E' </
■
2 LYS og LIVStudentenes praksis evalueres nå til «Bestått» eller «Ikke bestått»
— Hjelp til å oppdage både egen styrke
i De fleste som studerer
teologi på MF tar sikte på å bli ordinert til prestetjeneste, og blir det. Men ikke alle.
Noen vil bruke teologien til andre yrker, f. eks. innen undervisning og organisa
sjonsarbeid. Noen satser på en forskerkarriere. Og noen blir i lopet av studiet klar over at presteyrket ikke passer for dem. Hvilken hjelp får den enkelte til å finne ut av sitt yrkesvalg? Hvilket ansvar har MF som utdanningssted for å vurdere den enkeltes
«egnethet» til prestetjenesten?
Lys og Liv har samtalt med to som står midt oppe i dette vanskelige feltet, amanuensis Per A rue Dahl og praksis
leder Anne Pettersen, begge ved MF's Praktikum.
- Vi PA PRAKTIKUM har ansvar fora veilede studentene til a opp
dage først og fremst sine mulig
heter, men også sine begrens- ninger. 1 løpet av studieårene er det viktig at det skjer en utvikling bade pa det faglige, det åndelige og det personlige plan. Noen studenter trenger a bli hjulpet til
Forsidefoto: Nybakte cand, theoler i bunad har fått sitt eksarnensvitnesbyrd. 1 ra venstre Karin Johanne r laroe l ndheim, 1 lanne Ildstrøm K/ar, Kristine Sandmal, / inn- 7 'hereseJordheim
Izriksen.
fått godkjent av Departementet en ordning om å vurdere prak
sisen under Praktikumstiden til
«Bestått» eller «Ikke bestått».
— All praksis skal evalueres, påpeker Anne Pettersen. - Det gjelder bl.a prekenøvelser, litur- giøvelscr, sommervikartjenes- ten ute i prestegjeldene og tje
nesten i institusjonene. For at det ikke skal være «synsing» og tilfeldigheter som rar, har vi ut
arbeidet et sett med kriterier.
Det er også en egen prosedyre som skal følges i de tilfellene hvor man mener a oppdage noe ved den enkelte student som kan skape betydelige problemer å satse på et annet yrke enn pres
teyrket, sier Per Arne Dahl.
- Det er viktig at veiledning
en og evalueringen kommer igang tidlig i studiet, og at den har et positivt fortegn. Målet er a fa hjelp i løpet av studietiden til å bearbeide egne ting og fa klarhet i yrkesvalget, understre
ker praksisleder z\nnc Pettersen ved MF's Praktikum.
— lin form for veiledning har vel studentene fatt lenge. Hva er det nye i denne ordningen?
— Nå har vi endelig fatt et red
skap til a evaluere studenters praksis, sier Per Arne Dahl. - Fra og med vårsemesteret i ar har vi
LYS og LIV 7
g begrensning
— Evalueringen av praksis bar et positivt'fortegn: A hjelpe studen
tene til å b/i klar over sin frem
tidige yrkesrolle, sier Per Ante Dahl og An ne Pettersen ved Det praktisk teologiske seminar.
4. Samarbeidsevne Hvordan fungerer studen
ten i mote med andre med
arbeidere?
Har studenten sosial kontaktevne?
Har studenten forutset
ning for a kunne fungere i team eller har han/hun pro
blemer med samarbeid?
2. Selvinnsikt
Har studenten et realistisk bilde av seg selv og sin egen måte å mote mennesker pa?
Er det samsvar mellom studentens teori om hvor
dan mote mennesker og maten han/hun fremtrer på?
Har studenten innsikt i eget reaksjonsmønster slik at dette ikke spiller uheldig inn i mote med andre men
nesker?
Viser studenten svikten
de dømmekraft i kritiske si
tuasjoner?
avtaler og ta ansvar tor egen praksissituasjon?
Klarer studenten a mes
tre stress og pressete situa
sjoner? Har han/hun en ad
ferd og fremtreden som er egnet for yrket?
Er studenten istand til a administrere sin egen tids
bruk og forholde seg re
spektfullt til andres?
6. Psykisk tilstand
Har studenten psvkiske for
utsetninger for å gå inn i nære relasjoner til andre mennesker og forholde seg til en kirkelig tjeneste med de belastninger dette kan medføre?
Har studenten en påfal
lende adferd som gjør han/henne uegnet til kirke
lig tjeneste?
i en framtidig kirkelig tjeneste.
Studenten har anledning til å ha med en bisitter i motet med eva
lueringsgruppa som består av praksisleder, en av praktikums lærere, samt en av kandidatens veiledere. Hvis gruppa kommer til at praksisen bør vurderes til
«Ikke bestått» og anbefaler nv veiledet praksis, har vedkom-
neste side |>
Evalueringskriterier
Fraogmed vårsemesteret 1996 skal evalueringen av studentenes praksis i Prakti- kumstiden baseres pa føl
gende kriterier:
5. Læring under veiledning
Har studenten evne til a bruke veiledningen søm læringsmulighet for seg selv faglig og personlig?
Er studenten mottakelig før korreksjon?
Er studenten fastlåst i eget mønster og væremåte, slik at evnen til nv innsikt og personlig utvikling er begrenset?
1. Åndelig modenhet og teologisk/etisk bevissthet.
Har studenten en adekvat teologisk bevissthet og en åndelig modenhet som star i rimelig forhold til alder, erfaring og utdanning?
Har studenten nødvendig etisk bevissthet og respekt for medmenneskers integri
tet og egne grenser?
Er studenten bevisst pa forholdet mellom nærhet og avstand i mote med men
nesker slik at han/hun ikke trår over grenser som det er viktig å respektere?
3. Yrkesmessige handlinger
Er studenten istand til å ut
føre de yrkesmessige hand
linger søm rammeplanen for praksisen krever?
Makter studenten å holde
4 LYS og LIV
av- mcnde anledning til å anke gjørclsen inn for rektor.
Begge to onsker å fremheve at dette ikke dreier seg om ens
retting og siling av studentene ettersnevre kriterier. I lovedmå- let erågi personligvekst og støt
te henimot ordinasjonen. Alle studentene trenger veiledning og oppfølging i sin modnings- prosess. Det er maktpåliggende
«å se den enkelte» tidlig i studi
et og gi han og henne større mu
ligheter til a bearbeide egen pro
blematikk i løpet av studiet. Sel
ve evalueringen til «Bestått» -
«Ikke bestått» vil derfor skje al
lerede i 5. semester av studiet, mens det i det avsluttende 13.
semester legges mest vekt på å veilede kandidatene inn i tjenes- tekategorier hvor de får brukt seg selv på best måte. En over
gangsordning vil gjelde for dem som allerede er ferdig med 5. se
mester for denne nyordningen startet.
— Hvordan reagerer studentene f>a de nye ordningene for a !di evaluert?
— Det er klart at det kan være ganske tøft å bli konfrontert med veileders evaluering og vurderinger, men noen uttryk
ker en lettelse over å bli realitets- orientert, forteller Per Arnc Dahl. Ingen blir glade av å gjø
re det de ikke har dekning for.
— Er det ikke en fare at det ikke blir rom for «fargeklattene» i kirken?
— Det er ikke meningen å fa
vorisere en «kvistfri», helstøpt personlighet, forklarer Per Arnc Dahl. Ordningen skal yte hjelp til den som helt klart ikke vil kunne fungere som prest, til å se det tidlig, og finne et annet yrke der han eller hun vil fungere bedre.
For positivt å ivareta dette as
pektet mellom 5. og 13. semes
ter har Praktikums lærerråd nå foreslått et obligatorisk seminar for alle som ønsker å begynne pa Praktikum. Seminaret bar te
maet «Personlig og pastoral identitet». Gjennom dette semi
naret ønsker en å komme i dia
log med studentene og arbeide
med hvordan studiet virker inn på deres personlige liv, samt de
res ønske om en kirkelig tjenes
te i framtida. 1 forbindelse med dette seminaret vil det bli gitt til
bud om personlig samtale og veiledning. Dette scminar-tilbu- det er ennå ikke behandlet i MF's styrende organer.
Alle beslektede utdanninger, slik som sosionom-, sykcplcie- og pedagogisk utdanning har et tilsvarende evalueringssystem.
— Vi må innrømme at disse gruppene har vært flinkere enn oss og kommet tidligere inn på banen, sier de to.
— Men vi har kunnet nyte godt av deres faglige tilretteleg
ging og metode når vi skal ut
vikle vårt opplegg. Dermed vet våre studenter at de ikke er ale
ne om å bli evaluert. Vi lærere har også tverrfaglige kontakter som kan gi impulser til det vi
dere arbeid på dette meget vik
tige feltet, slutter Per Arne Dahl.
LYS og LIV /
T 35
Halvor Nordhaug, rektor på Praktikum, o»i kandidatene som skal ordineres:
Halvor Nordhaug deltar i en ko
mite som Bispemøtet har ned
satt for å vurdere hvordan bis-
Av programmet nevner vi:
• spennende populærteologiske forelesninger
• engasjerende debatter
• underholdning ved MF- studenter
• amerikansk auksjon
• stands med informasjon om MF's studietil
bud og ulike studentaktiviteter
• omvisning på huset og informasjon om det nye MF-bygget på Lovisenbcrg
• kveldsbonn ved Praktikums- kandidatene.
4 11
18 . _____
25_26_27. 28 37
38- 39J
— En biskop har ikke mulighet for, pa grunnlag av en kort or- dinasjonssamtalc, å gripe inn og stanse vedkommende fra å bli ordinert på dette grunnlaget ale
ne. Disse samtalene dreier seg i hovedsak om å undersøke kan
didatens holdning til sentrale lærcspørsmål.
mot en menighet i studietiden, og skape en tettere forbindelse mellom biskop og den enkelte prestekandidat.
Halvor Nordhaug påpeker li
kevel at dagens teologistudenter får en bedre veiledning og opp
følging enn noen gang for. For
delene for menighetene med denne satsingen pa evaluering av praksis skulle være innlysen
de. At enkelte av studentene kan være usikre i mote med denne nyordningen er len a forstå, me
ner Nordhaug.
— Det er imidlertid var opp
gave pa Praktikum a vise at stu
dentene ikke behøver a frykte utilbørlig ensretting og sensur.
Alt i alt bor dette være en ord
ning som alle kan tjene pa.
(Se også Torleiv Austads leder på side 6).
— Problemet med prester som ikke fungerer i tjenesten er noe mange menigheter har levd med og strevd med i åre
vis, forteller Halvor Nord
haug, rektor på Praktikum.
— Flere biskoper har hen
vendt seg til oss på Prakti
kum og sagt: Dette må dere gjøre noe med!
o ___
Apen Dag på MF 23. september
For i ( )RSTEGz\NG i historien arrangeres en z\pen Dag på MF. Nå er vel alle dager på MF åpne siden hvem som helst kan komme innom, men dette blir en veldig annerledes åpen dag. Me
ningen er å samle (lest mulig mennesker som er interessert i MF’ og hva som foregår her, slik som elever ved ulike skoler i Oslo-området, tidligere og kommende studenter og MF's venner. Mange kjenner MF av omtale, men har aldri vært her og sett hva som foregår. Det vil vi gjøre noe med. En komite har vært i sving et halvt års tid med å lage et spennende og variert opplegg for dagen.
Programmet starter opp kl. 12:00 og varer til ca. kl. 19:00. 1 kantina vil vi ha gode serve- ringstilbud. Detaljert program kommer i me
dia. I Ivorfor ikke ta med skoleklassen eller for
eningen din på tur til MF?
Vi håper riktig mange vil besøke MF denne da
gen. 1 Ijertelig velkommen !
- Samarbeid med biskopene helt nødvendig
kopene og lærestedene skal samarbeide om presteutdannel- sen, med vekt pa yrkesforbere- dclse og egnethetsvurdering.
Komiteen består av biskopene Rosemaric Kohn og Oystein Larsen (leder), samt represen
tanter fra de tre teologiske lære
stedene og Presteforeningen.
Før denne komiteen ble ned
satt, har det vært arbeidet med disse spørsmålene i andre sam
menhenger gjennom flere år.
Det understreker at dette er en viktig sak for hele kirken.
— Slik jeg ser det er det na en grunnleggende enighet i komi
teen om at alle de tre lærestede
ne har et ansvar. De kandidate
ne de leverer fra seg må være istand til å fungere i det kreven
de yrket de skal ut i. Det kan også bli aktuelt å knvttc den en
kelte kandidat nærmere opp
_________ I F 1-__ S_
_______L _5_6_7___L J2_J3_H_15_
19 20 21 22 29 I __________
fsEPTEMBER _ Ukel M__ L. Q 05________
36 _2___3.
9 10.
16 . 17
It-
leder
I
I orleivAustad,dekanus Studier vedMF:
MF tilbyr følgende studier:
— Kristendomskunnskap grunnfag, mellomfagog hovedfag
— Teologi med praktisk-teologisk seminar
- Semesteremnei livssyn og religion
-Kateketseminar
Takontakt medstudieveilederne!
Redaktør:
Jon-GeirDittmann Redaksjonssekretær:
Marianne Torp Ansvarligeredaktører:
Finn ()lav Myhre TorleivAustad
Gaver til MF:
Alle gaver du gir til MF's arbeid kan du trekke frapå selvangivelsen i folge skattelovens paragraf 44.
Mottatte gaver innrapporteres til skattekontoret.
Utgiver:
Det teologiske Menighetsfakultet
Trykk: PDC. 1930 Aurskog ( )pplag dettenr: 28 (100 Neste nr. kommer nov. -96
Detteologiske Menighetsfakultet Besoksadr.: Gydasvei 4, Oslo Postadr.: Postboks 5144 Majorstua,0302 Oslo Tlf: 22 59 05 00 Fax.: 22 69 18 90 Fax til red.sekr/
informasjonsavd.: 22 59 05 01 Bankgin>:6(>39.05.58409 Postgiro: 0801 5128780
Lys og Liv er informasjonsbladet til Detteologiske Menighetsfakultet.
Bladetutkommermed 5 nummer årlig, og sendes til ledere for MF- foreningenc,samtlige menighetsråd og alle navngitte bidragsytere.
Allesomønsker det, far bladet gratis tilsendt.
Ved kildeangivelsekanartikler fra Lysog Livfritt gjengis.
Praktisk prestedugleik
I hyriixca ,\vjrxi i årgodkjende Kyrkjc-, utdannings- og forskningsdepar- tementet eirviktig tillegg til eksamensreglementet ved Det praktisk-tcologis- keseminarvedMenighetsfakultetet.Det nye eratstudentaneogkandidata- ne sin praksis i praktikumstida skal vurderast til «statt» eller «ikkjestått».
Ved denne eksamenvil ein sja etter korleis studentaneog kandidatancprei- kar og leier ei gudsteneste, og einvil vurderesommarvikartenesta ogtenesta vedinstitusjon. Denne evalueringa av denpraktiske dugleik for prestetenes- ta skjer etter einprosedyre vedteken av fakultetet.
Meddenneordningaerpraktisk prestedugleik blitt eit eige eksamensfag.
Det er ikkje fortidlcg! Lenge har det vore eit saknikyrkjaat einikkje har hatt ei formell ordning for prøving av denpraktiske presteduglcikcn. 1 andre yrkesforebuande fag (t.d. i lærarutdanninga)har ein i mangear hatt ei slik evaluering. Både for studentanc/kandidatane sjolveogfor kvrkjelvdane er det viktigåviteom ein i praksis syner at ein erskikka til a vereprest. Sam stundes er det om å gjere at ei vurdering av denne karakterskjer påeit sak- leg grunnlagog ikkjeblir lettvintsynsing. Det liggsåleis eit tungtansvar på dei somundervisar pa Praktikumog deisom rettleier studentane og kandi- datane i praktisktenestei kyrkjelyd ogvedinstitusjon. Ein vil serlcg måtte sja etterom den cinskildestudent og kandidat har teologisk skjøn og pasto ral dømekrafttil å vere prest. Det spors også om densom førebur seg til presteteneste, hareitrealistisk bilctc av seg sjølv og viser evnetila kunne vekse med oppgava.Vidarespors detom ein kan samarbeidei kvrkjelydcn ogomgaastfolk påein mate som hover for einprest.Skal ein bhklarert for ordinasjon til prestetenesta,måein ogsa ha yrkesetisk medvit og psykisk styrke.Ein som studerer teologi medtanke pa einslik teneste, ma i praksis kunne vise athan/ho erkristelcg og menneskeleg mogen noktila bli prest.
Ein komité som Bispemøtet harnedsett, arbeidernamed å samordne retningslinenefor evaluering avpraktiskprestedugleikved dei tre praktisk- tcologiskc seminara. Det er grunn tilahåpeatden ordninga Menighetsfa kultetet na har fatt godkjent av departementet,vil fåtilslutning frå deiandre seminara.Dettevil ogsa matte fore til nær og regelmessig kontakt mellom biskopaneog dei teologiske studentanesom kjem frabispedøma deira. Om dette vilfore til at det alt ettersommarvikartenesta og det førsteprakti- kumssemesteretkan inngåast einavtale mellom dei to partane, staratt å sjå.
Ved Menighetsfakultetetarbeider vi na meda fa eit obligatorisk seminar ompersonlig og pastoral identitet for det avsluttandepraktikumssemester.
Dettevil kunnevere til hjelp for alle som studerer teologi med tanke pa ei tenestei kyrkja. Det besteerat studentane sjolve,helst så tidleg som moge-
„ leg istudiet, far hjelp til å finneut om dei er skikka til aorientereseg i retning av presteteneste. Men til
sist- papraktikum(som kjem i 5. og i 13.scmes- ter)- ma ein na gjennomein eksamen ipraktisk prestedugleik. Detseier seg sjølvateislikevalue
ring ma gjerast grundig og kunne dokumenterast.
Ilererdet ikkje romfor laust skjøn.
Der intet annet er angitt, er teksten skrevet a\ |on Geir Dittmann og bildene tatt avMarianne Torp. ,
LYS og LIV 7
I
■Myeav DAGEN omgås jeg kristne, og nar jeg ikke gjør det, må jeg som oftest snakke om kristne ting allikevel. For eksempel når jeg skal klippe meg. Da går jeg til frisøren. Og frisører har lang trening i å snakke med men
nesker. Og for å lure den som sitter der, stiv og usikker på om det egentlig var nødvendig å klippe seg, til a ikke blande seg i klipping
en, prøver frisøren å fa deg til å snakke om noe du er opptatt av. Og hver gang kommer det uunngåelige spørsmålet om hva jeg dri
ver pa med når jeg ikke klipper meg. Det var lettere da jeg var liten. Da kunne jeg fortelle at jeg spilte masse fotball, og at jeg var på skolen av og til. Nå må jeg si at jeg studerer teologi. «Hva», sier frisøren. «Teologi», sva
rer jeg så utydelig jeg kan og håper at vi skal snakke litt om Vålerenga i steden. Men det blir det ikke noe av, for frisøren min tenker at dette må være noe denne unge mannen er virkelig opptatt av, så nå kan jeg kanskje få klippet litt på skjegget hans også, uten at han merker det.
Og jeg må bare innrømme det. Noen ganger har jeg vurdert a pastå at jeg studerer astrofysikk eller statistikk. At jeg jobber som korrekturleser for telefonkatalogen. For ær
lig talt så har jeg ikke så lyst til å snakke om evangeliet. Det er så mange vanskelige be- greper og systemer som jeg skal formidle. Og det er så mange kon firmas jonsopplevelscr jeg må hore om. Og jeg har funnet ut at nes
ten alle frisører har en tremenning som har vært på en eller to ten-sing øvelser. Det vir
ker ofte som om det er så uendelig stor av
stand mellom det jeg er opptatt av, og det alle de andre tenker på, og jeg blir litt motløs. Det blir liksom ikke til at jeg far hektiske rode ro
ser i kinnene av begeistring, fordi jeg far an
ledning til a snakke om det som utgjør min dypeste eksistens. Det er nesten som om det slett ikke utgjør min dvpeste eksistens, og nar jeg sa allikevel blir presset til a snakke om det, blir det liksom sa tort og kjedelig, l.itt livs
fjernt og dumt. Sa sitter jeg der i den svette skinnimitasjonen,og vrirmeg, mens jeg unn
vikende og utydelig prøver å svare pa alle
spørsmålene. Og i stedet for a sla meg stolt på brvstet nar frisøren spor om jeg er «sann kristen», mumler jeg et litt unnvikende «alle er vel litt kristne» og spor om det ikke er litt skeivt over venstre ore. Og til slutt tusler jeg ut av frisørsalongen som en annen Peter, mens klokken over doren slår tre ganger
Jeg skammer meg ikke over evangeliet.
Det er helt sant. |eg finner ingen grunn til å skamme meg over det, og gjør det heller ikke.
Tvert i mot. |eg er stolt over evangeliet. Men jeg er ikke alltid så stolt over min egen til
slutning til det. Det blir ofte sa lunkent. Sa lite engasjert. Sa lite en full del av meg. Men nar jeg ikke alltid klarer a skinne av begeist
ring selv, kan jeg alltid huske pa at det a ta lov til å være Guds barn, er noe jeg kan skinne i.
Jeg må minne meg selv pa at jeg star i en gi
gantisk sammenheng. |eg er Guds barn og det er mye storre enn meg selv.
Kanskje kunne vi prove a fare frem med litt storre stolthet, om ikke pa egne vegne, sa i alle fall pa grunn av den fantastiske gaven det er, at vi erelsket av Gud. Det er ikke noen grunn til at jeg ikke skal kunne smile stolt til frisøren min i det han børster vekk noen inn
bilte hårstrå fra pannen min og si; «Det er klart jeg er kristen». For jeg skjønner egent
lig ikke at jeg alltid skal være så saktmodig (som det heter), så sclvutslcttende ydmyk pa evangeliets vegne. Sa forsiktig med a bruke for store ord. En kan simpelt hen ikke bru
ke for store ord. Og om folk ikke alltid for
står ordene jeg bruker, sa vil jeg i alle fall la dem se at jeg er stolt av a være kristen. Stolt av dette litt underlige som de ikke helt for
står. En stolt kristen. Fordi nar min tilslut
ninger litt reservert, og det hele synes litt un
derlig, er Guds tilslutning til meg uendelig.
Slik kan ogsa jeg omfattes av kjærligheten fra mannen i den tomme graven, som ber kvin
nene hilse Peter spesielt. Det er sannelig noe a være temmelig stolt av!
Sdakon Olaussen studentrådsleder pa MF
sfautær ikke. ..
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker...
8 LYS og LIV
Nytt MF på Lovisenberg i 1999
C f
i
Stortinget har talt:
uju
HI
Nrz er det slutt på usikker
heten — MF skal helt sikkert flytte! Tre år vil det ta for over
flytting til nytt bygg ved Lovi
senberg kirke kan skje. For den tid har MF et stort arbeide foran seg med romprogram,
planlegging og prosjektering.
Og giverne blir ikke mindre viktige enn for. Tvert om!
rerutdanning ved høgskoler og universiteter. En kursdag på ME under Østlandske lærerstevne inngår også som en del av kurstil
budet til lærere. Det er Sverre Dag Mogstad, Peder Gravern og Nils Aksel Røsægsom harstått sentralt i arbeidet med å utvikle kurstilbu
dene, og som har ansvar for disse kursene.
IK() på sin side vil legge til ret
te en rekke mer lokale kurs for skoler rundt omkring.
- Vl HAR LENGE ant at det ville gå den veien, men vi har ikke kunnet ta det for gitt før Stor
tingets vedtak 19. juni, kom
menterer en lettet direktor Finn Olav Myhre. — Der ble det sagt klart fra om hvordan samlokali
seringen av Norges Musikkhøg
skole og Østlandets musikkon
servatorium skulle skje. Stor
tinget går inn for å overta vårt bygg for pa den maten å løse plassproblemet knyttet til sam
lokaliseringen. Det som gjenstår na er forhandlingene med KUF- departementet om det økono
miske grunnlaget for overtakel
sen av bygget vårt på Majorstua.
De vil straks starte opp. Flcle ti
den har det vært en forutsetning at MF' vil bli holdt økonomisk
Kirke, utdannings- og forsknings- departementet for å utvikle og til
by slike kurs.
Det er gått ut tilbud om regio
nale kursledcrkurs pa fylkesnivå, og det er allerede berammet 5 sli
ke regionale kurs denne høsten.
Det dreier seg om 2-dagers kurs rettet mot lærere som igjen skal kurse andre i det lokale skolemiljø.
I slutten av oktober vil det bli arrangert et eget fagsymposium på MF før dem som driver med læ
te til å kunne fylle oppgaven vi er satt til: Å danne og utdanne mennesker til tjeneste i kirke, skole og samfunn.
Til den videre prosjektering
en av bygget har MF valgt arki
tektkontoret Petter Bogen og F.
Holm A/S til prosjektledelse.
En prosjektkomite bestående av 10 representanter fra admi
nistrasjonen, lærerne, studente
ne og MF's styre er allerede oppnevnt. De tar fatt på det vi
dere arbeid i disse dager.
skadesløs, og at bygget skal ha tilsvarende plassmengde som nå, samt bygges etter dagens standarder for tilsvarende bygg.
— IT/ AI F måtte samle inn peng
er for å klare dette loftet?
— Selve investeringen i det nye bygget vil staten ta ansvar for, men vi er fortsatt helt av
hengig av gaver for å kunne fyl
le det nye bygget med undervis
ning på et solid og godt nivå. Vi håper MF's mange venner vil forstå at vi fortsatt trenger støt-
_________ _ ________ i ;
Dette bi/det tatt fra I j>risenbergga/en viser deler av tomten som det nye Al F skal bygges på. / den eldre bygningen vi ser er det i dag en barnehage.
MF-lærere leder kurs i nytt kr.d-fag
STORTINGSVEOTAKET om innfø
ringen av det nye grunnskolefagct
«Kristendomskunnskap med reli- gions- og livssynsorientering» in
nebærer et stort behov for etter
utdanning. Menighetsfakultetet har samarbeidet med IKO (Insti
tutt for kristen oppseding) om a utvikle og tilby kursopplegg som fyller disse behovene for skolens personale. Etter søknad har dette samarbeidsprosjektet i innevæ
rende ar mottatt kr. 75 000,- fra
LYSogLIV 9
Lærere og administrativt ansatte ved MF
Sekretariat:
r
Fakultetets ledelse :
. Målfrid Xorum studnrrileder kristendom
■Marit Helene Spyderold forstesckntar
Studie- administrativ avdeling :
Finn Olar Alyhre direktor
\mej. Eriksen stndies/ef
Torleii•M us tad dekanus, professor SF
Grethe HeleneJnul se kre ta r
21
Knut Doderlein betjent
Ellen Inne I ei li kantineassistent
Xils. \kselRosag,konsulent etterutdanning/forskning ElinFinnsetbSats rås
Jorst<jallmektig Gunnar ReinOlsen
kontorsjef
iispenSebjefne studieveileder teologi
liEL Inderslispedokken
vaktmester Marit Gams! Kristoffersen
sekreterr
!
■
På de fire neste sidene finner du bilde, navn og tittel på alle sont arbeider ved Menighetsfakultetet.
l\rT -Det nye testamente• GT— Detgamle testamente • Ki l— Kirkehistorie•ST— Systematisk teologi Sl\'/ RV — Slisjonsritenskap/Religionsvitenskap •RP— Religionspedagogikk • .\FR - .\orges lorskningsrad
" ■■
John Erik 1 iriksen EDB-konsnknt
Ir
1 i
GerdHermanrud forsttfullmektig
10 LYSog LIV
j
\
Biblioteket:
Pan! Erik 11'7rgenes Klara Myhre
Informasjons
avdelingen :
Student
prester :
Hanne RakelI .ovaas forstefnllmektig
Studieløp for teologi :
Marie Lnise Dieh!
språkkonsulent
Turid Julien førstefullmektig
Marianne Torp infonnasjonssekretar
Bernt T Oftestad prodekanus, professorKil
Inger Vestol kontorfullmektig
Økonomi
avdelingen :
Pi joKrabye studiekonsulent
ErnstBaasland professor \T RandiRonningen
biblioteksjef
GunnarWang konsulent/ lonnsansi 'årlig
Jon-Geir Dittmann informasjonssjef
Gunnar 1 leiene professori ST
Mette Rokke bibliotekar
Elna Strandheim bibliotekar
KaiRnne Byberg
kasserer Øyrind Meling
landssekretar
HansKraUrein prof ssor NT
-3»
Hilde Kristine Hasuold okonomisjef
■ \
LYS ogLIV 11
x
V
*
p
PederGravern /. dmunnens isST
Studielop for kristendoms kunnskap :
Sverre DagMogstad /. amanuensisRP Tormod l:ngi/sniken
/. amanuensis .1/1 RI
Bjorn Helge Sandvei amanuensis gresk/NT
Jan-Olar Henriksen professorST OskarSkarsanne
professorKl l
Terje Stordalen /. amanuensis GI
Kar/ William Weyde amanuensisGT Kje// O/ar Sannes 1. amanuensisST
! idar lMf I laanes amanuensis Kl l
Magne Ser bo professor GT
Jan Scbumacber 1.amanuensis Kil
Arvid Tångbetg professor GT
Harald Hegstad forskerNFR
Stepbanie Dietricb stipendiat Sl' ToreWigen professor ST
Reidar Hvaivik prodekanus, /. amanuensis NT
TorMagnus.A mble faku/tetslektor Ht br/GT
Ole I red rik KnUerud stipendiat Kl l l^ars Østnor professor ST
Martin Syn nes 1.amanuensisNT
SveinOlaf Tborbjornsen amanuensisS'/'
fri
Karl OlavSandnes professorNT
.Arild Romarheim I.amanuensisM\ /R\
12 LYS og LIV
\nders Ascbim
Per Kristian. \scbim l 'IlaScbmidt OlarbykseTre it
■
V
Birger //. / ossum fakultetslektor
Olav Skjeresland professor PT
ØysteinLand stipendiat GT
KristinMoen Saxegaard stipendiatGT
MaritRypdal fakultetslanr
1 lanneBirgitte Sodal Treito stipendiat NT
Per Ame Dabl amanuensis PT
Studieløp for preste- og kateket- studenter :
/lalror Nordhaug rektor
Berit Okkenbang amanuensisPT
NFR- stipendiater :
k •://
Øystein Bjordal amanuensis PT
Takk for:
— avklaringen i Stortinget på forsommeren som betyr nytt MF ved Lovisenberg kirke
— alle prester, kateketer og lærere som denne varen fikk sin eksamen ved MF og na skal ut i tjeneste
alle som husker pa MF gjennom forbønn og gaver
Be for:
— de 252 studentene som tar fatt på nve studier ved MF denne høsten
— arbeidet med prosjekteringen av det nve MF-bygget
— Apen Dag-arrangcmentcne på MF 23. september
— planleggingen av Praktikumsseminarct
«Personlig og pastoral identitet»
PW ** A
AnnePettersen praksisleder Pl'
LYS og LIV 13
Hvor tar MF-studentene veien ?
Personalnytt:
Kapellan . inne- Sofie llaarr, Sandnes
kum gav meg veldig mye. Det
te valget virket kanskje ufor
nuftig siden jegvargiftmeden bonde på Jæren hvor det ikke er prestemangel, og hvor mu
lighetene for a få prestetjenes
te er små. Men jeg angrer ikke pa det valget. Jeg trives veldig godt som prest.
— Hva bar MJF betyddfor deg?
Jeg vokste opp i Radc og der lærte jeg landssekretær ved MF, Eugen Spydevold å kjen
ne. Hans datter Marit Spyde
vold (også ved MF) er forøv
rig fortsatt min gode vennin
ne. Hadde det vært mulig å ta kristendomskunnskap pa MF da jeg utdannet meg til lærer, så hadde jeg helt sikkert gjort det der, men jeg kom jo til MF Vi treffer Anne Sofie Haarrpå telefonen fra Vigrestad hvor hennes mann driver gård. Etter over 20 år som lærer i skolen folte hun at hun måtte ha påfyll. Veien gikk via hovedfag på MF til teologien. Men det varforst mens hun var på Praktikum hosten 1993 at hun ble trygg for at det var prest hun ville bli.
settclser fra engelsk til norsk.
Hun har også vært norsklærer for innvandrerkvinner. Hun et
terfølger Lena Strøm som slut
tet 1. juli.
Amanuensis Berit Okken- haug far endret sine tilsettings
vilkår fra '/■ til ’/ stilling fra 1.8.96.
Hun har vært permittert i tids
rommet 1.1.95 - 31.7.96, og er således tilbake som lærer i Sjele
sorg pa Praktikum dette semes
teret.
Fra 1.8.96 overføres rektor ved Katckctscminarct Birger Henrik. Fossum til stilling som fakultetslektor og lærer i katek- etikk. Bakgrunnen for endring
en er sammenslåingen av Katc
kctseminarct og praktikum un
der en rektor.
Stipendiat Hanne Birgitte SodalTveito får etter søknad re
dusert sin stilling til 80% fra og med 5.8.96.
Professor Lars Østnor har permisjon fra Menighetsfakul
tetet dette høstsemesteret. 1 lan har tått et stipend fra Statens Medicforvaltning for a lage en forskningsrapport med tittelen
«Hva vil mediene? Sosialetiskc perspektivet pa medienes mål
setting». Cand.theol. Nils Terje I .unde vil i to måneder denne hosten arbeide som Ostnors forskningsassistent i tilknytning til prosjektet.
Cand, theol. Espen Schjetne er fra 12. august ansatt som studi
eveileder for tcologistudict. Han har embetseksamen i teologi fra 1994, og tok Praktikum i i 995.
Schjetne har nylig avtjent verne
plikten som feltprest ved utdan
ningsavdelingen Åscgården i Harstad. Han etterfølger Idar Kjølsvik som nylig ble ansatt som høyskolelektor ved lærer
høgskolen i I .cvangcr.
Elin Finnseth Sævcrås er an
satt som førstefullmektig i stu
dentekspedisjonen tra 1. august.
Hun kommer fra Lunde forlag hvor hun har arbeidet medover-
likevcl! Jeg var veldig motivert og takknemlig som student.
Som lærer vet jeg noe om hvor mve arbeid som ligger bak fo
relesningene til MF-lærcrnc.
Jeg pleier a si at jeg lærte pa tre plan. For det første lærte jeg hvordan det er å være elev igjen, for det andre lærte jeg mye av lærernes mate a under
vise pa, og for det tredje gledet jeg meg over a tilegne meg nvtt stoff. Jeg hadde en flott tid pa MF!
— / Ivor fikk veien for deg ut fra MF?
Veien gikk ikke rett ut i prestetjeneste. Etter prakti
kum underviste jeg bosniske flyktninger i norsk med sam
funnskunnskap. Jeg lærte bl.a hvor viktig det er å bruke en
kle ord og tydelig språk når en skal formidle noe. Siden ble det vikarprestjobb tre ulike steder (Løten, Gand og Sør- nes i Sola) før jeg ble kapellan i Sandnes, først i et vikariat, og senere fast tilsatt.
— Hvorfor b/e du prest?
— 1 løpet av studiet kom jeg inn i en prosess, og særlig mens jeg gikk på Praktikum ble jeg klar over at det var prest jeg skulle bli. Tiden på Prakti-
14 LYS og LIV
Ved Marianne Torp
il
Mg på kryss oq tvers
■
Nyttårstur til Hong Kong og Kina ►
Menighetsfakultetet arrangerer sammen med ungdomsavdelingen i Det Norske Misjons
selskap studietur til Hong Kong og Guangz- hou (Canton) i nyttårshelgen, 28. desember
— 13. januar. Det blir et mote med sam
funns- og kirkeliv i Hong Kong og Kina i en særdeles spennende tid. I. juli 1997 er Hong Kong ikke lenger en britisk kronkolo- ni, men en bv i Folkerepublikken. Hva frem
tiden vil bringe, er det store spørsmålet. De
politiske, samfunnsmessige og kirkelige konsekvenser av dette vil sta sentralt pa turen. Gjennom moter med kirkeledere, teo
logiske lærere, studenter, menigheter, politikere og misjonærer vil vi fa et innblikk i historie, nåtid og fremtid i Kina og Hong Kong. I Guangzhou møter vi kirkene i Kina. Bli med og opp
lev noe helt annerledes, et folkeliv og en kultur du aldri vil glemme.
Søknadsfrist 16. september. For nærmere opplysninger kontakt Tormod Engelsvikcn eller Karl Olav Sandnes på MF.
Doktordisputas på MF I en tid med stor interesse for nytt kristendoms fag i skolen, disputerte Njål Skru- nes over emnet Kristen
domskunnskap for barn — En fagplanbistorisk. itnderso/zelse av kristendomsfagets utvikling
1889-1939. Skrunes kastet et historisk og aktuelt lys over dagens debatt om kristen
domsfaget. Selve disputasen foregikk på MF lørdag 27.
april og er den 8. doktordis
putas som er holdt på Menig
hetsfakultetet.
Othello fra Majorstua...
En filmversjon av Shakespeares (Ithcllo vises for tiden pa norske kino-lerrcter. Ender en studiereise sist var besøkte studenter og lærere pa MF byen Famagusta pa østkysten av Kypros. Shakespeare legger den dramatiske handlingen i skuespillet til denne bven. I nder besøket pa Kypros slo noen av studentene til med en meget virkningsfull kort versjon av dramaet i selve citadellet i Famagusta, som pa folkemunne gar under navnet < Ithellos Tårn. Pa bildet ser vi fra høyre Kjetil Fretheim søm Othello, Kristin l.ødøen som Desdemona og John Trvgvc Mevcr som en av adelsmennene.
foto: \rnt Ore Sandvei
k Nattverd på MF for første gang
1 forbindelse med semesteravslut- ningen til Praktikum 5. juni var det nattverdgudstjeneste i kapellet pa MF.
De fleste av de 24 kandidatene som nå er klar til prestetjeneste deltok sam
men med lærere og ansatte pa Prakti
kum. Rektor Halvor Nordhaug forret
tet og sekretær Grethe Juul var med
hjelper (bildet).
LYS og LIV IS
► Menighet på norsk
Praktikumskull anno 1971
14.juni iår var det nøyaktig 25 ar siden sensuren falt for Kjell Olav Sannes og hans kullinger pa Praktikum varen ll>~l. Bildet viser jubilantene som var samlet pa MF til jubileum med foreles
ninger og påfølgende fest.
Martin Synnes med to nye boker
Førsteamanuensis Martin Svnnes har sist var kommet pa bokmarkedet med to nve fagbøker.
Bokene har titlene: «~ profetiske budskap til me
nighetene» og «Vakthold om den skjønne skatt - innføring i patoralbrevene og kommentar til før
ste Fimoteusbrcv». I høstsemesteret har Svnnes permisjon fra Mb' for a undervise ved Mckanc Jesus- kirkens presteseminar i Addis Abbeba.
1 ivangeltejbrmidling i spenningen mellom del universelle og det lokale var tema for kurset som ble holdt i juni pa MF. Blant foreleserne var Dr. Patrick Sookhdco fra London, her sammen med kurs
lederne fra venstre Xils Aksel Rosæg, Tormod Engelsviken og F.rnst Baasland.
252 nve studenter denne høsten I høstsemesteret er det 252 nye studenter
som tar fatt på ulike studier vedMenig hetsfakultetet. De fordeler seg, shk
151 begynner pa grunnfagsstudiet. 54 tat fatt på enten mellomfag, hovedfag,
v nhil eller ett av to semesteremner. 23 begvnner på det teologiske embetsstudiet.
Pa kateketseminaret er det 10 nve studen
ter og 12 begvnner på Prakttkums avslut
tende semester. 2 studenter begynner pa Praktikum etter gammel ordning. Det en
delige tallet er først klart i begynnelsen av september.
Tyskere på pilgrimstur i Norge
Pfarrer Klemm og menigheten hans fra Hessen i Tyskland er meget interessert i norsk vekkel- sestradisjon og hadde forberedt seg pa Xorges- tur blant annet ved a lese Hallesbvs Fra bonnens verden og en biografi om Hallesbv. Med full buss kom de til MF i juli maned og fikk omvisning og en mini-forelesning om Hallesbv og norsk kirke
liv av Idar Kjolsvik.
16 LYS og LIV
Uteksaminerte ved
Menighetsfakultetet våren 1996
I
a
Heidenreich, Oslo * higer 1 lelge- land, Algård • Camilla Holst, Grimstad* Hans Kristian Indre - bo, Narbo * Eivind Jærnes, Sand
• Christina Jensen, Tolvsrod • Knut Jensen, Tolvsrod * Camilla Holme Jessen, Bybrua * Bjørnar Johnsen, Mandal* Annikajonas- sen, Oppegård • Tone Stangeland
Kaufman, Sandnes * Rune Klæ- boc,1 irenskjar* I 'Ilen Knobloch, 1langesnnd • Ingvild Knudsen, Sira * Age Knutson Krogelien, Grimstad * Birte Kroger, / lauglandshella • Ru- Andre Langnes,
Hareid • nar Hagen, Drammen * Marianne
Hansen, Gressrik • Kirsten Marie Hartvigscn./lrwrtb/* Kaja Scrinc Avdeling for kristendoms
kunnskap grunnfag
Anne Katrine Overby, lynsefSu- na Margrctc Aanderaa, Revetal • Mai I .inn Aase, Torrastad*
Inger Marie Ander
sen, Tønsberg • May Britt Bakken Songe *
Mana Synnø
ve Bjør- nevoll,
Vangsnes * Kirsti Borgen, Oslo • Solvar Breen, Fetsund • Unni Dahl- bak, / instadjordet • Rigmor Marie I siken, /liken * David Hugo I Ing- elsvold, Sandnes * I lilde Engcrb- råten, Ørje * Sveinung Enstad, Vikersund «Julie Eosse, Drammen
• Reidun r;uruscth,/exr^/w • Ma rianne Gabestad, Ise * Ursula Granli, .ty/Æv;»* Randi Gustavsen, Borhaug • Åshild 1 lørte, Grimstad
* 1 lallgcir I Iaaland,.S7o/z/«Jon 1 ti
Bjørn- M a ri us Larsen, Kris
tiansand • Tore Laukvik, Grimstad • Grethe Lystad, Ørsta • Kris
tin Malmgren, Stathelle * Anne Berit Mathisen, Sørreisa • Tho
mas Misjc Mathisen, Ameberg • Gunn Melby, Rakkestad * Klara Midlang, Vossestrand• Peder My
ren, Ålesund • Bjørn Erik Neer- land, Oslo «Trond Ilatlevik Nil
sen, Hindas * Karen Junker Ohl- dicck, Grimstad * Britt Mari ()msland /Mrvik. • Tove Kristin
Ti
Listen over uteksaminerte teller 190 personer denne gang.
I alt var det 83 som tok kristendomskunnskap grunnfag, 38 mellomfag og 10 hovedfag. 3 personer avla eksamen i Semesteremne i livssyn og religion og 8 i Semesteremne i koiné-gresk
ogjodisk-hellenistisk kultur. 16 tok teologisk embetseksamen, 23 praktisk teologisk eksamen og 8 ble uteksaminert
fra Kateketseminaret.
LYS og LIV 17
Oslo • Ingunn I Jndland, /lolum • Terje Liverød, Sandejjord • Marit Lunde, lasten • Ingunn Lyngset, Norbeimstmd • Viggo Neset, Evje
• Ølve Andreas Nicolaisen, Oslo
• Andre Olsen, Askim • Jan Se- land, Lyngdal • Cathrine Skolle- vold, Gressvik. • Kristin Sukke, Notodden • Morten Thomassen, Vennesla • Live Mehlum Wil
helmsen, Duken.
Hovedfag
Fullført sensur for
hovedfagseksamen januar
— juni 1996
Odd Jostein Berg, Drammen • Dawit Chibsa, Etiopia • George Mark l ihavango, Tanzania* Ge
orge Paulo Fupc, Tanzania • I lel- ge 1 lansen, Vennesla • Reidar I lillcsund, Kristiansand • /\lhcrt Magne Johannessen, Lyngdal • Elikana Asheri Lova, Tanzania*
Sven Vcinc, Gressvik • Marta Wirska, Polen.
Orset, Molde • Therese Osmund- sen, Grimstad* IvarOveland, Fro
land • Per Harald Refsnes, A/oss • Katrine Reiestad, Algård' Frode Rensel, Hønefoss • Laila Rcntsch, Drammen • Gunnar Romsaas, Oslo • Stian-Andre Roos, Eidsvoll
• Finn Ørjan Sæle, Straume • Hå
vard Sæthre, Nittedal * Jon Ivar Sørland, Grimstad * Monica Sag- rusten, Oslo * liva Reinfjord Sel- mar, Oppegård* AnneSkogsfjord, Flatdal * Inger Skottene, Stavang
er • Vigdis Skuggcdal, Stavern * John Strømman, Galleberg * Tone Odbcrg Svendsen, Stathelle • Tony Alexander Syverscn, Ørje * Lene Tønncsscn, Kristiansand * Hege 1 .orentze Glosli Trøen, Sta
vern * Irene Tvedt, Nannestad • Kari Tveiten, Kongsberg * Gunnar Utby, Ottestad * John-Erik O. S.
Vigren, Sverige • Kirsti Vigrcn, Eidsvoll • Arnfinn Wcnnemo, Hemnes * Randi Marie Weyde, Oslo • Mette Torbjørg Wisløff, Kolbotn.
strøm Kjær, Oslo * Ralph Racin Kolnes, Oslo • Nils Tarjci Oie- stad Løvik, Ytre Enebakk * Tor
bjørn Olsen, Oslo • I lans-Kris- tian Rognstad, Horsa * I lans Jo
han Sagrustcn, Oslo • Kristine Sandmæl, Aloss • Roar Tonnes- sen, Halsa • Inger-Fredrikke Trapncss, Hurdal* Karin Johan
ne Aarøe Undheim, Kongsvinger.
Kateketseminaret
Christel Nævdal Barlaup, Bo i h lemark • Lars Erling Friestad, Kleppe • Sten Are Hanserud, Sort
land • Inger 1 leien Nvgard, Råde
•Judith Mcum Stokseth, Kristian
sand* Sigurd Tveit, Kviteseid* No- runn I lågan Walvick, Mandal • Anne Kristine Wilborn, Hvalstad.
Semesteremne i livssyn og religion
Lasse Braadland, Alandal • Rannveig Marthinsen, Birkeland
•Jan Erik Sveistrup, Oslo.
Avdeling for kirkelig tjeneste Praktikum
Birte Rugkåsa Andersen, Hegra
• Hilde Jorunn Arno, Sola • Dag
finn Nils Bjerkcstrand, Rensvik • Roald |ohan Bleikvassli, Batsmo- en * Ole Kristian Bonden, Bru
munddal* Irmclin Grimstad, Ha
reid • Knut Fredrik Hallen, Oslo
• Eiel Holten, Oslo • Torstein Tveiten Holten, Oslo * Tore Hummelvoll, Oslo • Kristian Kjcnes, Oslo • Freddy Knutsen, Bryne • Øystein Kydland, Bygland
• Rita Angelika Liepelt, Oslo * Erik Lco Mortsell, Svolvar • Je
anette Mathicsen, Hinna * Gau
te Norbvc, Jovik * Erling Nydal, Florø • Ingeborg Ovcrvoll, Stran
da * Oddrun Pedersen, I ear * z\rnc Owind Slordahl, Kristian
sand * Jan Ove Anders Totland, Bremnes * Olav Valen-Scndstad, Oslo.
Avdeling for teologi Teologisk embetseksamen Arnfinn 1 .eonard Osterbcrg, Sogne * Pcr-Kristian Bandlien, Storen * Stian Erdal, Hauglands- hella * I .inn-Thercse Jordheim Eriksen, Fredrikstad • Helge 1 loyerGrimnes, Oslo* Johannes I løvvik, Sandnes • Hanne El-
CLASSGRAVØR
detter SM o I ltl
er god å ha når det gjelder JUBILEUMSGAVER Tlf.: 22 42 45 87, Oslo Mellomfagstillegget
Dagrunn Agnete Odegaard, Gjerdrum • Thomas Ølstørn, Drammen • Frode Øvergaard, Oslo • Synøve Margaret Rud Øv
revik, Billingstad * Anja Kristin Aalto, Helsinki * Petter Amund- sen, Breivikbotn • (lyvind Ander
sen, Oslo • Thorbjørn Anvik, Horten • Eivind Bergem, Beerums Verk * Maria Synnøve Bjørne- voll, Vangsnes * Aud Marie Dani
elsen, Sandefjord* I lege/Mette Ei- lertscn, Stamnes • Kjcrstin Eklund, Skien * Elin Elvebakk, Mosjøen * Gro Anita Emblem, Ålesund* I larald Gautcstad, ne * Kjersti Gautestad, Sogne * Torfinn Gossner, Tønsberg • Anne Marit I løsteland, /lurdal*
Nina 1 lellebakken Hagen, 1 jlle- strom • Anne I .ise 1 langland, Oslo
• Ståle I lugdal, Gimse * Ola Ivar Hvalen, lira • Christoffer John sen, Alanda! * Nina Margrethe Kordahl, Alosjocn • Merete 1 .ind.
Semesteremne i koine-gresk og jødisk- hellenistisk kultur Tonje Margrete z\ndersen, Grimstad • Sissel Wallcr Berge, Grimstad * Elin Darbo, Oslo • Anne Langås Handcland, Grim
stad • Ole Kolbjørn Kjorven, Hamar* Ottar Michael Michael- sen, lamdas * Ole Thorvald Moen, Knapstad * Jon Kristen Ultvcdt, Froland.
18 LYS og I.IV
• Nydelig gave til dåpsforeldre
Bokmål ognynorskutgave. Kr 31,-
i
2001 Lillestrøm tlf. 63 81 60 80
Kirkcklokker-Ringemaskiner-Service
• Praktisk hjelptil dåpssamtalen
Asbjørn Finholt
Advokat
Den norske King James oversettelsen fra Bibelforlaget
NÅ med Salmenes bok!
OLSEN NAUEN KLOKKESTØPERI
Eidesvik & Co. A/S
N-5443 BØMLO- NORWAY
Tepper Løpere Kyrkjetekstiler
Marit Anny's Vevstogo
2967 Lomen Tlf/fax 61 34 39 99
NÅ HOS DIN BOKHANDLER!
Innb. kr. 129.-
Boks 2035 3103 Tønsberg tlf.33 3800 03
KIRKEBEKLEDNING
Albaer for prester og diakoner, liturgiske drakter for klokkere.
Målfrid Bølset
6635 Meisingset tlf. 71 53 13 34
Velg en avis som
kanfyUe
tankene positivt
iDdp i Guds hus‘■'
Gl MENIGHETEN
GLOBAL UTSIKT
Den norske Santalmisjon tilbyr:
BØNNETELEFON 22 67 92 03
Oppdaterte takke- og bønnecmner fra inisjonsfeltene. Apen hele døgnet.
BØNNEARK
Presenterer misjonsfeltene med kart, bilder og takke- og bønnecmner.
ENKELTMEDLEMSKAP Barn, unge og voksne kan bli enkeltmedlemmer i Santalmisjonen.
Vil du vite mer?
Kontakt Denr Scil I i jon tlf2257 86 00
«Dåp i Guds hus» er en av IKO-Forlagets virkelige klassikere som nå har fåtten
| velfortjent fornyelse.Liv Andrea Mosdøl har med sine firefargede
! illustrasjoner gjort heftet til enkunst
nerisk opplevelse. Teksteni heftet har vist segåvære slitesterk, derfor er denbeholdt med kun få endringer.
!
Boks 7,
m W IKO-Forlagot AS
H 173, 1430ÅS
■ m S4 94 37 60
Vi ser hvordan det i økende grad står kamp om de krist
ne verdier i samfunnet vårt.
Vi må kjempe for et sam
funn bygd på Guds Ord og bud.
Dagen skal være en klar bibelsk røst i åndskampen.
Abonncr på tlf. 55 31 17 55 eller skriv til
DAGEN, pb. 76/77 5002 BERGEN
zwstogo
f f
1 '
O.-r______
Dåp i Guds hus
i
LYS og LIV 19
Infoko
Karstein M. Hansen
SGCAPELSE OG KRITIKK
U NIVERSITETS FORLAGET
• ISBN 82-00-03983-8 • 1996 • Kr 398,- Fås kjøpt i bokhandelen.
♦
Sovete
Welhavensgt. 10, 0350 Oslo tlf. 22 46 91 48 /faks.226077 12
jy NY BOK FRA UNIVERSITETSFORLAGET
Konfirmant og korkapper:
Allevaretyper - stort utvalg.
Flere modeller Kirketekstiler:
Messehagler, antependier, preke- og lesestolkleder.
Lages etterspesialmål.
Kirkesølv:
Alti kirkesølv. Sognebudsett ogsykehjemsbudsett.
Den danske teolog og filosof K.E. Løgstrup (1905-81) regnes for å være en av Nor
dens mest originale og betydelige tenkere i vårt århundre. Denne avhandlingen behandler skapelsestanken hos den unge Løgstrup. For første gang presenteres og analyseres tekster som hittil har vært ukjente. Avhandlingen giren samlet fram
stilling av Løgstrups etikk, og drøfter særlig spørsmålet om etikkens begrunnelse.
Skapelsestankens kritiske funksjon i K.E. Løgstrups forfatterskap med særlig henblikk på den unge Løgstrup
♦
■»
Besøk vår stand på «KIRKE ‘96»
Info-Rama senteret
♦
♦
CATERING
Du kan være trygg når maten kommerfra . . .
4b Alt i Kirkeutstyr
Alba:
Forprester, diakoner, kateketer, organister, klokkere,og andre kirkelige ansatte
Kirkegårdskapper:
Stoff i 100% ull- impregnert og foret
Stolaer:
2 modeller. Symboldesign godkjent av Den norske kirken.
Mange stofftyper.
Presteskjorter:
35% bomull, 65% terylene.%
Farger: sort, grå og blågrå. >
Grønn for diakoner, kateketerl og organister.
Andreprodukter:
Glober i smijern.
Lyskasser/bøsseri smijern.
Lysmansjetter i plast.
Kalksteamer - med plass til 90 kalker.
Puter for kirkebenker
gftoJwt. den slåringen !
Informasjons- og reklamebyrå- tjenester for
reklmebyrå«i ideelle oroamsa-
11 $10 $10 Sjoner...
til spennende MF=kurs ! Meld deg på
Ja, jeg melder megpå:
Navn:
Adresse:
<
Postnr /sted:
...
I Ettersendes ikke ved varigadressefoi
andring, men returneres Menighets
fakultetet med påført ny adresse.
I Fundamentalismeiislamog kristendom, 2—3 januar.
Påmeldingsfrist 15. november.
C-BLAD
Retur MFKartotekPostboks 5144 Majorstua 0302 Oslo
Svarsending
117 000/169 pb
Kan sendes u frankert.
Adressaten betaler porto.
Livstolkning i detnye kristendomsfaget
Dette kurset inngår somen del av Østlandsklærerstevneogfin ner sted fredag 25.oktober. Det nye kristendomsfaget i grunn skolen legger vekt pa at elevene skal få hjelp til a utvikle egen identitet. Dette skal blant annet skjei mote med vårkulturtradi
sjon, kristendommen og de le vende religioner. Kurset vil ta opp nve siderved læreplanen og vise hvordan disse kan bidra til livstolkning for elevene.
1. amanuensis Peder Gravern har innledningsforedraget li ru er livstolkning? Amanuensis Vi dar Haanes tar for seg temaet /lelgener oglivstolkning. Høgsko lelektor Astri Ramsfjell behand ler livstolkning i forbindelse med barnebiblcr, mensamanu
ensis()ystcinBjordal skal si noe omsalmer og livstolkning.Kur
set ergratis og retter segf.o.f. til lærere igrunnskolen.
Etikk,kultur, identitet Mandag 16. september innbyr MF alleinteresserte til entverr faglig etikkdag med tittelen
«Etikk, kultur og identitet».
Kurset fokuserer på det tverr- kulturclle samfunnet vi etter hvert har fått iNorge, og de ut
fordringer dette kulturmøtet gir for å kunne danne en moralsk identitet. Blant foredragshol
derne kan nevnes NFR-stip. i statsvitenskap, Elisabeth Bak
ke,konsulent Georg Tumyr ved Senter for intcrkulturell kom munikasjonpå Misjonshøgsko
len, professor Otto Krogseth, Universitetet i Oslo og profes
sor Jan Olav Henriksen,MF.
Med dette seminaret bidrar MF ogsa i satsingsområdettil «Ver denskommisjonen for kultur og utvikling», isamarbeidmedden norske nasjonalkommisjoncn for UNESCO. Kursleder er 1.
aman. Gunnar I leiene. Kurs- pris: Kr. 300,- inkl, lunch.
Ftikk, kultur og identitet, mandag 16. september.
Påmeldingsfrist: 10. september.
Det teologiske Menighetsfakultct Majorstua
0301 Oslo
Fundamentalisme i islam og kristendom
Til trossforat kristneogmusli
mer er religiøse «søskenbarn»
med Abraham og I.ot som fel lesstamfar —ervar historie pre get av talløse krigerog gjensidig mistenksomhet, til denne dag.
Den okende islam — frykten vi nå seri vårteget land knytter seg særlig til begrepet «fundamenta
lisme». Erdette begrepet repre
sentativt for dagens islam og finnes det tilsvarendetendenser innen våre egne fromhetstradi- sjoncr?
Kurset finner sted 2.—3.jan.
1997 oger særlig relevant for læ
rere i den videregående skole, menogså for andre som er opp tatt av forholdet mellom islam og kristendom.
Kurspris: Kr. 260,- -l-lunch kr.
100,-
For mer informasjonom alle kursene, henvendelse til MF, tlf. 22590500. Fax: 22 69 18 90.
