Seas for Development utvides til å omfatte et bredere spekter av tiltak for å beskytte og gjenopprette marint naturmangfold og styrke arbeidet med naturbaserte løsninger, inkludert blåskog. Ren energi har blitt en storsatsing i Norges utviklingspolitikk med endringen av «Olje for utvikling»-programmet til «Energi for utvikling», som skal bidra til å øke andelen fornybare energikilder i land med liten tilgang i et nytt koordinert og ambisiøst. initiativ. til energi og hjelpe i overgangen bort fra fossil energi. Seas for Development utvides til å omfatte et bredere spekter av tiltak for å beskytte og gjenopprette marint naturmangfold og styrke arbeidet med naturbaserte løsninger, inkludert blå skoger.
Samtidig bør Hav for utvikling-programmet inneholde et bredere sett av tiltak for å beskytte og gjenopprette naturlig marint mangfold og styrke arbeidet med naturbaserte løsninger, inkludert blåskog. WWF Verdens naturfond ber om at kap. 163, post 71, i statsbudsjettet 2023 økes med 144 millioner kroner, slik at programmet vil utgjøre 400 millioner kroner. Olje for utvikling" til "Energi for utvikling", som i ett nytt koordinert og ambisiøst initiativ skal bidra til å øke andelen fornybare energikilder i land med liten tilgang på energi, og bidra til overgangen bort fra fossil energi.
Styrk arbeidet mot miljøkriminalitet
Tabellen under viser en oversikt over forslagene og deres økonomiske effekt, der dette er beregnet. Det utarbeides en standard for kommunalt arealregnskap som skal gi oversikt over arealbruk og arealbruksendringer i kommunene.
Kommunale arealregnskap
Øke kunnskapen om marin støy, dens konsekvenser og utrede tiltak for å redusere den negative påvirkningen på dyreliv og leveområder av menneskeskapt støy.
Kunnskapsløft for havet
Alle karbonlagre er inkludert, og hensynet til klima og miljø behandles likt ved valg av klimatiltak i skogbruket.
Start jordkarbonmåling i Landsskogstaksering
Fas ut mijøskadelige skogbrukssubsidier
Fleralderskogbruk som fremtidsrettet nærings- og miljøtiltak
Regjeringen foreslår å anvende naturmangfoldloven i alle norske havområder til og med norsk økonomisk sone (200 nautiske mil). Regjeringen starter arbeidet med innføring av økosystembaserte havområdeplaner som en del av de overordnede forvaltningsplanene for norske havområder i 2024. Det arbeides med en utfyllende nasjonalparkplan som sikrer representativt vern av norsk natur.
Regjeringen starter arbeidet med regulering av avgifter ved førstegangsbruk. Det foreslås en handlingsplan for energieffektivisering med et strengere mål om å spare strøm over dagens nivå på 10 TWh. Det er vedtatt et mål for å sikre produksjon av minst 400.000 tonn grønt hydrogen innen 2030 og full omsetning av hydrogen i norsk industri.
Det etableres et pilotprosjekt for Oslofjorden, for habitatrestaurering og kartlegging, og vern av viktige områder, inkludert karbonlagre i sedimenter. Det utarbeides en helhetlig plan for restaurering av norsk natur både til lands og til havs med mål om at 15 % av den forringede naturen skal være restaurert innen 2025, og med tiltak med lang tidshorisont for å hindre en opptrapping av restaureringsarbeidet. å sikre utover dette målet. Det settes et mål og en strategi for økt karbonlagring i norsk natur både på land og i havet.
Naturkur har fått i oppdrag å undersøke klimatiltak knyttet til naturlig karbonopptak, lagring og naturlig mangfold. Naturkur må ta tak i klimatiltak i ulike økosystemer over tid, både på land og i havet. En nasjonal utviklingsplan for infrastruktur for avfallshåndtering basert på avfallshierarkiet og den sirkulære økonomien er under utarbeidelse.
Det utvikles en tiltakspakke som setter i gang nødvendige investeringer i nasjonal infrastruktur for avfallshåndtering som en del av planen.
Utarbeid en tverrsektoriell handlingsplan for implementering av FNs naturavtale
Styrk havmiljøarbeidet i Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet
Styrk internasjonal kunnskap om naturmangfold
Styrk MAREANO-programmet
Sikre et representativt vern av norsk natur gjennom nye nasjonalparker og ny nasjonalparkplan
Tiltak i verneområder på land
Opptrapping mot en årlig norsk skogvernmilliard
Øk støtten til restaurering av myr og annen våtmark
Klimasats
Styrk kommunenes plastarbeid
Internasjonalt samarbeid for skogvern i nord
Sirkunova – et sirkulærøkonomisk program under Enova
Øk øvrige tilskudd til Enova til energieffektivisering og produksjon i husholdninger
Blått hydrogen krever dyrere investeringer i infrastruktur og teknologiutvikling for å gjøre blått hydrogen praktisk mulig. Analyser viser nå at grønt hydrogen vil ha de laveste kostnadene på lang sikt ettersom det bygges ut tilstrekkelig fornybar energi og elektrolysekapasitet. Grønt hydrogen bidrar som en forutsetning for flere av tiltakene som foreslås i Klimaendringer, samt i veikartet for grønn vekst for sentrale næringer som skipsfart, tungtransport og.
Analyser fra Statnett viser at man gjennom en full hydrogenkonvertering vil kunne kutte mellom 10-12 % av Norges utslipp. Produksjon av hydrogen i Norge gir et robust hjemmemarked og grunnlag for utvikling av teknologi og en eksport som gir gevinster i form av både verdiskaping, eksportinntekter, sysselsetting og utslippsreduksjoner. Norge er et av landene i verden som anses å ha best forutsetninger for å utvikle en industriell satsing på grønt hydrogen, da vi allerede har store fornybare energiressurser, nært Europa og en robust industri.
Det er gledelig at regjeringen har varslet satsing på hydrogen, og at ENOVA har bevilget 1 milliard av midlene til hydrogen. For å få til dette trenger vi nå at satsingen fortsetter og formaliseres som en del av regjeringens energibudskap, med en tydelig målsetting, strategi og program under ENOVA. WWF foreslår derfor at det etableres et eget hydrogenprogram, designet for å støtte og legge til rette for hydrogenkonvertering i norsk industri hvor hovedfokus er på grønt hydrogen.
Programmet bør omfatte både aktører i kvote- og ikke-kvotebundet sektor, hvor støtte bør gis gjennom bruk av såkalte karbonprisdifferansekontrakter, hvor staten støtter deler av differansen mellom dagens pris. karbonprisen i Norge og/eller EU, og kostnadene ved tiltakene, hvor kostnadene er gradvise, vil fases ut etter hvert som prisen faller etter hvert som teknologien modnes eller etter hvert som karbonprisen øker. 1428 Enova SF i et spesielt hydrogenprogram med mål om å sikre produksjon og bruk av grønt hydrogen i norsk industri.
Restaurering av Oslofjorden
Helhetlig plan for restaurering av norsk natur
Etablere en målsetting og en strategi for økt karbonlagring i norsk natur og landskap
Naturkur som undersøker klimatiltak knyttet til naturlig karbonopptak, lagring, og naturmangfold
Nasjonal handlingsplan for infrastruktur for avfall
Beregne klimaeffekten av statsbudsjettet
Det er logisk at klimapåvirkningene av statsbudsjettet er avgrenset til å gjelde påvirkninger på utslipp og utslipp som inngår i det norske utslippsregnskapet, dvs. de som skjer i Norge, som definert i klimaloven, i henhold til hva TBU klima (2020) ) foreslår. Ved vurdering av metoder for å beregne klimapåvirkning av endringer i statsbudsjettet bør det også tas hensyn til mulige effekter av endringer i bevilgninger til budsjettposter som skal påvirke utslipp og absorpsjon i andre land. Åpningsprosessen for mineralutvinning på norsk kontinentalsokkel stanses og det innføres moratorium i påvente av tilegnelse av ny kunnskap om blant annet dyphavets natur og funksjon for resten av livet på kloden.
Norge spiller en ledende rolle i et globalt moratorium for havbunnsmineraler i påvente av kunnskapsinnhenting om blant annet dyphavets natur og dets funksjon for livet på jorden. Utbygging av havvind er i tråd med utviklingen av marine verneplaner, spesielt verdifulle og sårbare områder (SVO), og den kommende sjøfuglhandlingsplanen. Prosjektet skal ikke utgjøre en risiko for spesielt verdifulle og sårbare områder, nærliggende økosystemer, klima og natur, eller ha andre grunnleggende eller sosiale aspekter av betydning.
Hvert enkelt prosjekt skal vise til akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust overfor endringer i prisutviklingen på olje og naturgass.
Avvikle bevilgningene til geologiske undersøkelser i regi av Oljedirektoratet
Reduser bevilgningene til forskning i petroleumssektoren
Flytende havvind-utbygging på norsk sokkel
Vi må velge å utvikle naturpositiv havvind, på naturens premisser, som kan ha et stort konkurransefortrinn i et voksende internasjonalt marked hvor konfliktene mellom natur og energiomstillingen øker. Den eneste myndigheten i dag som har nok kunnskap om naturen, og som har en klar oppgave med å prioritere natur i forhold til NML, er Klima- og miljødepartementet, (KLD), og Miljødirektoratet. Det er viktig å kartlegge naturverdier, sårbarhet og å avdekke potensielle naturkonflikter før det åpnes for nye områder for havvind, og ansvaret for å kartlegge og foreslå nye områder for havvind bør legges til Miljødirektoratet.
Havbrisen må tilpasses en ny marin verneplan for hele norsk økonomisk sone, som er under utvikling etter en stortingsmelding om temaet våren 2021. Norge er forpliktet til å verne 10 prosent av Norges havområder innen 2020 , men har ikke gjort det i dag. bare rundt 1 prosent beskyttet. Utviklingen av alle menneskelige aktiviteter, inkludert arbeid med offshore vindenergi, må sees i lys av denne marine verneplanen.
For alle søknader om tillatelse i områder definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) skal forvaltningsplanene for norske havområder alltid ta hensyn til arbeidet med havvernplanen. Det vil ikke være mulig å gi nye vindkrafttillatelser i disse områdene før de er helhetlig vurdert i lys av pågående arbeid med en ny marin verneplan under utarbeidelse av Klima- og miljødepartementet. En stor andel av Norges sjøfugl er truet og Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en.
Konsesjoner bør tilpasses denne handlingsplanen, og lokalisering og avbøtende tiltak for offshore vindenergi bør tas hensyn til og minimeres.
Senke grensen for PUD-behandling i Stortinget til 5 mrd. kroner
CO2-avgiften vil ha en forutsigbar, årlig og lineær opptrappingsplan, fra 590 kroner i 2021, til 3000 kroner senest i 2030, for å sikre oppnåelse av Norges klimamål. Det utredes og foreslås en modell for såkalt karbonavgift for distribusjon, der utbyttet av den økte CO2-avgiften på bensin og diesel betales tilbake til alle innbyggere som klimabelønning. Det innføres en konverteringsavgift per produsert fat olje og gass, som er øremerket Enova, hvor midlene bevilges til tiltak som kan bygge nye grønne næringer og redusere utslippene i Norge.
Plastavgiften videreutvikles og forskes på med en utvidelse til flere plaststrømmer (alle plast) og fortløpende vurdering av avgiftens eksakte størrelse. Krav til vurdering av klima- og naturhensyn og natur- og klimarisiko er nedfelt i vurderingsinstruksen og tilhørende veileder.
Styrk Statistisk sentralbyrås kapasitet på statistikk, forskning og analyser om natur, klima og bærekraft
Opptrapping av CO2-avgift for å sikre utslippskutt i tråd med et mål om 55% kutt i utslipp i 2030 i forhold til 1990 nivå
Fjern friinntekten i oljeskatten, men behold seks års avskrivningstid med omgående virkning
Kutt bevilgningene til letevirksomhet gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)
Omstillingsavgift på petroleumsproduksjon
Vi mener at dette målet bør forfølges ved å legge en avgift på plast som materiale. Formålet med avgiften bør primært være å redusere den totale mengden plast, spesielt engangsplast, i norsk økonomi, og avfallet som genereres som følge av dette. For å nå begge målene bør avgiften differensieres etter noen enkle kriterier, blant annet bruk av fossile råvarer og blanding av resirkulert materiale.
For å sikre effekt på valgene som gjøres på designstadiet, bør plastavgiften legges på volumet som selges og rettes oppstrøms – det vil si mot produsenter, importører og videreforedlere av plasten. Å innføre miljøavgift på all plast kan være utfordrende for skattemyndighetene å forholde seg til, da vi vet lite om plast i norsk økonomi, plastforedling og. WWF foreslår derfor samtidig å utvide produsentansvaret til all plast, og med dette innføre et «plastregister» som styrer volumet av plast.
Norske myndigheter kan begynne å innføre avgiften på produktkategorier der du har kontroll over volumet; nemlig plastemballasje. Det er viktig at målet er all plast, da det vil omfatte produktkategorier innen fiske, tekstiler, konstruksjon, dekk og flere andre. WWF ber derfor samtidig om at kapasiteten til å videreutvikle avgiften og dens utvidelse til flere plaststrømmer (alle plast) er garantert, inkludert en nøyaktig størrelse på avgiften.
Naturavgift: Prissetting av naturinngrep og finansiering for restaurering av natur
Natur og klima inn i utredningsinstruksen
Naturrisiko-utredning