Jeg skylder en stor takk til veileder Tormod Kleiven for gode innspill og faglig diskurs, fleksibilitet og tilgjengelighet i skriveprosessen. Tusen takk til Anette Emilie Tøndel og Hildegunn Edløy Holstvold for deres uvurderlige støtte i innspurten av korrektur.
Bakgrunn og motivasjon
Undersøkelse og problemstilling
Avklaring av begrep
- Papirløse migranter
- Hva det innebærer å være en kritisk diakonal stemme
- Kritisk diakonal stemme
- Sett i lys av Kirkens Bymisjon arbeid med papirløse migranter
I denne oppgaven bruker jeg begrepet papirløse om den gruppen mennesker som Kirkens Bymisjon jobber for ved Helsestasjonen for papirløse. Jeg velger å bruke begrepet papirløse, på bakgrunn av at det brukes av Helsestasjonen for papirløse og av Kirkens Bymisjon.
Avgrensninger
Teoretisk tilnærming og forskningshorisont
Samfunnsvitenskapelig perspektiv
Diakonifaglig perspektiv
Avhandlingens struktur og oppbygning
Kvalitativ metode
Forskningsdesign og fremgangsmåte
- Utvalgskriterier
- Presentasjon av informantene
- Fremgangsmåte og veivalg
- Forberedelser og gjennomføring
- Etterarbeid og analyse av intervjutekst
Heggland er utdannet sosialarbeider og har vært ansatt i Kirkens Bymisjon i 20 år i ulike roller, lederroller og tiltak. Som informant er Heggland, i kraft av sin rolle, posisjon og kunnskap om Kirkens bymisjon, kvalifisert til å kommentere grunnlaget bak Kirkens bymisjons engasjement for papirløse innvandrere, samt sin erfaring med Kirken .
Dokumentanalyse
- Utvalgskriterier
- Intervjuteknisk gjennomføring og forberedelser til intervju
- Vurdering av funnenes troverdighet
- Refleksjoner rundt egen rolle i forskning
Ut fra noen av disse områdene vil jeg vurdere forskningen jeg har utført. Jeg brukte ikke data fra mine kontakter med papirløse migranter som empiri i oppgaven, og det var heller ikke en del av oppgavens tema.
Etiske refleksjoner
24 å være kritisk, og å kunne opprettholde et nøytralt og objektivt syn på Kirkens Bymisjon. Når det gjelder min kontakt med noen papirløse migranter i arbeid, føler jeg at dette har gitt meg en utvidet forståelse av deres situasjon, som er inkludert som bakgrunnsinformasjon for denne oppgaven.
Samfunnsvitenskaplige perspektiv på papirløse migranter i Norge
- Demografisk perspektiv
- Papirløse migranters helse og livssituasjon
- Den juridiske kontekst og rettigheter for papirløse migranter
- Papirløses posisjon i samfunnet
Når det gjelder papirløse migranter i Norge, påpeker Holmedal Ottesen at de er mennesker i ulike aldre, situasjoner og fra ulike land51. Papirløse migranter har rett til umiddelbar/hastende helsehjelp62, men ikke til generell helsehjelp utover det63.
Diakonalt perspektiv på hva det innebærer å være en kritisk diakonal stemme
Profetisk og politisk diakoni
Begrepene profetisk og politisk diakoni er dimensjoner innen diakonien som er knyttet til en utadvendt oppgave og kan foregå offentlig. LVF mener politisk diakoni er en normal og nødvendig del av det diakonale arbeidet, siden diakoni foregår i det offentlige rom.
Sammenhengen mellom profetisk og politisk diakoni – en oppsummering
Johannes Nissen formidler at det kristne menneskesynet bygger på at Gud skapte både verden og mennesket101. Jeg vil også redegjøre for grunnleggende sider ved det kristne menneskesyn, slik Nissen fremstiller det. Den viktigste forskjellen mellom de to er at det kristne menneskesynet har sitt utgangspunkt i Gud, mens det humanistiske synet tar utgangspunkt i mennesket.
102 Nissen påpeker at vi kan komme nærmere det kristne menneskesynet ved kun å presentere bibeltekster, men han mener at mennesker lett kan presenteres abstrakt i en slik fremstilling. Nissen kobler det kristne menneskesynet med å gi verdi til mennesker ved å synliggjøre de som er usynlige i samfunnet vårt.
Olav Helge Angell sine perspektiv på å være en kritisk diakonal stemme i
Han påpeker at en del av en persons opplevelse av verdi som hjelpemottaker og som menneske bestemmes av måten de blir møtt på. Angell påpeker at betydningen av en handling kan gjelde både på individnivå, mellom to mennesker, men også på et annet nivå, som i forhold til strukturer i samfunnet. Angell viser til at etableringen av Helsesenteret for papirløse er et eksempel på hvordan funksjonen som kritisk stemme kan knyttes til mange av de andre nevnte funksjonene som kirkelige aktører kan ha.
Han peker på at årsaken til senterets opprettelse var en «kristen plikt», og at tiltaket er viktig som verdivokter. Han påpeker at en av utfordringene skyldes at når en kirkelig organisasjon representerer kirken, økes det forventninger fra mange sider om hva det skal innebære.
Stiftelsen Kirkens Bymisjon og Helsesenter for papirløse migranter
Kirkens Bymisjons forståelse av å være en kritisk diakonal stemme i samfunnet
Stålsett utdyper ikke i intervjuet hva han mener Kirkens Bymisjon bidrar med som er annerledes. Den første rollen han fremhever er at Kirkens Bymisjon historisk har bistått i utviklingen. Stålsett viser her til at Kirkens Bymisjon har formidlet sine kjerneverdier i mediedebatten gjennom hvem som står bak definisjonen av individuelle papirløse migranter.
Stålsett og Heggland beskriver en bevissthet om hvordan rollen til en kritisk diakonal stemme ivaretas av Kirkens Bymisjon. Til tross for dilemmaer som organisasjon, oppstår det en selvforståelse om at Kirkens Bymisjon har en klar identitet for sitt oppdrag som kritisk diakonal stemme.
Kirkens Bymisjons offentlige stemme og dens reaksjonsstemmer
Ulik tolkning av papirløse migranters situasjon i Norge
Keshvari legger til at å etablere helsestasjonen er det samme som å legalisere brudd på norsk lov på bakgrunn av at papirløse innvandrere ikke har lovlig opphold i Norge. Her rettes kritikken mot andre stemmers fokus på oppholdsstatus, snarere enn situasjonen papirløse migranter befinner seg i. om papirløse migranter.
Flere reaksjonsrøster, blant annet fra Mellomkirkelig råd137 og Kristelig Folkeparti, fokuserer på at papirløse migranter har grunnleggende menneskerettigheter i form av helsehjelp, uavhengig av bostedsstatus. Det vises også til at Kirkens Bymisjon har tatt tak i noe som myndighetene har forsømt138.
Rolleforvirring
Sandberg og Jensen går inn for at Kirkens Bymisjon og Røde Kors skal anmelde papirløse migranter. Det vises til både straffereaksjoner og restriksjoner gjennom meldeplikt for å hindre Kirkens Bymisjon og Røde Kors i å videreføre tiltaket. Frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Røde Kors skal drive humanitært arbeid og hjelpe mennesker, ikke utføre rapporteringsvirksomhet144.
Kirkens Bymisjon og andre undergraver Stortingets vedtatte politikk og det ønsker vi å sette en stopper for146. Han viser til at Kirkens Bymisjon svarer på en humanitær utfordring basert på helsesituasjonen til papirløse i Norge.
Oppsummering av funn fra mediadebatten
58 Her vises en forventning om at Kirkens Bymisjons rolle er å yte helsehjelp, og at meldeplikten anses å ha ansvaret for innvandringspolitikken. Responsen på Kirkens Bymisjons avstemning og opprettelsen av satsingen vitner om ulike forventninger til Kirkens Bymisjons rolle som organisasjon. For det første er det en forventning om at Kirkens Bymisjon vil spille på lag med myndigheter og politi og indikere.
Støttende røster tilsier at de mener at meldeplikten ikke er Kirkens Bymisjons plikt og støtter opp om helsesituasjonen og retten til det. Kirkens Bymisjon får også kritikk for å blande seg inn i asylpolitikken under etableringen av helsestasjonen , og de ulike svarene viser også at Kirkens Bymisjons stemme oppfattes som en politisk stemme i asylpolitikken.
Oppsummering og fortolkning av funn fra materialedelen
Forståelsen av det diakonale oppdraget
Det tredje nivået er arbeid, påvirkning og endring av årsakene til at mennesker befinner seg i vanskelige situasjoner og hindre dem i å skje152.
Rollene som politisk aktør, påvirkerrolle og profetisk rolle
61 Den profetiske rollen beskrives i håndteringen av synliggjøring av systemer som tramper mennesker, og med ulikheter i et samfunnsperspektiv. Rollene til politiske aktører og påvirkere kan til en viss grad sies og skilles fra den profetiske rollen i materialet, men ikke så tydelig. Den profetiske beskrives som relatert til de to andre rollene, men den profetiske rollen er på et annet nivå.
Det kan tolkes som at det kastes mer beskrivende lys over rollene som politisk aktør og påvirker enn den profetiske dimensjonen, fra intervjuene. På denne bakgrunn ser det ut til at rollene som influencer og politisk aktør er tettere knyttet til politikk enn den profetiske rollen.
Innholdet i Kirkens Bymisjons offentlige stemme
Det profetiske illustreres generelt ved at når Kirkens bymisjon har utviklet helt nye ting for en ny gruppe i samfunnet, kan de ha spilt en profetisk rolle. Kirkens Bymisjon understreker at papirløse migranter i Norge er en skjult gruppe med behov for hjelp, og at situasjonen de befinner seg i innebærer et ansvar for å hjelpe. Informantene peker på at verdiene som ligger til grunn for Kirkens Bymisjon, påvirket deres stemme i debatten rundt etableringen av helsesenteret.
I materialet er noe av dette illustrert ved at Kirkens Bymisjon utarbeidet at det å skape hjelp til papirløse ville skape debatt og motvilje. Det påpekes at det må være en sammenheng mellom verdi og handling, og at Kirkens Bymisjon har folks tillit til at de gjør det de står for.
Problemstilling og drøftingstema
Et av funnene er at organisasjonens identitet også er en nødvendighet for å fylle denne rollen ved å tørre å si fra og rette oppmerksomheten mot urettferdigheter. Under dette diskusjonsspørsmålet vil jeg diskutere utfordringene dette gir både i spesifikk fremføring og utfordringene det kan gi som voiceover-artist. I dette siste diskusjonsspørsmålet vil jeg diskutere grenseoverskridelser og skillet mellom hva det vil si for en kritisk stemme i samfunnet å være diakonal eller ikke.
Dette vil jeg gjøre ved å undersøke funn og teori om egenskapene til en kritisk diakonal stemme. Grunnen til dette er at det er flere funn angående dette spørsmålet og mange aspekter ved temaet som må avklares.
Hva dreier det seg om å være en kritisk diakonal stemme i samfunnet?
Hva formidler den diakonale stemmen til Kirkens Bymisjon og hvordan kommer den
Kirkens Bymisjons stemme i samfunnet kan relateres til å være formidler av menneskesyn både direkte og indirekte. I lys av dette tenker jeg at det menneskesynet som Kirkens Bymisjon har formidlet i mediedebatten kan relateres til det kristne menneskesynet. I lys av disse teoretiske perspektivene har Kirkens Bymisjon vært en offentlig stemme for papirløse migranters menneskerettigheter og rettferdighet.
Reaksjonsstemmene i mediedebatten synliggjør at Kirkens Bymisjon ble upopulær, truet og forstått på en annen måte enn ønsket. Dette ble av enkelte oppfattet som innblanding, og det ble truet med å miste statlige midler og at Kirkens Bymisjon måtte anmelde papirløse migranter.
Hva er grenseoppgangene for hva som kan innebære å være en diakonal kritisk stemme
Makten til å tjene
Når noen med makt synliggjør mennesker som i utgangspunktet kan være usynlige, får de menneskeverd. Kleive setter essensen av diakoni i sammenheng med at de i maktposisjon må bruke sin makt til å tjene mennesker. Ut fra dette betyr det å være en kritisk diakonal stemme å bruke sin makt i samfunnet til å tjene andre mennesker.
I lys av maktperspektivene er man kanskje ikke lenger en kritisk diakonal stemme dersom man begynner å bruke sin autoritet til et annet formål og en interesse enn å fremme interessene til menneskene man snakker for. Hvis du er nær og kjent med dem du forventes å være talsperson for, vil det være lettere å kommunisere hva som er de involvertes faktiske behov, og hva som vil komme dem best til gode.
Hva er det diakonale oppdraget i tiden?
Oppsummerende refleksjoner
Utblikk
Årsrapporter for Helsestasjonen for papirløse http://www.bymisjon.no/Virksomheter/Helsesenteret-for-papirlose-migranter/Arsmelding/ Hentet:. Aftenposten Frykter abortflyktninger til Norge». http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Frykter-strom-av-abortflyktninger-til-Norge-. Vil gi illegale innvandrere et medisinsk avslag». http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=589068.
Frp vil stoppe bistanden til Bymisjonen til illegale innvandrere». http://www.vl.no/samfunn/article6617.zrm. 6. Hvilke verdier formidler, etter din mening, Kirkens Bymisjon gjennom sitt arbeid og engasjement med papirløse migranter? Hva var begrunnelsen for involveringen av Kirkens Bymisjon i saken om Maria Amelie og andre enkeltsaker for papirløse.
Innledning: Avklare rollen/oppgaven/oppgavene til Solveig Holmedal Ottesen i kirkens bymisjon og i helsestasjonen (evt. erfaringsbakgrunn) og kort presentere mitt formål med intervjuet, som jeg ønsker å tydeliggjøre i min oppgave.