Erfaringene jeg tok med meg fra praksisperiodene ved den aktuelle skolen ga meg et innblikk i hvordan samarbeidende læringsstrukturer etablerer samhandling og deltakelse blant elevene. Jeg ble nysgjerrig på om samarbeidslæring på en eller annen måte gjør at diskusjoner og utfordringer føles som teamarbeid for å oppnå gode resultater sammen.
Avgrensning, problemstilling og forskningsspørsmål
Jeg følte et ønske om å lære mer om Cooperative Learning og hvilke muligheter man får som lærer ved å bruke samarbeid på denne måten. Ønsket om å finne ut mer om undervisningsmetoden førte til denne studien, som undersøker hvilke muligheter lærerne opplever at Cooperativ Learning gir for demokratisk læring.
Studiens hensikt og aktualitet
I utgangspunktet ønsket jeg å vite mer om mulighetene for å bruke kooperativ læring med Kooperativ læring i utdanningen din. I de praksisperiodene jeg har hatt på skolen med Cooperative Learning har jeg merket at lærerne har fokus på sosial kompetanse og på å utvikle elevenes ferdigheter i samhandling og samarbeid.
Tidligere forskning
Fagreformens økte fokus på demokrati og medborgerskapskompetanse i skolen har hatt betydning for hvordan denne studien har blitt utformet. Det argumenteres blant annet for hvorfor demokrati og medborgerskap skal ha en større plass i skolen.
Disposisjon
Studiet bidrar med en vinkling på demokratisk læring gjennom samarbeid, der den undersøker strukturene i Cooperativ Learning og samarbeid for å utvikle studentenes demokratiske kompetanse. Teorien består også av en forklaring på hva Cooperative Learning er, før jeg til slutt ser på Cooperative Learning og demokratisk kompetanse.
Demokrati og demokratisk medborgerskap
Stray forklarer videre at demokrati som et delt verdigrunnlag handler om å utvikle en delt demokratisk identitet. Demokratisk medborgerskap handler først og fremst om demokrati som et grunnlag for felles verdier og demokrati som aktiv deltakelse.
Demokrati i skolen
- Offentlige styringsdokumenter om demokrati i skolen
- Uenighetsfellesskap
- Om, for og gjennom demokratisk deltakelse
- Er skolen et sted for demokratiske prosesser?
Han argumenterer for at skolen har ugunstige forutsetninger for å gi elevene erfaring med faktiske demokratiske prosesser. Derfor er det viktig at skolen legger til rette for at elevene ikke bare får kunnskap om demokrati, men også opplever demokrati i praksis.
Cooperative Learning
Hva er Cooperative Learning
Derfor ses bruk av samarbeidslæring som undervisningsmetode som en struktur som kan bidra til å gi elevene økt sosial kompetanse. Kagan mener at Cooperative Learning kan bidra til større grad av inkludering av elever som er i denne kategorien.
Kagan-metoden: Strukturer i samarbeidet
Strukturene i Cooperative Learning legger opp til et samarbeid som skal gi elevene gode muligheter til å jobbe i nærmeste utviklingssone (Kagan & Stenlev, 2006, s. 13). Strukturene i Cooperative Learning skal bidra til at alle har likt ansvar og deltakelse i gruppearbeidet, slik at man kan si at SPIL-prinsippene er oppfylt.
Cooperative Learning og demokratisk kompetanse
Det argumenteres derfor for at strukturene i Cooperative Learning gjør gruppearbeid mer forutsigbart og lettere å gjennomføre. Strukturene til Cooperative Learning legger til rette for en opplevelsesverden der studentene kan utvikle sine individuelle ferdigheter i samspill med andre. Hensikten med denne oppgaven er som nevnt å søke svar på hvilke muligheter Cooperativ Learning kan åpne i arbeidet med elevenes demokratiske kompetanse.
Forskningsparadigme – en fortolkende studie
I neste kapittel vil jeg presentere avhandlingens metodiske tilnærming, det vil si hvordan jeg gikk frem for å besvare avhandlingens problemstilling. Videre i kapittelet vil jeg gjennomgå prosessen med valg av informanter, motivasjon for valg i utformingen av intervjuguiden og analyseprosessen. Den hermeneutiske sirkelen er en tolkningsprosess som er «i en kontinuerlig og endeløs bevegelse mellom del- og helhetsforståelse» (Haug, 2014, s.328).
Forskningsdesign: intervju
Utvalg
Det er ingen generell regel for hvor mange informanter som trengs for at et kvalitativt intervju skal representere et fenomen. En utfordring som kanskje kan kalles litt spesiell for min forskning er at det var en utfordring å komme i kontakt med informanter som bruker strategier fra og har mye erfaring med Cooperative Learning og som er kritiske til metoden. I ettertid ser resultatet ut til å være preget i større grad av positive oppfatninger av undervisningsmetoden enn forskningen ville vært dersom informanter som hadde mye erfaring hadde blitt brukt, men som likevel hadde en negativ oppfatning.
Intervjuguide og gjennomføring av intervju
Jeg trengte informanter som jevnlig bruker eller har brukt samarbeidslæring i undervisningen og derfor kjenner strukturene godt. På den annen side er det også på sin plass å merke seg at det er en viss skjevhet i utvelgelsesprosessen. Hensikten med den andre delen av intervjuguiden var å finne ut hvordan lærere oppfatter samarbeidslæring.
Bearbeiding av datamaterialet: transkribering og tolkning
Spørsmålene ble stilt på en slik måte at det var som en introduksjon av læreren selv og skolen der læreren jobbet. Jeg ba først læreren forklare demokratisk kompetanse og hvilke ferdigheter læreren mener er viktige for å kunne utvikle den, deretter forsøkte jeg gjennom spørsmålene å få læreren til å se den i sammenheng med mulighetene de har med Se samarbeidslæring. Det er også åpnet opp for at læreren kan forklare eller utdype noe som ble sagt tidligere i intervjuene.
Analyse av datamaterialet
En del av tilnærmingen kan også sies å være deduktiv, blant annet fordi hovedtyngden av tilnærmingen til analyse har et teoretisk utgangspunkt. Derfor kan en abduktiv tilnærming til analyse begrunnes med at «abduksjon kombinerer induksjon og deduksjon» (Dalen, 2019, s. 99). Når vi snakker om «tradisjonelt gruppearbeid» i intervjuet, snakker vi om gruppearbeid uten innebygde strukturer og roller, hvor elevene får en oppgave de skal løse hvor de skal fordele oppgavene selv og hvordan de skal jobbe.
Forskningsetisk ansvar
Til slutt gir denne delen en avklaring av begreper i forhold til noe av det som kommer frem i analysen. For å sikre dette ba jeg om tillatelse fra NSD blant annet fordi det er obligatorisk at enhver forsker skal rapportere om forskningsprosjekter som involverer informasjon om personopplysninger (Dalen, 2019). For å sikre dette har jeg byttet ut lærernes navn i presentasjonen av hva lærerne sier i analysekapittelet.
Gyldighet og pålitelighet
Derfor kan det hevdes at denne studien kan fungere nettopp som et verktøy for å tenke på praktisering av samarbeidslæringsprinsipper for samarbeid og demokratisk kompetanse. Det er derfor begrenset til å si noe om lærernes erfaringer med det fremfor å faktisk måle læringsutbyttet. Studiet gir anledning til å reflektere over mulighetene som samarbeidslæring kan legge til rette for ut fra lærernes oppfatninger.
Oppsummering
Studien undersøker som nevnt hvordan lærere opplever undervisningssituasjonen ved hjelp av Cooperative Learning og prøver å sette dette i sammenheng med demokratisk kompetanse hos elevene. Grunnen til at jeg endte opp med disse temaene er at de registrerer informasjon som fikk mye fokus i intervjuene og som flere av lærerne brukte store deler av intervjuet til å snakke om. Disse temaene gjenspeiler også det lærerne snakket om i intervjuet, som jeg mener er mest relevant for å se hvilke muligheter Cooperativ Learning gir for elevene til å utvikle demokratisk kompetanse og svare på forskningsspørsmålene.
Positiv avhengighet
Delt ansvar
Mari understreker hvor viktig hun synes det er at elevene hjelper hverandre, uten at noen føler at andre i gruppa overtar arbeidet som er tillagt dem. De er alle rastløse sjeler som ikke orker å lytte, det er de vi gjerne vil ha med oss. Og jeg tror jeg har større sjanse til å ha dem med meg hvis de jobber i grupper, alle har sitt eget ansvar, må lytte til hverandre, må gi sitt eget bidrag.
Mestring
Det blir reist på tvers av gruppen fordi den smarte føler at han har kommet frem til svaret. Da kan læreren finne noen som er flinke til å snakke foran klassen for å fortelle hva gruppen kom frem til. Både de faglige og praktiske oppgavene skal gjennomføres og dette bidrar til at flere elever ikke bare opplever at de løser oppgaven sin, men også fullfører fellesoppgaven.
Tilpassede roller
Hun mener det er vanskelig når elevene i de forskjellige klassene hun har er så forskjellige, og at hun ikke alltid får alle gruppene rett. Han er desidert dårligst i gruppa til å skrive og han valgte seg selv. Slik Silje beskriver det, er det en utfordring for henne som lærer at det er vanskelig å finne balansen, slik at elevene opplever både å bli utfordret og mestret.
Respekt for ulikhet
Mangfold i klasserommet
Samarbeidslæring og på en måte jobbe med at man (..) ja, må jobbe sammen med mange mennesker. Hun sier at det er derfor det er viktig å gi klassen en felles forståelse av ulike begreper og en felles måte å kommunisere på. Hun begrunner dette med at elevene får en felles forståelse av hva respekt og høflighet er.
Sosial kompetanse
Hun hevder det er mange studenter som ikke vet hvordan de skal vise at de setter pris på medstudentene sine. Og så opplever jeg at de blir mye mer motiverte og de synes det er gøy. Og jeg vet det er en kultur at de må støtte hverandre, fordi jeg praktiserte det fra dag én.
Felles beslutninger med teambuilding
Vi er ikke forskjellige, vi hører sammen på en måte.» (Malin) Hovedpoenget i team- og klassebygging er at elevene må lære nye ting om hverandre og, som Malin sier, akseptere hverandre og se forskjellene som en god ting. Mari og Malin snakker mye om hvordan de jobber for at elevene skal respektere mangfoldet i klasserommet. Gjennom teambuilding jobber Mari hardt for at elevene skal finne ut spennende ting om hverandre.
Et inkluderende samarbeid
Et funn i analysen er at lærere er optimistiske med tanke på hvordan Cooperative Learning har som mål å være en helhetlig undervisningsmetode. Her argumenterer jeg, med utgangspunkt i denne oppgavens teoretiske grunnlag og det empiriske materialet fra analysen, hvordan Cooperative Learning legger til rette for utvikling av demokratisk kompetanse hos elevene. Malin argumenterer videre for at fartsgrupper ikke lenger er nødvendig og at alle elever kan bidra til undervisning med samarbeidslæring.
Utvikling av sosial kompetanse
Hun jobber målrettet for at elevene skal ha en felles forståelse for hvordan de skal vise respekt og være høflige. At elevene trenger å trene på å være en god lytter er noe Mary ofte fokuserer på i timene. Samtidig er det lagt godt til rette for at elevene får øve seg på å uttrykke tankene sine.
En holdningsdannende struktur
Når både Malin og Mari snakker om å bevisstgjøre elevene på å være gode lyttere og stille spørsmål ved hvordan man viser respekt og høflighet, handler det i stor grad om å legge til rette for at elevene skal utvikle sosial kompetanse ved å tenke på hvordan de oppstår selv. Mari opplever også at elevene lærer å se det at de er forskjellige som en god ting. Mari har erfaring med at det legger et godt grunnlag for at studentene etter hvert blir flinkere til å diskutere seg fram til løsninger på egenhånd.
Cooperative Learning – en vei til demokratisk kompetanse
Å lære demokrati for demokrati er utdanning som setter elevene i stand til å utvikle holdninger, verdier og ferdigheter. Utdanningsstrukturene innen Cooperative Learning kan hjelpe studentene å jobbe med dette parallelt med arbeidet med det faglige innholdet. Utdanningsstrukturen sørger for samarbeid, som lar elevene øve seg på å krangle, lytte og respektere fellesskapet.
Hovedfunn
Et annet funn som viser oss hvordan Cooperative Learning legger til rette for samarbeid er hvordan elevenes holdning til andres meninger utvikler seg. Samarbeidslæring er derfor en undervisningsform som bevisst eller ubevisst legger til rette for arbeidet med elevenes demokratiske kompetanse. Ved å undervise med Cooperative Learning sørger lærerne for at elevene utvikler en toleranse for mangfold og ulike meninger, uten at de nødvendigvis aksepterer eller begrunner andres meninger.
Studiens begrensninger og videre forskning
Informantene forklarer at Cooperative Learning krever mye individuell tilpasning, men rapporterer også om god avkastning i form av inkludering og et godt psykososialt miljø. På denne bakgrunn kan det hevdes at Cooperative Learning skaper et godt læringsmiljø som legger til rette for det Stray (2011) definerer som læring for demokrati, der elevene utvikler ferdigheter, holdninger og verdier som samsvarer med det som er ideelt for en demokratisk samfunnsborger. . Det informantene beskrev i intervjuene om samarbeidsstrukturene gir et inntrykk av målet med Cooperative Learning: ikke et samarbeid der elevene skal tenke likt eller være enige om alt.
Vedlegg 1, Informert samtykkeerklæring
Spørsmål om medvirkning sendes til deg fordi du er lærer med erfaring fra samarbeidslæring som arbeidsmetode. Informasjonen som skal presenteres i prosjektet er erfaringer som utfordringer og muligheter i samarbeidslæring som kan gi elevene økt demokratisk kompetanse. NSD – Norsk senter for forskningsdata AS har vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket.
Vedlegg 2, Intervjuguide
