Mine barn, Arend og Theis-Martin, som holdt motet oppe og ga meg mange gode daglige øyeblikk for å holde beina på bakken. Jeg fikk mange tilbakemeldinger fra konfirmantene om at de synes det er veldig gøy å gjøre noe for andre og vi hadde mange gode samtaler etter å ha deltatt i de diakonale praksisene.
Problemstilling
Som eksempel på diakonal praksis bruker jeg konfirmanttimen i min menighet, hvor konfirmantene hjelper til med å dele ut suppe i Vår Frue – den åpne kirken i Trondheim. Dersom han hadde bestemt seg for en annen diakonal praksis, ville det vært ulike rammer og forutsetninger, som igjen ville ført til ulike tolkninger.
Materiale
Eksemplet fra Vår Frue - Åpen kirke brukes kun som eksempel på hvordan analysen vil resultere i en bestemt praksis, og ikke som eget empirisk materiale.
Metode
I denne analysen bruker jeg konsekvent suppeutdelingen i Vår frue-kirken som eksempel på diakonal praksis. På grunn av det relativt begrensede omfanget av denne oppgaven vil jeg imidlertid ikke ha anledning til det, men jeg vil likevel forklare at resultatene ved bruk av en annen diakonsak kan gi ulike tolkninger.
Målsetting for oppgaven
Jeg kunne valgt flere ulike diakonipraksiser, hvor ulike aktivitetssystemer kunne gitt meg enda mer kunnskap om hvordan læring av konfirmerte gjennom diakonipraksis foregår. Derfor vil jeg heller ikke kunne diskutere hvordan noen av de andre ulike aktivitetssystemene konkret kan påvirke bekreftet læring, og jeg vil heller ikke kunne gi en bredere analyse av tredjegenerasjons aktivitetssystem.
Disposisjon
Jeg avslutter kapittelet med å presentere en diakonal praksis som jeg bruker som eksempel gjennom diskusjonen. Jeg runder av kapitlet med å diskutere hvordan diakonal praksis kan føre til læring om kristen tro som både tilegnelse, deltakelse og kunnskap.
Generelt om sosiokulturell læringsteori
Den proksimale utviklingssone
Hva vi lærer avhenger av konteksten vi lærer og av de vi lærer med og av. Eleven er på et visst nivå og det er begrenset hva han kan lære selvstendig. Du kan se denne kantlinjen som en sirkel.
Artefakter
Her kan en deltaker i et praksisfellesskap få hjelp fra en mer kompetent deltaker og dermed utvikle ferdigheter og kunnskaper som de ikke ville klart på egenhånd (Afdal, 2013). Læring skjer altså som en del av en kontekst, i et praksisfellesskap og gjennom bruk av gjenstander (Afdal, 2013).
Mediering
For å kunne bruke verktøyene slik at de formidler kunnskap, må jeg også mestre bruken av dem. Med bønnevandringen under gudstjenesten blir ikke bønnen noe som bare presten gjør, men alle deltar i den, og dermed er det ikke lenger presten som bestemmer bruken av gjenstander, men hele menigheten som deltar i den. bønn. bønnevandring.
Situert læring
Wenger (1998) beskriver blant annet de ulike læringsveiene deltakerne kan befinne seg på når de er en del av et praksisfellesskap. Det er ikke en statisk praksis, men en som er formet av de som er en del av den i et gitt øyeblikk (Afdal, 2013).
Aktivitetsteori
Første generasjons aktivitetsteori
Hvis subjektet er en bonde og objektet er bakken, bruker bonden ulike verktøy for å dyrke bakken.
Andregenerasjons aktivitetsteori
Vi utfører menneskelige operasjoner ubevisst og automatisk, mens handlinger er på et mer reflektert nivå. Aktiviteten som helhet har et tydelig objekt, som skiller den fra Wengers praksisfellesskap (Afdal, 2013). Objektet er en del av en større virkelighet, og dermed opprettholdes den analytiske forskjellen mellom aktivitet-praksis på den ene siden og verdens-virkelighet på den andre.
På denne måten kan virkeligheten transformeres gjennom aktivitet og får en potensielt mer utvidet karakter enn Lave og Wengers praksisfellesskap (Afdal 2013, Paavola og Hakkarainen, 2005).
Tredje generasjons aktivitetsteori
Trekanten beskriver hvordan verktøy og tegn (verktøy/artefakter), subjekt, regler, fellesskap, arbeidsdeling (arbeidsfordeling/rolle) og objekt påvirker hverandre slik at resultatet er et produkt av hele denne aktiviteten, resultatet er kunnskap som sprer seg. Ved hjelp av andregenerasjons aktivitetsteori forklarer Engeström at ny kunnskap skapes av menneskelig aktivitet gjennom aktivitetssystemer. Ved å delta i flere aktivitetssystemer vil du kunne tolke den ervervede kunnskapen ved å sammenligne kunnskapen du har tilegnet deg gjennom ett aktivitetssystem med et annet, og dermed utvikles ny kunnskap.
Hvert aktivitetssystem utvider kunnskap, og når ulike aktivitetssystemer møtes, vil ny kunnskap oppstå i skjæringspunktet mellom utvidelsen av de to aktivitetssystemene.
Konfirmasjonsarbeid
Gud gir – vi deler
Formålet med konfirmasjonstiden er å vekke og styrke troslivet som gis i dåpen, slik at de unge kan leve sitt liv i forsakelse og tro, gudstjeneste og tjeneste som Jesu Kristi disipler i hjem, menighet og samfunn (Kirkerådet , 2010, s I den nye planen for konfirmasjon, som er en del av Nasjonal plan for trosopplæring, er det fokus på å vekke og styrke troslivet hos den enkelte, og hvordan de kan leve livet som Jesu disipler. Det presiseres at konfirmantene skal «kjenne til og ha mulighet til å delta i ulike former for tro i praksis som gir kunnskap og erfaringer om tro» (Kirkerådet, 2010, s. 24).
Diakoni er nevnt som en sentral arbeidsform som alle konfirmantopplegg skal bygges rundt, sammen med gudstjenester, undervisning og andaktsliv (Kirkerådet, 2010, s. 24).
Diakoni
Nasjonal plan for diakoni
I den nye planen fra 2008 ble perspektivene for diakoni utvidet slik at de også satte fokus på bekjempelse av urett og omsorg for skaperverket. Et fellesskap av likeverdige deltakere som noen ganger trenger omsorg og andre ganger kan gi det. Det er ikke slik at det alltid er noen som er formynder og noen som alltid er mottaker av den, slik man kanskje får inntrykk av den gamle definisjonen.
Det sentrale menneskesynet i den nye planen er at vi alle er skapt i Guds bilde og skapt til fellesskap med hverandre.
Diakonal praksis i Vår frue åpne kirke
Jeg skal nå diskutere mulighetene i trosopplæringsplanen, for så å diskutere hvordan læring foregår i en sosiokulturell kontekst i konfirmantarbeidet. Bruk til slutt aktivitetsteori og teorien om meklingshandlinger som analyseverktøy for å diskutere hvordan diakonal praksis kan bidra til å fremme læring om kristen tro for konfirmanter.
Konfirmasjon
Læring i en sosiokulturell kontekst
Dette kan vanligvis være unge mennesker som er i konflikt mellom ulike vennegrupper, eller hvis venner for eksempel har valgt humanitær støtte. Dette kan være burmesere som har vært en del av fellesskapet, men ønsker å forlate det av ulike grunner. Det kan skje at konfirmanten tviler sterkt på sin egen tro eller føler at fellesskapet ikke er et trygt og godt sted.
En grunn til at en konfirmant er på en utadrettet læringsvei kan være at vi bruker undervisningsmetoder og aktiviteter som konfirmanten ikke føler seg komfortabel med.
Språket
Når de får satt ord på det de tenker, ser de om det er en sammenheng mellom tanken og virkeligheten. Gjennom sosial omgang med andre, hvor du utfordres til å sette ord på hva du mener om troen din, kan du få ny kunnskap. Dette vil igjen føre til at de må sette ord på noe de ikke har diskutert før og ikke har utviklet et språk for.
For det tredje må burmeserne venne seg til å sette ord på spørsmål innenfor troslivet og utvikle et religiøst språk.
Aktivitetsteori
- Kulturelle hjelpemidler/artefakter
- Subjekt
- Regler
- Samfunn/fellesskap
- Arbeidsdeling/ roller
- Overordnet mål – utbytte
Det er en bevegende symbolikk i seg selv, men den kan også formidle kunnskap om en virkelighetstro som er en del av livet som leves utenfor kirkens murer. Vi lærte hvor viktig det er at frivillige er kompetente deltakere, som vet hva de skal gjøre og som sørger for at reglene følges. Dette viser hvor viktige regler er og at det er viktig å få konsekvenser hvis man ikke følger dem.
I Vår Frue åpen kirke er det hyggelig å se at det er mange som bidrar til fellesskapet, med tekstlesing i messa, ved å be for hverandre, gjennom gode samtaler og varme blikk.
Egenskaper ved mediert handling
- Spenning mellom aktører og artefakter
- Formål
- Muligheter og begrensninger
- Mestring
- Appropriering
- Makt og autoritet
Det er viktig at birmovianere ser viktigheten bak aktiviteten, slik at de får en vei til dybdelæring. For andre kan dette føre til at de ikke ønsker å delta, nettopp fordi de har et anstrengt forhold til kirken. Når vi har sertifisører som skal dele ut suppe til hjemløse, er det nødvendig å forsikre seg om at de står til oppgaven.
Samtidig er det noen som synes det er skummelt og utrygt og hvor jobben vår som ansatte er å gi dem trygghet når de er der så de er åpne for å lære.
Tredje generasjons aktivitetsteori
Når hjemløse hjelper til med å lese tekster, dele ut nattverd og spille til salmene i Vår Frue – åpen kirke, betyr det at messen ikke bare er prestens domene, men alles eiendom. Det kan formidle kunnskapen om at messen er noe vi gjør sammen, i stedet for å gjøre det for noen andre.
Diakonal praksis som tilegnelse, deltagelse og kunnskaping
Uten godt forarbeid, både planlegging av den diakonale praksisen og i samtale med konfirmantene før praksisen, vil det være vanskelig å forutse hvilken kunnskap konfirmantene sitter igjen med. Hvis du snakker om etikk og normer og regler, men ikke trekker inn dine egne problemstillinger fra deres liv, er det vanskelig for dem å oppleve det så nærme livet. Selv når man går inn i konkrete saker kan de ofte diskutere hva som er det etisk riktige å gjøre, men når de står midt oppe i det er det ikke sikkert de opptrer etisk riktig likevel.
Gjennom dette har jeg også sett at for- og etterarbeid med konfirmantene er en vesentlig del av hvorvidt diakonal praksis kan fremme kunnskap om kristen tro.
Oppsummering
Regler og arbeidsdeling kan både bidra til å legge til rette for et godt fellesskap og praksis slik at kunnskap formidles, men det kan også føre til usikkerhet dersom den ikke opprettholdes. Målet med timen er at praksisen skal føre til kunnskap om kristen tro, at den skal kunne binde samfunn og tro sammen, slik at troen oppleves livsnær og relevant. Ved å forberede konfirmantene godt på det de skal være med på, har vi til en viss grad mulighet til å påvirke hvilken kunnskap som formidles gjennom handlingen.
Konfirmantene skal få en tydelig innføring i gjenstandene, slik at de både mestrer dem og at gjenstandene kan formidle kunnskap.
Konklusjon
Praksisfellesskapet har stor betydning for spørsmålet om forholdene ligger til rette for at virksomheten skal kunne formidle kunnskap om en idéverden eller kristen tro, og om de bekreftende personene opplever situasjonen som skremmende. Derfor er det viktig å presisere at jeg har svart på hvordan diakonal praksis kan fremme læring om kristen tro med bakgrunn i sosiokulturell læringsteori. Andre spørsmål: Hvordan kan den teologiske begrunnelsen bak diakoni brukes til å lære stadfestere om kristen tro.
Dette ga meg svar på hovedproblemstillingen: Hvordan kan diakonal praksis fremme læring om kristen tro i konfirmantundervisningen.
Utblikk
Har man derimot denne samtalen med konfirmantene før praksisen, vil konfirmantene være bedre rustet til å mestre gjenstandene, se sammenhengen mellom teologi og praksis, og kanskje kunne oppfatte den abstrakte idéverdenen. som vi vil at de skal forstå Så de vil se en rød tråd mellom kunnskapen de trenger å tilegne seg og praksisen de deltar i, som igjen kan føre til at de tilegner seg ny kunnskap. Som lærere av konfirmantkandidater klarer vi ikke å forutse hvilket praksisfellesskap de kommer inn i, og i verste fall kan det føre til at konfirmantene går inn på en ekstern læringsvei der konfirmanten ønsker å forlate fellesskapet.
De bør få mulighet til å verbalisere kunnskapen de nå har, der de har sett de store linjene mellom teori og praksis, slik at kunnskapen kan internaliseres.
