Det er også stabilitet i rekruttering til idrettsfag og musikk, dans og drama i andre skoleår (Vg2) i disse. Det er også gjennomgående noe lavere kompetanseoppnåelse i musikk, dans og drama enn i idrettsfag som det kontrolleres for.
Bakgrunnen for oppdraget
Samtidig understrekes det at høyere utdanning har ansvaret for å imøtekomme studentenes ulike behov og krav (Meld. Forberedende utdanningsprogram i videregående opplæring er imidlertid de som er den sentrale delen av dette prosjektet og de belyses fra ulike vinkler, inkludert ungdomsnivå og høyere utdanning.
Likheter og forskjeller mellom de studieforberedende programmene samt forskjeller i søkning
Alle forberedende utdanningsprogram har de samme fellesfagene, som også er de fagene som er nødvendige for å oppnå generell akademisk kompetanse og dermed tilgang til høyere utdanning. Poengberegningen for høyere utdanning skjer i henhold til et relativt komplekst system, studenter som ønsker å melde seg på
Kunnskapsfokus og kunnskapshull
I Nord-Norge er avstandene derimot mye større, bortsett fra at det er relativt få skoler som tilbyr musikk, dans og drama eller idrett. I Finnmark er det kun én videregående skole som tilbyr idrett og musikk, dans og drama: Alta videregående skole.
Etablert kunnskap
Vi vet relativt lite om forskjellene mellom studieforberedende programmer ved slutten av videregående opplæring og ved overgang til høyere utdanning. Fra forskning er det også klart at prestasjoner målt i karakterer er en viktig prediktor for fullført videregående opplæring og overgang til høyere utdanning (Markussen et al.
Problemstillinger
Man kunne derfor forvente en sosial utjevning i rekrutteringen til både videregående og høyere utdanning. Hvilke forskjeller finner vi etter type forberedende utdanningsprogram i overgangsmønstre til høyere utdanning når det gjelder
Data og metoder
Analytiske forutsetninger
Rapportens oppbygning
Selv om alle de fire empiriske kapitlene som følger kan sies å følge flyten fra ungdomsskolen til høyere utdanning, avgrenses materialet på stadig nye måter i henhold til spørsmålene som stilles.
Innledning
Idrettsfag har mange flere elevplasser enn musikk, dans og drama, men også i dette tilfellet kan det tenkes at mange elever søker denne veien for å studere kompetanse fordi de har en spesiell interesse og kanskje spesielle ferdigheter i en relevant idrett. gren. Og også når det gjelder valg av idrettsfag, kan det tenkes at studenter i enkelte provinser med lange avstander eller problematisk tilgjengelighet (f.eks. Vestlandet og Nord-Norge) må flytte på hybel for å fullføre studiene. dette utdanningsprogrammet.
Overganger til videregående opplæring 2006–2008
To av disse programmene, medier og kommunikasjon og naturbruk, har fordypning i Vg3, som kan gi generell studiekompetanse, og som vi vet mange av studentene bruker (Vibe et al. 2011). Og vi vet også fra tidligere studier at for eksempel mange elever i helse- og utviklingsfag velger ytterligere et tredje år på skolen for å sikre generell studiekompetanse (Støren et al. 2007, Markussen & Gloppen 2010, Høst et al. 2012, Frøseth & Vibe 2014, Utdanningsdirektoratet 2014).
Hvem velger studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama?
Prestasjonseffekten og valgeffekten
Stabiliteten i elevenes valg gjør at vi kan diskutere prestasjonsrelaterte og sosiale kilder til disse valgene i de tre årskullene som helhet.
Fordeling av grunnskolekarakterer, kjønn og sosial bakgrunn i de tre utdanningsprogrammene
Det er også interessant at det er en systematisk forskjell mellom elever ved de tre forberedende utdanningsprogrammene og elever på fagskoleutdanning i andelen foreldre som er gift. Det er i hovedsak andelen jenter og andelen av majoriteten som skiller mellom de tre forberedende kursene: studie, idrettsfag og musikk, dans og drama.
Andel elever på de tre studieforberedende utdanningsprogrammene i ulike fylker
Tabellforklaring: Andel og gjennomsnitt som er klart høyere enn gjennomsnittet for alle elever i kullene er uthevet i tabellen. Tabellforklaring: Andel som er klart høyere enn gjennomsnittet for alle elever i kullene er fremhevet i tabellen.
Analyse av overgangen fra ungdomsskole til de tre studieforberedende utdanningsprogrammene i
Idrettsfag versus studiespesialisering
Musikk, dans, drama versus studiespesialisering
Studiespesialisering versus yrkesfag
Oppsummering
Det er 49 prosent jenter i de tre årskullene og jenter er overrepresentert innen musikk, dans og drama (67 prosent) og studiespesialisering (56 prosent) og litt underrepresentert i idrettsfag (44 prosent). Fordi jenter klart presterer bedre enn gutter på ungdomsskolen og det er en tendens til at tendensen til å velge studieforberedende fremfor yrkesfag øker etter hvert som prestasjonsnivået i grunnskolen øker, forventes det at det er et klart flertall av jenter totalt sett i tre forberedende utdanningsprogram. Fordelingen av elever etter mors utdanningsnivå på de tre forberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene har samme form som fordelingen av prestasjoner på de samme utdanningsprogrammene.
Innledning
Fra første til andre og tredje år på studieforberedende
- Stabilitet i rekruttering til programområdene musikk, dans, drama og idrettsfag andre skoleår
- Om lag fem prosent av elevene som valgte musikk, dans, drama og idrettsfag fortsetter på
- Elever med minoritetsbakgrunn er sterkt orientert mot realfag og IB
- Overgangen fra Vg2 til Vg3
1 % av studentene som velger fordypning i programområder som ikke er relatert til studiespesialiseringen, mens ca. Det er nok en del elever som startet med musikk-, danse-, drama- og idrettsfag med spesielt gode suksessmessige utgangspunkt fra ungdomsskolen, som fortsetter med realfag i andre skoleår for å sikre seg et spesialstudium. ferdigheter. Det er studentene på naturfag, musikk, dans og drama som har høyest gjennomsnittlig poengsum på mors utdanningsnivå.
Kompetanseoppnåelse på studieforberedende
Stor stabilitet i kompetanseoppnåelse mellom de tre kullene 2006–2008
Høyest kompetanseoppnåelse på musikk, dans og drama, lavest på formgivning
På normert tid (3 år) nås høyeste kompetanse blant elever som startet på Vg1 musikk, dans og lek. Trolig er det bare studiespesialiseringen med design som skiller seg litt ut fra de øvrige programområdene. I vårt land oppnår «bare» 75 prosent av elevene som begynte på Vg2 studiekompetanse året etter (Vg3) og «bare» 83 prosent av dem oppnår studiekompetanse innen syv år.
Analyse av kompetanseoppnåelsen på studieforberedende
Best kompetanseoppnåelse på idrettsfag – under ellers like forhold
Først når disse sammenhengene modelleres kan vi si noe definitivt om hvorvidt kompetanseoppnåelsen i enkelte utdanningsprogrammer og programområder er bedre enn i andre. Elevene oppnår mye lavere kompetanse i realfag enn i idrett, men det er en viss innhenting når elevene tar seg tid til å hjelpe. Det er også mulig å hevde at denne sammenligningen i hovedsak måler forskjellene i hvor krevende de ulike forberedende kursene er, d.v.s.
Er det noen som løfter seg selv etter håret?
Det er faktisk en tendens til at andelen som oppnår akademisk kompetanse er høyere enn andelen som oppnår yrkeskompetanse i fire av de fem ferdighetsnivåene (20 prosent-gruppene) fra ungdomsskolen. I hovedsak ser det ut til å være spesielt gunstig å gå rett inn i musikk, dans og drama dersom du har oppnådd et nivå i grunnskolen blant de lavest presterende 20 prosentene av elevene. Det er således ingen skjev fordeling av grunnskolepoeng i den laveste prestasjonskvintilen (blant utdanningsprogrammene), noe som forklarer at elever med musikk, dans og drama har høyere kompetanseoppnåelse enn elever med idrettsfag og studieretning.
Oppsummering
Totalt 74 874 personer har fullført og bestått ett av disse programmene innen fem år etter grunnskolen, med 60 740 personer som fullfører studiespesialisering, 9 202 personer som fullfører idrett og 4 932 personer som fullfører musikk, dans og drama. Det betyr at 86 prosent av de som starter på et studieløp fullfører videregående skole innen fem år. 5,4 prosent har fullført utdanning innen musikk, dans og drama (MDD): 3,2 prosent har fullført studieretningen musikk, 1,3 prosent har fullført i drama og 0,9 prosent har fullført i dans.
Overgang til høyere utdanning tre til fem år etter grunnskolen
De har høyest prosentandel som ikke har begynt på høyere utdanning innen to år etter ungdomsskolen. Av figur 4.1 ser vi at uavhengig av hvilket utdanningsområde elevene kommer fra, er det en høyere andel gutter som ikke har begynt på høyere utdanning innen fem år enn jenter. Størst forskjell ser man blant elever fra idrettsbanen, hvor det er ni prosentpoeng flere blant innvandrerelever som ikke begynte på høyere utdanning innen fem år etter grunnskolen.
Valg av lærested og studium i høyere utdanning
I tillegg til forskjellen i valg av type utdanningsinstitusjon, legger vi vekt på forskjellen i valg av type utdanning mellom studenter fra ulike programområder. Av tabell 4.6 ser vi at elever fra programområdene musikk, dans og drama velger sang- og musikkkurs, teater og film og danse- og ballettkurs i betydelig større grad. Det er også slik at det er størst andel elever fra idrettsfag som velger idrett i høyere utdanning.
Oppsummering
Vi har ikke data på hvordan de klarer å tilegne seg fagene, men vi måler mestring som progresjon med studiepoengproduksjon og frafall etter første og andre år for alle årskull, og for de to eldste kullene, de som gikk ut av grunnskolen i 2006 og 2007, kan vi se på andelen som fullførte en bachelorgrad på fastsatt tid. For å kunne måle progresjon i form av frafall og studiepoengproduksjon for alle årskull, må vi begrense utvalget til de som startet på høyere utdanning tre år etter grunnskolen, det vil si de som har direkte overgang. Det tilsvarer 26 162 personer, som tilsvarer 42 prosent av de som startet på høyere utdanning innen fem år etter grunnskolen for disse årskullene.
Frafall, studiebytte og studiepoengproduksjon
Av figur 5.1 ser vi at det i gjennomsnitt er en høyere andel jenter som fortsatt er registrert som studenter ett år etter studiestart enn for gutter. I figur 5.3 og 5.4 viser vi endringen i prosentandelen fortsatt påmeldte som studenter ett år senere, etter programområde og type studieland. Av figur 5.5 ser vi at det i gjennomsnitt er sju prosentpoeng flere blant ungdom med minoritetsstatus enn blant majoritetsstudenter som er innskrevet som studenter ett år etter studiestart.
Fullføring
Av tabell 5.12 ser vi at de som venter ett år med å begynne på høyere utdanning har større sannsynlighet for å fullføre en bachelorgrad på normal tid: 39 prosent mot 31 prosent for de som starter direkte.19. Resultatet kan ikke generaliseres til å gjelde alle elever, da vi måtte begrense utvalget til de som fullførte videregående skole på normert tid (tre år). Resultatene kan se veldig annerledes ut for de som ikke fullførte videregående skole på normal tid.
Er det forskjell i progresjon som ikke forklares av demografiske kjennetegn?
Av koeffisienten for grunnskolen ser vi at gjennomsnittskarakteren fra grunnskolen har stor betydning for om elever fortsatt er innskrevet som elev ett år etter studiestart. Vi ser også at det, ellers likt, er rundt tre prosentpoeng flere blant jenter som fortsatt er studenter ett år senere enn blant gutter. Det er også slik at for elever med mor som var i arbeid da de gikk ut av grunnskolen, er det ett prosentpoeng flere som fortsatt er elever ett år senere enn for de som ikke hadde en mor som var .
Oppsummering
Innledning
Problemstillingen kan også omformuleres: hvor godt er videregående opplæring i stand til å imøtekomme grunnskoleelever med ulike forkunnskaper og hvor godt er de ulike studiene i høyere utdanning rustet til å imøtekomme elever med ulike forkunnskaper .
Repeterende effekter av prestasjoner og opphav
Betydningen av ulike veier til studiekompetanse
Blant dem som begynner på høyere utdanning, begynner en like stor andel, i underkant av én av tre, ved et av de «gamle» universitetene eller en statlig høyskole, mens 12 prosent begynner på et av de nye universitetene og 14 prosent. på en privat høyskole. Blant danse- og dramastudenter er det en relativt sterk tendens til å velge å studere i utlandet. Ikke overraskende er det en klar sammenheng mellom type studiekompetanse og valg av fagområde i høyere utdanning.
Individuelle eller systemiske mønstre?
64 Figur 5.2: Endring i andel fortsatt påmeldte studenter i samme faggruppe ett år etter studiestart, etter programfelt og kjønn. 65 Figur 5.4: Forskjell i andelen som fortsatt er innskrevet som studenter i samme faggruppe ett år etter studiestart, etter programfelt og type studieland. 66 Figur 5.6: Forskjell i andel fortsatt påmeldte studenter i samme faggruppe ett år etter studiestart, etter programfelt og minoritetsstatus.
