• No results found

Felles innovasjon- og forretningsutviklings- samarbeid for Norges kollektivaktører

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2024

Share "Felles innovasjon- og forretningsutviklings- samarbeid for Norges kollektivaktører"

Copied!
48
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

Identifisere eksisterende samarbeid mellom kollektivaktører, samt hvordan andre bransjer har klart å samarbeide om innovasjon og næringsutvikling. Samarbeidsmodellen Innovation Platform er basert på Collabor8 fra Offshore Norway, og Innovation Company er basert på Vipps. Innovasjonsplattformen har blitt vurdert høyt på de fleste vurderingskriterier og videreutviklet i en business case.

Rapporten kartlegger ønsker og behov for samarbeid innen innovasjon og forretningsutvikling gjennom intervjuer og desk research. Bygg rundt sterkere samarbeid på tvers av kollektivtransport for å dele innsikt, ideer og kostnader.» Prosjektet undersøker nåværende og ønsket situasjon for kollektivtransportaktører, samt diskuterer ulike modeller for samarbeid.

De kollektive aktørene ble spurt om; innovasjons- og næringsutviklingsarbeid i dag og i fremtiden, hvordan de mener bransjen jobber med innovasjon og hvordan et ideelt samarbeid kan se ut. Temaene som ble diskutert i intervjuene ble valgt ut basert på delfunn og hypoteser fra desk research.

Økt grad av samarbeid kan hjelpe kollektivaktørene å møte utfordringene i den nye hverdagen

Endring i konkurransebildet

Redusert reiseaktivitet

Bærekraft på den regulatoriske dagsordenen

Enkeltindivider har økt fokus på klima

Innovasjonssamarbeid er nødvendig for å nå kollektivaktørenes bærekraftstrategier

Samarbeid er avgjørende for å nå klimamålene

Pandemien har endret hvordan vi lever, jobber, og reiser

Covid-19-pandemien endret de reisendes vaner og behov

Samarbeid vil hjelpe kollektivaktørene å gripe den nye hverdagen

Kollektivaktørene utfører overlappende innovasjon- og forretningsutviklingsarbeid

Teknologigiganter utfordrer kollektivaktørene

Samarbeid mellom kollektivaktørene kan skape synergieffekter

Syv av kollektivaktørene har de siste årene deltatt i pilotprosjekter på autonome busser

Samarbeid med næringslivet

Autonom mobilitet er et viktig satsningsområde

Nøkkelfunn fra intervjuer

Nøkkelfunn fra intervjuer rundt dagens og ønsket fremtidig samarbeidssituasjon

Kollektivaktørenes preferanser for en samarbeidsmodell

Kollektivaktørene ønsker en samarbeidsmodell hvor majoriteten av aktørene deltar

Hvor mange aktører skal ta del i samarbeidsmodellen?

Aktørene ønsker en intern samarbeidsform, med ingen eller få eksterne aktører direkte involvert

Skal eksterne aktører inkluderes direkte i samarbeidsmodellen?

Kollektivaktørene ønsker å samarbeide om flere prosjekter

Skal det samarbeides om alle prosjekter?

Kollektivaktørene ønsker en høy grad av forpliktelse i et fremtidig samarbeid

Hvor stor grad av forpliktelse er ønsket?

Kollektivaktørene ønsker å være fremoverlente i sitt innovasjonsarbeid

Hvilken tilnærming skal et samarbeid ha til innovasjon og forretningsutvikling?

Nåværende samarbeid mellom kollektivaktørene

Uformell samkjøring

Innovasjonsnettverket

Kollektivkameratene

Europeiske BEST

Kollektive aktører opplever merverdien av samarbeid med eksterne aktører, men de trenger ikke at de eksterne aktørene kobles direkte inn i samarbeidskonstellasjonen.

Nåværende samarbeidsmiljøer med eksterne aktører

Arenaer for innovasjonssamarbeid

Smartere Transport i Norge» har oppmuntret til eksterne samarbeid

Eksempler på eksterne arenaer

Eksempler på eksterne partnere

Samarbeidsmodeller

Organisering av innovasjonsinitiativer i andre bransjer

Diskusjonsarena

Samarbeidende plattform

Fellesforetak

De tre samarbeidsmodellene evalueres ut fra vurderingskriterier som er delt inn i de tre områdene effektivitet, attraktivitet og gjennomførbarhet.

Rammeverk for evaluering av samarbeidsmodellene

Effektivitet

Attraktivitet

Gjennomførbarhet

Styrker innovasjon Modellen bidrar til innovasjon for videreutvikling av eksisterende tjenester og innovasjoner mellom aktører 4. Effektiv ressursbruk Modellen bidrar til å gi insentiver til effektiv ressursbruk, for eksempel ved å rasjonalisere tidsbruk og arbeidsprosesser. Regulatorisk kompleksitet Modellen har lav regulatorisk kompleksitet ved oppstart og under samarbeidsmodellen mellom aktører 8.

Beskrivelse av vurderingskriteriene

Vi har identifisert tre ulike modeller for felles samarbeid innenfor innovasjon- og forretningsutvikling

  • Dagens løsning
  • Innovasjonsplattform
  • Innovasjonsselskap
  • Dagens løsning

Tidligere samarbeid og kunnskapsdeling har krevd liten grad av engasjement mellom aktørene, men det er mulig å øke dette engasjementet ved å etablere noen faste rammer. Aktørene har et uttalt ønske om å samarbeide mer, men de ulike aktørene har ulike ressurser tilgjengelig for innovasjonsarbeidet. Ikke alle aktørene som har deltatt har tatt i bruk løsningene utviklet gjennom disse samarbeidene, men disse kollektivaktørene er likevel fornøyde.

Utfordringer

  • Dagens løsning | Evaluering
  • Innovasjonsplattform
  • Innovasjonsplattform | Evaluering
  • Innovasjonsselskap
  • Innovasjonsselskap | Evaluering

Lav grad av kompleksitet i regelverk Fordi det ikke er faste rammer, er kompleksiteten i regelverk lav. Evalueringen nevner en modell med lav effektivitetsgrad og gjennomsnittlig attraktivitetsgrad, noe som er svært gjennomførbart. Lavt kostnadsbesparende potensial Mangelen på struktur bidrar ikke til å effektivisere eller optimalisere det som allerede er der.

Lavt inntektspotensiale Ved å fortsette som det er, er aktørene selv ansvarlige for egen innovasjon og inntekt. Middelmådige insentiver for innovasjon Ikke alle aktører har spesifikke ressurser til å delta i innovasjonsarbeid. Evalueringen viser en modell med høy grad av effektivitet og høy grad av attraktivitet, noe som er ganske gjennomførbart.

Middels grad av regulatorisk kompleksitet Gjennom en forpliktende avtale får den enkelte aktør tilgang til en kunnskapsdatabase og andre relevante data. Modellen legger til rette for en høy grad av organisering med klart definerte roller og ansvarsområder. Høy grad av insentiver for innovasjon Ved å samle ressurser kan større og mer komplekse innovasjonsprosjekter gjennomføres.

Høy grad av representativitet og innflytelse Modellen legger til rette for at alle deltakende aktører er representert. Høy grad av effektiv ressursutnyttelse Modellen skal være et bindeledd på tvers av alle aktører for å koordinere innovasjonsarbeidet og skape synergieffekter. Evalueringen viser at modellen har høy effektivitetsgrad og middels attraktivitet, men lav gjennomførbarhet.

Høy grad av inntektsgivende potensial Innovasjonsselskapet legger til rette for en smidig selskapsstruktur som kontinuerlig kan tilpasse seg trender, konkurranse i markedet og potensielt utfordre private aktører. Høy grad av insentiver for innovasjon Aktørene ønsker en sterkere del av kunnskap om innovasjonsprosessene på tvers av aktørene. Lav grad av representativitet og innflytelse Flere av aktørene påpeker at det er viktig å bevare lokal tilpasning, representativitet og innflytelse.

Høy grad av attraktivitetHøy grad av effektivitet

Organisering og koordinering av ressurser legger til rette for gjennomføring av større og mer komplekse innovasjonsprosjekter.

Middels grad av gjennomførbarhet

Potensiell gevinstrealisering

Gevinstrealisering | Pilotprosjekter innenfor autonome busser i innovasjonsplattformen

Mye av det overlappende arbeidet skjer i oppstart- og sluttfasen

Innovasjonsplattformen kan hjelpe med å realisere gevinster

Business casen om autonome busser er utarbeidet for å illustrere de potensielle fordelene kollektivtransportaktørene kan oppnå ved å velge Innovasjonsplattformen som modell for innovasjon og næringsutviklingssamarbeid. Studier har vist at dersom det utelukkende er opp til kommersielle aktører å styre utrullingen av selvkjørende kjøretøy, vil den totale trafikkmengden og utslippene i trafikksystemet potensielt øke i verste fall1. Det er viktig at kollektivoperatørene involveres i utvikling og utrulling av prosjekter innen autonom mobilitet.

Dette gjør at mye av arbeidet som gjøres i pilotprosjektenes startfase kan reduseres ved å se på tidligere prosjekter, rammebetingelser og databaser. Prosjektlederne vil kunne få gode erfaringsoverføringer og organisere typiske fallgruver og suksessfaktorer. Innovasjonsplattformen som samarbeidsform gjør det mulig for aktørene å fortsette å samarbeide med eksterne aktører og gjennomføre prosjektene lokalt.

Under pilotprosjektene fokuserte noen kollektivoperatører på noe annet enn det andre aktører hadde gjort tidligere. Prosjektgrunnlag, kommissorium, kravspesifikasjoner, søknader og sluttrapportering utgjør en stor del av prosjektbudsjettet og er noe som utvikles for hvert enkelt prosjekt. Kollektive aktører uttalte at kunnskapsdeling kan bli bedre, i tillegg til at det er vanskelig å tiltrekke seg de riktige ressursene.

Dette innebærer å styre den løpende driften av prosjektet, samt leie inn buss og operatør. Gjennomsnittlig fordeling av kostnader i de ulike fasene er basert på tilgjengelige budsjetter fra pilotprosjektene til Oslo kommune og Gjøvik kommune.

Veien videre for kollektivaktørene - utforske Innovasjonsplattform som samarbeidsmodell

Workshop

Pilotering av kunnskapsdatabasen i innovasjonsplattformen

Pilotering med innovasjonsprosjekt

Vedlegg

Erfaringer fra Offshore Norges samarbeidsplattform Collabor8

Collabor8 ble skapt for å være en arena for kunnskapsoverføring, læring og samarbeid på tvers av norsk offshorenæring. Oppgaven til styringsgruppen er å jobbe med konseptutvikling, samt å være en porteføljeforvalter som lytter til operatørenes behov og utnytter synergier på tvers av prosjekter. Collabor8 fungerer som en tilrettelegger gjennom hele prosjektet, og legger til rette for kunnskapsoverføring og reduserer overlappende aktiviteter på tvers av prosjekter.

Organisering

Collabor8

Tidligere var det mange forbindelser mellom operatører og underleverandører, noe som resulterte i store datamengder. I tillegg vil aktørene spare ressurser og redusere utslipp ved at de i større grad bruker gjenbrukte materialer og utstyr gjennom hele driften i stedet for å stole på nytt utstyr.

Konkrete samarbeidsprosjekter

Eksempel på organiseringen av samarbeidsmodellen Innovasjonsplattform

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I likhet med NVE ønsker også vi at kundene våre skal ta gode valg rundt bruk av strøm, energi og effektuttak og vi ønsker med andre ord velkommen en tariff som vil stimulere

Vi ønsker innspill fra dagens brukerutvalg til hva som skal til for å få til et godt brukerutvalg i 2019, hvem som bør inviteres inn, og litt om hvordan brukerutvalget bør

Det gjennom- gående for alle prosjektene og forskerne er ønsket om å kunne forklare sammenhenger, finne en bedre behandling eller forebygge sykdom slik at pasienter i dag,

Innovasjon Norge forventer ikke at LTP dekker bredden av innovasjonspolitikken ettersom det er en melding om forskning og utdanning, men det er sentralt at helheten

EU vektlegger særlig områdene energi (sikkerhet og leveranser), og handel. Russland ønsker visumfritak ved reiser til EU, og det er lansert en dialog om felles steg som skal til

Leder B trekker også frem tanker rundt innovasjon «da tenker jeg utvikling, smarte måter å gjøre ting på og veldig mye digitalisering» og videre hvordan digitaliseringen og digitale

Jeg ønsker derfor å se nærmere på vilkår for innovasjon i offentlig sektor og stiller følgende forskningsspørsmål: Hvordan påvirker innovasjonskapabilitet og motivasjon i

Gjennom intervjuer har vi avdekket både hvilke innovasjoner som kan kalles vellykkede, barrierer for innovasjon i bedriftene og ikke minst hvilken betydning ulike aktører eller