Veileder for byggherrens valg av BAS, byggautomasjonssystemer
Eiendom ■ Bygg ■ Anlegg
Bygg for framtiden
– med intelligente styringssystemer
1 FORORD: HVORFOR EN VEILEDER? 3
2 HVA ER BAS? 4
2.1 Gevinstene for byggherren – effektiv drift 5
2.2 Kort om økonomi 5
2.3 Kort om teknologi 6
2.4 Kort om markedet 7
3 FREMGANGSMÅTE FOR Å VELGE RIKTIG 8
3.1 Kartlegging 8
3.2 Mål med investeringen 9
3.3 Flere strategier for å nå målet 9
3.4 Valg av samarbeidspartnere 10
3.5 Beslutningen 10
3.6 Krav til gjennomføring/kontrakt 10
3.7 Organisering av entreprisen 11
4 AKTØRER 12
4.1 Leverandører av Teknologi/tekninske entreprenører 12
4.2 Rådgivere 13
4.3 Organisasjoner 13
5 VEDLEGG OG LINKER 14
5.1 Kontrakt 14
5.2 Sjekkliste i kartlegging av byggherrens behov 15 5.3 Sjekkliste 2 Evaluering av samarbeidspartnere 16
5.4 Linker 17
5.5 Begreper og definisjoner 18
2
Innhold
3 Denne veilederen er utarbeidet for å være et verktøy for byggherrer som ønsker et
bygg for fremtiden, gjennom bruk av intelligente styringssystemer for nybygg eller rehabilitering. Dette vil ofte være en beslutning i forbindelse med valg av strategi for totalfunksjonalitet og framtidig fleksibilitet i bygget. Det vil også ofte avdekkes et behov for å se denne beslutningen i sammenheng med framtidig organisering av, og kompetanse- behov i forbindelse med, drift av bygget.
Som byggherre vil du møte mange forskjellige begreper knyttet til styring av bygg:
intelligente styringssystemer, SD-anlegg, BUSS, LON og automatisering, for å nevne noen. I denne veilederen har vi valgt å bruke begrepet byggautomatiseringssystem – BAS. Dette er et vidt begrep som inkluderer all form for tekniske styring av bygg, fra det helt enkle til det mest avanserte.
Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra både byggherre- siden, rådgivende ingeniører og tekniske entreprenører, som hver er ledende innen planlegging og bruk av slike systemer i bygg.
Endrede krav til energibruk i bygninger og utsikter til økning i strømpriser er utfordringer byggherrer og leietakere må være forberedt på. Under byggeprosessen blir det hele tiden tatt beslutninger som får betydning for den fremtidige bruken av bygget. Denne veilederen vil ikke gi deg de endelige svarene, men følger du rådene, vil du selv kunne styre prosessen og gjøre bevisste valg. Gjennom fornuftig planlegging og bruk av BAS til styring av energibruk, inneklima og sentrale livsløpskostnader kan du som byggherre få moderne, fremtidsrettede og fleksible bygg som enkelt kan tilfredsstille nye krav.
Erik Hammer Programleder ØkoBygg
Forord
Hvorfor en veileder?
1
Veilederen er ikke ment som et fullstendig designverktøy ved planlegging av styringssystemer, men vil være et nyttig hjelpemiddel når byggherren skal vurdere funksjonskrav og tekniske løsninger for sitt bygg.
4
Hva er BAS?
2
Byggautomatiseringssystemer (BAS) er løsninger hvor de forskjellige tekniske
installasjonene i et bygg er koblet sammen i ett eller flere kommuniserende nettverk.
Systemet skal styre, regulere og overvåke de tekniske systemene. Systemet er et hjelpeverktøy for driftsavdelingen, slik at den kan drifte de tekniske anleggene riktig og effektivt. Dette innebærer at systemet kan hjelpe byggherren med:
> Samling og systematisering av informasjon, slik at riktige beslutninger kan tas.
> Alarmbehandling fra tilkoblede systemer
> Overvåkning og logging av tilkoblede systemer
> Eksport av data til andre beslutningsstøttesystem som FDV-system og økonomisystem
Her kan en med fordel også få med ITV, innbrudd, nødlys, solavskjerming, telefoni, transport (heis, rulletrapp) dørautomatikk, sentral ur, slukkeanlegg, telefoni,VAR, FDV osv
Ventilasjon
Temperatur Kjøling
Strømforsyning
Adgangskontroll
Kjeler
Generatorer
Brannalarm Utstyr
Lysstyring Pumper
De fleste tekniske installasjoner i dag har en eller annen form for mikroprosessorbasert styring med
kommunikasjonsmuligheter
5
2.1 GEVINSTENE FOR BYGGHERREN – EFFEKTIV DRIFT
Gevinstene for byggherren vil være avhengig av hvilken type, størrelse og antall bygg som systemene anvendes på. Uavhengig av teknologivalg, må kravet til et BAS være at investeringen skal gi positiv avkastning i driftsfasen. Punktene under tar for seg hva vi legger i begrepet effektiv drift.
Fjernstyring
BAS gir en driftsorganisasjon med flere geografisk spredte eiendommer muligheter for fjernstyring og/eller overvåkning fra en driftssentral. Fordelene med dette vil i hovedsak være at vedlikehold kan planlegges ut fra anleggenes driftstilstand, tidlig informasjon om feil og mer rasjonell utnyttelse av driftspersonalet.
Det er også utvikling mot at rene driftsselskaper tilbyr slike driftssentraltjenester og derved kan påta seg ansvaret for driftsregularitet og kostnader, slik at byggherren kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet.
Økt fleksibilitet
Systemene gir økt fleksibilitet på to hovedområder. Drift og vedlikehold kan administreres og i stor grad utføres uavhengig av tilstedeværelse.Videre vil mulighetene øke og kostnadene synke ved endrede krav fra brukere og myndigheter gjennom byggets levetid.
Mindre energibruk
Systemene styrer byggets energibruk slik at energikostnadene reduseres. De fleste større systemene har moduler som ivaretar effektregulering (stor nytteverdi når byggherren har tariffer med effektledd), energioppfølgingsprogram og optimal styring i forhold til brukstider på bygget. Sparepotensialet ved bevisst bruk av disse modulene anslås til mellom 10 og 20 prosent av energikostnadene.
Helse, miljø og sikkerhet
BAS kan benyttes som et hjelpemiddel for å oppfylle kravene til intern-kontroll og komplettere et kvalitetssikringssystem (f. eks. temperatur i kjølerom for næringsmiddel/
medisiner). I tillegg vil systemet kunne hjelpe byggherren med å oppfylle og dokumentere krav til innemiljø, slik som temperatur, luftkvalitet og lysforhold.
Brukervennlighet
Systemenes brukergrensesnitt er normalt en PC. Leverandørene har sine spesifikke presentasjonsprogrammer som er tilpasset Microsoft Windows-miljø. Dette forenkler betjeningen, og gjør at vanlige PC-brukere raskt kan sette seg inn i systemene.
Systemene har muligheter for å skreddersy spesielle visninger og rapporter etter byggherrens behov.
2.2 KORT OM ØKONOMI
Når økonomiske forhold skal vurderes, er det nødvendig å se bygget i et livsløpsperspektiv.
For offentlige virksomheter er dette også lovhjemlet i lov om offentlige anskaffelser.
Byggekostnadene for et kontorbygg kan estimeres til 15 000 kr/m2 (NS3453). I tillegg kommer utstyr, tomt, felleskostnader og lignende, slik at byggets totale kostnad blir ca 30 000 kr/m2. Dette resulterer i en årskostnad på 1 700 - 2 000 kr/m2 (NS3454).
>
>
6
Av FDVU-kostnadene for et kontorbygg utgjør driftskostnadene som kan påvirkes av et BAS, ca 350 kr/m2. Erfaringsmessig kan et BAS spare 25 – 35 kr/m2, (teknisk drift og energi) eller opp mot ca 10 prosent av de kostnadene som kan påvirkes gjennom styring.
Investeringskostnadene for et BAS er ca 250 – 350 kr/m2, avhengig av kompleksitet, type bygg og nivå på installasjon. Viktige fordeler, som totalt sett vil ha positiv påvirkning på kjernevirksomhetens økonomi, er et BAS som kan gi er kortere responstid på endringsbehov for innemiljø, komfort, behovsstyrt regulering og energieffektivitet.
2.3 KORT OM TEKNOLOGI
Formålet med BAS er å gjøre oss i stand til å optimalisere styring, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Et BAS anlegg kan deles inn i tre nivåer:
> Administrasjonsnivå
> Automasjonsnivå
> Feltnivå
Administrasjonsnivå
Administrasjonsnivå speiler hva som skjer i de underliggende systemer. Det er her brukeren kan konfigurere og overvåke de underliggende anleggene og dets ytelser, gjøre analyser, logginger og foreta justeringer for å optimalisere anlegget. Dette kalles også toppsystemet. Toppsystemet på administrasjonsnivået består av ett eller flere data- programmer. Kommunikasjonen foregår ved hjelp av protokoller, og de mest brukte protokollene er: BACnet, FND, og kommunikasjonsarkitekturer bygget på Ethernet/TCP eller UDP/IP protokollene.
Automasjons-/ Prosessnivå
Styring og regulering av lys, varme, ventilasjon, adgang, sikkerhet og teknisk drift foregår på dette nivået. Undersentralene utfører sine automatiserte oppgaver ved å analysere infor- masjon fra komponentene på feltnivåer og deretter utføre justeringer. Undersentralene utveksler også informasjon seg i mellom (punkt til punkt), og gir/henter informasjon til topp- systemet når endringer registreres. Et bygg kan ha flere forskjellige systemer på automasjons- nivå.
>
7
Feltnivå
Dette er nivået hvor komponenter som regulatorer, følere og motorer befinner seg.
Feltkomponentene kan enten være utstyrt med kommunikasjonsnode, men er i dag som regel tilkoplet undersentralene på automasjonsnivået. De kommunikasjonsnodene (bussteknologiene) som benyttes i dag er EIB/KNX eller LON
2.4 KORT OM MARKEDET
Automatiseringssystemer for bygg har vært på markedet i ca 25 år. Samtidig ser vi at utviklingen av BAS har akselerert de senere årene, mye takket være den generelle datateknologiske utviklingen.
Teknologisk utvikling og standardiseringsarbeid har fremmet åpne kommunikasjons- plattformer som flere leverandører velger å støtte. Dette gir økt muligheter for kunden ved at tekniske løsninger, produktspekter og funksjonalitet øker samtidig som prisene reguleres av markedskreftene.
Mulighetene til total integrasjon av alle de tekniske anleggene gir økte muligheter for byggherre/bruker til å optimalisere driften for å få bedret funksjonalitet, fleksibilitet, innemiljø, kommunikasjon og redusert energikostnader.
Forutsetningen er at en velger rett nivå sett i forhold til kost / nytte aspekter. Den teknologiske utviklingen har også fremmet en rekke aktører på markedet, og flere av disse har valgt seg spesielle nisjer der de har spesialkompetanse.
Skal man gå til anskaffelse av BAS vil man sannsynligvis komme i kontakt med flere aktører. De viktigste aktørene i dette markedet er systemleverandører, installatører, rådgivere, systemintegratorer og organisasjoner. Disse er nærmere beskrevet i kapittel fire, og i kapittel tre vil du finne råd om valg av leverandør, installatør og rådgiver.
>
Prosessnivå Administrasjonsnivå
Feltnivå Lon
EIBnet/knx BACnet World FIB Profibus Lon EIBnet BACnet FND
8 Det er svært viktig å involvere brukere og driftsorganisasjonen i en tidlig fase i prosjektet.
Alt for ofte kommer brukere for sent inn i prosessen, noe som kan føre til kostbare endringer eller irreversible beslutninger. Ta med brukere, driftspersonell, ledelse, økonomiansvarlige og andre interessenter i kartleggings- og beslutningsfasen. Involvering gir forståelse og engasjement, og man får kritiske og ofte kreative innspill i prosessen.
3.1 KARTLEGGING
For å få et beslutningsgrunnlag for riktig investering, er det viktig å få med alle behov og forutsetninger. Det betyr at man må gjennomgå og kartlegge alle forhold rundt prosjektet/bygget, både på inntekts-, kostnads- og driftssiden.Ved en slik kartlegging får man et grunnlag for å velge strategi og utarbeide handlingsplaner for valg av teknologi.
Slik får man også et godt grunnlag for å sikre lønnsomheten i investeringen. I tillegg har man et godt utgangspunkt for å etterprøve resultatene.
Start med å samle all relevant informasjon om dagens status for eksisterende bygningsmasse, organisasjon, systemer, rutiner, energifleksibilitet osv. Dersom dette er et nybygg uten historikk kan en sammenligning med relevante bygg i egen eller andres organisasjon gi nyttig erfaring. Flere rådgiverfirmaer har etablert databaser for denne type informasjon.
Gjennom Norsk Forening for Eiendomsforvaltning er slike erfaringstall også åpent tilgjengelig. Det er i kartleggingsfasen mulighetene for forbedring kan hentes frem, og her defineres prosjektets omfang/funksjonalitet.
En kartlegging kan gjøres etter sjekkliste 1, som finnes vedlegg i denne veilederen, og den bør ta for seg:
> Byggherrens virksomhetsområde
> Eksisterende bygningsmasse
> Organisasjon
Fremgangsmåte for å velge riktig
3
Valg av teknologi, funksjonalitet og omfang på et byggautomatiseringssystem er avgjørende for hva slags arbeidsbetingelser du får i fremtiden.Valget påvirker forvaltning, drift og vedlikehold, og har betydning for arbeidsmiljøet generelt. I tillegg kan valg av
automatiseringssystem ha betydning for hvor godt man er rustet mot nye krav i framtiden.
>
9
> Mål for drift, driftsstrategi
> Energibruk 3 siste år
> Leietakerkrav/ funksjonsforutsetninger
> Verktøy/BAS
> Rutiner
> Koordinering
3.2 MÅL MED INVESTERINGEN
Sett mål!
Hvilke resultater ønsker du som byggherre? Klare målformuleringer vil gjøre det lettere for prosjekterende og tilbydere å forstå byggherrens intensjoner. Dette er essensielt i arbeidet med både utforming av tilbuds-/anbudsunderlag, og i arbeidet med å evaluere løsninger og priser.
Den største utfordringen er å begrense seg til det vesentligste, slik at man klarer å utnytte investeringen maksimalt.
Lag en liste over de 3-5 viktigste målene med investeringen. Målene må være:
> Konkrete og klare
> Målbare
> Tidfestede
> Realistiske
3.3 FLERE STRATEGIER FOR Å NÅ MÅLET
Velg strategi!
Hvordan skal du som byggherre oppfylle dine visjoner og mål? Entrepriseformer, aktører og kontraktsformer gir et vell av muligheter. De fleste veier fører til målet, men noen veier er mer tid- og ressurskrevende enn andre.
Uansett er byggherrens prosjektorganisasjon gjennom prosjektet et av de viktigste leddene i et vellykket prosjekt. Sørg for at det avsettes tilstrekkelig tid og ressurser i egen organisasjon til dette.
For hvert av målene må man også velge strategi. Dersom et av hovedmålene er å redusere energikostnadene, må man beslutte på hvilken måte man ønsker å oppnå dette.
Velger man å forbedre energifleksibiliteten, installere og innføre energioppfølgingssystem (EOS), installere energisparende automasjonsløsninger eller å sette bort valg av energibærer til en tredjepart?
Nedbryting av målene gir mulighet til å definere konkrete, realistiske og målbare mål som fokuserer på viktige elementer som FDVU, teknologi, energi, økonomi og organisasjon. Når delmålene igjen brytes ned kan for eksempel teknologivalg fokusere på aktiviteter og krav overfor leverandører, kommunikasjonssystemer, økonomi, organisasjon (kompetanse, opplæringsbehov, erfaring), og FDVU. FDVU som delmål kan ha fokus på valg av teknologi, dokumentasjon av anlegg og rutiner, vedlikehold og service, drift og forvaltning samt økonomi.
Tverrfaglig samarbeid og riktig kompetanse
Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å involvere samarbeidsparter i forhold til de valgte mål og strategier. For å optimalisere de tekniske installasjonene på tvers av
>
>
10
faggrensene er det behov for tverrfaglig kompetanse i tillegg til spisskompetanse.
Dessuten er det ønskelig med høy kompetanse i det utførende ledd. Dette gjør det mulig å ta avgjørelser, langt ute i organisasjonen, som vil øke effektiviteten i prosjektet.
3.4 VALG AV SAMARBEIDSPARTNERE
Det er svært viktig å velge kompetente samarbeidspartnere for BAS-prosjekter. Vi anbefaler å be om referanser fra alle aktuelle aktører, enten det er leverandør, rådgiver eller entreprenør. Kontakt med disse kan gi deg god kunnskap om både aktører og prosessen.
Relevante spørsmål og er vist i sjekkliste 2 i vedlegget, og de bør omfatte:
> Fakta om leveranser/samarbeidsforhold
> Primære kunde- og prosjektmål
> Erfaringen
> Løsningen
> Rutinene for samarbeidet
3.5 BESLUTNINGEN
Før beslutningen tas, bør man kvalitetssikre at man har gjort grundige vurderinger med bred deltakelse i prosessen. Mange byggherrer har erfart at endringene som gjøres senere i prosessen, blir langt mer kostnadskrevende enn om man hadde gjort det tidligere.
I beslutningen gjør man et valg av eget ambisjonsnivå. Det gjelder å ta høyde for framtidige endringer, men samtidig bør man ikke investere i mer enn man kan utnytte.
Undersøkelser viser at brukeren normalt utnytter rundt 20 prosent av de muligheter som ligger i et vanlig BAS anlegg. Dette skyldes først og fremst at man ikke prioriterer nok tid og ressurser på kompetanseheving i driftsorganisasjonen. Det er derfor viktig at byggeier velger løsning med utgangspunkt i driftsform, bemanning, kompetanse og kapasitet.
3.6 KRAV TIL GJENNOMFØRING/KONTRAKT
Entreprise- og kontraktform må vurderes ut fra størrelse og kompleksitet. Mindre installasjoner kan normalt legges inn under elektro- eller VVS entreprisene. Større installasjoner bør ha en egen entreprise for BAS.
Kontrakt, beskrivelse og funksjonskrav må utarbeides av rådgivere som har tverrfaglig kompetanse og som evner å se helhetsløsning mot både elektro-,VVS- og Automatikk/
BAS-entreprisene. Primært bør det fokuseres på funksjon. I tillegg til den komplette leveransen, må det inkluderes krav til deltakelse i koordineringsmøter, ansvar for informasjonsinnhenting og definisjon av grensesnitt mot andre entrepriser.
Den enkleste og ryddigste kontraktsmessige løsningen er å plassere en komplett automasjonsleveranse i én kontrakt med ett ansvar, basert på NS 3430/3431.
I leveransen av det overordnede systemet legges ansvaret for totalfunksjonaliteten.
Svakheten ved en slik løsning er eventuelle fallgruver i grensesnittene, fordi samordning av systemer først skjer mot slutten av prosjektet. Det fører ofte til at systemene ikke passer sammen, noe som krever ekstra ressurser til tilpasningsarbeidet.
>
>
>
Varianter er mulig, som for eksempel å ha en klar definisjon på krav til kommunikasjons- plattform/grensesnitt, ytelse og funksjon i alle entrepriser/leveranser som skal integreres. Definerte grensesnitt og tidlig engasjement fra alle parter er her helt essensielt for et vellykket prosjekt.
Vedlagt i denne veilederen er forslag til innholdsfortegnelse i en kontrakt. Se under kapittel 5.
3.7 ORGANISERING AV ENTREPRISEN
Har byggherren valgt et byggautomatiseringssystem, er det nødvendig å legge entreprise- ansvaret helt opp til byggherrens prosjektorganisasjon. Nærhet til byggherren i løpet av prosjektet sikrer god kommunikasjon og best tilpasset løsning. Denne entreprisen vil ha et mangfold av grensesnitt, og erfaring viser at entreprisen påvirkes av beslutninger gjennom selve byggeprosessen.
Målsettingen med investeringen i et BAS er alltid at dette skal være et av de viktigste hjelpemidlene for driftsorganisasjonen. Kravet til systemet er derfor bestemt både ut fra de funksjoner bygget skal ha og hvilken driftsorganisasjon som skal betjene bygget og systemet. Byggautomatiseringssystemene må utformes på driftsorganisasjonens premisser – og ikke omvendt! I dette ligger det implisitt at byggherre må ha en sterk påvirkningsmulighet på både prosjektering og utførelse/installering av et slikt anlegg.
Systemene bør derfor kontraheres som egne entrepriser, evt. tiltransporteres total- /general-/hovedentreprenør etter at de er kontrahert.
Byggherren vil alltid være avhengig av service, vedlikehold og/eller påbygging av systemet etter at det er tatt i bruk. Dette gjør at forhold som organisasjon, soliditet og kompetanse må tillegges stor vekt i valget av entreprenør.
Det er viktig at byggherren er oppmerksom på at BAS integrerer svært mange tekniske installasjoner i et bygg. Håndtering som egen entreprise har derfor en stor egenverdi i prosjekterings- og byggefasen, da en får en nødvendig og effektiv grensesnittskontroll mellom de ulike fag.
TELFO-modellen for tverrfaglig samarbeid er et eksempel på prosessen for organisering av slike entrepriser. Modellen baserer seg på erfaringer fra et antall systematiske samarbeidsprosjekter gjennomført på 90-tallet, og den deler prosjektgjennomføringen inn i fem faser:
Arbeidsmodell:Tverrfaglig samarbeid – oversiktsbilde
> > > >
11
Fase 1
KLARGJØRING Individuell avklaring internt i bedriften (e)
• Klargjøre berdiftens situasjon og valg av strategi.
• Begrunnelsen for samarbeidsstrategi
Fase 2
INITIERING Initiativ til samarbeid
• Strategisk valg av partnere
• Hver bedrifts interesse for samarbeidet avklares
Fase 5
EVALUERING Evaluering for fremtidig samarbeid
• Partene evaluerer hva de har oppnådd, og legger planer for videreutvikling av samarbeidet Fase 3
MOBILISERING Partner 1 • Partner 2
• Partner 3
• Partene presiserer for seg selv og hverandre hva de ønsker å oppnå med samarbeidet, og legger en plan for dette
• Den enkelte org- anisasjon mobiliserer for handling
Fase 4
REALISERING Gjennomføring av tiltak
• Partene gjennom- fører i fellesskap og hver for seg de tiltak de er blitt enige om
>
12
Aktører 4
Valg av kompetente samarbeidspartnere er avgjørende for et godt byggautomatiserings- system. Byggherren bør sette krav til dokumentert kompetanse innen tverrfaglig samarbeid og integrasjon av systemer.Ansvar for systemintegrasjonen bør legges til ansvarlig teknisk entreprenør.
Under vil vi kort redegjøre for de ulike aktørene som kan delta i arbeidet med BAS under byggeprosessen. Som nevnt, krever slike prosjekter stor grad av tverrfaglig samarbeid, og grensene mellom de ulike aktørene kan være uklare. Tendensen i dette markedet er økende teknisk integrasjon og bransjeglidning. Dette forutsetter først og fremst at du som byggherre kommuniserer tydelig hvilke mål/ krav og forventninger du har til rådgivere og andre aktører, og at du sørger for en god organisering av entreprisen (se kap 3.7)
4.1 LEVERANDØRER AV TEKNOLOGI/ TEKNISKE ENTREPRENØRER
Vi kan dele leverandørene inn i flere kategorier:
> Systemleverandører
> Tekniske entreprenører
Systemleverandørene er de som utvikler og markedsfører teknologien/produktene og som er spesialister på å prosjektere, programmere og tilpasse slike systemer til de behov kundene har. De skal også være veiledere og teknisk kompetansesenter for installatørene i prosjekterings-, installasjons- og idriftsettelsesfasen.
De tekniske entreprenørene forestår ofte den praktiske delen av oppgaven, og sørger for at nødvendig utstyr og systemer blir koplet sammen til en helhet som skal fungere etter de brukerkrav kunden har foreskrevet. Det er ofte de tekniske entreprenørene som er ansvarlig overfor kunden, og som vil ha ansvaret for at anlegget virker som forventet.
>
13 De viktigste tekniske entreprenørene i dette markedet er listet opp bak i denne
veiledningen eller kan finnes på hjemmesiden til Tekniske Entreprenørers Landsforening, TELFO, www.telfo.no.
4.2 RÅDGIVERE
Rådgivere har som oppgave å veilede og bistå byggherren i prosessen med å avdekke byggherrens behov og velge riktig utstyr og leverandør, slik at resultatet tilfredsstiller den forventning byggherren har. Dette inkluderer ofte oppfølging og styring av selve installasjons-, idriftsettelses- og dokumentasjonsfasen. Det er derfor viktig at du som byggherre velger en rådgivende ingeniør med spisskompetanse innenfor BAS, slik at du er sikker på å få den rådgivning som er nødvendig.
4.3 ORGANISASJONER
Det er mange bransjeforeninger som kan bidra med informasjon om systemer og aktører. Kundene/brukerne bør kanskje benytte seg av denne muligheten i større grad enn i dag, fordi bransjeorganisasjonene står både for integritet og seriøsitet og innehar spisskompetanse på området. Det kan være smart å velge leverandører som er knyttet til bransjeforeninger, for å sikre at det er seriøse aktører man har med å gjøre.
De aktuelle bransjeforeningene er:
> RIF Organisasjonen for rådgivere
> Tekniske Entreprenørers Landsforening – TELFO
> EIBA Norge
> IFEA – Industriens forening for elektroteknikk og automatisering
> Kulde- og varmepumpeentrepenørenes landsforening – KELF
> LON Users Norge
> NELFO – Foreningen for EL og IT bedriftene
> NELFOs Interessegruppe for Automasjon og Driftskontroll – NIAD
> Norsk Forening for automatisering, NFA
> Norsk Ventilasjon- og Energiteknisk Forening – NVEF
>
>
14
5.1 KONTRAKT
Som beskrevet under punkt 3.7, vil det oftest være riktig å gjennomføre en leveranse av BAS med en egen kontrakt, som eventuelt er tiltransportert en general-/ hoved- /totalentreprenør. Som kontraktsstandard vil det enkleste være å benytte NS 3430 eller NS 3431. Imidlertid vil en leveranse av et BAS skille seg fra andre leveranser i byggfagene.
En BAS-leveranse har mer til felles med en IKT-leveranse enn en normal bygg-leveranse, både når det gjelder produkt, ansvar og funksjonalitet. Dette må man ta hensyn til i kontrakten.
Under følger et forslag til innholdsmomenter i en BAS- kontrakt.
> 1 Avtalens intensjon og formål
> 1.1 Samarbeidets organisering
> 1.1.1 Styringsgruppe for samarbeidet mellom bestiller og leverandør
> 1.1.2 Prosjektorganisering
> 2 Leverandør av utstyr for tilknytning til byggautomatiseringssystemet
> 2.1 Ansvar for tilknytning av andre fabrikanters utstyr
> 3 Omfang av avtalens tjenester og utstyr
> 3.1 BAS - utstyr
> 3.2 Automatisering ved nyanlegg og rehabilitering.
> 3.3 Service avtale
> 3.3.1 Utstyr/anlegg som omfattes av serviceavtalen
> 3.3.2 Serviceintervaller og nivå av vedlikehold
> 3.3.3 Tilgjengelighet ved utrykning
> 3.3.4 Fjernservice over modemtilknytning/WEB
> 3.3.5 Oppdatering av BAS-software.
> 4 Kontrakt
> 4.1 Rangering av dokumenter
> 4.2 Eiendomsretten til BAS-software og dokumentasjon
> 4.3 Avtalens gyldighet og oppsigelse
> 4.4 Garantier ved avtaleopphør - økonomisk og rettigheter
> 5 Organiseringen av samarbeidet
> 5.1 Account manager og prosjektleder.
> 5.2 Kvalitetsplan for samarbeidet
> 6 Avtalens priser
> 7 Betalingsbetingelser
> 8 BAS - spesifikasjon
> 9 Generelt
Vedlegg og linker 5
>
Byggherrens virksomhetsområde:
Gi en kort beskrivelse av det/de primære virksomhetsområde(ne).
Eksisterende bygningsmasse:
Anslagsvis størrelse i kvm, antall bygg, geografisk spredning Organisasjon:
> Hvordan er byggherres organisasjon bygd opp og hvor står driftssiden?
> Hvordan er driftsorganisasjonen bygd opp?
Mål for drift, driftsstrategi:
> Er det satt opp mål og strategi for vedlikehold og drift av bygg?
> Hvem skal drifte bygget og hvilken kompetanse har de?
Energibruk 3 siste år:
> Hvordan har energibruken vært siste 3 år i kWh/m_ og kWh totalt?
> Er det mulig å dele energibruken inn i energibudsjettposter (se NS 3032)?
> Hvilke energikilder er i bruk?
> Angi bygningens totale oppvarmede areal.
Dersom det ikke foreligger oversikt i henhold til NS, bruker man totalt forbruk, evt. splittet i andre poster.
Leietakerkrav/funksjonsforutsetninger:
> Hvilke spesielle krav stiller (fremtidig) leietaker.
> Hvilke driftsforutsetninger/type virksomhet skal objektet betjene?
Verktøy/BAS-anlegg:
> Hvilke verktøy/software/systemer eksisterer for forvaltning drift og vedlikehold av byggherrens totale bygningsmasse?
Rutiner:
> Hvilke rutiner eksisterer for å ivareta myndighetskrav, daglig drift og vedlikehold, oppfølging, rapportering og budsjettering.
> Hvilke mangler og hvilke krav har man problemer med å oppfylle?
Koordinering av systemer:
> Hvilke krav settes til kommunikasjon mellom systemer?
> Er det definert en felles kommunikasjonsplattform?
Her er også viktig å tenke på rene softwareprodukter, slik som IT-nett, struktur og operativsystem, energioppfølgings-
programmer (EOS), FDV-programmer og brukerstøttesystemer (WEB-baserte)
5.2 SJEKKLISTE 1 – KARTLEGGING AV BYGGHERRENS BEHOV
Sak Resultat Godkjent
av / dato
>
15
16
Referanse fra tidligere leveranser/
samarbeidsforhold:
> Kort informasjon omtidligere kunder
> Type bygg (Kontor, industri, skole etc.)
> Størrelse på bygget (Kvm, antall etasjer, rom etc.)
> Annen relevant informasjon, for eksempel spesielle løsninger i bygget
> Leveringsperiode
> Entrepriseform
Primære kunde- og prosjektmål:
> Prosjektmål for kunden
> Prosjektmål for bedriften
> Kundemål.: Hva er det kunden ønsket å oppnå.Visjon og mål?
> Definert behov for forberedelse for fremtidige utvidelser på bygget og/eller systemene
> Systemer tilpasset ulike krav i ulike deler av bygget
> Gjennomførte integrasjonstiltak Løsningen:
> Hvorfor ble din bedrift valgt av kunden?.
> Hvilke unike løsninger har din bedrift kommet med?
> Hvilken teknisk løsning har din bedrift /kunden valgt for å oppfylle prosjektmålet?
> Service og vedlikehold – Hva er inkludert i prosjektet?
Erfaringer:
> Hvilken prosjektkompetanse/ -erfaring har bedriften?
> Hvordan ble kundens mål oppfylt?
> Hvilke gevinster har kunden oppnådd gjennom samarbeidet under prosjektet og etter ferdigstillelse?
Rutiner:
> Hvilke rutiner er etablert for oppfølging av kundens krav og spesifikasjoner
> Hvilke rutiner er etablert for å sikre koordinering av tverrfaglige grensesnitt?
> Hvilke rutiner er etablert for behandling av avvik og endringer?
> Hvilke rutiner er etablert for erfaringsoverføring?
5.3 SJEKKLISTE 2 – EVALUERING AV SAMARBEIDSPARTNERE
Sak Resultat Godkjent
av / dato
>
17
5.4 LINKER
Deltakere representert i prosjektet
> ENSI AS: www.ensi.no
> NELFO: www.nelfo.no
> TAC AS: www.tac-global.com
> TELFO: www.telfo.no
> RIF: www.rif.no
> Satchwell Norge as: www.satchwell.no
> Scandiakonsult: www.scc.no
> Sic as: www.sic.as
> Statsbygg: www.statsbygg.no
> Økobygg: www.grip.no/okobygg/
Andre organisasjoner
> Bedre Bokvalitet: www.bedrebokvalitet.org
> EIBA: www.eiba.org
> lbus: www.elbus.no
> Elnett Norge: www.elnet.org
> IFEA : www.ifea.no
> KELF: www.kelf.no
> NFA: www.nfaplassen.no
> NFE: www.foreningen-nfe.no
> NVEF: www.nvef.no
> NRL: www.nrl.no
> OPC-foundation: www.opcfoundation.org
Andre leverandører, entreprenører, rådgivere
> EIBA Norge: www.eiba.com
> Johnson Controls Norden as: www.jci.com
> Ensi AS: www.ensi.no
> LON-users Norge: lonusers.hig.no
> BACnet: www.bacnet.org/
> TAC: www.tac.com
> SIC AS: www.sic.com
> Satchwell AS: www.satchwell.no
> RIF: www.rif.no
Byggherrer
> Avantor: www.avantor.no
> Telenors bygg på Kokstad: www.telenor.no/byggeplassen/kokstad/
> Statsbygg: www.statsbygg.no
> Forsvarsbygg: www.forsvarsbygg.no
> ROM Eiendom: www.romeiendomsutvikling.no
> FNE foreningen Norsk Eiendom: www.fne.no
>
18
5.5 BEGREPER OG DEFINISJONER
AAK Automatisk Adgangskontroll
AIA Automatisk Innbruddsalarm
ANSI American National Standards Institute
ASHRAE American Society of Heating, Refrigerating and Air-Conditioning Engineers
AV Audiovisuelt
Account manager Kundeansvarlig
Administrasjonsnivå Toppnivå definert av CEN TC247 for større informasjonsutveksling innen et byggautomatiseringanlegg Automasjonsnivå Nivå for informasjonsutveksling, styring og regulering mellom undersentraler i et byggautomatiseringsanlegg
definger av CEN TC247.
BAS Byggautomatiseringssystem
BACnett Building Automation and Control Network – Amerikansk standard for byggautomatisering BAS Building Automation System - Bygningsautomatisering
BAS-software Programmvare for styring, regulering og overvåkning av byggningsfunksjoner
Bransjeglidning Tendens i markedet at branser fusjoneres som resultat av teknologis og regulative utvikling av felles åpne standardiserte kommunikasjons plattformer.
Brukergrensesnitt Skjermbildets utseende.
Bro Nettverksenhet som segmenterer og forbinder nettverks protokoller
Buss Betegnelse for felles kommunikasjons system hvor alle funksjoner er koblet og for å utveksle informasjon og kommandoer.
CEN European Committy for Standarization
CENELEC Comité European de Normalisation Electrotechnique
COM Component Object Model – Windows teknologi for utveksle informasjon mellom applikasjoner DCOM Distributed COM– Windows teknologi for utveksle informasjon mellom applikasjoner
DDC Direct Digital Control
DDE Dynamic Data Exchange. En Microsoft-standard for hvordan applikasjoner kan utveksle data under Windows.
EDB Elektronisk Data Behandling
EFU El-Fagets Uddannelsesnævn – Dansk organisasjon eid av arbeidstaker og arbeidsgiver foreningen i Danmark
EIA Electrical Industries Association
EIB European Installation Bus
EIBA European Installation Bus Assosiation
ELBUS Elektrobransjens utviklingssenter – Norsk bransjeorganisasjon eid av EL&IT forbundet og NELFO
ENØK Energi økonomisering
Ethernet Fysisk medium og ISO 802.3
FDVU Forvaltning, Drift,Vedlikehold og Utvikling
FG Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd
Feltnivå Laveste nivå i et BAS anlegg definert av CEN TC247
FoU Forskning og Utvikling
Fysisk lag Lag 1 i OSI-modellen. Dekker maskinvaren, dvs. både de elektriske og de mekaniske deler av nettverket.
GW Gateway – Protokoll oversetter
Grensesnitt Kan være fysisk eller logisk forbindelse mellom enheter og/eller brukere
HMI Human Machine Interface
HMS Helse, Miljø og Sikkerhet
HVAC Heating,Ventilation and Air-Conditioning
I/O modul Input/Output. Betegnelse på digital eller analog inngangs eller utgangs enhet
IEC International Electrotechnical Commission
IKT Informasjons- og kommunikasjons teknologi
IKT-leveranse Informasjons og Kommunikasjons Teknologisk leveranser omfatter følgende tekniske anlegg:
Tele, data, sikkerhet, automatisering og underholdning.
Intelligente styringssystemer Systemer som kan programmeres til å ivareta individuelle bruker og system krav, behov og ønsker
>
19 Internkontroll Interne styringssystemer for helse, miljø og sikkerhet
IP Internet Protocol
IP-adresse En adresse som identifiserer en datamaskin eller en enhet i et TCP/IP-nettverk.
IR Infrarød
ISDN Integrated Service Digital Network – Digitalt nettverk som integrerer flere typer tjenester:
tale, tekst, data og bilde
ISO International Standardardisation Organization Klient Applikasjon som etterspør data
Kommunikasjonsprotokoll Sett av regler og prosedyrer som er brukt til å formulere standarder for overføring av informasjon mellom enheter i et nettverk eller mellom en maskin og eksterne enheter tilknyttet maskinen
Kvalitetssikringssystem Internt ledelsessystem for styring av kvalitet i prosesser og produkter Livsløpsperspektiv Den totale levetid for et bygg, system eller produkt
LonWorks Local Operatin Network,
NELFO Foreningen for IKT-bedrifter (elektroentreprenørene)
Nettverkslag 3. lag i OSI-modellen.Angir rammebetingelsene for trafikken i nettverket.
Node Betegnelse på enhet tilknyttet datanettverket som sikrere at overføring gjennomføres henhold til avtalte regler. Enheten kan f.eks. være en bryter eller et relé
NS Norsk Standard
NS 3430 Norsk Standard for Hovedentrepriser NS 3431 Norsk Standard for Totalentrepriser
Objekt Analogt med signalet eller telegrammet som sendes mellom nodene
OLE Object Linking and Embedding. MS protokoll for å bruke data fra en programvare til en annen programvare.
OPC OLE for Process Control – OPC er en åpen grensesnitt standard.
OLE Object Linking and Embedding. MS protokoll for å bruke data fra en programvare til en annen programvare.
PLS Programmerbare Logiske Styringer
Presentasjonslag 6 lag i OSIs referansemodell for åpen integrasjon av systemer.
Prosessnivå Nivå for informasjonsutveksling, styring og regulering mellom undersentraler i et byggautomatiseringsanlegg definger av CEN TC247. Kalles også autmasjonsnivå.
Protokoll Dette er den formelle beskrivelsen av en melding utformet slik at den skal kunne sendes og håndteres i overføringen mellom to systemer.
PSTN Public Switched Telephone Network
RF Radio Frekvens
RIF RIF Organisasjon for rådgivere
RS232 Recommended Standard 232
Ruter Nettverksenhet som sørger for å seksjonerer trafikk og etablere logisk avgrensning SD-anlegg Sentral Drifts anlegg for styring, regulering og overvåkning av ett byggs tekniske anlegg Server Applikasjon som tilbyr data
SNVT Standard Network Variabel Types – LonMark standard definerte objekt
SRO Styring, Regulering og Overvåking
Systemintegrasjon
TCP/IP Transmission Control Protocol – En standard protokoll for kommunikasjon på internett.
Token Ring Aksesseringsmetode for datanett
TP Tvunnet tråpar.
Transceiver Engelsk betegnelse på enhet som kan sende og motta informasjon (signaler)
Toppsystemet Programvaren som betjenes av brukeren for å sende meldinger til automasjons- og feltnivået. For eksempel et hotellbookingssystem eller et system for drift og vedlikehold.
VVS Varme Ventilasjon Sanitær
WAN Wide Area Network – generell betegnelse på nettverk som dekker et større geografisk område Årskostnad Investeringskostnad + driftskostnad fordelt pr. år forventet levetid for bygg, system eller produkt
NELFO Foreningen for EL og IT Bedriftene Postboks 5467 Majorstua 0305 Oslo
[email protected] Tlf: 23 08 77 00
ØkoBygg
Pb. 8900 Youngstorget 0028 Oslo
Norge Tlf: 22 97 98 33 [email protected]
Scandiaconsult [email protected] Tlf: 22 51 80 00
Statsbygg
P.b. 8106 Dep 0032 Oslo Tel: 22 24 28 00 Faks: 22 24 28 06
[email protected] Tlf: 22 24 07 45
TAC AS
Postboks 6470 Etterstad Nils Hansens vei 2 0605 Oslo Tlf.: 452 45 200 [email protected]
SIC AS
[email protected] Tlf: 33 11 58 74
Åke Larson Postboks 5 skøyen 0212 Oslo Tlf: 22 13 48 00
Satchwell AS Postboks 243 1326 Lysaker Norge Tlf: 67 11 83 13
RIF Organisasjonen for rådgivere Pilestredet 56 0167 Oslo [email protected] Tlf: 22 56 40 60
ENSI AS Hoffsveien 13 0212 Oslo
[email protected] Tlf: 22 06 19 75
TEKNISKE
ENTREPRENØRERS LANDSFORENING [email protected]
BAKGRUNN FOR DENNE VEILEDEREN
ØkoBygg er et femårig program, initiert av byggebransjen, med mål om å øke miljøeffektiviteten i byggebransjen. Et viktig element i denne sammenheng er minimalisering, eller snarere optimalisering av energibruken i hvert enkelt bygg. I optimalisering ligger det at den reduserte energibruken ikke skal gå på bekostning av komfort, effektivitet eller brukervennlighet av bygget, men heller skal bidra til å forbedre disse faktorene. Byggautomatiseringssystem (BAS) vil i mange tilfeller være betingelsen for å kunne oppnå nettopp dette, gjennom styring av byggets energikrevende funksjoner i samsvar med brukerens krav og behov.
ØkoBygg-programmet har siden oppstarten i 1998 bidratt til gjennomføringen av en rekke prosjekter hvor utvikling og bruk av BAS har inngått. Gjennom disse prosjektene, og i byggeprosjekter generelt har man etter hvert sett at markedet ikke fullt ut utnytter de mulighetene og gevinstene som ligger i å ta i bruk slike systemer. Blant annet viser det seg at manglende kunnskap om hvilke løsninger som er tilgjengelige, og om hvilke løsninger som passer til de ulike bruksområder, er vesentlige hindringer for å utnytte systemene fullt ut. Målet med denne veilederen er å gi byggherrer og rådgivere et bilde av hva systemer for byggautomatisering kan gjøre og en oversikt over økonomi, marked og teknologi.
I veilederen finner man også metodikk som kan sikre at byggherren gjør riktige valg av denne type styringssystemer.
Som byggherre møter man mange profeter på veien til et ferdig bygg. Denne veilederen kan bidra til at du som byggherre kan gjøre gode og riktige valg!
ISBN nr. 82-91359-32-6
