Richard Bauckham betrakter denne boken som 'en av de få nyere kristologier som er i stand til å gjenopplive kristologisk tenkning, utvide dens horisont og tilpasse den til Kirkens oppgave å vitne til den moderne verden.'6 Målet med boken er å erstatte de to. de tidligere kristologiske paradigmene – de kosmologiske og de antropologiske – med et nytt kristologisk paradigme. Oppgaven er i utgangspunktet begrenset til Moltmanns forståelse av Jesu fødsel og oppstandelse i Jesu Kristi vei.
HOVEDDEL 1
INTRODUKSJON JÜRGEN MOLTMANN
- Moltmanns forfatterskap
- The Way of Jesus Christ
- De to kristologiske paradigmer
I følge Bauckham er Moltmanns metode (1) å finne Christologys autentiske kristne identitet ved å se på dens bibelske opprinnelse, og deretter (2) å se på dens samtidsrelevans "i en hermeneutikk av den moderne konteksten som den må vise seg soteriologisk relevant for" .25 Bauckham mener at Moltmann finner spørsmålene om identitet ("Er Jesus virkelig Kristus?") og relevans ("Hvem er Jesus Kristus for oss i dag?") så sammenvevd at kristologien må ta det bibelske materialet og. Ifølge Bauckham mener Moltmann at de to foregående paradigmene kommer til kort først og fremst i deres «inadequacies in soteriological impact on the contemporary context».34 Det moderne menneskets utfordringer krever en «samtidig utvikling av bibelske kristologis fulle dimensjoner».35 Vi vil se nærmere på hva denne utviklingen innebærer i de neste kapitlene.
TEOLOGISKE FORUTSETNINGER
- Messiansk teologi
- Kristus på vei
- Åpenhet for nye tolkninger
- Eskatologi
- Oppmerksomhet mot natur
- Kristen-‐jødisk dialog
This distinction makes it possible to separate "the special group which transmitted the Messianic hope in Israel (the rest of Israel or its poor) and the general group of those involved in the expectation of the Son of Man (all people, mankind) as a whole).48. Moltmann believes that this form of theology is still valid in all talk of "the Christian West", "Christian civilization" and "the age of Christendom".
DET MODERNE MENNESKETS UTFORDRINGER
- To typer utfordringer
- Opplysningstiden – utfordringenes opphav
- Paradigmet ”historie”
- Menneskets selvforståelse
- Problem historisitet og relevans
- Følger for kristologien
- De tre uforenligheter
- Atomkrisen
- Fattig-‐rik problematikken
- Den økologiske krise
- To grupper utfordringer
Fra denne nye rammen oppsto den moderne historievitenskapen, og med den også en ny historisk bevissthet. For første gang i historien finner vi en menneskeskapt verden som har gjort seg uavhengig av naturens rytmer og arrangementer. Paradigmet «historie» og den historiske vitenskapen som oppsto i kjølvannet av dette paradigmet utfordrer troen på Bibelens fortellinger om overnaturlige hendelser som en.
Begivenheten har ingen betydning for livene våre fordi den moderne historiske kategorien allerede har gjort hendelsen til en tidligere begivenhet. Denne endringen viser hvordan Moltmann «setter inn ord som beveger seg i tiden».87 Disse tre problemene – atombomben, de fattige og den økologiske krisen – avslører på hver sin måte hvordan den moderne sivilisasjonen står overfor store utfordringer. Moltmann mener at det kristne svaret på det han kaller "atomismen" i den moderne verden er å bekjenne troen som betyr å avvise "ånden, logikken og praksisen med kjernefysisk avskrekking" og å tjene fred og liv, i motsetning til teknologi. og vitenskapens produkt.
Derfor mener Moltmann at den viktigste økumeniske utfordringen for kristen teologi i dag ikke er en individuell sak for mennesker i den første verden, som har blitt de «bestemmende subjektene» i deres eget liv. Utfordringen er menneskeverdet til mennesker i den tredje verden, som har blitt "ikke-personer".
Et uviktig tema i tidlig kristen tro
Problematisk forståelse av Maria
En vanlig forståelse er at dette begrepet strekker seg utover bare «kunngjøringen» og dekker hele fødselshistorien (Matt 1-2 og Luk 1-2).104 Dette betyr ikke at Moltmanns bruk av begrepet er helt uvanlig. Barnet vil bli kalt "Jesus" og vil bli kalt "Den Høyestes Sønn" og vil bli Israels Davids messianske konge (v. 31-33). Det er først når Maria spør hvordan det vil skje at tolkningen kommer (v. 35), hvor de snakker om en «overskygging» av Den Hellige Ånd, «Den Høyestes kraft».
Moltmann mener at tittelskiftet – fra «Den Høyestes Sønn» i engelens budskap (v.30-33), til «Guds Sønn» i tolkningen (v.35) – indikerer retningen til en jøde. -Den kristne forsamlingen i et hellenistisk miljø. Et profetisk tegn er gitt til jødene, men det er uklart om Moltmann her mener at tegnet er selve fødselen (v. 31); at han vil bli kalt «Den Høyestes Sønn» og skal være konge (v. 32-33); eller at "Den Høyestes Kraft". Moltmann finner også tegn hos Matteus (Matt 1,18-25) på at det ligger en teologisk agenda bak innholdet i teksten.
Moltmann mener at det var tanken om en nær forbindelse mellom livet i Guds Ånd og Jesus som Guds barn som førte til tanken om at Maria var gravid av Den Hellige Ånd. Han mener de bevisst er sagt på en slik måte at ingen vitner eller historiske tradisjoner er nevnt.
Analyse og vurdering
Moltmann mener at han finner bevis på at ideen om "jomfrufødselen" er en sekundær projeksjon av de senere opplevelsene av den oppstandne og opphøyde Kristus. Med Moltmann kan det lett forstås at det er selve innholdet som er problematisk. Med en slik tilnærming vil man fort falle i samme grop som Marcion, som fjernet hele Det gamle testamente, fordi den Gud han møtte der førte til en problematisk forståelse av Gud, som var kjærlighet.112 Med dette er jeg ikke jeg sier at «jomfrufødselen» er ikke åpen for kritikk, men at argumenter som Moltmanns ikke er veien å gå.
Det kommer selvsagt an på hvilke kriterier Moltmann anser som noe viktig. Et av hovedpoengene til Oskar Skarsaune i Troen ord er at jomfrufødselen «ikke kan oppfinnes når som helst – før da er den for risikabel, for 'tyngende' for både Maria og Jesus. For det er rart om Moltmann, som ønsker å bidra i den jødisk-kristne dialogen, ikke er klar over det problematiske at hans avvisning av jomfrufødselen fører til Jesu unnfangelse i utroskap.
Det er her vi får vite at Maria og Josef er forlovet og ennå ikke gift. Moltmann påpeker at Romulus' fødsel blir fortalt «på samme måte» som Jesu fødsel.124 Det er ukjent hvilken kilde Moltmann bruker, og det er derfor vanskelig å si om den skiller seg fra historien om Jesu fødsel.
Vurdering i forhold til NC
Teologisk forståelse
- Definisjon Åndskristologi
- Kristi fødsel i Ånden
- Jesu menneskelighet må vektlegges
- Inkarnasjonen
- Den preeksistente Guds Sønn?
- Vurdering mot NC Aktuelle utsagn fra NC
Vi har sett at Moltmann mener at Israels messianske håpshistorie er en viktig forutsetning for dannelsen av nytestamentlig kristologi (kap. 3). Med pneumatisk kristologi vil kristologien dannes i lys av de jødiske konturene av det messianske løftet.131 I følge den messianske tradisjonen er messias, som er salvet med Guds Ånd, «Guds sønn».132 Moltmann mener at åndelig. Kristologi er ikke i konflikt med legemliggjort kristologi, siden alle inkarnerte doktriner begynner med utsagnet «unnfanget av Den Hellige Ånd». Moltmann mener at dette farskapet omfatter hele Kristi person og eksistens og at han i bunn og grunn er Guds Sønn.
En slik sammenheng finner vi først i Augustins lære om arvesynden.141 Moltmann mener at det fra et teologisk synspunkt er nødvendig å understreke den sanne og virkelige natur ved Kristi fødsel. For å prøve å forklare kan vi si at Moltmann mener at Ånden allerede har tatt bolig i Maria, klar til å skjenke den guddommelige natur til Marias og Josefs barn. Vi har sett at Moltmann ikke tror at Jesus er Guds eneste sønn, men den førstefødte av mange.
Moltmann mener at vi skal forstå forholdet mellom Faderen og Sønnen som et åpenbaringsforhold der Faderen åpenbarer seg for Sønnen gjennom Ånden. Kjølsvik mener at «det er ekstremt viktig at Moltmanns treenighetslære begynner [...] i konkret historie og ikke i filosofiske diskusjoner om person, subjekt og substans.»152 Det er viktig å se personer og relasjoner som et alt.
Oppsummering
Moltmann kan delvis forstås som å være enig i NM-talen om «ved Den Hellige Ånd ble kjøtt av Jomfru Maria». Men vi må forstå det slik: da Jesus ble unnfanget, ble Den Hellige Ånd inkarnert i mennesket Jesus. Fordi denne mannen ble fylt med Den Hellige Ånd, kan han kalles Guds Sønn.
Bare på den måten kan vi forstå at Guds Sønn «ble kjød av Jomfru Marias Hellige Ånd». Dette er ikke en uproblematisk forståelse og er mindre pedagogisk enn en tradisjonell forståelse.158.
JESU KRISTI OPPSTANDELSE
- Det historiske spørsmål
- Oppstandelsen i den tidlige kristne tro
- Disiplenes forståelse av Jesu oppstandelse
- Forholdet mellom ”Kristi” oppreisning og ”den allmenne” oppreisning
- Jesus ”stod opp” og Jesus ble ”reist opp”
- Oppsummering Moltmanns forståelse av den tidlige kristne tro på oppstan-‐
- Forholdet mellom Kristi død og oppstandelse
- Kritikk av Troeltchs aksiomer
- Forventningshorisont og opplevelsesrom
- Oppstandelsesperspektivet
- Oppstandelsesprosessen
- Kristus-‐synene og kriteriene for opplevelse av historie har samme struktur Det er en likhet mellom Moltmanns kriterier for en historisk forståelse og Kristus-synenes tre
- Drøfting av Moltmanns teori
- Oppstandelsen i naturperspektiv. Det naturlige problem
- Økologisk kristologi
- Den kosmiske dimensjon
- Hvordan skal vi forstå Jesu Kristi ”skikkelse” etter oppstandelsen?
- Sønnens preeksistens i lys av Moltmanns forståelse av oppstan-‐
- Vurdering
- Oppsummering
Det er på denne bakgrunn vi må forstå Moltmanns tale om oppstandelsen som en apokalyptisk begivenhet. Kristi oppstandelse kan bare forstås fullt ut som historie hvis kunnskap, håp og handling blir sett på som en enhet. Moltmann finner at Paulus uttrykker en slik forståelse i Rom 8,11: «Han oppreiste Jesus fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, da skal han som oppreiste Kristus fra de døde også gi liv til deres dødelige legemer. bor i deg." Moltmann ser her at Paulus forbinder Kristi oppstandelse som en tidligere hendelse med nåtiden i den iboende Ånd, og Åndens nåtid med fremtiden i de dødes oppstandelse.
Moltmanns «oppstandelseshistorie» lar ham snakke om Kristi oppstandelse ikke bare som historisk, men også som en begivenhet i historien. Men hvis han også har overvunnet denne døden, så er hans oppstandelse virkelig begynnelsen på den nye skapelsen av den verden hvor døden ikke lenger vil eksistere.» Moltmann kaller dette oppstandelsens kosmiske dimensjon. Det vi har sett så langt utelukker enhver snakk om Jesu Kristi oppstandelse som en oppstandelse til det samme livet.
Vi har sett at det er viktig for Moltmann at Kristi oppstandelse er helt kroppslig. I hvilken grad «løser» Moltmann utfordringene den moderne verden står overfor med sin forståelse av Kristi oppstandelse. Moltmanns forståelse av Kristi oppstandelse er forenlig med NCs «tredje dags oppstandelse»-tale.
Vi så ovenfor at Moltmann tenker på den nye skapningen som en forening av himmel og jord.
AVSLUTNING OG KONKLUSJON
Når jeg leser Moltmann, er det mulig å snakke om Sønnens pre-eksistens, men bare i form av en idé som forholdet mellom Faderen og Sønnen. Enten vi ser Kristi preeksistens fra fødselen eller fra oppstandelsen, er det én ting som er tydelig med Moltmann. Hvis Moltmann mener at naturen og mennesket har samme livslyst, er det logisk å spørre: har ikke mennesket en særstilling i Moltmanns kristologi.
Vi har sett at det er oppstandelsen som er punktet der Moltmann gjør troen relevant for mennesker i dag. Det er i det nye paradigmet vi finner svaret på spørsmålet om hvorfor Kristus måtte være fullt ut menneske, som han ifølge Moltmann bare kan være ved å ha kommet til verden på samme måte som alle andre. Men det betyr ikke at NC er skrevet i stein og ikke er åpent for kritikk.
Er det greit å bruke dem om hverandre, eller er det bare ett sett med briller som gir riktig bilde. Har noen andre funnet en bedre måte å håndtere det Moltmann finner problematisk med to-natur-læren.
LITTERATURLISTE
- Primærlitteratur
- Internett
