På mange måter har jeg et klart inntrykk av at det å være kvinne i Albania i dag er mye annerledes, på godt og vondt, enn det var for 70 år siden. Helt siden jeg først kjørte forbi Gjirokastër i 2008, og siden den gang har lest flere av Ismail Kadares bøker, har jeg alltid hatt inntrykk av at hans beskrivelser stemmer bedre med det historiene fortalte meg enn andre kilder.
Avhandlingens formål
I tillegg følger en mer detaljert beskrivelse av problemet og de tre forskningsspørsmålene jeg brukte i analysen. Til slutt er det et enkelt forskningsoppsummering og en generell beskrivelse av materialet, før jeg går over til en fyldigere beskrivelse av stoffet og konteksten i kapittel 2.
Problemstilling og forskningsspørsmål
Forskningsoversikt
Hennes utforskende arbeid er en god beskrivelse av sammenhengen mellom religiøse bevegelser, som selvsagt også har betydning for kvinner og deres liv. De har begge studert Ismail Kadares forfatterskap i dybden, og deres kilder i denne oppgaven understreker at Kadares bøker kan gi et godt innblikk i kvinnesyn og kvinneliv i Gjirokastër fra 1930-1950.
Materiale
I denne delen diskuterer jeg temaer som er relevante for analysen av funnene i de tre romanene. Som jeg har nevnt tidligere, er forholdet mellom albansk identitet og religion svært interessant og en naturlig del av konteksten som materialet i denne avhandlingen vil belyse.
Ismail Kadare
Politisk ståsted
Peter Morgan, professor og leder for programmet for europeiske studier ved University of Sydney, spesialiserer seg på Ismail Kadares forfatterskap. I dag beskriver de fleste forskere Ismail Kadare som en mann som, i den grad han hadde muligheten, sto i opposisjon til og utfordret kommuniststyret i Albania.
Kadare og fødebyen Gjirokastër
Det er dette bildet, av en mann med en sterk sans for nasjonalisme og stolthet over sitt eget lands eldre tradisjoner, som Peter Morgen maler et bilde av i sin bok Ismail Kadare: The Author and the Dictatorship Spørsmålet om å utvikle landet, Albania handlet. og agerer fortsatt for at Kadare skal foredle originalen – kulturen, språket og identiteten, og samtidig søke de humanistiske idealene i den delen av verden som Albania er en del av (Morgan 2010:1). I bøkene kan du finne flere beskrivelser av en by som du lett kan kjenne igjen i Gjirokastër, inkludert denne: «Det var en merkelig by og så ut til å ha blitt kastet opp i dalen en vinternatt som en forhistorisk skapning som nå klørte sin vei opp langs fjellsiden'.
Forfatterskapet
- Darka e gabuar (2008) [Den uønskede middagen (2014)]
- Kukulla (2015) [Dukken (2018)]
Romanen tar for seg historien om en lege som inviterte tyskerne på middag, men også en annen lege og begge heter doktor Gurameto den lille og store. Dette er forklaringen på hvorfor den store doktor Gurameto ikke vil overlate selv jøden Jakoel til tyskerne, fordi jøden også er gjest.
Albania
Albansk politikk
Ikke bare forfatterens politiske posisjon, men også en oversikt over de politiske bevegelsene i Albania er nødvendig i en hermeneutisk tilnærming til Ismail Kadares romaner. I kjølvannet av andre verdenskrig, der Albania ble underlagt Italia og til slutt Tyskland, overtok en kommunistisk regjering landet ledet av Enver Hoxha.
Sedvaneretten
Det tradisjonelle klansamfunnet sto også sterkt i Albania så sent som på 1900-tallet, og spesielt i nord. Utfordringer med blant annet blodfeider, som har fotfeste i kanun, fortsatte, også i forrige århundre.
Albansk identitet og religion
Albansk identitet
Det var en sedvanerett i klanene som går langt tilbake i tid og er nedtegnet blant annet i kanunen til Lekë Dukagjini (Endresen, 2019a, avsnitt 9).
Religion Albania
Tiden som en osmansk provins har ført til et stort muslimsk flertall i landet. Albania bør være en sekulær stat hvor det er et klart skille mellom religion og politikk (Kildahl, 2010, avsnitt 2). Et eksempel på dette er debatten om en del av Rozafa-slottet i Shkodër skal returneres til kirken eller moskeen.
Kadare om albansk identitet og kultur
For å nevne noen eksempler, kommenterer forsker Edona Llukacaj to syn på albansk identitet i boken Call him Ismail: A Postcolonial Critique of Ismail Kadare. Ifølge Llukacaj mener albanologen Rexhep Qosja at den albanske identiteten er summen av tre identiteter basert på de tre største religiøse orienteringene i landet, nemlig islam, den katolske og ortodokse forståelsen av kristendommen. I et intervju i avisen Paris Review skal Kadare også ha brukt det albanske språket, som et av grunnspråkene i den indoeuropeiske språkfamilien, som argument for at den albanske identiteten primært er europeisk.
Albansk litteratur
Kun noen få forfattere bosatt i Italia, og oftest i forbindelse med en katolsk forståelse av kristendommen, brukte det skriftlige albanske språket (Mønnesland, 2019, del 4). Utover 1800-tallet dukket det opp en albansk nasjonal bevegelse der noen forfattere ble berømte og bevisst brukte det albanske språket. Utfordringen er imidlertid at svært få har tilstrekkelig kunnskap om det albanske språket til at litteratur kan oversettes til andre språk (Elsie, 2017, avsnitt 2).
Kvinners liv i Albania
Familieliv og samfunnsforhold
Til tross for at det både i by og land har blitt større frihet til blant annet å velge hvem man skal gifte seg med, må det likevel ofte være press rundt inngåelse av ekteskap. Ifølge Landinfo anser ikke flertallet av den albanske befolkningen ekteskap med mennesker av annen tro som problematisk. Til tross for at en stor del av den albanske befolkningen bor utenfor landets grenser, burde ikke migrasjon ha ført til en holdningsendring i samfunnet, bl.a.
Menneskehandel
Design
Jeg vil deretter gjøre en hermeneutisk utforskende analyse av funnene i tekstene via den historisk-biografiske metoden og den nye historiske metoden.
Analysemetode
Hermeneutisk analyse
- Historisk-biografisk metode
- Nyhistorisk metode
Jeg vil primært bruke den historisk-biografiske metoden ved å la andres teorier og kunnskap om forfatteren være med på å styrke min analyse. En tradisjonell tilnærming er å undersøke i hvilken grad intertekstualitet bevisst eller ubevisst brukes til blant annet å få frem tanker og verdier, kulturelle trekk og ideologier. Dette kapittelet presenterer den beskrivende og hermeneutiske analysen av romanene Darka e ogån (2008) [Den uønskede middagen (2014)] og Kukulla (2015) [Dukken (2018)].
Deskriptiv analyse
Kvinneskikkelser
- Darka e gabuar (2008) [Den uønskede middagen (2014)]
- Kukulla (2015) [Dukken (2018)]
Hun fremstår som en sentral skikkelse når leserne blir fortalt at hulen der den store doktor Gurameto blir holdt fange, er den samme hulen der Shanishas voldtektsmenn ble torturert den dagen. Som en del av det mer personlige etterforskningsarbeidet, begynner Shaqo Mezini avhøret av den store legen Gurameto ved å fokusere på hva Mezins forlovede har gjort i huset hans, og han prøver å huske Gurameto ved å presentere: "Etter å ha funnet ut navnet og etternavnet til henne, ham. la til at hun var en ung kvinne på tjuefire år gammel […] Hun hadde en gjennomsnittlig kropp og et vanlig utseende”. Det er også hennes beskrivelse, "Som en papirdukke", (Kadare, 2015b:8), bevart i den norske oversettelsen, "Som en papirdukke". (Kadare, 2018b:5), som er grunnlaget for romantittelen.
Kvinnesyn
- Darka e gabuar (2008) [Den uønskede middagen (2014)]
- Kukulla (2015) [Dukken (2018)]
Tyskerne ble likt mer nettopp på grunn av respekten de hadde for de lokale kvinnene, som i romanen også presenteres som en plan for at tyskerne skal komme som befriere og ikke erobrere. Siden det ble sett på som en uunngåelig del av krigens essens at den ene siden voldtok den andre, hadde byen tatt tyskernes avholdenhet som en seier» (Kadare, 2013:59). Dette kan betraktes som en høflig tilpasning av respekt, men også siden kvinner blir sett på som for svake til å bli utsatt for en slang som i den albanske oversettelsen kalles prera (Kadare, 2015a:19).
Innhold om kvinner
- Darka e gabuar (2008) [Den uønskede middagen (2014)]
- Kukulla (2015) [Dukken (2018)]
Når den store Gurameto blir fremstilt som helten, blir den lille Gurameto fremstilt som det motsatte, og i andre tilfeller omvendt. Store Gurameto blir hyllet som en helt av innbyggerne, blant annet for å frigjøre gislene under den mystiske middagen på okkupasjonsdagen, og derfor kastes Lille Gurametos handlinger i skyggen. Når lille og store lege Gurameto mistenkes for å være en del av konspirasjonen mot blant annet Stalin, og derfor blir tatt til fange, blir arbeidet deres nøye etterforsket – på bekostning av kvinnenes ære.
Hermeneutisk analyse
Historisk-biografisk analyse
- Kvinneskikkelser
- Kvinnesyn
- Innhold om kvinner
Forskning viser at arrangerte ekteskap forekommer i Albania i dag (jf. 2.5.1) og det var nok heller ikke uvanlig på midten av 1900-tallet. En representant for europeiske kvinnesyn i denne henseende er det tyskerne i D(2008)/[D(2014)] viser i sin respekt overfor de lokale kvinnene som, på grunnlag av den gamle kodeksen, kanun, til Lekë Dukagjini ( jf. 2.2 ) .2 ) har et sterkt behov for å beskytte sin ære. De gamle tradisjonene skal også være mest bevart i nord (jf. 2.3.2), og det at han bruker et nordalbansk navn på én tradisjon (darkëҫika) kan muligens henge sammen med dette.
Nyhistorisk analyse
- Kvinneskikkelser
- Kvinnesyn
- Innhold om kvinner
I D(2008)/[D(2014)] er Shaqo Mezins forlovede kanskje nærmest et bilde av en vanlig kvinne på tidspunktet for fortellingen. Mange nyere kilder (jf. 2.5.2) viser at tapet av ære fortsatt kan få katastrofale konsekvenser i Albania. Det er veldig interessant at dette tas opp og problematiseres indirekte i romanen, uten tvil i lys av kanonen til Lekë Dukagjins gamle kilde (jf. 2.2.2).
Oppsummering av hovedfunn
Kvinneskikkelser
Han fremstiller henne hovedsakelig som kald og klok, og dermed på mange måter som en kunstnerisk kontrast til sin egen mor. Ismail Kadares mor, en vever og uopplyst kvinne med stor kjærlighet til barna sine, er, som jeg beskriver i analysen, på mange måter en av de svake i samfunnet. At hun også symbolsk har flammende rødt hår er nok en overdrivelse, men hennes dristige karakter kan nok på mange måter være en refleksjon av de første kvinnene som var tøffe nok til å ta avstand fra de gamle tradisjonene og ble fascinert av dem tidlig i periode budskapet om likhet i kommunismen.
Kvinnesyn
Samtidig er det at den eldgamle sedvaneretten og kanun har overlevd i så mange år noe som sjokkerer forskerne (jf. 2.2.2). For å utvide spørsmålet om ære, er det interessant å merke seg at Shaqo Mezinis forlovede går tilbake på avtalen - hun bryter forlovelsen. Er det realistisk at kvinnen etterlot et brev til mannen i 1930-1950 om at hun hadde ombestemt seg.
Innhold om kvinner
At dette forblir hemmelig i romanene har sitt utspring i andres forskning på Ismail Kadares syn på religion og identitet. Bryte ned broen mellom øst og vest: (om)skrive albansk identitet i The Millosh Kopiliԫ Epic og Ismail Kadares The Sieg, i Researchgate. Writing_of_Albanian_Identity_in_the_Millosh_Kopiliq_Epic_en_Ismail_Kadare's_The_Sie ge.
