Referat: Dette notatet oppsummerer prosessresultatene fra den kommende workshopen til fylkesungdomsrådet om temaet kommunereform, som ble gjennomført 12. Østlandsforskning, på oppdrag fra sysselmannen i Hedmark fylke og i samarbeid med Hedmark fylkeskommune, bistått i planlegging og gjennomføring av den kommende workshopen om temaet kommunereform for ungdomskretsrådet i Hedmark. Kari Lie, Vidar Haugstad og Anne Maren Østberg Mogen fra Ungdomskretsrådet var med på å planlegge neste workshop.
Det rettes også en takk til Gro Sandkjær Hanssen fra NIBR og Asgeir Skålholt fra NIFU for deres bidrag til arbeidet, samt til alle fra Fylkesungdomsrådet som deltok på fremtidsverkstedet. I alle de fire regionene ønsker flere å bosette seg i regionen der de bor, eller å bosette seg i regionen etter noen år som ikke-bosatt student/bosatt. I Hamarregionen ser det ut til å være noe flere som ønsker å bosette seg i store norske byer, så vel som internasjonalt, enn i de tre andre regionene.
Det er særlig i Nord-Østerdal skolen omtales, men også i Glåmdalen er ungdommene veldig opptatt av dette. Flere ungdommer har også fremhevet sikkerhet og politi som viktig, og det ser Glåmdalen ut til å være mest opptatt av. Nord-Østerdal skiller seg fra de andre regionene ved at de unge er kritiske til utviklingen i regionen.
Formålet med arbeidet er å belyse hva ungdom er opptatt av i dag og hvordan de ser for seg fremtiden.
Ungdommens fylkesting
Bakgrunnen for arbeidet er at distriktsmannen i Hedmark ønsket at de unges synspunkter skulle løftes frem, og distriktsmannen finansierte også arbeidet.
Om planlegging og tilrettelegging
I workshopen, som ble arrangert for Fylkesungdomsrådet, ønsket vi å finne ut både hvordan de opplever hverdagen i dag og hvordan de ønsker at den skal være om 20-25 år. For å illustrere hvor stedsbundne de var, ble de bedt om å beskrive hvor de ønsket å studere og hvor de ville bosette seg etter utdanningen. Hvilke fordeler har det og hva er du redd for å miste dersom din kommune bygger en ny kommune sammen med nabokommunen(e)?
Du har hatt en GPS i lommen den siste uken, hvor har du beveget deg?
Samtidig viser kartene at det i tillegg til reiser innenfor regionen også er en omfattende reisevirksomhet utenfor regionen. På kartet ser vi at det er liten bevegelse over kommunegrensene utover merkene mellom Stor-Elvdal og Åmot. Det som kjennetegner Glåmdalen er at det både er betydelig intern transport i regionen og ut av regionen.
Ikke overraskende er Sverige også et transportmål for den sørlige delen av provinsen.
Hva er viktig for deg på stedet du bor?
I tillegg til helsestasjonen, som alle ungdom har erfaring med, er noen også engasjert i BUP, barnevern og eldreomsorg. I Hamarregionen er det kollektivtrafikken som replikerer det meste av det som er viktig på stedet der ungdom bor. Flere viste også bekymring for flyktninger og gjenbosetting ved å trekke frem asylsentre, multikulturalisme og SOS-barneby.
Det var ikke så mange innspill at en ordsky kan brukes for å visualisere hva som er viktig for ungdommene i Sør-Østerdal.
Et godt sosialt liv, med gode jobbmuligheter, gode bomuligheter, og et godt familieliv med barnehage, fritidsmuligheter og skole trekkes frem som viktig. Teknologien vil være annerledes og de tror folk vil være mer opptatt av materielle verdier, mindre fellesskap der man ikke snakker med naboen. De tror også at det vil bli mindre sosialt og at både jobb og shopping vil foregå på datamaskin.
En jobb som tilsvarer den oppnådde utdanningen er viktig, det samme er fritidsaktiviteter. Antimobbearbeidet må fortsette og det må være sosial aksept for andre trosretninger/bakgrunner og «skeive mennesker». Psykisk helse skal diskuteres åpent på skolen, og det psykososiale miljøet skal være trygt og godt for alle.
Folk uten tilknytning til lag og foreninger skal inkluderes, og det skal være plass til eldre og eldre.
Hvor tar du utdanning/ vil du du studere?
Hvor vil du leve i fremtiden?
To av ungdommene fra Sør-Østerdal har antydet at de ønsker å bosette seg i henholdsvis Elverum og Trysil.
Hvordan opplever du tilbudet til ungdommen i dag?
Sammenlignet med studiemodellen i forrige kapittel og gruppesamtaler ønsker noen å komme tilbake når de har fullført utdanning og arbeid noen år. Det generelle inntrykket er at Oslo, Bergen og Trondheim er attraktive byer for lokal utdanning. Samlingstilbudet mener ungdom kunne gjort det bedre, men her er det forskjell mellom regioner.
I Hamar-regionen synes ungdom at det er gode tilbud innen idretten og ser ut til å være ganske fornøyd med andre tilbud. Det er også oppfatninger om at det er få samlingsplasser for de under 18 år. En fremhevet leksehjelp som positivt, og flere nevnte at mange lokale skoler var gode.
Det er mange innspill fra de unge i regionen, men inntrykket er både positivt og negativt på flere av områdene. Derimot er det flere som legger opp kollektivtilbudet som mer positive. Det ser ut til å være enighet om at tilbudet innen idrett er godt, og det gjelder ulike idrettstilbud som ski, skiskyting, fotball, turn, friidrett, hopp og svømming.
På den annen side er ungdom bekymret for mulighetene for fest, og her ser det ut til at de ser litt annerledes på tilbudet. Flere av dem nevner skolen som positiv, selv om noen deltakere også nevner den som gjennomsnittlig/så som så. Det generelle inntrykket er at ungdom synes tilbudet om fysisk aktivitet er bra, men ellers er det mangel på andre sosiale tilbud.
Av tilbudene som trekkes frem som positive av flere ungdom, er biblioteket det som trekkes frem flest ganger. Blant andre fritidsrelaterte aktiviteter ble ønsket om mer sosialt samvær, ungdomsrom og ungdomshus trukket frem, og man kunne ønske seg et bedre diskotek. En skole i en kommune blir pekt ut som «forferdelig» med henvisning til både det fysiske og psykososiale miljøet.
Hvilke fordeler har det, og hva er du redd for å miste, hvis din kommune bygger en ny
De er også redde for å miste identiteten, lokalpolitikken og at det blir færre skoler. Det er lettere å få ting gjort når du kan jobbe med andre enn når du er alene. Det legges også vekt på at større kommuner legger til rette for større satsing på idrettsanlegg og at det kan bygges større anlegg, men dette kan ha betydning for nærliggende anlegg.
Økt migrasjon av innbyggere og næringsliv kan bli resultatet, flere med høyere utdanning og forskning. En påpeker også at sentralisering kan være en fordel med mer konsentrasjon av bibliotek, dagligvarebutikker, kirker i natursenter i kommuner og kan være mer praktisk. De frykter at avstandene blir lengre, og noen påpeker også at sentralisering er negativt.
Det er også frykt for at det kan bli mer uenighet med en større kommune, og lokaldemokratiet kan bli svekket. I Sør-Østerdal er man fast bestemt på ikke å tape noe dersom en mindre plass kombineres med en større plass. De ser ingen fordeler med sammenslåing, mens det de er redde for å miste er identiteten, grendehusene/samfunnssentrene og videregående skole.
Et større samfunn som ikke ønsker å sette folk i bås så lett blir sett på som en fordel, og det spørs om det vil bli mer inkluderende. Det blir mer naturlig å reise utenfor bygda på arrangementer, og en større skole vil bringe flere til kommunen. De er redde for at tilbudet kan bli redusert, nedleggelse av skoler og barnehager på landsbygda og reduserte tilbud til ungdom.
Det er også frykt for at dette kan føre til mindre samhold i dagens framtid – der alle kjenner alle.
Hvordan tenker du deg kommunen om 20 år?
Du må lese nøye rapporten vi utarbeider i dag», er uttalelsen fra Hamarregionen, som også er opptatt av at befolkningen må få mulighet til å fatte vedtak. Man bekymrer seg for at kommunegrensene må sees i sammenheng med vegstrukturen, mens den andre som vurderer jordbruksarealer sammenliknet med byutvikling Konkret foreslås det at ungdomsrådene gis taletid i kommunestyrene for å informere ungdomsrådet og lytte til de unges bidrag, som for eksempel i diskusjonen om jernbanen. i Hamar.
Det skal avholdes informasjonsmøter hvor det informeres om hva en kommunereform innebærer og hva kommunestyrerepresentantene mener. Det bør settes mål om en bedre skole og bedre kollektivtilbud og en generell utvikling av infrastruktur/internetttilgang. Næringsliv er viktig og må vurderes, må vurdere hva som er bra for næringslivet.
Ungdom i Sør-Østerdal passer på at de ikke mister noe, spesielt hvis de kommer fra et mindre sted. Det trengs flere læreplasser, sommerjobber for ungdom og andre jobber som passer for ungdom.
