Datarapporteringen foregikk derfor i noe begrenset omfang, med hovedvekt på registrering, analyse og evaluering av data for identifiserte farer og ulykker og drift av barrierer. Det vurderes utvidelse av den landbaserte delen av prosjektet i fase 8 med samfunnsvitenskapelige analyser, noe som vil gi et bredere bilde av tilstanden til HMS og et utfyllende syn på situasjonen ved anleggene. Prosjektet har etter hvert fått en viktig posisjon i bransjen, og bidrar til å danne en felles forståelse av risikonivået blant kunder i bransjen.
Vi forsøkte å utnytte denne kompetansen ved å etablere en åpen prosess og invitere eksperter fra både operatørselskapene, Luftfartstilsynet, helikopteroperatører, konsulentselskaper, forskere og undervisning til å bidra i prosjektet. Den nåværende fasen av prosjektet fortsatte arbeidet fra de tidligere fasene samtidig med utviklingen av prosjektet. Bruk av komplementære metoder for å måle risikoutvikling gjør prosjektet unikt.
Så vidt vi vet er dette prosjektet unikt ved at det forsøker å måle risiko på tvers av en hel industrisektor på denne måten. Det blir for langt å liste opp alle bidragsyterne, men jeg vil spesielt nevne den positive holdningen vi har opplevd i forholdet til partene i forbindelse med gjennomføring og videreutvikling av prosjektet.
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Samlet rapporteres data for 3 av 7 hendelsesindikatorer, hvorav kun 2 har et definert omfang. Alle anlegg rapporterte data om barriereindikatorer, mens 5 av 8 rapporterte om alvorlige personskader. Uttrykt per million arbeidstimer er selv den høyeste verdien på land omtrent halvparten av nivået for objekter på sokkelen som har det høyeste nivået.
Likevel er antall hendelser per million timeverk for disse 3 landbaserte anleggene betydelig under sokkelnivået. Alle driftsinnretninger rapporterte data om barrierer, men ikke alle innretninger rapporterte data for alle barrieresystemer. Indikatorer som har en viss mengde data viser at nivået på land er sammenlignbart med tilsvarende nivå på sokkelen, som forventes.
BAKGRUNN OG FORMÅL
Test om modellen utviklet for hylleobjekter også egner seg for bakkeobjekter. En tidligere del av sokkelanleggsprosjektet, 2000 – tidlig 2001, ble gjennomført som et pilotprosjekt. Det er publisert en egen rapport om hylleobjekter (Ptil, 2007), som markerer slutten på fase 7 og inkluderer resultater fra 2006 når det gjelder hylleobjekter.
Konsernet dekker prosjektet i sin helhet, inkludert land- og sokkelanlegg, og er faglig styrket med kompetanse på landanlegg i forbindelse med utvidelsen. I Ptil bestemte de seg for å bruke samme eksterne ekspertise som på sokkelen for gjennomføring av deler av prosjektet. Statistiske risikoindikatorer beregnes på grunnlag av historiske hendelser og forutsetninger om gyldigheten av disse erfaringene for fremtidig virksomhet.
Opplevd risiko Gjenspeiler aktørenes opplevelse av risikoforhold og forebyggende arbeid, holdninger, kommunikasjon, kulturelle aspekter, arbeidsrelasjoner, samt statistisk risiko. Statistisk risiko Risiko beregnet basert på historiske hendelser som har skjedd og antakelser om gyldigheten av denne erfaringen for fremtidige operasjoner. Når utsatte timer skal uttrykkes for et landanlegg, er de nesten uten unntak det samme som arbeidstid.
PLL Antall dødsulykker (enten observert eller forventet, se FAR-verdi ovenfor) per år for et anlegg eller aktivitet. Som nevnt ovenfor kan FAR- og PLL-verdier baseres på observerte verdier eller forventede tall. For arbeidsulykker kan beregninger ofte baseres på observerte ulykker, da antall observerte hendelser over flere år uansett vil gi et realistisk anslag (se kapittel 5).
For storulykker kan ikke risikoberegningen baseres på observerte ulykker, da antall observerte hendelser på norsk sokkel aldri vil kunne gi et godt bilde av den faktiske risikoen.
ANALYTISK TILNÆRMING, OMFANG OG BEGRENSNINGER
En gradvis utvikling av indikatorer har fra starten vært basert på erkjennelsen av at det er bedre å starte med noe enkelt, som kan utvikles etter hvert som man høster erfaringer. DFU har ikke vært et sentralt begrep i tilsvarende lovverk for landinstallasjonene, men det er langt fra de samme selskapene som driver landinstallasjonene som offshoreinstallasjonene, hvorfor DFU som konsept ikke har vært ukjent i forhold til landinstallasjonene. . Det er kun en liten del av hendelsene som vanligvis defineres som DFUer som er knyttet til storulykker.
Det er heller ikke det samme nivået på rapportering av mulige normaliseringsdata på landanleggene som det er for sokkelaktiviteten. Dette tilsvarer kategoriene som brukes for hylleutstyr, men det er gjort en ytterligere oppdeling av de største lekkasjeratene. Denne DFUen følger stort sett de samme restriksjonene som DFU1, men det er noen få unntak.
I utgangspunktet er det heller ingen nedre rapporteringsgrense for DFU19, alle hendelser som har potensial til å forårsake alvorlig skade er inkludert («gule og røde hendelser»). I prinsippet er det heller ingen nedre rapporteringsgrense for DFU21, alle hendelser som har potensial til å forårsake personskade er inkludert ("gule og røde hendelser"). I prinsippet er det heller ingen nedre rapporteringsgrense for DFU22, alle utslipp som har potensial til å forårsake personskade er inkludert («gule og røde hendelser»).
Det er viktig at hvis en komponent testes gjentatte ganger til en vellykket test oppnås, registreres kun den første testen (som var feil). Det viste seg at det er svært ulike data som landmålere registrerer om aktiv brannsikring. Dette betyr at datarapporteringen for andre halvår var mer detaljert enn for første halvår.
Det er åtte landanlegg som faller inn under Ptils ansvarsområde, og som i utgangspunktet er en del av risikonivåprosjektet.
DATA- OG INFORMASJONSINNHENTING
Det gjøres oppmerksom på at to av anleggene ikke har delt arbeidstiden mellom drift/vedlikehold og ledelse/administrasjon. For disse to anleggene er det benyttet en antatt tidsinndeling for egne ansatte som tilsvarer gjennomsnittet av de øvrige anleggene i drift. Antall timeverk til drift og vedlikehold er i underkant av 4,5 millioner, ca 51 % er egne ansatte, resten entreprenøransatte på langtidskontrakter.
Kun ett anlegg skilte mellom egne ansatte og entreprenøransatte, men det antas at de aller fleste er entreprenøransatte. Personskadejournal skal først sendes fra trygdekontorene til Petroleumstilsynet for de åtte involverte landanleggene. Dette fungerer imidlertid ikke perfekt, da det er avhengig av at det enkelte trygdekontor er klar over dette.
Det er derfor avtalt at alvorlige personskader skal meldes separat, direkte til Ptil, gjennom felles regnearket for rapportering av alle data til risikonivåprosjektet. De innrapporterte dataene fra de enkelte anleggene kontrolleres også opp mot de innrapporterte dataene ved omdistribuering av NAV-skjemaet fra sosialkontorene og mot innrapporterte hendelser med personskade som faktisk konsekvens, for å få mest mulig fullstendige data.
RISIKOINDIKATORER
De hendelsene som kan forårsake personskade, ofte referert til som "gule og røde hendelser", bør rapporteres der Synergi brukes som hendelsesregistreringssystem mv. Enhet D er vist å ha en høy frekvens (50 %) av feil ved testing av nødstengeventiler, ESV-er. Årsaken til en så høy feilrate er at tidskravene for ventilstengninger ble spesifisert uten å evaluere disse kravene basert på plasseringen av ventilene i systemet.
Det skal imidlertid bemerkes at kun 18 av de 34 arrangementene er forsynt med informasjon, d.v.s. høyre kolonne i figuren har teksten "2007 Prediction Interval", som er intervallet som 2007-dataene (i fase 8-rapporten) kan sammenlignes med for å se om det er statistisk signifikante endringer eller bare tilfeldig statistisk variasjon (hvis verdien for 2007 faller i det skraverte området på kolonnen). Kvaliteten på risikoindikatorer avhenger i hovedsak av utvalget av indikatorer som kan fortelle noe om risikoen.
Bakgrunnen for valg av indikatorer har vært den samme som er brukt for installasjonene på sokkelen. Tanken er at det ikke finnes en enkelt indikator som fanger opp alle relevante aspekter ved risiko, og at det derfor bør brukes et bredt spekter av indikatorer. Det er derfor benyttet indikatorer som dekker de fleste typer hendelser som er relevante for landanleggene.
Vi registrerer at det i 2006 i gjennomsnitt er omtrent dobbelt så mange utilsiktede lekkasjer per landbasert enhet som for hyllevare. Det er derfor åpenbart at det er nødvendig med data i flere år før vi kan bedømme kvaliteten på indikatorene. Disse kombinerer hendelsesdata med hinderdata slik at det blir enklere å se hendelsesdata og hinderdata i systemet.
Etter hvert som vi får mer erfaring med hvilke data som er tilgjengelige, vil det vurderes å inkludere andre data og eventuelt ekskludere data for hendelsestyper som fremstår som mindre viktige.
ALVORLIGE PERSONSKADE OG DØDSULYKKER
OVERORDNET VURDERING AV RISIKONIVÅ
Etter bare ett år er det vanskelig å uttale seg konkret om kvaliteten på de rapporterte dataene. Det bemerkes at 3 av 8 anlegg ikke rapporterer inn tilgangsdata knyttet til de 7 utvalgte DFUene, og at det er et stort avvik mellom rapporterte alvorlige personskader og NAV-skjemaet og rapporterte hendelser som beskriver alvorlige personskader rapportert av Ptil mottatt for 2006 . Kriteriene for rapportering av alvorlig personskade er i utgangspunktet de samme som for rapportering av personskadehendelser.
Ser man derimot på frekvensen (basert på antall anlegg i drift) av hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s, uavhengig av kompleksiteten til anleggene, er den på samme nivå som for sokkelen. . Siden dataene ble samlet inn for kun ett år, er evalueringen av indikatorene hovedsakelig begrenset til observasjon av antall hendelser og frekvensen av hendelser. Blant andre indikatorer ble det rapportert om én hendelse knyttet til utslipp fra støttesystemet (damp) og 15 hendelser knyttet til fall av gjenstander.
Data om fallende gjenstander rapporteres på 2 måter, direkte til prosjektet og gjennom varslede/rapporterte hendelser. Varslede/rapporterte hendelser resulterte i mer enn dobbelt så mange lastslipphendelser, 34 mot 15. Vurderes rapportering av lastefall fra objekter på sokkelen, snus forholdet, ved at direkterapportering resulterer i betydelig flere hendelser enn varslet/ rapporterte tilfeller av fallende gjenstander.
Det ble samlet inn data i forhold til 4 hindringer for storulykker, som i hovedsak gjelder å unngå konsekvenser av hydrokarbonlekkasjer. I noen grad skyldes dette trolig ulike rapporteringsrutiner og ulike tolkninger av kriteriene for sikkerhetskritiske feil. Man kan se at andelen feil for enkelthindringer i stor grad er i tråd med forventningene fra et slikt objekt.
Totalt ble det rapportert 27,3 millioner arbeidstimer fra landbasert oljeindustri for 2006, hvorav 21,5 millioner var knyttet til utbyggingsprosjekter i Nyhamna og Melkøya.
ANBEFALING FOR VIDERE ARBEID
M ETODISK TILNÆRMING
B RUK AV RISIKOINDIKATORER
D ATAOMFANG OG - KVALITET
V URDERING AV NIVÅET PÅ INDIKATORENE
- Hendelsesrelaterte indikatorer
- Barriereindikatorer
- Alvorlige personskader
O VERORDNET VURDERING
B AKGRUNN FOR PROSJEKTET
F ORMÅL
P ROSJEKTGJENNOMFØRING
U TARBEIDELSE AV RAPPORTEN
HMS- FAGGRUPPE
S IKKERHETSFORUM
B RUK AV KONSULENTER
D EFINISJONER OG FORKORTELSER
- Sikkerhet, risiko og usikkerhet
- Definisjoner
- Beregning av risiko for personell
- Forkortelser
B AKGRUNN FOR VALG AV ANALYTISK TILNÆRMING
A NALYSE AV STORULYKKESRISIKO
- Data om hendelser og barrierer
- Utvelgelse av DFUer
- Barrierer
- Hendelsesindikatorer
- Normalisering
- Analyse av trender
- Kvalitativ analyse av holdninger, kultur og opplevd risiko
N ÆRMERE BESKRIVELSE AV TILLØPSHENDELSER (DFU ER )
- DFU1: Ikke-antent hydrokarbonlekkasje
- DFU2: Antent hydrokarbonlekkasje
- DFU4: Brann/eksplosjon, utilsiktede, som ikke inngår i DFU2
- DFU19: Giftig utslipp
- DFU21: Fallende gjenstand
- DFU22: Utslipp fra støttesystemer
- DFU23: Bilulykke/Ulykke med andre transportmidler
N ÆRMERE BESKRIVELSE AV BARRIEREDATA
- Gassdeteksjon
- Nødavstengningsventiler
- Sikkerhetsventil (PSV)
- Brannvannsforsyning
R APPORTERING AV ULYKKESTILLØP OG PERSONSKADER
A LVORLIGE PERSONSKADER
O MFANG AV PROSJEKTET
- Landanlegg som inngår i prosjektet
- Aktivitet og operasjoner som inngår
D ATA OM AKTIVITETSNIVÅ
- Arbeidstimer – grunnlag
- Arbeidstimer i 2006
H ENDELSES - OG BARRIEREDATA
- Datakilder
P ERSONSKADEDATA
O VERSIKT OVER INDIKATORER
H ENDELSESINDIKATORER
- DFUer med storulykkespotensial
- Andre DFUer
- Alle DFUer
B ARRIEREINDIKATORER
- Gassdeteksjon
- Nødavstengningsventil
- Sikkerhetsventil
- Brannvannsforsyning
B ARRIEREBRUDD VED FALLENDE GJENSTANDER
- Oversikt
- Hendelsesindikatorer
K OMBINASJONSINDIKATORER
D ISKUSJON AV GODHET AV INDIKATORENE
S TATUS
- Bruk av risikoindikatorer
- Statistisk risikonivå, storulykker
- Datakvalitet
V URDERING AV INDIKATORENE
- Storulykker
- Andre DFU relaterte indikatorer
- Barriereindikatorer
- Alvorlige personskader
V IDEREFØRING AV PROSJEKTET
