I tillegg var hun FoU-rådgiver for Grong barne- og ungdomsskole, Kvernhuset ungdomsskole og Borgen samfunnshus. Designet legger til rette for miljøvennlige løsninger og oppfordrer til gjennomføring av praktiske miljøtiltak. Innenfor bygningsteknikk skal det velges løsninger som tar hensyn til energieffektivitet, inneklima og utslipp til ytre miljø.
Det skal iverksettes tiltak for rengjøring og oppbevaring av materialer, slik at verken bygningsarbeidere eller etterfølgende brukere utsettes for ytterligere påkjenninger. Det må gjøres avtaler om at frivillige organisasjoner og skolen/kommunen i fellesskap kan gjøre tiltak for beboere i nabolaget. De fysiske rammene skal være slik at de stimulerer elever og lærere i det daglige arbeidet.
Det bør rettes oppmerksomhet mot de sosiale rammene rundt grupper, klasser og klassetrinn slik at de har en positiv effekt på læringsmiljøet til elevene. Det bør legges opp til aktiv elevmedvirkning og et mangfold av aktiviteter og tilbud med plass til alle elever.
Nøkkelinformasjon
Utforming av barneskolen
Barneskolens størrelse
FoU-prosjekt
Strategier for energibruk
Dagslys
Kontroll av kunstlys
Ventilasjon
Underjordiske ventilasjonsveier sørger for forvarming av ventilasjonsluft om vinteren og kjøling av luft om sommeren. Når du bruker lavutslippsmaterialer kan du redusere mengden ventilasjonsluft og dette reduserer igjen behovet for energi til å varme opp ventilasjonsluften i fyringssesongen. Varm luft i solfangerkammeret (avtrekksluftplenumskammer) gir ytterligere drivkrefter for ventilasjon, og dermed reduseres behovet for hjelpevifter.
Vifteassistert tilluft og fraluft
Oppvarming og kjøling
UFERDIG
Varmegjenvinning
Soloppvarming
Filter og vifter
Kontroll
Adresser
Deltakere i byggeprosjektet
Arkitektonisk utforming
Anleggets størrelse
Lobbyen går hele veien fra kunst- og håndverksavdelingen og utstillingslokalet i nordenden, gjennom kantina, og ender dels i scenen, som i hovedsak er en fleksibel, flerbruks "svart boks", og dels ute i det fri. rom. kafé i sørenden.
Energi- og miljømål
Planløsning av hjemmebasene
Strategier for å nå målene
Analyse av dagslysforhold
Bygningsmessige miljøtiltak
Skoleanlegget som læremiddel
Andre nivå
Tredje nivå
Sundt & Thomassen landskapsarkitekter AS ([email protected]). [email protected]) Elektrokonsulenter.
Arkitektoniske karaktertrekk
Omfattende renovering
Strategier for energi- og ressurssparing
Bygningsmessige miljøtiltak ved rehabilitering
Taket over kvadratisk midtparti er flatt og betydelig høyere enn resten av taket. Resten av året står solen så lavt og vinduene er plassert så høyt at direkte sollys neppe vil treffe brukerne. Metoder for skyggelegging og lysstyring diskuteres, og mulige løsninger for Borgen skole anbefales.
Tiltak for bedring av dagslysforholdene
Direkte sollys som treffer mennesker er ikke ønskelig i perioden 21. mars til 21. september. I denne perioden er sollys kun velkommen som et diffust lys som reflekteres fra taket eller andre diffuserende flater i rommet. Dette gjelder både overskyet himmel og klar solfri himmel, når solen ikke kan ses gjennom vinduet.
Når det gjelder dagslystilgang kan man i prinsippet si at flyttbar solskjerming er bedre enn fast. Et hevet, buet tak over midtpartiet har en bred nordvendt, skråstilt glassflate og en smal sørvendt, vertikal glassflate. Bruk av glass i kanalveggene tillater spredning av diffust himmellys i det store sentrale rommet som oppstår etter at taket er hevet.
Ved feil bruk er det en risiko for at persiennene ikke justeres med tanke på dagslys, noe som gir unødvendig skjerming av takvinduet. Kantine, vestibyle og kunst- og håndverksrom i tilbygget har hybrid ventilasjonsanlegg med kulverter og lykter på taket. Hjemmebasene består av utearealer med studiearealer, miniauditorium og i tillegg et innendørs åpent sentralrom for felles bruk, f.eks.
Eksteriøret, inkludert fasadekledning, isolasjon og vinduer, beholdes på eksisterende bebyggelse, fordi kvaliteten er tilstrekkelig.
Størrelser og kostnader
Utforming av nytt mellombygg
Rehabilitering av eksisterende bygninger Skolen ble sist oppgradert i 1978. Den ble da lagt til
Strategier for økt komfort
Strategier for energisparing
Ventilasjon i renoverte bygninger
Luftføringsveier
Hjelpevifter
Ventilering av rom
Temperaturkontroll
Sentral styring
Belysning og solskjerming i klasserom
Belysning
Styring av kunstig lys
Solskjerming
Kvadraturen ungdomsskole er den største skolen i Vest-Agder fylke og har røtter tilbake til 1812. Skolen har yrkesfag med opplæringsmuligheter innen elektrofag, helse- og sosialfag, kjemi og prosessfag, mekaniske fag, allmennfag påbygging og teknisk. fagskole. Den eldste delen av skolen ble bygget på midten av 1950-tallet og den nyeste delen på midten av 1970-tallet.
På grunn av nye undervisningsmetoder, endret kurstilbud og sterk elevvekst i regionen, var det behov for en betydelig ombygging av skolen. Skolen har elever fra store deler av regionen, og den sentrale beliggenheten gjør at elever og ansatte kan få et best mulig kollektivtilbud.
Størrelse på skolen
Miljøprofil
Miljøregnskap og årskostnader
Samspill i byggeprosessen
Miljøeffektiv riving
Metode for Miljøriktige Mål og Prioriteringer»
Materialvalg
Pedagogikk og miljø
Bygningsmessige miljøtiltak i nybygget
Standardtallene i tabellen nedenfor er beregnet for en tre-etasjers bygning, med et oppvarmet gulvareal på 2880 m2, en romhøyde på 3,0 m, et vindusareal på 20 % av det oppvarmede gulvarealet og en formfaktor (arealet av ytre vegger delt på volum) 0,38. Målet for en miljøskole er ofte at innkjøpt energimengde ikke overstiger normtallet på 129 kWh/m2/år. Problemet er imidlertid at det er liten erfaring med denne typen målinger, og derfor ingen standardtall å vise til i design.
Arealeffektivitet behandles imidlertid som et eget punkt i ØkoProfil-vurderingen, og man vil da indirekte vurdere effekten av effektiv arealbruk også på energi. Med tanke på en mer bærekraftig bruk av energi anbefaler EU-kommisjonen å bruke «trias energetica»-strategien, d.v.s.
Oppvarming
Kjøling
Muligheten for å redusere eller eliminere behovet for mekanisk kjøling avhenger av kravet til termisk komfort. Med hensyn til temperatursvingninger vil svært strenge krav til ensartet temperatur, vanlig i moderne næringsbygg, øke behovet for mekanisk kjøling drastisk. Solskorsteiner kan brukes til å forbedre trekkventilasjonen der utetemperaturene er lave nok - Åpninger på skyggesider av bygget kan utformes.
Åpninger på skyggesider av bygget kan utformes slik at de fanger opp vind fra rådende retning. For å oppnå en jevnere fordeling av naturlig lys, kan ulike elementer brukes for å fange dagslys. Noen av disse elementene, som atrier, takvinduer, garderobevinduer og lyshyller, er viktige for den arkitektoniske utformingen.
Styresystemer for kunstig belysning, basert på sensorer for dagslys og nærvær, kan redusere bruken av elektrisk energi betydelig.
Bygningsintegrert ventilasjon
Anvendelse av solenergi
Alle disse løsningene danner nye arkitektoniske elementer som kan integreres i tak og fasader på en attraktiv og synlig måte og bli en del av byggets utforming. Å bytte ut tradisjonelle vinduer med nye vinduer som har bedre isolasjonsegenskaper er en vanlig og effektiv måte å forbedre den termiske ytelsen til konvoluttoverflatene. Smarte" vinduer, som vinduer med vendbare rammer, spektralt selektivt glass og isolasjonsgasser (krypton, argon og xenon), er tilgjengelig på markedet.
Om sommeren kan en dobbel fasade redusere solenergi fordi rommet mellom dem, hvis det er ventilert, reduserer varmen som treffer den indre fasaden. Kontrollmekanismer kan brukes til å automatisk kontrollere inntrengning av luft i rommet, samt for å lukke det og lage en termisk buffer. Gjennomsiktig isolasjon på stive vegger er mest effektivt på solide, uisolerte betong-, kalksteins- eller murvegger med få hull.
Tapene kan reduseres ved bedre vinduer og ekstra dekkende isolasjon, og ved å gjøre boligoverflatene mer lufttette. Mens disse tradisjonelle tiltakene kun reduserer varmetapet, kan bruk av transparente isolasjonsmaterialer gjøre det mulig både å redusere overføringstap og fange opp solgevinsten som kan lagres i uisolerte massive vegger. Når transparent isolasjon brukes sammen med transparent dekke, fungerer den som en ny fasade og kan derfor brukes til å restaurere slitte fasader.
Transparent isolasjon som et element av dagslys Ved utskifting av ugjennomsiktige vegger kan transparent isolasjon brukes for å forbedre dagslyset i innvendige rom. Slik isolasjon er spesielt egnet der det ikke er direkte sollys, eller der det ikke er problemer med blending, f.eks. Kostnadene til solfangere kan delvis dekkes opp av innsparinger i kostnadene til konvensjonelle fasadebelegg eller takbelegg.
Luftsolfangersystemer bruker ofte selve bygget som varmereservoar, for eksempel ved å la luft passere gjennom kanaler i hule betongplater. På grunn av den lave effektiviteten i konverteringen av sollys, genererer modulene også varme, som blant annet kan brukes til å varme opp ventilasjonsluften.
Klassifisering og vekting
Eksempel på bruk av ØkoProfil
Rosen" for hovedområdet "Ytre miljø" viser at det kun er et lite avvik fra beste skår for utslipp til vann. Det forutsettes at alt avløpsvann går til offentlig nett og ikke renses i området. Rosen " for hovedområdet " Inneklima" viser at bare atmosfærisk klima kan score over 1.
Dette er fordi deler av gulvet har overflater plassert i klasse 2 (linoleum, PVC og gummi). Ved gjenbruk skyldes dette at store deler av råbygget og innerveggene ikke er spesialdesignet med tanke på gjenbruk. For bygg og anlegg skyldes avviket fra beste skår middels andel resirkulerte materialer (klasse 2), og at det finnes miljøsertifiserte og ikke-miljømerkede materialer (klasse 2).
Vannforbruket kan skåre høyere enn 1 fordi det antas at kun en del av installasjonene har vannbesparende anlegg, noe som plasserer bygget i klasse 2 for denne parameteren.
Kravspesifikasjoner
Generelle krav til dagslys
Målsettinger for bruk av dagslys på Kvernhuset skole
Spesielt i rom hvor det tilberedes mat og aktiviteter som involverer form og farge, må det være tilstrekkelig med dagslys og kunstig lys med høy fargegjengivelsesindeks. LYSNIVÅ/STYRING AV ELEKTRISK LYS Elektrisk belysning bør styres ved hjelp av dagslyssensorer slik at summen av elektrisk belysning og dagslys gir minimum 300 lux i klasserom. Overskridelse av høyeste temperaturgrenser kan aksepteres i varme sommerperioder, dog med maksimalt tre timer pr
Ved utetemperaturer som i gjennomsnitt ikke overskrides med mer enn 50 timer per år, kan lufthastigheten være opptil maks.
Lydnivå fra tekniske installasjoner
Engangstester
Kontinuerlige målinger
Stikkprøver
Basis for design
Etterprøving
Skoleanlegget som helhet
Emner og spørsmål
Visjoner, intensjoner og målsettinger Om arkitektur, pedagogikk og miljø
Organisering av bygget
Estetiske kvaliteter Om skoleanleggets utforming
Tilpasningsdyktighet
Utvidet bruk, sambruk, skolen som lokalt kulturhus
Funksjonshemmede brukere
Inneklima, energi og miljø
Sikkerhet – ute og inne
Møtesteder
Informasjons- og
Romkategorier og funksjonsområder
Generelle undervisningsarealer Om hjemmebaser/klassearealer/gruppearealer
Hvordan er det tatt hensyn til at antall elever på ulike årstrinn kan variere fra år til år?
Skolebibliotek
Skolefritidsordning
Spesialrom og funksjonsområder der en trenger spesialutstyr
Støttearealer
Administrasjon
Personale og samarbeidspartnere Om tilrettelegging for planlegging og forberedelse
Andre virksomheter
Teknisk tilstandsvurdering
Utearealer
Sluttkommentarer
Trinnvis forbedring
