En av verdiene til et skriftspråk er at det kan være kjent som samme språk i flere generasjoner. Når vi strammer inn normen på steder hvor det er talevariasjon, la den formen som har bredest talegrunnlag forbli.
Eksplisitte vedtak
Språkrådet har som mål å systematisere informasjonen og gjøre den tilgjengelig for de ansatte i Språkrådet, fagrådet og allmennheten.
Implisitte vedtak
Ordlaging i norsk
Språkbruk
Normativ avgjerd eller råd
Kva nivå skal ei normeringssak handsamast på?
Det hender også at andre institusjoner, f.eks. NRK, legger frem bedriftsinterne retningslinjer for ordvalg og språkbruk og ber Språkrådet kommentere dette før det tas i bruk. saka handsama i seksjonen for språkopplæring og språkråd. Saker som krever prinsipiell vurdering behandles i Fagrådet med utgangspunkt i et notat utarbeidet i avsnittet Språkopplæring og språkråd.
Allmenn høyring av framlegg til rettskrivingsendringar
Konklusjonene legges frem for fagnemnda etter en rutine, og fagnemnda har anledning til å ta sakene til behandling dersom det er grunn til det. Språkrådet skal jevnlig drøfte med departementet hvilke standardiseringssaker som hører hjemme på dette nivået.
Bakgrunn
Prinsipp for normeringa av bokmål
Sjølvstendeprinsippet
Stabilitetsprinsippet
Bruksprinsippet
Avgrensningen av normdannende tekster må blant annet ta hensyn til språklig kvalitet og hvilken innvirkning man forventer at arbeidsnormen skal ha på persepsjonen. I slike tilfeller vil det være et mål å avgjøre om det gamle skjemaet kan tas ut av normen etter noe tid.
Stramleiksprinsippet
Selv om man først og fremst bør passe på bruk i skriftlige tekster, kan det også være viktig å passe på bruk i talespråk. På sikt bør det vurderes om taksten kan strammes noe inn, så langt brukbarhets- og stabilitetshensyn tillater det.
Enkelheitsprinsippet
Økt valgfrihet for entallsord kan være nødvendig når nye former skal innlemmes i normen, fordi man normalt ikke samtidig kan bevare en eksisterende form som fortsatt er i bruk. Derfor bør også mye leste gamle tekster betraktes som en del av det normative tekstgrunnlaget for standardiseringsarbeidet, slik at tradisjonelle former som fortsatt er i bruk i det minste blir stående, selv om de har lavere bruksfrekvens enn tidligere. .
Tradisjonsprinsippet
Ordtilfangsprinsippet
Når man strammer inn standarden på et punkt hvor det er talevariasjon, bør den formen som har best grunnlag for tale bestå. Dette betyr imidlertid ikke at det er rimelig å betrakte utviklet skriftspråk som helt sekundært til dagens talespråk.
Bakgrunn
Prinsipp for normeringa av nynorsk
- Sjølvstendeprinsippet
- Stabilitetsprinsippet
- Bruksprinsippet
- Stramleiksprinsippet
- Enkelheitsprinsippet
- Talemålsprinsippet
- Tradisjonsprinsippet
- Ordtilfangsprinsippet
Det er ikke et avgjørende kriterium i hvilket medium teksten publiseres (jf. siste avsnitt i kapittel 2). Hensikten er at skoleordlister og skoleordbøker gjennom ordvalg tar hensyn til ordforråd i nynorsk på en måte som gjenspeiler normal bruk over tid.
Normering og grenseflata mot terminologi
Den nynorske skriftspråkstradisjonen strekker seg tilbake til 1800-tallet, men i standardiseringen av framtidas nynorsk må de siste fremfor alt ivaretas. I enkeltsaker kan det også være aktuelt å ta hensyn til forhold som går lenger tilbake i tid.
Normert form for termar
En innstramming av standarden burde ikke eliminere former som ble mye brukt etter rettskrivningsreformen i 1959. Likeledes skal bruken kartlegges inn i en fagspråklig kontekst og det sentrale fagmiljøet skal tas i betraktning.
Samarbeid med termfaglege miljø
Kva rolle har Språkrådet i normering av namneformer?
Namn som Språkrådet normerer etter vanleg prosedyre
Definisjonar og behov
Vurderingsgrunnlag
Nærare om norvagisering
Prinsipp for norvagisering
Namnebaserte importord og fagtermar
Nordiske omsyn
Tilpassing til båe skriftspråk
Ny vurdering av norvagiseringssaker
Prinsipp og mal for saksførebuing
Metode for handsaming av normeringssaker
Allmenn høyring
Vedtak og kunngjering
Språkrådet gir råd og veiledning om tekniske skriveregler og vil så langt det er mulig avklare hvilke regler som er bindende for riktig språk. Bruksprinsippet spiller også en dominerende rolle i saker hvor det er snakk om endringer i normen. Det er ikke et avgjørende kriterium i hva slags medium teksten publiseres (se siste avsnitt i kapittel 2).
Det er en verdi av et skriftspråk at det forblir gjenkjennelig som samme språk gjennom flere generasjoner. Det er fortsatt rom for enkelte mindre justeringer der det kan motiveres i bruk eller andre gjeldende standardiseringsprinsipper. Språkrådet gir råd og veiledning om tekniske skriveregler og skal så langt det er mulig avklare hvilke regler som er obligatoriske for korrekt språk.
Eksplisitte vedtak
Språkrådets standardiseringsarbeid bygger videre på Stortingsmeldingen Mål og mening2, særlig kapittel 8 (Språkdyrking – et riktig og velfungerende språk), og Stortinget har tidligere sluttet seg til prinsippet om selvstendig standardisering av nynorsk og bokmål uten gjensidig justering , i tillegg til stabilitetsprinsippet, dvs.
Implisitte vedtak
Det er heller ingen klare tegn på at språkbrukere opplever den eksisterende valgfriheten som problematisk. I noen tilfeller kan det også være uenighet blant ulike fagmiljøer om hvilket begrep som er mest hensiktsmessig, og det er vanskelig å se at språkverdenen kan standardisere dette. Navn er en del av språket som oppleves spesielt identitetsskapende, så det er ofte sterke følelser knyttet til å løse navneproblemer.
Slik er et skriftspråk også et eget, selvstendig språk som må læres; det er ikke bare et transkripsjonssystem for tale.
Orddannelse i norsk
Faktisk språkbruk
Standardiseringen av entallsord kan endres når det er gode grunner til det, for eksempel for å fjerne inkonsekvenser, for å skape bedre samsvar mellom norm og språkbruk eller for å gjøre normen enklere. Dersom det er grunn til å anse en fremmed skrivemåte av et importert ord som etablert i rettskrivning, skal den norrøne eller gammelnorske formen legges til den utenlandske skrivemåten. Dette feltet er ikke klart definert, men det er knyttet til skriving av ord og tekster av alle slag og gjelder mange emner bortsett fra den rene skrivestilen og bøyningen av ord.
Det er imidlertid mange hensyn som kan motivere endringer i gjeldende normer eller opprettholdelse av status quo med valgfrihet. Dette betyr imidlertid ikke at det er rimelig å se på utviklede skriftspråk som helt sekundært til moderne talespråk. Ordlister og ordbøker til bruk i skolen skal godkjennes, og herfra kan spørsmål komme til fagrådet.8 Det hender også at andre institusjoner, f.eks.
Normativ beslutning eller råd
Nye importerte ord som virket hensiktsmessige håndteres i sekretariatet og registreres i Ordbanken (f.eks. blogg og ebola).
Hva slags spørsmål kommer til fagråd 3?
Bakgrunn
Den offisielle normen bestemmer hvordan ord skal skrives og bøyes, men definerer ikke hva slags ord (leksem) som hører til språket; leksikografiens oppgave er å bestemme hvilke ord som skal inkluderes i ordboken. Bruksprinsippet går foran omtaleprinsippet: Ikke-normative former som sjelden brukes skriftlig skal ikke inngå i normen, selv om de har et godt samtalegrunnlag. I forhold til disse navnegruppene kan Språkrådet gi råd og informere om hva som anses som god navneskikk.
Det er fortsatt rom for valg mellom alternative språkpolitiske syn, for eksempel ved avgjørelsen av hvilke tekster som skal ses på som de mest sentrale og normative, og i balansen mellom tradisjon og tidsdybde på den ene siden og nærhet til nåtiden. talespråk på den annen side.
Prinsipper for normeringen av bokmål
- Selvstendighetsprinsippet
- Stabilitetsprinsippet
- Bruksprinsippet (ususprinsippet)
- Stramhetsprinsippet
- Enkelhetsprinsippet
- Tradisjonsprinsippet
- Ordforrådsprinsippet
Stortinget vedtok i 2002 enstemmig at de to målformene da skal standardiseres på hver sin premiss, det vil si uten å se sidelengs på den andre målformen, men likevel slik at unødvendige forskjeller i ortografiske prinsipper (f.eks. stavemåte av lånord) skal unngås. Tekstmaterialet viser en viss samvariasjon mellom de ulike formvalgene, slik at man kan snakke om operative delnormer av bokmål, tradisjonelt kalt «konservativ», «moderat» og «radikal». Standardiseringen skal så langt det er mulig gjelde ordklasser fremfor enkeltord, slik at det eksepsjonelle elementet i bøyningsmønstrene minimeres.
Mye leste eldre tekster må derfor også anses som en del av det normdannende tekstgrunnlaget for standardiseringsarbeidet, slik at tradisjonelle former som fortsatt er i bruk i noen grad bevares, selv om de har lavere bruksfrekvens enn tidligere.
Prinsipp for normeringen av nynorsk
- Selvstendighetsprinsippet
- Bruksprinsippet (ususprinsippet)
- Stramhetsprinsippet
- Enkelhetsprinsippet
- Talemålsprinsippet
- Tradisjonsprinsippet
- Ordforrådsprinsippet
Standardiseringen av enkeltord kan endres når det er gode grunner til det, for eksempel for å fjerne inkonsekvens, for å skape bedre samsvar mellom norm og språkbruk, eller for å gjøre normen enklere. Når normen skjerpes på punkter hvor det er talevariasjon, bør den formen som har best talegrunnlag bestå. Bruksprinsippet går foran samtaleprinsippet: Ikke-normative former som sjelden brukes skriftlig skal ikke inngå i normen selv om de har et godt samtalegrunnlag.
Det forutsettes at skoleordlister og skoleordbøker gjennom ordvalg håndterer nynorsk ordforråd på en måte som viser regelmessig bruk over tid.
Normering og grenseflaten mot terminologi
En innstramning av norsk bør ikke fjerne former som var mye brukt etter rettskrivningsreformen i 1959.
Normert form for termer
Tradisjonen med skriftspråket strekker seg tilbake til 1800-tallet, men i standardiseringen av fremtidens nynorsk bør fremfor alt de nyeste vurderes. Standardiseringen av ordformer brukt som faguttrykk følger standardiseringsprinsippene som gjelder for fellesspråk. På samme måte bør bruken i fagspråklig kontekst utformes og de sentrale fagmiljøene ivaretas.
Samarbeid med termfaglige miljøer
Hvilken rolle har Språkrådet i normering av navneformer?
Formen på enkelte navnegrupper bestemmes av andre institusjoner, men Språkrådet skal normalt konsulteres på forhånd.13 Dette gjelder (1) navn på stater (vedtatt i Utenriksdepartementet), (2) navn på norsk offentlighet. institusjoner, ( 3) navn i polare strøk (Polarinstituttet).
Navn som Språkrådet normerer etter vanlig prosedyre
Annet arbeid med navn i Språkrådet
Behov og definisjoner
Vurderingsgrunnlag
For helt nye importord som er vanskelige å tilpasse til norsk lydstruktur, vil Språkrådet prioritere å finne norske erstatningsord. De norske ordene skal følge mer presist definerte prinsipper angitt i analysen Lånte fjær eller bunad (s. 110–120). Eksplisitte standardiseringsvedtak gjenspeiles dels i bestemmelser som er uttrykkelig standardisert gjennom vedtak, dels i bestemmelser godkjent av Språkrådet og dets forgjengere (Språkrådet og Språkrådet), og i utredningene bak gjeldende rettskrivning. 3.
For disse navnegruppene kan Språkrådet gi råd og informere om hva som anses som bra.
Nærmere om fornorskning og norvagisering
Importord fra navn
Nordiske hensyn
Fonologiske hensyn
Tilpasning til begge målformer
Morfologiske hensyn
Spesifisering av metode – kilde
Registrering og kunngjøring
Parallellform versus eneform
Behandlingsmåte i fagråd 3
Språkrådet.14 Disse rådene bygger på retningslinjer vedtatt for Språkrådet i 2001.15 Retningslinjene fremstår som utdaterte og med behov for revisjon. En rettskriving som er enkel å bruke må på den ene siden ivareta spontane skrivevaner, bygget på etablert praksis, på den andre siden være så systematisk at språkbrukere kan resonnere seg frem når de kommer over noe ukjent. Dersom det er grunn til å anse en fremmed skrivemåte av et innført ord som fastsatt i rettskrivning, skal den fornorskede eller fornorskede formen legges til den utenlandske skrivemåten.
En redegjørelse for rådene er gitt på Språkrådets nettsider.14 Dette rådet bygger på retningslinjene vedtatt for Språkrådet i 2001.15 Retningslinjene fremstår som utdaterte og med behov for revisjon.
Hva er skriveregler?
Når bokmåls- og nynorskordbøkene revideres, vil uttaleopplysninger være et hovedtema for språkrådet, og da vil det være fornuftig at fagrådet uttaler seg.
Fastsetting og status
Dersom en fornorsket ordform har vært tillatt og brukt i 25 år, bør bruksmønsteret analyseres og det bør vurderes å gjøre ordformen til entallsform. Språkrådet tok i 2006 til orde for «en vurdering av et klarere skille mellom regel og råd i saker knyttet til regelskriving».16.
Faste skriveregler
Prinsipper og mal for saksforberedelse
Metode for behandling av normeringssaker
Dersom man ikke har gode argumenter for at gjeldende norm bør trekkes tilbake eller snevres inn (i saker med eksisterende valgfrihet), vil vedtaksforslaget til endring måtte bli et forslag til tillegg til eksisterende norm. Det er ellers svært mange hensyn som kan motivere en endring av gjeldende normer eller opprettholdelse av en situasjon med
Vedtak og kunngjøring
