Arupsgate Arupsgate

(1)

A K T U E L T

f o r k r i m i n a l o m s o r g e n

Arupsgate

- snart overgangsbolig Les også om

Tildelingsbrevene Tilbakeblikk og fremtidsperspektiver

- fagdag på KRUS Kriminalomsorgens

møte med norske domstoler Samfunnstraff sett fra

KSF og fra lokalt nivå Fagintervjuet - Kirsten Rasmussen

Kristin Bølgen Bronebakk - ny ekspedisjonssjef

NUMMER 1 • 2003

Arupsgate

- snart overgangsbolig

(2)

Det ble en spesiell begynnelse på året for oss som arbeidet tettest på Erik. Det var ”veldig tomt” innerst i gangen i 4.

etasje i Høyblokka da vi kom tilbake etter juleferien. Som KY skrev i bladet sitt , ”en markant leder har sluttet i kriminalomsorgen,” og det er klart det merkes. Det ble imidlertid ikke lang tid til å dvele ved dette, for utfordringene de er alltid tilstede i Kriminalomsorgen.

Den første som møtte oss var dobbeltrollen som departe- mentsavdeling og rollen som KSF i forhold til tildelingsbrevet.

Resultatet ble et nytt tildelingsbrev fra departementet til KSF som ble laget på en uke. Dette er grunnen til at tildelingsbrevene til regionene kom senere enn vanlig i år.

I januar foregikk som vanlig Justisdepartementets forberedelse i forhold til regjeringens arbeid med budsjettet for 2004.

Våre satsingsforslag (innspill) til budsjett 2004 er nå bearbeidet og oversendt

Finansdepartementet.

Resultatet vil vi først se når budsjettet fremlegges i oktober.

Den største utfordringen så

lang i år, sett fra mitt ståsted, har vært varetektsproblema- tikk og press som følge av soningskøen. Vi vet at mange på alle nivåer i organisasjonen står voldsomt på for at kriminalomsorgen skal håndtere situasjonen best mulig. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal uttrykke meg for å nå frem, men vi setter utrolig stor pris på den innsat- sen som gjøres av hver og en av dere! Sentralt arbeider vi intenst for å kunne iverksette tiltak på kort og lengre sikt som kan bedre situasjonen, og det skal vi fortsette med.

Statsråd Odd Einar Dørum bruker mye tid på å reise rundt i Kriminalomsorgen nå. Det er veldig positivt at han avsetter så mye tid til at vi kan vise ham produksjonen vår. Først det vi er stolte av og som vi får til, og det er veldig mye. Vi forsøker imidlertid å gi ham et realistisk bilde av Kriminalomsorgen, slik at han får et bilde av etaten og utfordringene på godt og vondt.

Jeg vil avslutte med en kommentar rundt hovednyheten i

bladet. Vi har fått en ny leder i etaten! Kristin Bølgen Bronebakk er ny i etaten, men personlig kjenner jeg henne fra departementet som en meget dyktig og hyggelig leder. Det er et godt utgangspunkt for 2003 at lederspørsmålet er avklart.

Inntil hun tiltrer er ”annenstyr- mann” satt inn.

Her jeg sitter og skriver gjør det godt å vite om all den kompetansen, erfaringen og engasje- mentet som bidrar på alle nivåer for å komme godt i gang med året 2003. Sammen med en kaffekopp dveler jeg litt ved tanken, og da gjør det ikke lenger så mye med det tomme kontoret innerst i gangen.

Lederbytte er naturlig. Vi må unne og håpe på at Erik vil få spennende utfordringer i Forbrukerrådet, samtidig som vi ønsker Kristin hjertelig velkom- men til krimialomsorgen.

Kjerstin Askholt

2

Utgiver Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen

Postboks 8005 Dep.

0030 Oslo Ansvarlig fung. ekspedisjonssjef

Kjerstin Askholt Redaktør

rådgiver Grethe Rødskog Fodstad

telefon: 22 24 55 88 telefaks: 22 24 55 90

e-post:

grethe-rodskog.fodstad@

jd.dep.no Kontaktutvalg

Kontaktutvalg Organisasjonsseksjonen:

Seniorrådgiver Suzanne Five Straffegjennomføringsseksjonen:

Underdirektør Elisabeth Barsett Redaksjonen avsluttet

18.02.2003 Manusfrist nr. 2/2003

18. mars Utgivelsesplan 2003

Uke 8, 17, 25, 40, 49 Bestilling av abonnement/

adresseendring førstesekretær Bjørg Myhren

telefon 22 24 55 81 telefaks 22 24 55 90

Opplag 4500 Design/Trykk

Grafutura as Forside Arupsgate i Oslo Foto: Grethe R. Fodstad

Nr. 1 - 2003 - 13. årgang

L E D E R

Arupsgate 3 ligger mellom Oslo fengsel og

Oslo ladegård, Middelalderparken.

Den hvite bygningen til venstre er gymsalen.

(3)

3

– Sammenslåingen av de tre Oslokontorene er ikke et rasjo- naliseringstiltak, men et grep for å sikre god straffegjennom- føring i Oslo. Kontoret blir ope- rativt i løpet av våren når de tre friomsorgskontorene i Oslo nedlegges. Det er mange grunner til at vi har hatt tre fri- omsorgskontorer i Oslo, i stedet for ett som i de andre fylkene. I dag ønsker vi å samle kreftene slik at ressursene kan brukes bedre i forhold til friomsorgens målsetninger. Etter å ha jobbet så mange år innen kriminalomsorgen ser jeg tydelig at vi har et gunstig tidspunkt akkurat nå: Den nye samfunnstraffen med programmer m.m. og nå endelig innføring av promilleprogram i Oslo, gir friomsorgen en kjem- peutfordring. Denne utfordringen vil vi mestre lettere i ett felles kontor og med en felles ledelse og med flere ansatte som kan utnytter hver- andres kompetanse, sier Espedal. Han fikk sitt første møte med kriminalomsorgen i vernelaget i Rogaland i 1973.

Siden den gang har han vært innom hybelhuset og friom-

sorgskontoret i Buskerud før han begynte som kontorsjef ved friomsorgskontoret i Oslo nord i 1989. Han har også rukket å skaffe seg praksis fra rusmiddelomsorgen og fra skolepsykologisk kontor.

- Det nye friomsorgskontoret i Oslo vil ha godt over tretti medarbeidere. Kontoret vil bli sentralt plassert i Oslo og ha god plass til programvirksomhet. Vi legger vekt på samhandling og sikkerhet. De materielle rammer er viktig for å få til et arbeidsmiljø som igjen kan sikre en god straffe- gjennomføring. Et friomsorgskontor er i stor grad en kom- petansebedrift hvor ressursene ligger i personalgruppen.

Derfor er det viktig at arbeids- plassen blir en arena for å utvikle kriminalomsorgsfaget. I det nye friomsorgskontoret i Oslo får vi en stab med dyktige, engasjerte og erfarne medarbeidere. Da vi lyste ut noen nye stillinger ved kontoret fikk vi inn nesten 50 søkere, mange med høy kompetanse og erfaring, sier han ivrig.

Espedal er ikke i tvil om at for- holdene ligger tilrette for at

programmer og annet godt faglig kriminalomsorgsarbeid skal få gode vilkår. Han er så optimistisk eller skal man si ubeskjeden at han mener at om ett år vil man erklære det nye friomsorgskontoret i Oslo som lokomotivet innen det fri- omsorgsfaglige arbeidsfeltet. - Allerede nå har Oslo flest sam- funnsstraffer. Noen vil kanskje si at dette er helt naturlig siden Oslo er Oslo, men det har ikke alltid vært enkelt med friomsorg i Oslo, minner han om.

- Et nytt Oslo kontor må sette overgangen fra fengsel til frihet i fokus. Den nye straffe- gjennomføringsloven gir et godt utgangspunkt fordi den setter friomsorg og fengsel inn i et felles samvirke mot et felles mål. Det gamle Vernelaget tok også utgangspunkt i løslatelsesarbeidet. Vi har ikke råd til å være historie- løse her, sier han og legger ikke skjul på at det fortsatt er en lang vei og gå både for friomsorg og fengsel for å få til en best mulig straffegjennom- føring. - Forberedelse til løsla- telse må begynne fra den første dag i fengsel. Vi er et land med den beste kompetanse og den beste organisasjon, derfor kan vi sette oss store mål, sier han.

- I Oslo har vi et spesielt - Tiltak Ovenfor Gjengangere, TOG- tiltak, som det blir kalt. I TOG – tiltaket er det en fengselsbetjent og en friomsorgs- medarbeider. Tiltaket tar utgangspunkt i å følge klienter fra soning og ut i frihet. Ut fra de erfaringer vi ser i dag, vil dette arbeidet kunne skape en modell for det vanskelige løs- latelses arbeidet. Tiltaket blir grundig evaluert og jeg er helt sikker på at det vil kunne sette nye standarder på gjennomfø-

ring av dommer, sier Espedal.

- Den nye organisasjonen må bygge på alle ressursene friomsorgen skal spille på. Her kan arbeidsetat, trygdeetat og sosialetat nevnes. Kanskje mest av alt vil jeg peke på sko- leetaten med Grønnland Voksenopplæring blir viktig i Oslo, sier han. Espedal forteller at han har sittet som forman i Driftsstyret for skolen i mange år og er opptatt av pedago- gikk. Han var en av dem som frontet lese- og skivevansker på 80 tallet, blant annet ved å være med på å produsere endel TV programmer og skrev lærebok på området.

- Vi skal bygge opp en organisasjon hvor en skal nyttiggjøre seg den kompetanse organisasjonen har på storbyproblema- tikk. Jeg tenker her på gjenger, gjengangere og kulturforskjel- ler. Videre må vi ta vare på alle de gode sider og flytte fra de dårlige sidene kontorene har i dag. En slik organisasjon trenger en ledelse som gir rom og mål hvor medarbeidere kan utvikle seg og sin kompetanse.

Det blir derfor viktig og finne en organisasjonsmodell som bidrar til dette. Samarbeid mellom tilsattes organisasjo- ner og ledelsen er i god gang.

Det blir viktig at vi lander på en modell hvor forutsigbarhet og ledelsesstruktur gir en optimal mulighet for å lykkes i de ikke helt ubeskjedne mål vi har satt oss, sier han og røper at han en gang virkelig mistet styringen. Det var da han under en havseilas utfor Jomfruland i høst brakk roret og drev, hjelpeløs omkring til redningen kom og han ble slept inn til Kragerø. - Hvem tok imot meg der; jo en fengselsbetjent i full underform fra Kragerø fengsel, sier Reidar Espedal.

•

- Vi ønsker å være et lokomotiv for friomsorgen i Norge, sier Reidar Espedal leder av det nye

Oslo friomsorgskontor

- Friomsorgens arbeid

er viktig i den nye

straffegjennomførings-

loven - løslatelsen skal

forberedes fra dag én

og det satses på

samfunnsstraff, sier

han og forteller at han

flyttet ved årsskiftet fra

sin gamle stilling som

leder av friomsorgs-

kontoret i Oslo nord

og over til Region øst

for å forberede det nye

Oslokontoret.

(4)

4

Tekst og foto:

Grethe R. Fodstad,

Kriminalomsorgsavdelingen - Vi gir arbeids- og botrening.

Folk skal stå opp om morgenen,

handle, lage mat vaske klær – være selvhjulpne. De må også komme seg i seng i rimelig tid om kvelden, ikke se TV halve natten. Alle må klare å følge opp jobb og skole på vanlig

dagtid, sier inspektør Ellen Solbrække som 18. november 2002 begynte som leder av Arupsgate.

Hun kom da tilbake til kriminal-

omsorgen etter 2,5 år ved Stortingets sikkerhetstjeneste.

– Jeg kom tilbake til en helt ny kriminalomsorg - ny lov og ny organisering. Det var mye å sette seg inn i. Regionene er

Fra august trer ordningen med overgangsboliger endelig i kraft. Overgangsbolig er et utslusingsfengsel som særlig skal ivareta behovet for bo- og sosial trening

Arupsgate 3 i Oslo blir en

av overgangsboligene

(5)

5

fine, der er det mye kompetanse å hente. Forholdet mellom fengselsvesen og friomsorg er totalt forandret. Nå ser vi tydelig hvordan vi trenger hver- andre, sier inspektøren som også ser stor fremgang sammenlignet med for 10 / 12 år siden.

Første gang undertegnede så Ellen Solbrække var ved åpningen av Trøgstad kretsfengsel november 92. Da ble hun, inspektør, førstebetjent og verksmester gitt blomster og rosende omtale av daværende direktør Krogsrud i Østre distrikt fordi de i løpet av snautt fem planleggingsmåne- der hadde ”skapt” en anstalt (Aktuelt 6/92). Andre gang var i Fredrikstad kretsfengsel sommeren 98 hvor temaet var halvannet års erfaring som kvinnefengsel. Da orienterte hun og inspektøren om en virksomheten som la vekt på bevisst trening via de daglige aktivitetene (Aktuelt 4/98).

Østfoldjenta har også vært på Eidsberg både som nyutdannet og senere som inspektør. I tillegg har hun vært første- betjent i Oslo.

Foruten en inspektør er det ansatt 8 betjenter ved Arupsgate, to av betjentene er kvinner. Det er plass til 20 innsatte. - De innsatte kommer for eksempel fra Krogsrud – den åpne avdelingen til Ullersmo, Hamar åpen, Ila, Bastøy eller Oslo. Det er et krav at de er kommet så langt i soningen at de har ordinær permisjon, forteller Ellen Solbrække. - De skal videre ha mellom tre måneder og ett år igjen å sone.

Alle skal ha frigang til arbeid eller studier og ved overføringen hit skal det være klart hva de skal til, sier hun. - Vi legger stor vekt på kontroll og oppfølging og bryter de vilkårene, over- føres de til lukket anstalt. Det er enklere å følge opp og kontrollere de som er i jobb enn de

som er på ulike utdannings- steder. Noen er på Industri- tjeneste, en på Gardermoen, en i et malerfirma, for eksempel.

De som har lønn får den inn på sin egen konto og disponerer den til en viss husleie her og til mat og andre utgifter som alle andre. Vi følger likevel ganske nøye opp ved å be om å få se lønnsslipp og kontoutskrift.

Studenter får kost- og dag- penger og må som de andre kjøpe og lage mat her.

Økonomi er viktig. De må lære å styre pengene sine, lære å betale for seg. Det eneste vi bekoster er et julemåltid og kanskje noe til grillsamling om sommeren. Vi viser de innsatte tillit, men de må overholde regler om når de skal være tilbake her etter jobb, bare overtid 2 kvelder i uken, for eksempel. Vi har husmøte en kveld i måneden med alle beboerne hvor vi tar opp aktuelle spørsmål, det er veldig nyttig, understreker hun.

- Det er viktig at vi har både kvinner og menn som ledere i etaten. Kvinner ser andre ting enn menn og kan ha en annen arbeidsform. Vi diskuterer, sam- arbeider på en annen måte, tar folk med på råd før vi tar av- gjørelser. Det er mye kompetanse i etaten som vi må dra nytte av. Vi enhetsledere er viktige støttespillere for hver- andre og gode kolleger oss i mellom. Regionene og opp- følgingen derfra betyr mye. Vi skal snart inn i et veilednings- opplegg, sier hun.

- Det blir ikke lenger § 12 soning på overgangsboligene – de er en type fengsel, ikke annen institusjon slik som hybelhusene var. Men folk på § 16 kan følges opp her. Vi har hatt én og det fungerte bra.

Samarbeidet med friomsorgen for eksempel når det er behov for å følge opp enkelte hjemme, er en utfordring vi ikke har hatt tidligere. Vi kan også trå til på kvelder eller i

I vakta med dagens post – fengselsbetjent Ronny Bjørkdal

De vanlige vinduene gjør at rommene ikke får cellepreg

▲

(6)

6

helger når deres kontor er stengt. Dessuten kan vi invitere straffede som eventuelle § 16 sonere hit på julaften så de ikke blir sittende alene etter mange år i fengsel. Hva er det vi sender den enkelte til som kanskje har sittet inne lenge? Kanskje det kan være praktisk å gi møte- plikt her? En mulighet kan være at posten kommer hit også

etter utflyttingen slik at vedkommende i en periode har et naturlig ærend hit. Vi er jo døgnbemannet, mye kan skje utenom friomsorgens kontor- tid, sier Ellen Solbrække, tydelig klar for godt samarbeid.

Arupsgate 3 er en boligblokk fra slutten av 1800-tallet brakt inn til kriminalomsorgen av fri-

omsorgen. Eiendommen er en stiftelse, leder er Reidar Espedal, nyutnevnt friomsorgsleder for Oslo. Huset var til å begynne med guttehjem under Vernelaget – forløperen til den statlige kriminalomsorg i frihet.

Senere har den vært både studentboliger for KRUS og frigangshjem under Ullersmo - ved regionalisering en del av

Region nordøst. Første januar 2002 ble Arupsgate en selv- stedig enhet under Kriminal- omsorgen region øst. - Vi har mye gjenstående oppussings- arbeid. Nå holder vi på med å henge opp nye gardiner som er sydd på Oslo fengsel. Et godt over hundre år gammelt hus byr på utfordringer og muligheter, sier Ellen Solbrække.

•

Straffegjennomføring i overgangsbolig kan innvilges etter at en del av straffen er gjennomført i fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå.

Overføring direkte fra fengsel med høyt sikker- hetsnivå til overgangsbolig kan finne sted hvis vil- kårene for overføring til fengsel med lavere sikker- hetsnivå er oppfylt.

Innsatte med dommer over 2 år må likevel ha oppnådd permisjonstid og ha gjennomført noen permisjoner uten svikt før eventuell overføring kan innvilges.

Tilsvarende må domfelte som har fått samtykke til direkte innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, jf. straffe- gjennomføringsloven § 11, fjerde ledd og

retningslinjene punkt 3.3 ha oppnådd permisjonstid

og ha gjennomført noen permisjoner uten svikt før overføring til overgangsbolig kan finne sted.

Opphold i overgangsbolig kan vedtas når innsatte har et særlig behov for bo- eller sosial trening, plan- legging av løslatelse, nett- verksarbeid mv. som ikke kan tilbys gjennom straffe- gjennomføring i fengsel med høyt eller lavere sik- kerhetsnivå.

Opphold i overgangsbolig skal som hovedregel innvilges for den gjenstående del av straffetiden.

Opphold bør normalt ikke vare lenger enn ett år.

Lengre opphold kan likevel godtas, for eksempel hvor unge innsatte har et særlig behov for tiltak som kan tilbys gjennom straffe- gjennomføring i overgangsbolig

Dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å sikre en fortsatt særlig positiv utvikling og mot- virke ny kriminalitet, kan kriminalomsorgen over- føre domfelte til gjennom- føring av straffen utenfor fengsel med særlige vilkår når halvdelen av straffetiden er gjennomført.

Overføring skal ikke besluttes dersom formålet med straffen eller hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring taler mot det.

Det er en forutsetning for gjennomføring av straff utenfor fengsel at domfelte skal ha fast bopel og være sysselsatt i form av arbeid, opplæring eller andre tiltak. Domfelte skal dessuten unnlate å bruke rusmidler, bedøvelses-

midler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig fore- skrevet.

…Videre:

Kriminalomsorgen skal kontrollere at domfelte overholder forutsetninger og fastsatte vilkår. (Vilkår kan være gjennomgå behandling, delta i program, innta antabus eller andre foreskrevne medikamenter, overholde bestemmelser om opp- holdssted eller unnlate å ha samkvem med bestemte personer.) …….

Fra Straffegjennomføringsloven § 16 Gjennomføring av straff utenfor fengsel Om overgangsbolig i retningslinjer

til straffegjennomføringsloven

Utepeis og hagemøbler venter på varme kvelder og sosialt samvær blant beboerne Portalen ut sett fra uteplassen

(7)

7

Av: Inger Lise Skog Hansen og Christine Friestad, Forskningsstiftelsen Fafo Levekårsundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå

gjennomfører av befolkningen er et viktig grunnlag for myndighetenes politikkut- forming og beslutningstaking.

Foreløpig er innsatte i fengsler sine levekår utelukket fra denne statistikken og det foreligger heller ikke noen egen representativ undersøkelse av innsatte som kan inkludere deres levekår i bildet av til- standen i befolkningen. Dette er situasjonen til tross for at det er generell enighet om at dårlige levekår er en viktig medvirkende faktor til kriminalitet.

Forskningsstiftelsen Fafo skal i år gjennomføre en landsomfattende og representativ kartlegging av levekår blant innsatte. Undersøkelsen skal dekke hovedområdene som inngår i levekårsunder- søkelsene blant befolkningen forøvrig, men i tillegg ha en særlig vektlegging av psykisk helse og rusproblemer.

Oppdragsgiver er Justisdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. I undersøkelsen tar vi sikte på å gi svar på noen grunnleg- gende spørsmål: Hvordan ser de innsattes situasjon ut når det gjelder sentrale levekår- komponenter som for eksempel økonomi, utdanning, bolig, sosialt nettverk og helse? Hva er forekomsten av psykiske lidelser og rusproblemer? I tillegg vil det bli vektlagt å se på hvordan problemer på

ulike områder henger sammen.

Norge mangler en landsdekkende levekårsundersøkelse av innsatte

Flere internasjonale studier og nasjonale undersøkelser de siste årene har utvidet vår kunnskapsbase om innsatte i fengsel betraktelig. En leve- kårsundersøkelse blant innsatte i Sverige (Nilsson & Tham, 1999) viser blant annet at en av syv innsatte mangler full- ført utdanning, i befolkningen ellers er forholdet en av hundre. Tre av fire innsatte var arbeidsledige før innsettelsen, mens i befolkningen ellers var forholdet tre av ti. Tre av ti innsatte manglet egen bolig versus fire av hundre i befolkningen ellers. Undersøkelsen viser også at en mye større andel enn befolkningen ellers hadde alvorlige problemer på grunn av langvarig sykdom.

For de fleste innenfor kriminalomsorgen er det ingen nyhet at innsatte utmerker seg som en utsatt gruppe på flere konkrete områder. Det blant annet undersøkelsen fra Sverige viser, er at det er ikke nødvendigvis problemer på bestemte områder, men innsattes spesielle kombinasjon av problemer på mange områder som gjør dem til en særlig marginalisert gruppe i samfunnet. Torbjørn

Skardhamars (2002) levekårs- undersøkelse i et enkelt fengselsdistrikt i Norge viser tilsvarende resultater, og gir indikasjoner på at situasjonen kan være den samme i Norge.

Så langt mangler vi altså en

sammenfattende beskrivelse og analyse av innsattes situasjon basert på et repre- sentativt utvalg av alle innsatte i norske fengsler. Fafos undersøkelse vil gi kunnskap som kombinerer informasjon om de innsattes situasjon på områder hvor de kan sammenlignes med befolkningen forøvrig (generelle levekår) og på områder som er beskrivende for den særegne situasjonen det innebærer å være isolert fra vanlig sosial samhandling og hverdagsliv (psykisk helse). Det er stort behov for en kartlegging av psykisk helse som gjør det mulig å se denne i forhold til innsattes livssituasjon på andre sentrale livsområder. For alle som er engasjert innenfor kriminalomsorgen vil dette kunne gi ny og nyttig viten til kriminalitetsforebyggende og rehabiliterende arbeid.

Hvordan vil undersøkelsen bli gjennomført?

Selve datainnsamlingen vil bli gjort i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSBs intervjuerkorps vil gjennomføre datainnsamling gjennom intervjuer med innsatte i fengslene i løpet av juni 2003. Deltakelse i under- søkelsen er frivillig. De som blir spurt om å delta, er et utvalg på ca. 300 personer, trukket tilfeldig fra anonymi- serte lister over alle innsatte i norske fengsler (ikke varetekt- sinnsatte). Undersøkelsen vektlegger sterkt å sikre del- takernes behov og krav på anonymitet. For å sikre

anonymitet vil undersøkelsen bli lagt opp slik at det ikke er nødvendig for de innsatte å oppgi verken navn, person- nummer, eller andre person- identifiserbare opplysninger.

Undersøkelsen er avhengig av et godt samarbeid med ansatte i fengselsetaten når det gjelder videreformidling av informasjon og tilrette- legging i fengslene. Vi tar sikte på få en kontaktperson i hvert enkelt fengsel.

Det er opprettet en referanse- gruppe for prosjektet hvor representanter for oppdrags- giverne, Justisdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet, deltar. I tillegg har vi fått med representanter fra

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, samt Norsk fengsels- og friomsorgsforbund.

Referansegruppen hadde første møte 16. januar og fra Fafos side er vi utrolig fornøyd med å kunne dra nytte av all den kompetansen som finnes i denne gruppen.

SSB overleverer alle data fra intervjuene til Fafo i

september, og vi vil legge fram den endelige rapporten i begynnelsen av 2004. Fafo- forsker Christine Friestad er prosjektleder for prosjektet og jobber med denne under- søkelsen sammen med Fafo- forsker Inger Lise Skog Hansen.

Prosjektet kan nås på e-post adresse [email protected]

•

Levekår og psykisk helse

blant innsatte

(8)

8

Tekst og foto:

Grethe R. Fodstad,

Kriminalomsorgsavdelingen - Det er et privilegium å komme inn i en etat som har en helhetlig utvikling bak seg slik som kriminalomsorgen har basert på stortingsmeldingen, sier Kristin Bølgen Bronebakk.

Hun er nå ekspedisjonssjef i Polaravdelingen, som er departementets desidert minste avdeling, men har erfaring fra større avdelinger og fra etatsledelse.

- Jeg har vekslet mellom jobb, og utenlandsopphold pga arbeidet til mannen min, og det har gitt anledning til å ta studi- ene innimellom, forteller hun.

– Det å ha bodd i tre verdens- deler tror jeg også i seg selv har gitt verdifull erfaring.

Kristin Bølgen Bronebakk er utdannet Master of General Administration ved University of Maryland, USA og cand. mag.

ved Universitetet i Oslo med fagene offentlig rett, masse- kommunikasjon og pedago- gikk. Hun begynte i Justisdepartementets Sivilavdelingen i 1985. Senere gikk hun over til

Domstolavdelingen hvor hun etter hvert ble ekspedisjonssjef og ledet omorganiseringen som ble sluttført med opp- rettelsen av Domstol- administrasjonen i Trondheim sist høst. Etter en kortere avkjøling som ekspedisjonssjef i departementets ”godbit”

Polaravdelingen, tiltrer hun en eller annen gang innen sommeren stillingen i Kriminalomsorgsavdelingen.

– Det er ikke så selvsynt å omrokkere på folk, bred intern

erfaring er et av målene for personalpolitikken i Justis- departementet, sier hun.

– I Domstolavdelingen arbeidet jeg med det midterste leddet i straffesakskjeden, og er ikke helt ukjent med situasjonen verken i politiet eller i kriminalomsorgen. Jeg har vært på Ila med resten av ledergruppen i

departementet og med Domstolavdelingen.

Domstolavdelingen besøkte også Oslo fengsel, Ullersmo, Bredtveit og Ringerike fengsel for å bli bedre kjent med hele straffesakskjeden. Vi besøkte også flere politidistrikter. Det er viktig å se utenfor sin egen flik av sektoren, og dette vil jeg

legge vekt på også når jeg sitter i Kriminalomsorgs- avdelingen, forteller hun.

- Domstolene har bare halvparten av det personalet kriminalomsorgen har, så det er mindre å administrere. På den annen side ligger det en utfordring i å administrere den tredje statsmakt: mulighetene

- Dette ser jeg frem til

sier Kristin Bølgen Bronebakk som innen sommeren tiltrer som ekspedisjonssjef i Kriminalomsorgsavdelingen/leder av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk

(9)

Av underdirektør Torgeir Heimli, Kriminalomsorgsavdelingen Soningskøen ved årsskiftet er redusert med 3,5 prosent i forhold til tredje kvartal i fjor.

Det innebærer en nedgang på 87 dommer som ikke er iverksatt innen to måneders fristen. Også i forhold til antall fengsels- plasser er køen redusert.

Den totale restansen på 2422 dommer ved årsskiftet tilsvarer full drift av et fengsel med ca.

454 plasser i ett år. Ved forrige telling – 30. september i fjor – tilsvarte køen full drift av et fengsel med 469 plasser i ett år.

Ved tellingen pr 30.09.02 var køen på 2509 dommer og ved tellingen pr 30.06.02 på 2681 dommer.

Hovedtyngden av soningskøen er i østlandsområdet.

Regionene Øst og Nordøst har til sammen 56 prosent av dommene i restansene.

Korte dommer i kø

Flesteparten av dommene som ikke er iverksatt raskt nok er korte.

• 1781 av dommene har straffetid under 90 dager og med en gjennomsnittslengde på 37 dager

• 479 dommer er promilledom- mer, hvorav 411 har straffetid under 60 dager

• 679 dommer gjelder narkotika- forbrytelser, hvorav 364 har straffetid under 60 dager

• 569 dommer gjelder voldsfor- brytelser, hvorav 265 har straffetid under 60 dager

• 649 dommer gjelder vinnings- forbrytelser o.a., hvorav 373 har straffetid under 60 dager

• 46 dommer gjelder sedelig- hetsforbrytelser, hvorav 14 har straffetid under 60 dager og 24 har straffetid over 90 dager.

9

til å instruere fra departementet er begrenset. Arbeidet i DOM har gitt innsikt i felles utfordringer for alle deler av rettsvesenet, foruten viktig erfaring fra interne omstillings- prosessen, sammenslåing av domstoler, flytting, administra- sjon, personal og økonomi, sier Kristin Bølgen Bronebakk.

- Jeg har ingen program- erklæring å komme med for den nye stillingen. En embets- mann har pr. definisjon ikke hjertesaker, men er lojal mot statsrådens prioriteringer. Jeg må likevel kunne si så mye at jeg er glad for at det nå har høy prioritet i kriminalomsorgen å redusere antall gjengangere med rusproblemer, og at politikerne synes å være oppriktig engasjert i situasjonen for de yngste lovbryterne. Det som gjør denne jobben anner- ledes enn andre, er at den har en dimensjon utover det administrative. Det er et for snevert suksesskriterium å være fornøyd med å få folk raskest mulig gjennom systemet.

Straffens innhold, den ekstra

dimensjonen må vi ha med oss.

Det blir for øvrig en særlig utfordring å følge med i hvordan forvaringsinstituttet utvikler seg, om det blir noe annet enn sikring, slik politikerne forutsatte ved lovendringen, understreker hun.

- For å gjøre denne jobben godt, tror jeg man må ha en god porsjon idealisme, men man må ikke være naiv, da har man tapt. Og jeg vet veldig godt at jeg går til en stilling hvor du må være glad i å jobbe!

Vi i Kriminalomsorgsavdelingen er veldig glad for at hun umiddelbart etter den formelle utnevnelsen begynte å sette seg mer inn i sitt kommende fagfelt og ta tak i sentrale utviklingsoppgaver - rolig, hyggelig, effektivt og plan- messig. Det var også med glede vi så at hun prioriterte å få med seg Marja-teaterets tanke- vekkende og morsomme forestilling om sykefravær som nylig ble spilt for de ansatte i Justisdepartementet: ”Jeg er ikke her, et spill om fravær og

nærvær for mer eller mindre syke og friske”.

– Jeg har begynt å være med på en del møter i Kriminal- omsorgsavdelingen, dette blir en overgangsfase. Stillingen som ny ekspedisjonssjef i Polaravdelingen ble kunngjort midt i februar. Det blir viktig å tilsette en ny person raskt og spennende å finne ut når vedkommende kan tiltre.

Denne lille avdelingen er sårbar fordi avdelingens andre leder- stilling blir ledig samtidig, og vi mister vår arkivmedarbeider på grunn av interne omorganise- ringer av dokumentasjons- tjenesten. Jeg må ta hensyn til de fire som blir igjen, sier hun.

- Kan du si litt mer om deg selv?

- Jeg leser veldig mye, har et bevisst forhold til skjønnlitteratur.

Det er begrenset hva den enkelte av oss rekker å erfare selv av andre kulturer og andre menneskers måte å tenke på.

Litteraturen åpner for en større verden. Friluftsliv er også en stor interesse, naturlig nok fordi vi har hund, en dalmatiner. Og

så har jeg nesten 6 meter sønner! Jeg er interessert i samfunnsfag, blant annet kriminologi og andre fag som kan si noe om mitt nye felt.

Utfordringen for meg blir å håndtere pressen, det er det området jeg har minst erfaring fra. Men det er alltid mye å lære når du går over på et nytt felt.

Jeg tror det er viktig at man har smilet ut og piggene inn når man gjør en jobb. Det er viktig å legge grunnlag for gode samarbeidsforhold. Da er det lettere å løse problemer når de dukker opp.

Jeg har ikke noe tidsperspektiv på denne jobben, har ikke planer om å jobbe andre steder enn i Justisdepartementet. Man får se hva man gjør på forskjellige tidspunkter.

Utfordringen i kriminalomsorgen akkurat nå er selv- sagt kapasiteten. Diskusjonene om hvordan dette best handteres, illustrerer også at løsningene må finnes i krysningspunktet mellom fag og politikk.

•

Nedgang i soningskøen

Region 31.12.01 31.03.02 30.06.02 30.09.02 31.12.02 Differanse

30.09-31.12.

Øst 615 754 759 869 940 71

Nordøst 481 519 554 424 404 -20

Sør 154 59 174 114 53 -61

Sørvest 147 192 123 62 117 55

Vest 295 420 530 587 499 -88

Nord 365 499 541 453 409 -44

Totalt 2 057 2 443 2 681 2 509 2 422 -87

Utviklingen av soningskøen fordelt på kriminalomsorgsregion

(10)

10

Av rådgiver Kristin Bugge Lyså, Kriminalomsorgen region øst Hva var det som gjorde at vi følte for å markere denne dagen på en slik måte? Først og fremst var det vel det at Fengselsloven fra 1958 helt klart var moden for ut- skiftning. Dette kom særlig til uttrykk gjennom alle de rund- skrivene og presiserings- skrivene som Fengselsstyret årlig sendte til fengslene og friomsorgskontorene for å tydeliggjøre hvilken tolkning som var riktig. Bare det å holde orden på hvilke rundskriv som til enhver tid var gjeldende rett, var vanskelig nok i seg selv for en "stakkars"

saksbehandler uten flere års fartstid i kriminalomsorgen.

Straffegjennomføringsloven er på mange måter en kodi- fisering av flere års etats- utvikling, og den innebar også en del endringer og nye oppgaver for kriminalomsorgens ansatte. En av straffegjennom- føringslovens store nyheter er at kriminalomsorgen har fått møterett i forhørsretten i saker vedrørende gjeninnsettelse i fengsel for brudd på vilkår i prøvetiden og for brudd på vilkår under gjennomføringen av samfunnsstraff. For juristene på regionalt nivå var dette en kjempe utfordring. Til tross for at vi alle var godt kjent med at dette ville bli en virkelighet i det straffe- gjennomføringsloven trådte i kraft, hersket det stor usikker- het i forhold til hvordan vi skulle gripe an disse sakene.

Ordlyden i loven gav begrenset med informasjon, forskriften

sa lite og lovens retningslinjer kom hovedsakelig med opplysninger om hvilke vilkår som måtte være oppfylt før saken kunne sendes til forhørsretten.

Vi måtte derfor lete opp informasjon andre steder når det gjaldt de prosessuelle spørsmålene, formkrav til påtegningen og hvordan vi forholdt oss til eventuelle kjæremål. Heldigvis var det blant regionens jurister enkelte som hadde erfaring fra påtalemyndigheten. Disse var til stor hjelp for oss andre.

Det ble utarbeidet maler for påtegning til forhørsretten, og vi fikk god veiledning i forhold til når vi skulle stå og sitte under rettsmøtet, hvordan vi skulle forholde oss til dommeren og hvilken form spørsmålene til domfelte skulle ha. Utover dette holdt politiinspektør Odd Henning Svalheim ved Hedmark politi- distrikt et meget informativt foredrag for oss i forbindelse med "Fangesaksforum" på Hamar i juni 2002. I tillegg arrangerte region nordøst et eget seminar om det å møte i forhørsretten, hvor vi blant annet besøkte Oslo tingrett, samtalte med en gammel kjenning i kriminalomsorgen - tingrettsdommer Bernt Bahr - og gikk gjennom juridiske spørsmål som kunne dukke opp i disse sakene. Det var et meget nyttig og lærerikt seminar, og det ga regionene et felles utgangspunkt å spinne videre på.

Vel tilbake i regionadministra- sjonen var det bare å sette i gang, og i begynnelsen av oktober sendte vi i Region øst

inn vår første sak på gjeninnsettelse i fengsel for brudd på vilkår i prøvetiden til Oslo tingrett. Etter det fulgte det ytterligere fire saker som alle gjaldt brudd på vilkår i prøve- tiden. Den første kjennelsen som ble avsagt i Norge fant sted i Haugesund forhørsrett 22. oktober 2002. Her ble en domfelt gjeninnsatt på hele resttiden, fordi han i det store og hele hadde neglisjert møteplikten hos friomsorgen.

Dette var en viktig kjennelse for oss, og den viste at retten var enig med kriminalomsorgen i at manglende oppmøte hos friomsorgen skal føre til gjeninnsettelse i fengsel.

Første møte med Oslo tingrett

Mitt første møte med Oslo tingrett var en spennende opplevelse. Papirene var ordnet, innledningsforedraget var klart, spørsmål til domfelte var formulert og jeg var ulas- telig antrukket. Vel fremme i Oslo tingrett møtte domfeltes advokat, men ikke domfelte.

Da dommeren ble kjent med dette, var det klart at saken måtte utsettes. Innkallingen til forhørsretten var dessverre sent pr. post til domfelte og ikke forkynt for ham personlig, hvilket førte til at saken ikke kunne føres uten hans tilstede- værelse. Dette var skikkelig nedtur for en som var godt forberedt. Samtidig minnet det oss om at vi har å gjøre med personer som det er vanskelig å få tak i, og at vi derfor bør forsikre oss om at innkallelsen er kommet til domfeltes kunnskap før vi møter i retten.

På grunn av denne utsettelsen fikk jeg omberammet saken slik at jeg fikk to saker på samme dag. Ganske voldsomt for en debutant, men jeg fant likevel ut at det var bedre å hoppe i det enn å krype i det.

Så jeg krummet nakken og gikk på. Dagens første sak, som ikke var den som hadde blitt utsatt, handlet om en domfelt med alkohol- problemer som hadde brutt møteplikten og begått nye straffbare handlinger i prøve- tiden. Vi visste at innkallingen var forkynt for domfelte, men det hersket likevel en del spenning rundt om han faktisk ville møtte i retten. Det gjorde han, og da retten ble satt med tingrettsdommer Bjørn Askim som administrator, forsto jeg at nå var vi i gang.

Rettssakenes form og innhold

Etter å ha vært kriminalomsorgens representant i tre bruddsaker har jeg forstått at ingen rettsforhandling er lik, og at de spørsmålene som jeg på forhånd tror vil bli diskutert, glimrer med sitt fravær. I den første saken jeg hadde ble jeg bedt om å holde innledningsforedrag, så fikk domfelte forklare seg og deretter fikk jeg stille spørs- mål. I tillegg ble friomsorgens representant bedt om å vitne.

Da jeg møtte opp i sak nummer to var jeg sikker på at prosessen ville være tilsvarende, men der tok jeg feil.

Først holdt jeg innledningsforedrag, deretter fikk domfelte forklare seg og jeg stilles spørsmål og så ble jeg bedt om holde min prosedyre. Jeg

Kriminalomsorgens møte med

norske domstoler

Den 1. mars 2002 trådte den nye straffegjennomføringsloven i kraft. Dette var en stor dag for alle oss i

kriminalomsorgen. Vi i Region øst feiret dagen, eller lovens "fødselsdag" som vår regiondirektør kalte

den, med seigmenn, nonstopp og andre godsaker som naturlig hører med når en fødselsdag skal feires.

(11)

11

var overhodet ikke forberedt på å holde en prosedyre, og hva var egentlig det? I sak nummer tre gikk dommeren direkte på spørsmålene og domfeltes forklaring, før prosedyren. Etter å ha vært aktør i alle tre sakene har jeg kommet frem til at det viktigste er å være rimelig godt forberedt på alle eventualiteter, og samtidig være forberedt på å ta ting på sparket.

Region øst har så langt fått medhold i alle de sakene som har vært ført for retten, men resultatene har likevel vært litt forskjellige. Den første saken resulterte i hel gjeninnsettelse til tross for at domfelte hadde møtt opp hos friomsorgen et par ganger. Rettens begrunnelse var at domfelte ikke

hadde overholdt vilkåret om møteplikt og at han hadde pådratt seg nye straffbare handlinger i gjennomførings- tiden. Det samme skjedde i sak nummer to, men her var domfeltes adresse og endret adresse et diskusjonstema.

Forhørsretten kom i denne saken frem til at gjeninnsettelse i fengsel ikke kunne være avhengig av at domfelte med 100% sikkerhet hadde mottatt innkalling til innskjerpings- samtale. Dommen er imidlertid ikke endelig. Den er påkjært av domfelte til Borgarting lagmannsrett og videre til Høyesterett.

Høyesteretts kjæremålsutvalg har så langt tatt stilling til domfeltes begjæring om opp- settende virkning, og besluttet at kjæremålet ikke gis oppset-

tende virkning. Når det gjelder selve kjæremålet, har vi gitt et tilsvar til kjæremål til

Høyesterett. I skrivende stund er den ikke behandlet i Høyesterett, men det blir svært spennende å se hvilket utfall den får.

Den tredje saken regionen førte for retten resulterte i delvis gjeninnsettelse. Her syntes vi at rettens begrunnelse ikke var helt i tråd med regelverket, og derfor bestemte vi oss for å påkjære kjennelsen til lag- mannsretten. Kjæremålet er under behandling. I den forbindelse har spørsmålet om muntlige forhandlinger kommet opp. Hvis dette blir gjennomført, må vi ha bistand fra statsadvokaten, fordi straffeprosessloven dessverre uttaler at

vi bare kan møte i forhørsretten.

Den siste saken vi har ført har også resultert i delvis gjeninnsettelse. Retten begrunnet resultatet med at selv om domfelte forsettlig hadde brutt vil- kårene for prøveløslatelsen, hadde han greid å overholde grunnvilkåret for prøveløsla- telsen, å ikke begå nye kriminalitet. Kjennelsen er rettskraftig, og domfelte har møtt til soning.

Etter å ha ført noen saker for retten, kjenner vi oss tryggere på selve prosessen og på domstolens håndtering av disse sakene. Nå venter vi bare på å få forhandlet vår første samfunnsstraffsak i retten.

Saken er oversendt retten, og vi venter på at den skal bli berammet. Det ser vi frem til!

•

(12)

12

Om innsattes mulighet til å ha datamaskin tilgjengelig i fengselet

Knut Storberget, Ap, spurte om hvilke regler som gjelder for innsattes adgang til datamaskin.

Justisminister Odd Einar Dørum svarte 27. november at det er nedfelt i retningslinjene til straffegjennomføringsloven at fengslene bør legge opp til at innsatte kan få opplæring og praktisk trening i bruk av data- program og utstyr. Videre sa han blant annet at utgangs- punktet er at bruk og tilgang til datautstyr skal være en del av skolens opplæringstilbud eller et fritidstilbud i regi av fengselet. Datautstyr kan bare benyt- tes av innsatte til arbeid, opp- læring eller andre tiltak når det finnes formålstjenlig ut fra lokale forhold og når det er sikkerhetsmessig ubetenkelig. … Dersom innsatte gis tillatelse til å bruke datautstyr, skal det etableres forsvarlige kontroll- og oppfølgingsrutiner for å avdekke misbruk av program- vare, maskinvare og øvrig innhold.

Om barns samvær med mor som soner i fengsel

Inga Marte Thorkildsen, SV, spurte om Norge skulle innføre en ordning etter mønster av svenske Hinseberg kvinnefengsel. (Mor-barn-avdeling) Justisminister Odd Einar Dørum svarte 6. desember med blant annet å vise til

Stortingsmelding nr 27 Om kriminalomsorgen hvor Stortinget sluttet seg til departementets forslag om at det generelt ikke skal etableres særordninger for innsatte med barn, men at barns behov for foreldrekontakt skal vektlegges ved praktiseringen av det alminnelige regelverk. Videre viste han til straffegjennonføringsloven § 12 som åpner for adgang for straffegjennomføring i mødre-

hjem eller andre institusjoner med familieavdelinger dersom vilkårene for øvrig foreligger.

”Departementet er svært opptatt av at de skader barn utsettes for som følge av at for- eldrene soner fengselsstraff begrenses mest mulig. Man vil derfor følge praktiseringen av straffegjennomnføringsloven med forskrift og retningslinjer nøye i tiden fremover”.

Oppfølgingen av vare- tektsreglene om isolasjon

Inga Marte Thorkilden, SV, spurte på hvilken måte depar-

tementet ville følge opp de nye reglene og hvorfor dette ikke var gjort tidligere.

Justisminister Odd Einar Dørum svarte 4 desember at endringene i straffeprosessloven om varetekt i isolasjon er et ledd i arbeidet med å bøte på de kritikkverdige forhold som ble avdekket gjennom rapporter fra Europarådets torturovervå- kingskomité på 90-tallet.

Lovendringene trådte i kraft 1.10.2002, men arbeidet med å tilrettelegge for mindre bruk av restriksjoner og særlig mindre bruk av isolasjon i varetektstiden, har pågått i lang tid.

Statsråden viste til rundskrivet fra Fengselsstyret i 1997 med blant annet liste over tiltak som kunne settes i verk. Videre viste han til straffegjennomføringslo- ven som trådte i kraft 1.03.2002 hvor § 46 pålegger kriminalomsorgen å prioritere tiltak for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon i varetektstiden.

Endringene i straffeprosessloven innebærer at det er retten som beslutter graden av eventuell isolasjon. I tillegg kan retten beslutte brev- og besøksforbud.

”Norske myndigheter tar forholdet til menneskerettigheter

Glimt fra Stortinget

(13)

13

svært alvorlig og faren for ska- devirkninger tilsier at isolasjon i forbindelse med varetekt må begrenses så mye som mulig.

På den annen side er varetektsfengsling et helt nødvendig vir- kemiddel i forbindelse med politiets etterforskning av alvorlige straffbare handlinger”.

Produksjon av paller

Odd Roger Enoksen, Sp, spurte om hva statsråden ville foreta seg i forbindelse med at staten, ifølge oppslag i Aftenposten, har gitt monopol på produksjon av paller ved landets fengsler til ett firma.

Justisminister Odd Einar Dørum svarte 20. november med å vise til aktivitetsplikten for de innsatte og at han ikke hadde prin- sipielle betenkeligheter med å la private aktører være med å bidra i forhold til å gi innsatte et arbeidstilbud. Videre sa han at det i hovedsak er ett firma, Aven AS, som har inngått avtaler med kriminalomsorgen siden 1973. Disse avtalene er man i gang med å revidere etter de generelle retningslinjene for fengselsvesenets arbeidsdrift av 29.02.2000. Her fremgår at avtaler bare skal inngås etter en vanlig anbuds- runde.

I forbindelse med ny avtale for produksjonen ved Trøgstad fengsel ble det sendt ut invita- sjon til 100 NHO-bedrifter om å konkurrere om ny produksjons- avtale. Aven var den eneste som ga et tilbud.

Justisministeren svarte på opp- følgingsspørsmål at han var opptatt av at det skulle være en reell konkurransesituasjon og ville se på selve anbudsspesifi- kasjonen eller utlysningen for å sikre at grunnlaget blir best mulig for andre aktører.

Soningskø – Look to Østfold

Gunn Karin Gjul, Ap spurte om når er det mulig å få avviklet soningskøene, og når justisministeren vil presentere en plan for å få avviklet dem.

Justisminister Odd Einar Dørum svarte 15. januar blant annet med å peke på at man kunne redusere presset på sonings- plasser ved aktivt å bruke samfunnsstraff. Videre viste han til revidert nasjonalbudsjett i fjor og totalbudsjettet for innevæ- rende år hvor det er tatt skritt for å øke soningskapasiteten med et betydelig antall plasser – Vardåsen ved Kongsvinger og nye plasser i Skien og

Trondheim og ved å få frigjort

de plasser i Oslo fengsel som politiet har fått disponere som politiarrest.

En lengre debatt fulgte, her stilte Anne Helene Rui, Ap føl- gende oppfølgingsspørsmål:

Om justisministeren gjør noe spesielt for å få samfunnsstraffen til å virke, og eventuelt om det finnes andre alternativer som Justismisteren også kan komme med i tilegg til samfunnsstraff. Hun spurte også om når ordningen med promilleprogram i hvert fylke ville starte.

Justisminister Odd Einar Dørum viste til at promilleprogram er vedtatt innført og forutsatte at de startet så snart som mulig dette året. De er alternativ til ubetinget fengsel, så de vil påvirke hvor mange som eventuelt kommer i soningskøen.

Når det gjelder samfunnsstraffen, har jeg, .. vist at vi jobber systematisk i hele landet for å spre det glade budskap fra Østfold. Look to Østfold! Det er bare å krysse fjorden fra ikke nevnte fylker – ingen nevnt, ingen glemt – så kan man på den andre siden av Oslofjorden se hvordan de gjør det i Østfold.

Og det er klart at følger man

Østfold-eksempelet i hele landet, vil det slå inn på samfunnsstraff for nye tilfeller, men vi har ingen hjemmel for å gi amnesti for de som står i kø.

Forvaltningssamarbeid

Karin Andersen, SV; viste til at innholdet i soningen gir folk en mulighet til å klare seg etter løslatelse, men mente at samfunnet stiller dårlig opp når de kommer ut og spurte hvordan man skulle komme ut av denne uheldige spiralen.

Justisminister Odd Einar Dørum viste 15. januar til at hvis det ikke skjer et fornuftig møte mellom sosialpolitikken og jus- tispolitikken, taper vi i justispo- litikken. Det som fungerer godt er utdanningsopplegg inne i fengslene, vi har et sporadisk og ikke godt opplegg i forhold til sosialtjenesten, og vi har et opplegg som skal begynne å fungere i forhold til arbeids- plasser. Noen av mine ambisjo- ner er å sørge for at forvalt- ningssamarbeidet bringes inn i gode og faste former. … Dette er ett av områdene hvor jeg vil bruke mye energi, selvfølgelig i samarbeid med andre statsrå- der og også prøve å finne kontakt mellom forvaltningsni- våene, altså stat og kommune.

•

Av seniorrådgiver Suzanne Five,

Kriminalomsorgsavdelingen De siste årene har

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning i samarbeid med regionene foretatt en detaljert kartlegging av omfanget av antall tjenestemenn i sikkerhetstjenesten som slutter i etaten samt kart-

lagt omfang og årsak til midlertidig fravær blant sik- kerhetspersonell. Som det fremgår at St. prp. nr. 1 (2002 – 2003) har det de siste årene sluttet ca. 100 fengselsbetjenter hvert år. En gjennomgang av opplysninger innhentet i 2002 viser at antall tilsatte i sikkerhetstjenesten som sluttet var 121 tjenestemenn. Ca. halvparten

av avgangen skyldes alders- pensjon og uførepensjon.

Når det gjelder kartlegging av det midlertidige fraværet, har man i 2002 sondret mellom fravær av mellom en dag og fire ukers varighet og fravær av over fire ukers varighet.

En oppsummering fra de seks regionene viser at det totale fraværet av mellom en dag og fire ukers varighet utgjorde til

sammen 109 årsverk. Det totale fraværet av over fire ukers varighet utgjorde til sammen 246 årsverk. Samlet utgjør det midlertidige fraværet totalt 355 årsverk.

Sykdom, fødsels-/omsorg- spermisjon samt permisjon for å tjenestegjøre i annen stilling utenfor etaten utgjør de tre hyppigste årsaker til det midlertidige fraværet.

•

Turnover og midlertidig fravær i kriminalomsorgen

(14)

14

- Gratulerer med professoratet i rettspsykologi, det første i Norge så vidt vi vet. Hva er dine viktigste oppgaver og utfordringer?

- De første oppgavene som melder seg er å få et nogen- lunne vettugt undervisings- opplegg opp å gå. Faget rettspsykologi favner jo vidt både innenfor sivilrettslige, forvalt- ningmessige og strafferettslige problemstillinger.

Undervisningen i dette, i hvert fall på vårt universitet, har vært stykkevis og delt og ligget under forskjellige fagområder.

Temaer som faller innenfor vitnepsykologi har f.eks. vært omhandlet innefor persepsjon og læring, dommeravhør under

barn- og utvikling, rettspsykiatri som eget løsrevet tema, erstatning under nevropsykologi osv. Utfordringen er å samle dette og gi det en identitet som rettspsykologi.

Videre blir det en utfordring å bygge opp en akademisk rettspsykologi. Selv om det finnes noen hederlige unntak, har ikke Norge markert seg særig sterkt internasjonalt, blant annet i motsetning til vårt naboland Sverige, som har flere sterke akademiske miljøer. Å bygge opp et miljø ut fra en stilling, er ingen enkel oppgave, men interesserte og flinke studenter vil bli et satsningsområde her.

- Sett gjennom psykologbriller, og med dine egne og andres undersøkelser i minnet, - hvem er det som "befolker" norsk kriminalomsorg? Finnes det felles psykologiske trekk?

- Store individuelle forskjeller, stor variasjon, er viktige stik- kord. De som soner er forskjellige individer til tross for at vi i Norge nærmest har hatt politiske vedtak på at vi alle er like. Når det er sagt, så er det vel rimelig velkjent at det ikke er de mest ressurssterke i et samfunn vi finner bak fengsels- murene. Vi finner en rekke psykiske problemer av varierende alvorlighetsgrad. Vi finner høy forekomst av personlighetsavvik, en skremmende høy andel har også ADHD ("hyperaktivitet"), samt lese- og skrivevansker.

Rusmiddelproblematikken er massiv blant de fengselsinnsatte.

I våre undersøkelser fant vi ikke en eneste som ikke hadde mis- bruksproblematikk i en eller annen grad, selv om de ikke kvalifiserte for en medisinsk definert avhengighetsdiagnose.

- De psykiske lidelsene og per- sonlighetsavvikene du nevner, hvordan kommer de til uttrykk?

- Personlighetsforstyrrelser generelt manifisterer seg som uhensiktsmessige og avvikende måter å tenke, føle og handle på i forhold til omverdenen.

Mønsteret utvikler seg som oftest fra barndommen av.

Impulsivitet og egosentrisitet er trekk ved noen av personlighetsforstyrrelse. Når dette opptrer sammen med ADHD, kan bildet bli ytterligere forsterket. Uheldige oppvekst- vilkår med manglende rammer

og sviktende omsorg bidrar sterkt til å dra det hele i feil retning. Uttrykksformen vil variere fra de mest hensynsløse og skruppelløse individer som gir blaffen i andres liv og helse, til de mer "uskyldig" impulsive, hvis historie kan minne om den tragikomiske uheldige mann som vi sang om i barndommen.

- Har du gjort deg noen tanker om hvordan kriminalomsorgen kan møte sitt klientell på en hen- siktsmessig måte?

- Individuelle forskjeller krever individuelle tiltak. Det er selv- sagt begrenset hvor mye indivi- dualisert et opplegg kan være, men den økte variasjonen i til- takene vi har sett over den siste tiden, er positiv. Men kriminalomsorgen må våge å forskjells- behandle folk. Ikke alle passer i alle tiltak.

- Finnes det etter din oppfatning noen metodikk eller arbeidsform som motvirker residiv/ny krimi- nalitet bedre enn andre?

- De påvirkningsprogrammene man nå har satt i gang, er vel det vi har mest forhåpninger til i dag. Nå har vel ikke program- mene fått residivraten ned i noen merkbar grad, men vi må huske på at med de kost- nadene kriminalitet har, både uttrykt i offentlig økonomi og individuell lidelse, så er selv tall- messige små endringer av ganske stor betydning. Jeg ville også ha ønsket mer inten- siv satsning i forhold til dypt- gående og vanskelig problema- tikk som ADHD, lese- og skrivevansker og rusproble- matikk. Disse tilstandene er ikke årsaken til kriminalitet i

- Faglige utfordringer

i kriminalomsorgen

NY INTERVJUSERIE

Professor i rettspsykologi Kirsten Rasmussen ved NTNU i Trondheim intervjuet av avdelingsdirektør Kåre E. Leiksett, Kriminalomsorgsavdelingen

Professor Kirsten Rasmussen

(15)

15

seg selv, men de er alvorlige risikofaktorer. Når det gjelder rusproblematikken, har jeg egentlig aldri skjønt hvorfor det er så humant å la de innsatte få opparbeide en stor narkogjeld mens de soner.

- Kriminalomsorgens program- mer er i hovedsak bygget på kog- nitiv-atferdsbasert teori og praksis. Stemmer det med din erfaring at en slik fremgangsmå- te synes lovende og anvendelig?

- Jeg kan ikke skilte med omfat- tende personlig erfaring fra slik behandling. Men litteraturen gir grunn til større optimisme med denne fremgangsmåten enn med andre. Imidlertid tyder også forskningen på at forskjellige fremgangsmåter fungerer for forskjellige personer under forskjellige betingelser. Dette betyr at det som fungerer best i en lukket anstalt, kanskje ikke er det samme som fungerer best i en åpen anstalt eller under samfunnsstraff, og det som fungerer best for de korttidsdømte fungerer kanskje ikke så bra for langtidsdømte eller de med de alvorligste personlighetsforstyrrelsene.

Alder er kanskje også en faktor som spiller inn. - Forøvrig savner jeg kvinneperspektivet

her. Likestillingshensynet står riktignok i fokus også i kriminalomsorgen, men betyr gjerne i praksis at kvinner skal gjennomgå de samme opp- leggene som menn. Vi har ingen grunnlag for å si at be- hovene er de samme, og det tas ikke høyde for at kvinner kan ha helt forskjellige behov.

Det meste vi har av kunnskap stammer fra studier på menn.

Tallene fra Statistisk Sentralbyrå forteller oss at kvinneandelen innen kriminalitet er økende, og vi trenger langt sterkere fokus på økt kunnskap her, både om etiologi, behov og tiltak.

- Har du synspunker på hvilke kunnskaper og ferdigheter krimi- nalomsorgens ansatte bør ha med seg i møte med domfelte og varetektsfengslede?

- Jeg har møtt mange fengselsbetjenter som har imponert meg med sin kunnskap og sine ferdigheter, selv om motsatsen sikkert også finnes. Atferdsfag og psykologi har en stor plass innen utdanning i kriminalomsorgen i dag, og det er bra.

Større kunnskap om de nevro- psykiatriske lidelsene kunne sikkert vært en fordel, men det er vanskelig å si hvor langt det

er rimelig å gå i å gjøre betjenter til behandlere. Selv innen vanlig psykiatri, er det mangel- full kunnskap om f.eks. ADHD hos voksne.

- Til slutt, professor Rasmussen:

Stortinget har nylig gitt uttrykk for at det bør vurderes å opprette et "universitetsfengsel" her i landet. Har du noen kommentar til det?

- Forslaget er interessant, men mye bør tenkes igjennom. Ved å føye ordet "universitets-" til navnet sitt, øker man status. Og kompetanseheving både innen forskning, undervisning og behandling har vi alltid bruk for. Men vil det bli slik at de innsatte ved dette fengselet, om ikke eksplisitt, så i hvert fall implisitt blir definert som for- søkspersoner? Vil man selek- tere innsatte til dette fengselet etter andre kriterier enn andre fengsler? Og vil en eventuell tilførsel av midler og kompetanse til dette fengselet føre til en eventuell svekket tilførsel av det samme til andre fengsler?

Som sagt, mye bør tenkes igjennom. Personlig har jeg stor sans for regionale løsning- er, hvilket i dette tilfellet skulle tilsi en større satsning på samarbeid mellom kriminalomsor-

gen og de eksisterende kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Alle disse har universitetstilknyt- ning, og har forskning og kompetanseoppbygging innen dette området som definert satsningsområde.

•

De fylkene som i denne siste omgangen innlemmes blant promilleprogramfylkene er Oslo, Akershus, Oppland, Telemark, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark.

Promilleprogram i friomsorgen

er en alternativ straff til ubetinget fengsel for personer som har kjørt med over 1,5 i promille eller tidligere er dømt for promillekjøring, og som har et alkoholproblem. Målsettingen med promilleprogram er i første rekke å få bilførere til å

avstå fra bruk av alkohol ved bilkjøring. Innholdet i promilleprogrammet er undervisning, individuelle samtaler, kontroll og behandling.

Nå når promilleprogrammet er landsomfattende trekker Kriminalomsorgens sentrale forvaltning seg ut av spesial- oppfølgingen av programmet.

Regionene i kriminalomsorgen har fått hovedansvaret for koor-

dinering, informasjon, igang- setting og oppfølging av promilleprogrammet i alle fylker.

Departementet vil i løpet av året vurdere den fremtidige lovregulering av promilleprogrammet, herunder om ordningen skal gjøres til en del av samfunnsstraffen.

Se også Rundskriv G-24-2002 av 23.12.2002

•

Landsomfattende promilleprogram

Justisdepartementet har besluttet at prøveordningen med promilleprogram forlenges og at ordningen blir landsomfattende fra 1. januar 2003.

Kirsten Rasmussen er spesia- list i klinisk nevropsykologi og psykologisk habilitering.

Doktorgraden om vold og aggresjon hos alvorlig sinnslidende, er fra 1995. Hennes kliniske arbeid strekker seg over 5 år i HVPU, og deretter i sikkerhetsavdeling siden 1985. Hun ble tilsatt på hel tid ved NTNU i 2001. Hennes lange erfaring med judisielle observasjoner skal frem- heves, likeledes hennes plass som ekstraordinært medlem av Den Rettsmedisinske Kommisjon siden 1999. Hun har flere internasjonalt publi- serte studier om voldelige sinnslidende og om psykiske lidelser hos fengselsinnsatte og hun er medforfatter av Lærebok i rettspsykiatri sammen med dr. Randi Rosenqvist ("Rettspsykiatri i praksis").

(16)

16

Av rådgiver Bendix Gunvaldsen, Kriminalomsorgsavdelingen

Tildelingsbrevet til regionene i 2003

Årets tildelingsbrev til regionene skiller seg fra tidligere års tildelingsbrev på mange områder. Den mest åpenbare endringen er at det i år er seks tildelingsbrev fordi KSF har utarbeidet individuelle tildelingsbrev til regionene. Det har lenge vært en målsetting for KSF å utforme individuelle tildelingsbrev og 2003 er første år hvor dette er gjennomført.

Siden tildelingsbrevene i år er utarbeidet av KSF, har det blitt avholdt drøftingsmøte med de sentrale tjenestemanns- organisasjonene.

Tjenestemannsorganisasjone har rett til å drøfte tildelingsbrevene ihht Hovedavtalen for medbestemmelse i staten.

Prosjekt om ”mål- og resultat- styring i kriminalomsorgen”

Prosjekt om ”mål- og resultat- styring” pågikk i store deler av 2002. Det ble i prosjektet utarbeidet en ny målstruktur i kriminalomsorgen etter en prosess der regionene var aktive bidragsytere. I prosjektet ble det også definert resultatindikatorer til hvert delmål. Prosjektet er nå avsluttet, men KSF vil i 2003 arbeide videre med å utvikle resultatindikatorene. Det vil vurderes nærmere om det kan defineres resultatindikatorer på flere områder, for eksempel innenfor forvaltningssamarbeid og arbeidsdrift.

Mål, resultatindikatorer og resultatkrav

Regionene vil finne en ny mål- struktur i årets tildelingsbrev.

Målstrukturen ble første gang presentert i St.prp.nr.1 (2002- 2003). Den nye målstrukturen består av ett hovedmål og seks delmål:

”Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for sam- funnet og som motvirker straff- bare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster”.

1. Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes.

2. Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig.

3. Straffereaksjoner skal iverk- settes hurtig.

4. Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte/domfelte sikres de tjenester og rettigheter som lovgivningen gir dem krav på.

5. Gjennomføringen skal til- passes individuelt, og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte.

6. I hele gjennomførings- perioden skal det tilrette- legges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff.

Under hvert delmål er det definert resultatindikatorer som er felles for regionene. Det er til sammen 18 resultatindikator i tildelingsbrevene. Eksempler på resultatindikatorer i årets tildelingsbrev er ”antall rømninger”, ”antall gjennom- førte sikkerhetsinspeksjoner”,

”produksjon av fengselsdøgn innenfor ulike kategorier” og

”antall døgn med § 12-soning”.

Resultatindikatorene vil bli aktivt benyttet i styringsdialogen mellom KSF og regionene for å vurdere og følge opp måloppnåelsen i løpet av året.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere soningskøen og dette vektlegges i tildelingsbrevene. Det forventes høy kapasitetsutnyttelse i 2003 og KSF har satt resultatkrav som innebærer en kapasitetsutnyttelse på 94 %. Det vektlegges også i tildelingsbrevet at straffegjennomføringen skal ha et godt faglig innhold. Det er satt resultatkrav som legger opp til at det blir en økning i

antall gjennomførte programmer i 2003 og at promille- programordningen gjøres landsdekkende. Det er også satt resultatkrav innenfor områdene samfunnsstraff og kontakt- betjent. På den administrative siden er det satt resultatkrav blant annet innenfor områdene likestilling og sykefravær.

Nytt av året er at KSF har fastsatt individuelle resultatkrav til den enkelte region. Resultatkravene er satt på bakgrunn av realistisk forventet måloppnåelse basert på dagens måloppnåelse og innspill fra regionene. KSF har også laget en samlet oversikt over statistikk som innhentes fra regionene. Oversikten er tatt med som vedlegg i tildelingsbrevet.

Hva som defineres som resultatindikatorer og statistikk kan endre seg over tid og dette er en vurdering som KSF vil foreta i forkant av hvert tildelingsbrev.

I tildelingsbrevet er det også stilt individuelle krav. Det kan i den forbindelse nevnes at Region øst skal administrere til- skuddet til Fretex-Elevator. Det stilles spesielle forventninger til Region nordøst i forbindelse med forvaringsordningen og Nye Kongsvinger fengsel.

Region sør skal videreutvikle regionens rolle som sentral- region for regnskapsfunksjonen og økonomiforvaltningen i kriminalomsorgen. Region vest skal sammen med KSF vurdere muligheten for etablering av

”universitetsfengsel” i Bergen mens det stilles særskilte krav til Region nord i forbindelse med Tromsø fengsel og at regionen skal gå gjennom rutiner for økonomistyringen.

Budsjettfordelingen Driftsrammen (Kap. 430, post 01) er i 2003 på om 1,6 mrd kr.

og utgjør den desidert største andelen av kriminalomsorgens budsjett. Tildelingen er som i 2002 basert på KSFs budsjett- fordelingsmodell der det er

Tildelingsbrevene i 2003

Tildelingsbrevet er kriminalomsorgens viktigste dokument for å konkretisere de målsettinger som er gitt av Storting og regjering. Da straffe- gjennomføringsloven trådte i kraft, ble Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) opprettet. På bakgrunn av dette har Justisdepartementet i 2003 utarbeidet et eget tildelingsbrev til KSF.

Departementet gir i tildelingsbrevet til KSF fullmakt til å utforme tildelingsbrev til regionene, KRUS og KITT.

Rådgiver Bendix Gunvaldsen

(17)

17

identifisert kriterier som avspeiler bakenforliggende årsaker til forskjellige ressursbehov i regionene. Tilstandskriteriene i modellen er i 2003 kapasitet, aktivitet friomsorgen, enhets- struktur, bygningsmasse og geografi. Den tildelingen som gis gjennom disse kriteriene er fast, det vil si at den i utgangs- punktet ikke er avhengig av en bestemt måloppnåelse.

Resultatkriteriene i 2003 er fengselsdøgnproduksjon og programvirksomhet. Denne delen av tildelingen er ikke fast, men reguleres i henhold til faktisk produksjon og opp- nådde resultater. I 2003 er 86 % av tildelingen fast, mens 14 % er resultatbasert.

Tildelingsbrevet til KRUS

Tildelingsbrevet til KRUS for 2003 er i stor grad bygget opp på samme måte som tidligere års tildelingsbrev.

Resultatindikatorene og resultatkravene er lagt opp etter samme mal som for regionene.

Hovedmålene for KRUS i 2003

”KRUS skal være et kompetanse- senter for kriminalomsorgen ved å tilføre kriminalomsorgens tilsatte kunnskaper, ferdigheter og holdninger i tråd med kriminalomsorgens mål og verdier”.

De viktigste satsingene og hovedprioriteringene i 2003

• Videreutvikling av samarbeidet med regiondirektørene og KSF.

Det er blant annet viktig at

KRUS aktivt markedsfører sitt kompetansetilbud overfor etaten.

• Opprettholdelse av høyt aktivitetsnivå og beredskap for svinginger i aspirantopptak.

KRUS må kontinuerlig utvikle og tilpasse organisasjonen til det høye aktivitetsnivået.

KRUS må også videreutvikle opplegget rundt desentralisert undervisning.

• Høgskolebasert fengselsutdanning.

KRUS skal være en aktiv del- tager i arbeidet med å etablere en høgskolebasert fengselsutdanning.

Regjeringens prioriteringer knyttet til arbeidet med å redusere soningskøen vil også påvirke KRUS. Som et ledd i utbygging av fengslene, er det viktig at KRUS følger opp med tilstrekkelig rekruttering av fengselsbetjenter. I tillegg vil en økende avgang blant annet i forbindelse med pensjon, samt en tendens til økt mobilitet til andre yrkesområder, ha innvirk- ning på det fremtidige rekrut- teringsbehovet. Det er videre rettet fokus mot etter- og videreutdanningen.

Driftsrammen (kap. 432, post 01) er i 2003 på i overkant av 130 mill. kr. Dette er en økning på 20,8 % i forhold til saldert budsjett 2002. KSF har holdt tilbake i overkant av 5 mill. kr som blant annet skal dekke et ekstraopptak av om lag 25 aspiranter (Østlandkull II) høsten 2003.

Tildelingsbrev til KITT i 2003

Tildelingsbrevet til KITT er i stor grad bygget opp på samme måte som tidligere års tildelingsbrev.

Målene for KITT er i 2003

• Å være et effektivt og moderne service- og råd-

givningsorgan for kriminalomsorgen, og

Justisdepartementet

• Å holde etatens fagsystemer à jour opp mot gjeldende lovverk og tilgjengelig for brukerne til en hver tid

• Å ha en helhetlig forståelse av fagområdet som vil bidra til holdningsskapende arbeid og forene og utvikle kriminalomsorgen som etat.

Satsningsområdene for KITT i 2003 er blant annet

• organisering og arbeids- oppgaver

• optimalisere fagsystemer

• forvaltning av

Kriminalomsorgens IKT- infrastruktur

KITT skal i tillegg påse at kriminalomsorgens IKT- infrastruktur er i samsvar med sentrale retningslinjer og krav til samarbeid og flyt innenfor justis- sektoren. Det innebærer blant annet at arbeidet med etablering av elektronisk infrastruktur (IT-motorvei) mellom eksisterende datanett hos politiet, domstolene og kriminalomsorgen fortsetter. Det skal sees på samarbeid mellom Politiets datatjeneste og KITT om integrasjon av flere funksjoner blant annet anskaffelser, teknisk drift, teknisk brukerstøtte, kommunikasjon og IKT-sikkerhet.

Det er definert resultatindikatorer og satt resultatkrav til KITT i 2003. Eksempler på resultatindikatorer er ”kartlegge IKT-relaterte systemer som finnes i fengslene”,”definere flere ulike rapporter i KOMPIS i samarbeid med regionene” og

”sentralisering av KOMPIS-KIA”.

Resultatindikatorene vil bli benyttet i styringsdialogen med KITT.

De totale budsjettrammen for KITT er kr 34 millioner hvorav 5 millioner er avsatt til større utstyranskaffelser og vedlike- hold.

•

(18)

18

Justisdepartementet

Kriminalomsorgsavdelingen

Kristin Bølgen Bronebakk, ekspedisjonssjef

Kriminalomsorgen region øst

Arupsgate frigangshjem/overgangsbolig Ellen Solbrække, fengselsinspektør Oslo friomsorgskontor

Reidar Espedal, friomsorgsleder

Kriminalomsorgen region nordøst

Iseng fengsel

Hein Olav Trettebergstuen, verksbetjent Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Espen Eriksen, fengselsbetjent

Anne Severin Johnsen, verksbetjent Helge Gulliksen, verksbetjent Morten Aasum, verksbetjent Rune Søfting, verksmester Nina Grøttum, rådgiver Gjøvik fengsel

Knut Nilsen, fengselsleder

Kriminalomsorgen region sør

Direktør Bjørn Krogsrud

Kriminalomsorgen region sørvest

Åna fengsel

Heidi Byberg, fritidsleder

Reimund Bjorland, fengselsbetjent Nina Alvilde Christensen, fengselsbetjent Heidi Olsen, fengselsbetjent

Eigil Sigveland, fengselsbetjent Erlend Varhaug, fengselsbetjent Brit Jorunn Hafver, sekretær/vikar Arne Husveg, fengselsinspektør May Helen Olsen, fengselsbetjent

Kriminalomsorgen region vest

Bergen fengsel

Anita Giæver Hansen, førstekonsulent, jurist Britt Marit Krossøy, førstesekretær

Kjell Falcon Gunnarschjaa, fengselsbetjent Tony Litlekalsøy, fengselsbetjent

Kenneth Tveit, fengselsbetjent

Ordinær sats for dag- penger til innsatte er kr 48,- fra og med 1.

januar 2003.

Satsen gjelder for arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innen aktivitetsplikten og er en økning på

2 kroner fra forrige år.

Unntak: Det gis tillegg på inntil kr 20,- for særlig viktig arbeid.

Satsen for stønads- penger heves med 1 krone pr dag til kr 32,-.

Se Rundskriv KSF 5/2002 av 18.12.2002

Nye dagpengesatser for innsatte

Tilsettinger

Av underdirektør Torkell Roar Hoel,

Kriminalomsorgsavdelingen

Salicathutvalget la frem sitt forslag for Justisdepartementet

20. november 2000 med følgende konklusjon:

• Gruppen er enige om at

vernetjenesten må organiseres slik at vernetjenesten også har et nivå som kan møte regionsdirektøren, dette oppnåes ve