene er basert på organisasjonsmodellen per 1. jan 2014.

Retningslinjene baserer seg på inndeling i tre kategorier:

- Kategori 1: Rekrutteringsstillinger i instituttenes rammer (18 % av totalt antall stillinger).

- Kategori 2+3: Rekrutteringsstillinger i stillingsbanken (82 % av totalt antall stillinger).

o Kategori 2: Årlig fordeling til instituttene basert på fordelingsnøkkel.

o Kategori 3: «Rektors strategiske pott» (20% av stillingene i stillingsbanken).

Fordeling av stillinger i kategori 1 (instituttenes rammer) ved campus Ås og ved campus Adamstuen baserer seg på historiske tall. Tabell 1 viser oversikt over fordelingen av kategori 1 stillinger for 2016 (basert på organisasjonsmodell per 1. jan 2014) og for 2017 (basert på organisasjonsmodell per 1. jan 2017).

Tabell 1. Oversikt fordeling av kategori 1 stillinger for 2016 og 2017.

Fakultet Institutt 2016 Fakultet 2017

VETBIO IKBM 4 KBM 4

IHA 3 REALTEK 2

IPV 2 MINA 7

BasAm 2 BIOVIT 5

MatInf 2 HH 1

ProdMed 2 LANDSAM 3

SportFaMed 1 VET 7

MILJØTEK IMT 2

INA 4

IMV 3

SAMVIT ILP 2

HH 1

Noragric 1

Totalt 29 29

(31)

Fordeling av stillinger i kategori 2 baserer seg på en nøkkel bestående av antall årsverk i førstestillinger og gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk (de siste 3 årene).

«Rektors strategiske pott» (kategori 3 stillinger) består av 20 % av de ledige rekrutteringsstillingene i stillingsbanken og fordeles etter følgende kriterier:

- Prioriteringer i NMBUs strategi og strategiske føringer - Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

- Senter for fremragende forskning (SFF)

- Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) - Tildeling av ERC-stipend

- Tildeling av koordinatorprosjekt i Horisont 2020 eller andre finansieringsordninger i EU - Fellesløftet i regi av NFR og KD

- Talentsatsing på NMBU

Avdeling for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid (FIE) har i oppgave å holde oversikt over stillingene i stillingsbanken og tildeling av ledige stillinger skjer iflg. retningslinjene. Figur 1 og 2 viser en oversikt over fordelingen av KDs rekrutteringsstillinger for årene 2014-2017.

Figur 1. Oversikt fordeling av kategori 2+3 stillinger (stillinger i «stillingsbanken») for årene 2014- 2016.

(32)

NMBU Forskningsutvalget Møtedato 07.03.17 Figur 2. Oversikt fordeling av kategori 2+3 stillinger (stillinger i «stillingsbanken») ved fakultetene for 2017.

Nye prinsipper for fordeling av KDs rekrutteringsstillinger:

Det er viktig å ha gode prinsipper og retningslinjer for fordeling av rekrutteringsstillingene. Det har ved ulike anledninger vært diskutert om andre prinsipper for fordeling skal legges til grunn, for eksempel endring av fordelingen av stillingene i instituttenes ramme. I 2015 ble sju av stillingene i stillingsbanken for Adamstuen overført til instituttenes ramme og to av stillingene i stillingsbanken for Ås overført til instituttenes ramme.

I forbindelse med den nye organisasjonsmodellen ved NMBU per 1. jan 2017 gjennomgås ulike retningslinjer for å tilpasse seg den nye modellen. Dette gjelder også retningslinjene for fordeling av rekrutteringsstillinger.

Denne saken legges frem som er 1. drøfting for å diskutere hvilke prinsipper og kriterier som skal gjelde for fordeling av KDs rekrutteringsstillinger f.o.m 2018 når ny rektorperiode begynner.

(33)

Følgende modeller foreslås til drøfting:

1) Prinsippene for fordeling av stillinger fortsetter slik som beskrevet i US-sak 156/2014, men stillingene tildeles fakultetene (se forslag til reviderte retningslinjer vedlegg 1). FIE foretar en årlig fordeling av ledige stillinger fra stillingsbanken (kategori 2). Fakultetene har prosess og kriterier for fordeling av stillingene ved sitt fakultet

2) Prinsippene for fordeling av stillinger fortsetter slik som beskrevet i US-sak 156/2014, men stillingene tildeles fakultetene (se forslag til reviderte retningslinjer vedlegg 1). FIE foretar en engangsfordeling av ledige stillinger fra stillingsbanken (kategori 2) (for eksempel per 1. jan 2019). Fakultetene har prosess og kriterier for fordeling av stillingene ved sitt fakultet.

3) Alle stillingene (kategori 1+2+3) samles og fordeles på nytt etter nye prinsipper som bestemmes av universitetsstyret etter forslag fra Forskningsutvalget. Prinsippene for en ny fordeling bør diskuteres i eget møte.

Nye prinsipper og retningslinjer vurderes hvert 4. år og følger dermed rektorperiodene.

Stillinger i «rektors strategiske pott»:

Per d.d. ligger 20% av ledige stillinger i stillingsbanken i «rektors strategiske pott» og kalles kategori 3 stillinger. Rektor tildeler stillingene basert på føringene beskrevet tidligere i saksfremlegget. Fagmiljøene har anledning å sende inn ønsker, men mange av stillingene de siste årene har vært tildelt basert på vedtatte føringer.

For at rektor skal få et best mulig bilde av potensielle kandidater til stillinger i «rektors strategiske pott» bør fakultetene inviteres til å sende inn ønsker til en gitt frist. Rektor bør deretter foreta en drøfting for tildeling med dekanene i eget møte, men skal fortsatt ha den endelige beslutningen.

Forskningsutvalget bes om å diskutere om hvor stor andel av stillingene i stillingsbanken som skal ligge i «rektors strategiske pott».

Fordelingsnøkkel:

Retningslinjene i US-sak 156/ 2014 beskriver en fordelingsnøkkel for ledige stillinger i stillingsbanken som baserer seg på antall førstestillinger og publikasjonspoeng per fagårsverk (gjennomsnitt siste tre år) (se over). Hensikten med en slik fordelinger at rekrutteringsstillingene skal tildeles aktive forskningsmiljø og å sikre forskningskapasitet i fagmiljøene. I tillegg beregnes

(34)

NMBU Forskningsutvalget Møtedato 07.03.17 gjennomsnittlig publikasjonspoeng i en periode over tre år, noe som veier opp for at publisering kan variere litt fra år til år. Forskningsdirektøren ber Forskningsutvalget diskutere om fordelingsnøkkelen fungerer etter hensikten.

I tillegg bes det om at Forskningsutvalget diskuterer definisjonene som brukes for førstestillinger og fagårsverk.

Følgende definisjoner er beskrevet i US-sak 156/ 2014¹:

o Førstestillinger: førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II o Fagårsverk: faste og midlertidig ansatte i stillingskode professor, professor II,

førsteamanuensis, førsteamanuensis II, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent.

Hvor stor andel av totalt antall rekrutteringsstillinger bør brukes som postdoktorstillinger?

Det er åpnet for at institusjoner med doktorgradsrett kan gjøre om stipendiatstillinger til postdoktorstillinger i perioder der sterke faglige hensyn taler for det, jf. bl.a.

Kunnskapsdepartementets brev av 21. august 2009 om ordningen, samt senere oppheving av 5%-grensen. Alle ledige stillinger tildeles nå derfor som stipendiatstillinger. En stipendiatstilling kan omgjøres til en postdoktorstilling som følge av dialog med Forsknings-og

innovasjonsavdelingen.

Per d.d er 11 postdoktorer (6,5%) blant de 165 rekrutteringsstillingene. Postdoktorer er en viktig forskningsressurs på linje med stipendiater, og vil ofte bidra sterkt inn i forskningsprosjekter da de allerede har betydelig forskerkompetanse. På den andre siden «taper» universitetet 360 000 kr for hver stilling som brukes til postdoktor. Muligens kan dette «tapet» veies opp med tilslag på flere forskningsprosjekter og publikasjoner.

Forskningsutvalget bes diskutere om det bør innføres en øvre grense for total andel postdoktorstillinger for universitetet og for fakultetene.

1 Definisjonene skal basere seg på DBHs definisjoner, men det har vist seg at definisjonene i DBH har variert noe med årene.

(35)

Forskningsdirektørens vurdering:

Stipendiater og postdoktorer utgjør en av de viktigste forskerressursene ved NMBU og KDs rekrutteringsstillinger utgjør en vesentlig del av det totale antall stipendiater og postdoktorer.

Det er viktig at retningslinjene for fordeling av rekrutteringsstillingene ved NMBU støtter opp under NMBUs mål og ambisjoner og at det gir tydelig retning og handlingsrom. Retningslinjene bør også være enkle å forstå og følge opp.

Forskningsdirektøren anbefaler at Forskningsutvalget diskuterer:

 Prinsippene i de tre modellene for fordeling av KDs rekrutteringsstillinger som fremkommer i denne saken

 Hvor stor andel av ledige stillinger som skal ligge i «rektors strategiske pott»

 Om fordelingsnøkkelen som brukes til fordeling av stillinger i stillingsbanken fungerer etter hensikten

 Om det bør innføres en øvre grense for andel stillinger som brukes som postdoktorstillinger

Forskningsdirektøren ber også FU om å formulere noen spørsmål de ønsker å få svar på til neste møte. Disse spørsmålene bør støtte opp om argumenter for å beholde eller endre dagens ordning.

(36)

1

RETNINGSLINJER FOR FORDELING AV REKRUTTERINGSSTILLINGER VED NMBU

Retningslinjene gjelder fra xx.yy.2017

1. Fordeling av rekrutteringsstillinger på NMBU Adamstuen og NMBU Ås Fordeling av rekrutteringsstillinger gjøres per fakultet og separat for NMBU Adamstuen og NMBU Ås fram t.o.m. 2018. Fordeling av rekrutteringsstillingen ved NMBUs Adamstuen og NMBU Ås baseres på samme fordelingskriterier som gitt i punkt 2.

NMBU Ås har p.t. 129 165 rekrutteringsstillinger og NMBU Adamstuen har p.t. 39 rekrutteringsstillinger. Av disse er 21 rekrutteringsstillinger øremerket MNT-fag (hvorav fire avsluttes i 2019) og to tre øremerket Realfag og Teknologi.

2. Rekrutteringsstillinger ved NMBU deles i tre kategorier - Kategori 1: Rekrutteringsstillinger i instituttenes rammer - Kategori 2: Rekrutteringsstillinger i stillingsbanken - Kategori 3: Rekrutteringsstillinger i rektors pott

Kategori 1: Rekrutteringsstillinger i fakultetenes instituttenes rammer a) Rekrutteringsstillinger i instituttenes fakultetenes rammer på NMBU Ås

Det ligger i 2017 følgende stillinger i fakultetenes rammer på NMBU Ås:

KBM 4, LANDSAM 3, REALTEK 2, MINA 7, BIOVIT 5, og HH 1 og VET 7 . b) Rekrutteringsstillinger på NMBU Adamstuen

Det legges 7 rekrutteringsstillinger i instituttenes rammer på NMBU Adamstuen.

Fordelingen av stillinger i fakultetenes rammer har historiske årsaker.

Fakultetene kan ikke på noe tidspunkt omgjøre rekrutteringsstillingene til faste eller andre stillinger.

Vedlegg 1: FU-sak 10/ 2017

Formatted: Font: Italic

(37)

2

Kategori 2: Rekrutteringsstillinger i stillingsbanken.

Stillingene fordeles årlig etter en nøkkel bestående av:

i) Antall årsverk i førstestilling (stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II) per instituttfakultet.

ii) Gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk (UFF)¹ de siste 3 årene.

Årsverk i førstestilling1. amanuensis I og II og prof. I og II og publiseringspoeng per fagårsverk (UFF) hentes fra DBH og vektes likt e.g. 50 % hver.

Kategori 3: Rektors strategiske pott Potten består av:

i) 20 % av ledige rekrutteringsstillinger i stillingsbanken ii) Lledige ”overbookingsstillinger”

iii) Nye og ledige rekrutteringsstillinger øremerket fra Kunnskapsdepartementet Det legges følgende føringer på fordeling av rekrutteringsstillinger fra rektors strategiske pott:

• Prioriteringer i NMBUs strategi og strategiske føringer

• Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

• Senter for fremragende forskning (SFF)

• Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME)

• Tildeling av ERC-stipend

• Tildeling av koordinatorprosjekt i Horisont 2020 eller andre finansieringsordninger i EU

• Fellesløftet i regi av NFR og KD

• Talentsatsing på NMBU

”Overbookingstillinger” er stillinger som skal kompensere for treghet i systemet med tilsetting i rekrutteringsstillinger. I Per jan 20172016 utgjorde dette 7 6 stillinger. Overbookingsstillingene hører til rektors strategiske pott skal benyttes til stipendiat- og postdoktorsstillinger.

1Fagårsverk (UFF) omfatter: Faste og midlertidig ansatte i stillingskode professor, professor II, førsteamanuensis, førsteamanuensis II, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent.

Formatted: Numbered + Level: 1 + Numbering Style: i, ii, iii,

… + Start at: 1 + Alignment: Left + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm

Formatted: Font color: Black

Formatted: Font: Bold, Font color: Black Formatted: Font color: Black Formatted: Font color: Black Formatted: Font color: Black Formatted: Font color: Black

Formatted: List Paragraph, Numbered + Level: 1 + Numbering Style: i, ii, iii, … + Start at: 1 + Alignment: Left + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm

Formatted: Font: Bold, Font color: Black Formatted: Font color: Black Formatted: Font color: Black Formatted: Space After: 12 pt

Formatted: Line spacing: Multiple 1,15 li

Formatted: Space After: 12 pt

Formatted: Font: 10 pt Formatted: Font: 10 pt Formatted: Font: Cambria

(38)

3

Fordeling av rekrutteringsstillingene i rektors strategiske pott:

i) Foretas på basis av drøftinger, rådslagning og enighet mellom rektor og dekanene.

ii) I tilfelle av uenighet har rektor det avgjørende ordet.

iii) Fakultetene kan foreslå personer og/ eller fagmiljø ifbm fordeling av stillinger i rektors pott. Forslagene sendes til Forskningsdirektøren innen 1. oktober og skal begrunnes utifra kriteriene for fordeling av rektors pott.

3. Felles føringer for stillingene

For aAlle stillingene gjelder regelen at de skal lyses ut så snart de blir ledige og ha en maksimal tilsettingsperiode på 2 år for postdoktorstillinger og 3 år for doktorstipendiatstillinger.

Alle ledige stillingene tildeles som stipendiatstillinger². En stipendiatstilling kan omgjøres til en postdoktorstilling som følge av dialog med Forskningsdirektøren. Det må gis en Bbegrunnelsen må bl.a.som baserer segs på fakultetets langsiktige behov for doktorgradsstillinger og for postdoktorstillinger.

Fakultetene må selv holde av midler eller kompensere økonomisk ved permisjoner, forlengelser, utsettelser mv. Slutter en doktorgradsstipendiat eller en postdoktor i en rekrutteringsstilling før tilsettingsperioden er gått ut, er fakultetet ansvarlig å sørge for ny tilsetting i stillingen.

Av stillinger i rektors pott skal minst 5 av stillingene på NMBU Ås og 3 av stillingene på NMBU Adamstuen være postdoktorstillinger f.o.m. 2015.

Gjennomgang og revisjon av føringer for fordeling av rekrutteringsstillinger på NMBU foretas av rektor fortrinnsvis hvert fjerde år og følger rektorperioden. Første gjennomgang gjøres i 2018.

2 Det er åpnet for at institusjoner med doktorgradsrett kan gjøre om stipendiatstillinger til

postdoktorstillinger i perioder der sterke faglige hensyn taler for det, jf. Kunnskapsdepartementets brev av 21. august 2009 om ordningen, samt senere oppheving av 5%-grensen.

Formatted: Space After: 12 pt, Line spacing: Multiple 1,15 li

Formatted: Font color: Black

Formatted: List Paragraph, Line spacing: Multiple 1,15 li, Numbered + Level: 1 + Numbering Style: i, ii, iii, … + Start at:

1 + Alignment: Left + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm

Formatted: Font color: Black Formatted: Font color: Black Formatted: Line spacing: Multiple 1,15 li

Formatted: Font: +Headings (Cambria), 10 pt Formatted: Font: +Headings (Cambria), 10 pt

(39)

Saksansvarlig: Ragnhild Solheim

FU-sak 11/ 2017 Småforsk-tildeling f.o.m budsjettåret 2018

Vedlegg:

Forskningsutvalget anbefaler….

Bakgrunn:

Midlene i Småforsk-ordningen som NFR fordelte i årene 2006-2010, er siden 2011 lagt inn i budsjettrammen til universitetet. Rammen for 2017 er på 1 381 000 kr og er fordelt mellom instituttene på Ås på grunnlag av antall førstestillinger (som definert av DBH¹) inklusive universitetslektor.

Formålet med Småforsk-midlene er å stimulere til forskning og publisering gjennom å øke driftsmidlene til aktive forskere. Pengene skal dekke utgifter til forskningsformål som for eksempel reiser (forskermobilitet), seminarer, kurs, materiell, teknisk assistanse,

administrativ støtte og andre forskningskostnader.

Instituttene ved NMBU har frem t.o.m 31.12.2016 hatt interne prosesser for tildeling av Småforsk-midlene basert på følgende krav:

1. Pengene skal gå til forskere eller forskergrupper som ikke har store driftsmidler fra før.

2. Prosjektleder skal være aktiv forsker tilsatt ved NMBU.

3. Småforsk-pengene dekker maks. 40 % av et prosjekt, fakultetet dekker minst 60 % fra ordinære driftsmidler.

4. Midlene skal i benyttes innenfor budsjettåret 2017.

1 Dosent, Førsteamanuensis, Førstelektor, Høgskoledosent, Lærer i professor II, Postdoktor, Professor, Professor II, Undervisningsdosent.

(40)

NMBU Forskningsutvalget Møtedato 07.03.17 5. Lønn for vitenskapelig personale skal ikke gå inn som egenandel, men lønn til

teknisk-administrativt personale kan gå inn, dersom man fører timeregnskap.

De nye fakultetene (per 1. jan 2017) står fritt i forhold til prosess og fordeling av midlene ved sitt fakultet.

Rammen for de fire instituttene på Adamstuen blir fordelt etter andre prinsipper.

Tabell 1 viser en oversikt over instituttenes andel av Småforsk-tildelingen for årene 2013-2017.

HH og ILP har fått en økende andel av den totale potten for disse årene, mens IHA og IMT har fått en synkende andel av potten.

Tabell 1: Oversikt Småforsk-tildeling for 2013-2017:

0 5 10 15 20 25

Andel (%) av total Småforsk-tildeling for 2013-2017

For 2013 For 2014 For 2015 For 2016 For 2017

(41)

Videre prosess for fordeling av Småforsk-midler f.o.m budsjettåret 2018:

Instituttenes og forskernes tilbakemeldinger er at Småforsk-midlene fungerer godt og at de er med på å finansiere forskning som ellers har lite med driftsmidler. Avdeling for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid (FIE) mener allikevel at det kan være hensiktsmessig å endre dette f.o.m 2018. FIE foreslår følgende tre alternative modeller for fordeling av Småforsk- midlene:

1. Småforsk-midlene fordeles til fakultetene basert på gjennomsnittet for de siste 5 årene og legges inn i fakultetenes ramme f.o.m 2018.

2. Småforsk-midlene fordeles årlig til fakultetene av FIE basert på antall aktive forskere i førstestillinger definert som: Førsteamanuensis I og II, Professor I og II.

3. Småforsk-midlene overføres til den interne potten til forskningsinfrastruktur som fordeles årlig til fakultetene via utlysning.

(42)

Saksansvarlig: Ragnhild Solheim

FU-sak 12/ 2017 Reviderte retningslinjer – Lagring av forskningsdata

Vedlegg:

1. Utkast revidert retningslinje for lagring av forskningsdata

Forskningsutvalget anbefaler revidert retningslinje som foreslått i vedlegg 1. Retningslinjene godkjennes av rektor.

Hva er forskningsdata?

Med forskningsdata menes registering/nedtegnelser/rapporteringer i form av tall, tekster, bilder og lyder som genereres eller oppstår undervis i forskningsprosjekter. Det skilles ofte mellom forskningsdata som ligger til grunn for en vitenskapelig produksjon og forskningsdata som genereres i pågående prosjekter.

NMBU har egne retningslinjer for lagring av data som ligger til grunn for en vitenskapelig produksjon (vedtatt av rektor 6. oktober 2015).

Krav:

 Forskningsdata skal lagres på en sikker måte.

 Studenter og vitenskapelig ansatte må kontakte sin lokale IT-ansvarlig for forsvarlig lagring av forskningsdata.

 Lagring av forskningsdata skal være i henhold til gjeldene lovverk, forskningsetiske retningslinjer og krav fra finansieringskilden.

(43)

 Forskningsdata som ligger til grunn for en vitenskapelig produksjon skal normal lagres i minimum 10 år.

Hvor kan man lagre forskningsdata?

Data som genereres i pågående prosjekter eller som ligger til grunn for en vitenskapelig publikasjon skal lagres i arkiver, enten sentralt ved egen institusjon (her: NMBU), i nasjonale eller internasjonale arkiver. Arkivene kan være åpne for alle fagdisipliner eller

domenespesifikke:

Eksempel nasjonale arkiver:

 USIT research support tools and services

 Sigma2/ Norstore

 Norsk Senter for Forskningsdata (NSD)

 Tjenester for Sensitive Data (TSD) ved UiO Eksempel internasjonale arkiver:

 re3data.org is global registry of research data repositories, covering a wide range of academic disciplines

 DRYAD is a data sharing system

 Zenodo is a EU based data sharing system, widely used in humaniora

 Elixir is a European bioinformatics eInfrastructure provider that tries to utilize existing resoruces

 FAIRDOM helps you to be in control of collecting, managing, storing, and publishing your data, models, and operating procedures

 CESSDA - Consortium of European Social Science Data Archives provides large scale, integrated and sustainable data services to the social sciences

Lagring av forskningsdata i prosjekter som håndterer sensitiv informasjon:

Noen forskningsprosjekter kan ha behov som spesielt sikker lagring av forskningsdata. Lagring av sensitiv informasjon kan gjøres for eksempel hos Tjenester for Sensitive Data (TSD). TSD gir forskere ved UiO, UH-sektoren, universitetssykehusene og andre offentlige

forskningsinstitusjoner en forskningsplattform som oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata. TSD utvikles og driftes av USIT ved UiO.

Prosjekter som berøres av personvernloven:

Forskningsprosjekter som behandler personopplysninger følger egne krav og skal meldes inn hos Norsk Senter for Forskningsdata (NSD). Data som genereres i slike prosjekter kan også arkiveres hos NSD.

(44)

NMBU Forskningsutvalget Møtedato 07.03.17 Datahåndteringsplan (DMP):

En datahåndteringsplan (DMP) er et dokument som beskriver hvordan forskningsdata vil bli ivaretatt (lagring og deling) både i løpet av levetiden i et prosjekt og etterpå. De fleste store finansieringskilder krever en form for dokumentasjon på søknadsstadiet som forklarer hvordan forskningsdata skal forvaltes. Søkere bes om å anslå type og omfang av forskningsdata som genereres i prosjektet, hvordan data skal lagres sikkert i løpet av levetiden og hvordan de vil bli delt og bevart etter at prosjektet er avsluttet. EU anbefaler å bruke Digital Creation Centre (DCC) sin datahåndteringsplan DMP online, som også kan brukes i søknader til

andre finansieringskilder. NMBU ansatte kan delta på UiOs kurs ved ledige plasser.

Forslag til reviderte retningslinjer for lagring av forskningsdata:

Retningslinjene som ble vedtatt i oktober 2015 beskriver krav til sikker lagring av

forskningsdata som ligger til grunn for en vitenskapelig publikasjon og beskriver at instituttene er ansvarlig for rutiner som sikrer dette. Det har vist seg vanskelig for instituttene å lage slike rutiner, og det har derfor vært opp til forskeren å følge god vitenskapelig praksis, krav fra finansieringskildene, forskningsetiske retningslinjer og annet gjeldende regelverk i forhold til lagring av forskningsdata.

I forslag til reviderte retningslinjer lagring av forskningsdata legges det opp til følgende endringer:

1. Retningslinjene skal gjelde både forskningsdata som ligger til grunn for en vitenskapelig publikasjon OG forskningsdata som genereres i pågående prosjekter

2. Det legges opp til at forskeren er selv ansvarlig for sikker lagring av forskningsdata og hvordan disse kan gjenfinnes (datahåndteringsplaner).

Forskningsdirektørens vurdering:

Forskningsutvalget nedsatte en Open Science arbeidsgruppe i 2016 som har hatt to møter. I møte i januar 2017 ble det diskutert hvordan NMBU skal håndtere lagring av forskningsdata.

Margrete Fotland fra UiO informerte om deres arbeid rundt temaet. UiO har gjennomført en større utredning om «Deling og lagring av forskningsdata» som endte i en rapport og følgende hovedtanker for videre arbeid:

i. Vi må se hele datahåndteringssyklusen i sammenheng; fra forskningsdata genereres til de gjenfinnes og gjenbrukes av andre.

(45)

ii. Vi må tenke globalt og ikke nasjonalt. Løsningene vi lager må tilfredsstille behovene til forskere i andre land.

iii. Vi kan ikke løse alle problemstillinger ved UiO, men vi må sørge for at problemstillingene løses gjennom samhandling med andre nasjonale aktører.

iv. Vi må alltid ha som ledetråd å utarbeide systemer som gjør at den enkelte forsker ser større fordeler enn ulemper ved å arkivere og dele egne forskningsdata, og utnytte andres forskningsdata. Et system tuftet på forskrifter og mer revisjonsmessig oppfølging vil neppe fungere. Vi siterer «Riding the wave»:

Forslag til reviderte retningslinjer ved NMBU bygger på UiOs arbeid hvor man baserer seg på internasjonale og nasjonale løsninger og hvor forskeren selv må gjøres kjent med krav til sikker lagring, mulighetene for å lagre og gjenfinne forskningsdata.

Forskningsdirektøren mener at det er svært viktig for NMBU å legge til rette slik at de ansatte kan gjøre en god jobb for å sikre og ivareta universitetet «arvesølv» - forskningsdata.

(46)

NMBU Forskningsutvalget Møtedato 07.03.17 Vedtatt av rektor 6. oktober 2015, ref 14/03099-5

NMBUs retningslinjer for lagring av forskningsdata

NMBU har et overordnet ansvar for lagring av forskningsdata og at bygges en kultur for dette ved institusjonen.

1. Forskningsdata

¹

skal lagres på en sikker måte. Dataene skal lagres i arkiver, enten sentralt ved egen institusjon (her: NMBU) eller i nasjonale/internasjonale arkiver.

2. Lagring av forskningsdata skal være i henhold til gjeldene lovverk, forskningsetiske retningslinjer og krav fra finansieringskilden.

3. Forskningsdata skal lagres i minimum 10 år.

4. Instituttene ved NMBU må

o

Ha rutiner for lagring av forskningsdata ved eget institutt

o

Ha en datahåndteringsplan

²

for forskningsresultater ved eget institutt

1 Med forskningsdata menes registering/nedtegnelser/rapporteringer i form av tall, tekster, bilder og lyder som genereres eller oppstår undervis i forskningsprosjekter og som ligger til grunn for en vitenskapelig produksjon.

2 En datahåndteringsplan er et dokument som beskriver hvordan datamaterialet i et prosjekt skal håndteres, - fra innsamlingen av dataene til etter prosjektslutt. NSD har laget en god sjekkliste for utarbeiding av datahåndteringsplan:

http://www.nsd.uib.no/nsddata/arkivering/013_datahandteringsplan.html

(47)

5. Forskningsdata må lagres på en slik måte at de kan gjenfinnes, rekonstrueres og identifiseres. Dataene må derfor utstyres med metadata

³

.

6. Forskningsdata skal være åpent tilgjengelig, men det er unntak ved:

o

Sikkerhetshensyn

o

Personsensitive data

o

Andre juridiske forhold

o

Kommersielle forhold

o

Andre forhold

7.

Prosjekter som er meldepliktige i henhold til personvernloven

o

Skal meldes inn hos Norsk Samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD).

o

Prosjektleder er selv ansvarlig for:



Innmelding og utgifter i forbindelse med innmelding av prosjekter med personsensitive data.



Å følge opp egne prosjekt ved prosjektslutt for å sikre at

behandling av personopplysninger er i tråd med den meldingen som er gitt og de vilkår som er satt i tilrådning/ konsesjon.

o

Forskningsdata skal lagres forsvarlig

⁴

slik at personsensitiv informasjon ikke kommer på avveie.

3 Metadata er data som tjener til å definere eller beskrive andre data.

4Personsensitive forskningsdata kan lagres hos blant annet NSD

(http://www.nsd.uib.no/nsddata/arkivere_data.html) og NorStore https://www.norstore.no/services).

(48)

NMBU Forskningsutvalget Møtedato 07.03.17 Vedtatt av rektor xx. yy 2017, ref 17/xxx

NMBUs retningslinjer for lagring av forskningsdata

Retningslinjene gjelder forskningsdata som ligger til grunn for en vitenskapelig publikasjon og forskningsdata som genereres i pågående prosjekter.

8. Forskningsdata

⁵

skal lagres på en sikker måte. Dataene skal lagres i arkiver, enten sentralt ved egen institusjon (her: NMBU), nasjonalt eller internasjonalt.

9. Lagring av forskningsdata skal være i henhold til god vitenskapelig praksis, gjeldene lovverk, forskningsetiske retningslinjer og krav fra finansieringskilden.

10. Forskningsdata skal lagres i minimum 10 år.

11. Forskere ved NMBU må ha datahåndteringsplaner (DMP)

⁶

for forskningsdata som genereres i et forskningsprosjekt.

12. Forskningsdata må lagres på en slik måte at de kan gjenfinnes, rekonstrueres og identifiseres. Dataene må derfor utstyres med metadata

⁷

.

5 Med forskningsdata menes registering/nedtegnelser/rapporteringer i form av tall, tekster, bilder og lyder som genereres eller oppstår undervis i forskningsprosjekter (definisjon hentet fra Forskningsrådets policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata).

6 En datahåndteringsplan (DMP) er et dokument som beskriver hvordan forskningsdata vil bli ivaretatt (lagring og deling) både i løpet av levetiden i et prosjekt og etterpå.

7 Metadata er data som tjener til å definere eller beskrive andre data.

(49)

13. Forskningsdata skal være åpent tilgjengelig, men finnes flere utfordringer knyttet til det å gjøre enkelte datasett åpent tilgjengelig. Årsaker til å begrense tilgjengeligheten kan være:

o Sikkerhetshensyn: I tilfeller hvor tilgjengeliggjøring av dataene kan true

enkeltmenneskers eller nasjonal sikkerhet, skal datasettene ikke gjøres åpent tilgjengelig.

o Personsensitive data: I tilfeller hvor tilgjengeliggjøring av dataene er i strid <