Økoprofil

Økoprofil

Trine Dyrstad Pettersen mai 2000 Internett-utgave

Innholdsliste

1 INNLEDNING 3

2 BRUKSOMRÅDER FOR ØKOPROFIL 3

2.1 ØKOPROFIL TIL MILJØKLASSIFISERING AV BYGNINGER 4

2.2 ØKOPROFIL SOM INTERNT FORVALTNINGS- OG STYRINGSVERKTØY 4

2.3 ØKOPROFIL SOM HJELPEMIDDEL VED PROSJEKTERING 4

3 ØKOPROFIL FOR EKSISTERENDE NÆRINGSBYGG 5

3.1 HOVEDOMRÅDET "Y^{TRE MILJØ}" 5

3.2 HOVEDOMRÅDET "RESSURSER" 6

3.3 HOVEDOMRÅDET "INNEKLIMA" 9

4 ØKOPROFIL FOR BOLIGER 11

4.1 HOVEDOMRÅDE "Y^{TRE MILJØ}" 11

4.2 HOVEDOMRÅDE "RESSURSER" 12

4.3 HOVEDOMRÅDE "INNEKLIMA" 15

5 ØKOPROFIL-RESULTAT 16

5.1 GRAFISK FREMSTILLING 16

5.2 RAPPORTERING 17

6 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV ØKOPROFIL 17

6.1 F^LYTSKJEMA 17

6.2 HJELPEMIDLER 18

7 REFERANSER 19

VEDLEGG 1 KRITERIER FOR NÆRINGSBYGG-METODEN 20

VEDLEGG 2 KRITERIER FOR BOLIG-METODEN 30

VEDLEGG 3 EKSEMPEL PÅ UTFYLT BEFARINGSSKJEMA 40

VEDLEGG 4 EKSEMPEL PÅ PARAMETER-VEILEDNING 41

VEDLEGG 5 EKSEMPEL PÅ REGNEARKSPROGRAM 42

1 Innledning

Økoprofil-metoden er en metode for forenklet miljøvurdering av bygninger og gir et bilde på byggets ressurs- og miljøprofil. En god miljøklassifisering kan medføre et markedsfortrinn i forbindelse med salg og utleie av næringsbygg. Økoprofil kan også brukes som et internt forvaltnings- og styringsverktøy for byggherren.

Økoprofil til et bygg er delt inn i tre hovedområder som igjen er delt inn i delområder.

Hovedområdene omfatter "Ytre miljø", "Ressurser" og "Inneklima". Antallet parametre inkludert i metoden avhenger noe av hvilken bygningstype som klassifiseres, men ligger typisk mellom 70 og 90.

Hver av parametrene vurderes for seg, og klassifiseres i tre klasser ut fra følgende inndeling:

• Klasse 1: Mindre miljøbelastning

• Klasse 2: Middels miljøbelastning

• Klasse 3: Større miljøbelastning

Beskrivelsen av klassene er tilnærmet de man finner i graderingen i NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Med tiden skal det også inkluderes en klasse 0 som skal representere et

bærekraftig nivå, men foreløpig er det ikke funnet grunnlag til å fastsette et slikt nivå.

Delområdene vektes slik at hvert hovedområde kan angis som en klasse. De tre hovedområdene er ikke vektet.

Økoprofil-klassifiseringen krever ikke bruk av måleutstyr under befaringen.

Etterbehandlingen av resultatene krever bruk av ett eller flere dataprogram for enkelte bygningstyper.

Foreløpig er det utarbeidet Økoprofil-metoder for eksisterende næringsbygg og boliger.

2 Bruksområder for Økoprofil

En miljøvurderingsmetode som Økoprofil kan i prinsippet brukes til tre ulike formål:

1. Til å miljøklassifisere bygninger. En god miljøklassifisering kan medføre et markedsfortrinn i forbindelse med salg og utleie av bygg.

2. Som et internt forvaltnings- og styringsverktøy, der byggherren gjennom Økoprofil- klassifiseringen får en god oversikt over bygningens miljøtilstand og hva som bør gjøres for å forbedre tilstanden.

3. Som et hjelpemiddel ved prosjektering, der det etterstrebes å utforme bygget slik at kravene til beste klasse oppnås for hver enkelt parameter.

Det er viktig å skille disse tre bruksområdene fra hverandre da valg av bruksområde påvirker

bruk av metoden.

2.1 Økoprofil til miljøklassifisering av bygninger

Økoprofil er meget godt egnet som et verktøy til å miljøklassifisere bygninger og har en form for offisiell status siden metoden er forankret til GRIP senter som er en stiftelse underlagt Miljøverndepartementet. Det er derfor forventet at metoden vil få stor betydning innen miljøklassisifisering av bygninger.

For å sikre troverdighet for Økoprofil-klassifiseringen stilles det strenge krav til kompetanse og nøytralitet for personer som skal foreta klassifiseringen.

2.2 Økoprofil som internt forvaltnings- og styringsverktøy

Økoprofil-klassifiseringen gir en lettfattelig oversikt over bygningens miljøegenskaper. Ved å forbedre de miljøegenskapene som kommer dårligst ut i klassifiseringen har byggherre og bruker en mulighet til å forbedre byggets miljøstandard.

Den framskaffede miljøinformasjonen må fortolkes for at Økoprofil skal kunne brukes som et internt forvaltnings- og styringsverktøy. Ved å forbedre de miljøegenskapene som kommer dårligst ut i klassifiseringen har byggherre og bruker en mulighet til å forbedre byggets miljøstandard.

I Økoprofil er metodikken som inkluderer angivelse av prioriterte tiltak for å forbedre standarden innenfor hvert delområde, ivaretatt. Økoprofil vil dermed også kunne brukes som et internt forvaltnings- og styringsverktøy. For at Økoprofil skal bli et særskilt verktøy til intern miljøforvaltning og -styring, bør metoden videreutvikles spesielt for dette formålet.

Økoprofil brukt som et internt forvaltnings- og styringsverktøy innebærer ikke formelle krav til kompetanse og nøytralitet for personene som skal bruke verktøyet.

2.3 Økoprofil som hjelpemiddel ved prosjektering

Økoprofil kan ved noen justeringer brukes i prosjekteringsfasen som et nyttig hjelpemiddel til å gjøre miljøtilpassete valg. Et bygg med gode miljøegenskaper kan i prinsippet oppnås ved å prosjektere bygget slik at beste klassifisering oppnås for de ulike parametrene i Økoprofil.

Økoprofil for eksisterende bygninger gir ikke særlige impulser til å gå lenger enn strengeste klasse, men vil være et hjelpemiddel i form av sjekkliste for bærekraftig bygging. En egen versjon av Økoprofil som prosjekteringsverktøy er under planlegging og vil kunne brukes av planleggere og utbyggere i større grad en versjonene som er tilpasset eksisterende bygninger.

Økoprofil brukt som et prosjekteringsverktøy innebærer ikke formelle krav til kompetanse og

nøytralitet for personene som skal bruke verktøyet.

3 Økoprofil for eksisterende næringsbygg

Dagens Økoprofil-metode er basert på metodene "Økoprofil for bygg" og "Miljø- og Ressurseffektive Næringsbygg (MRN)". Alle parametrene i versjon 1 av nye Økoprofil for næringsbygg hentes fra MRN eller den tidligere Økoprofil.

Økoprofil - metoden omfatter tre hovedområder som benevnes "Ytre miljø", "Ressurser" og

"Inneklima". Figur 3.1 viser strukturen for Økoprofil for næringsbygg.

Figur 3.1 Struktur for Økoprofil for næringsbygg.

Det er inkludert 82 parametre i næringsbygg-metoden, fordelt med 24 parametre på "Ytre miljø", 31 på "Ressurser" og 27 på "Inneklima". I det følgende gis det en mer inngående beskrivelse av de tre hovedområdene.

3.1 Hovedområdet "Ytre miljø"

Figur 3.2 viser strukturen for hovedområdet "Ytre miljø".

Figur 3.2 Hovedområdet "Ytre miljø" i Økoprofil for næringsbygg.

Tabell 3.1 viser parametrene som inngår i hovedområdet "Ytre miljø".

Utslipp til luft

(vekt 3) Utslipp til grunn

(vekt 3) Utslipp til vann

(vekt 3) Avfallshåndtering

(vekt 2) Utearealer

(vekt 1) Transport

(vekt 2) YTRE MILJØ

Utslipp til luft

Utslipp til grunn

Utslipp til vann

Avfallshåndtering, helse-og miljøfarlige stoffer

Utearealer

Transport YTRE MILJØ

Energi

Vann

Materialer

Land RESSURSER

Termisk klima

Atmosfærisk klima

Akustisk klima

Aktinisk klima

Mekanisk klima

Tverrgående faktorer INNEKLIMA ØKOPROFIL

Tabell 3.1 Delområder og parametre for hovedområdet "Ytre miljø" i Økoprofil for næringsbygg.

Delområder Parametre

Utslipp til luft • Type fyringsanlegg

• Service av fyringsanlegg

• Kjølemedium i varmepumpe/kjøleanlegg Utslipp til grunn _• Forurensninger i grunnen

Utslipp til vann _• Håndtering av overvann Avfallshåndtering _• Rivingsavfall

• Tilrettelegging for kildesortering av avfall

• Avfallsrom

• Avfallskomprimator

• Kantineavfall

• Bruk av engangsartikler

• Organisk avfall fra utearealene

• Rutiner for registrering av miljøfarlige stoffer

• PCB

• Asbest

• Andre miljøfarlige stoffer

Utearealer • Naturverdier og biologisk mangfold

• Høyspentledninger

• Utvendig vedlikehold av bygning Transport _• Tilrettelegging for sykkelbruk

• Egne sykler til intern bruk

• Nærhet til kollektivtrafikk

• Kollektivavganger

• Varetransport

3.2 Hovedområdet "Ressurser"

Hovedområdet "Ressurser" har underliggende delområder "Energi", "Vann", "Land" og

"Materialer" (se Figur 3.3). Denne strukturen harmoniserer med strukturen i LCA-metodikken og internasjonalt anerkjente miljøvurderingsmetoder som f.eks. Green Building Challenge '98.

I versjon 1 av Økoprofil inngår kun delområdene "Energi" og "Vann", men delområdene

"Land" og "Materialer" vil suppleres i senere versjoner. Delområdet "Energi" er

skjønnsmessig gitt vekt 10, mens "Vann" er gitt vekt 1.

Figur 3.3 Hovedområdet "Ressurser" i Økoprofil. Klassifiseringen av "Energibruk" fastsettes i en egen matrisetabell på grunnlag av klassifiseringen av "Tilstand tekniske anlegg" og

"Målt energibruk".

Tabell 3.2 viser hovedområdet "Ressurser" med tilhørende delområder og parametre. I kommende versjoner av metoden vil det bli lagt mer vekt på effektbruk og fleksibilitet og inkludere parametre som omhandler dette.

Vannforbruk Vann (vekt 1)

Oppvarming (vekt 3) Ventilasjon (vekt 3)

Kjøling (vekt 1) Belysning (vekt 3) Utendørs (vekt 1) Drifting (vekt 3) Tilstand

tekniske anlegg Målt energibruk sammenlignet med

børforbruk Energibruk

(vekt 3) Fleksibilitet (vekt 1) Energi

(vekt 10)

(Land) (Materialer)

RESSURSER

Tabell 3.2 Delområder og parametre i hovedområdet "Ressurser" i Økoprofil.

Delområder Parametre

Energi

Energibruk

Reell energibruk Reell energibruk klassifiseres i forhold til en "bør-verdi"

Teknisk tilstand

Oppvarming • U-verdier for vegger, golv og tak

• U-verdier for vinduer

• Kjel/vvx tilstand (virkningsgrad)

• Rørisolasjon

• Regulering av sentralen

• Termostatiske radiatorventiler

• Natt-/helgesenkning av temperaturen

• Regulering av romtemperaturen

• Tappevann Ventilasjon • Anleggstilstand

• Varmegjenvinning

• Tidsstyring

• Isolering av rør og kanaler Kjøling • Forrigling over varmeanlegg

• Solavskjerming mot sør/øst/vest

• Frikjøling

• Regulering

Belysning • Lysanlegg i kontor og fellesareal

• Styring av lysanlegg Utendørs • Belysning

• Varmekabler (fortau og takrenne) Drifting • Opplæring av driftsansvarlig

• Drifts- og vedlikeholdsinstruks

• Rutiner for drift- og vedlikehold

• Serviceavtaler

• Energioppfølgingssystem (EOS) Fleksibilitet • Type varmeanlegg og varmekilde Vann

Vannforbruk • Vannforbruk

• Vannbesparende utstyr

• Lekkasjer

3.3 Hovedområdet "Inneklima"

Hovedområdet "Inneklima" omfatter følgende seks delområder:

• atmosfærisk miljø som omfatter luftkvalitet, røyk, gasser, partikler, støv, lukt m.m,

• termisk miljø som omfatter temperatur, luftfuktighet, luftbevegelse/trekk og strålingsvarme/kulde,

• aktinisk miljø som omfatter lys, belysning, radioaktiv stråling (radon), elektriske og magnetiske felt,

• akustisk miljø som omfatter lyd, støy og lydoppfattelse,

• mekanisk miljø som omfatter innredning, utforming, ergonomi og funksjon

• tverrgående faktorer som omfatter ventilasjon, renhold og fuktforhold.

Figur 3.4 og Tabell 3.3 viser struktur og innhold i hovedområdet "Inneklima".

Figur 3.4 Hovedområdet "Inneklima" i Økoprofil for næringsbygg.

Termisk klima

(vekt 3) Atmosfærisk klima

(vekt 2) Akustisk klima

(vekt 1) Aktinisk klima

(vekt 1) Mekanisk klima (vekt 1)

Ventilasjon Renhold

Fukt Tverrgående faktorer

(vekt 3) INNEKLIMA

Tabell 3.3 Delområder og parametre for hovedområdet "Inneklima" i Økoprofil for næringsbygg

Delområder Parametre

Termisk klima Termisk klima simuleres ved hjelp av dataprogrammet Inneklima i kontorbygg (IMK)

Atmosfærisk klima Atmosfærisk klima klassifiseres ut fra en matrise der følgende parametre inngår:

• opplevd luftkvalitet

• emisjonsfaktor for golv

• emisjonsfaktor for vegg

• emisjonsfaktor for tak

Akustisk klima Akustisk klima klassifiseres ut fra en matrise der følgende parametre inngår:

• maksimal støy fra tekniske installasjoner (dBA),

• lydabsorpsjonsareal i himling i cellekontor og landskapskontor,

• mulighet for overhøring mellom kontorarbeidsplasser.

Aktinisk klima Aktinisk klima (lys- og stråleforhold) klassifiseres ut fra en matrise der følgende parametre inngår:

• dagslys og blendingsmulighet,

• belysningsnivå (lux)

• type belysningsanlegg.

Mekanisk klima Mekanisk klima klassifiseres ut fra en matrise der følgende parametre inngår:

• møbeltetthet i kontorer (risiko)

• senket dataskjerm (ergonomi)

• støtte til underarm ved tastatur (ergonomi) Tverrgående klimafaktorer

Ventilasjon Underområdet "Ventilasjon" klassifiseres ut fra en matrise der følgende parametre inngår:

• innregulering av ventilasjonsanlegg

• plassering av luftinntak

• sluttfilter tilluft

• overføring avtrekk – tilluft

• antall år siden siste rens av aggregat eller kanaler

Renhold Underområdet "Renhold" klassifiseres ut fra en matrise der følgende parametre inngår:

• hyllefaktor

• loddenfaktor

• himlingstetthet

• renholdsfrekvens for golv

Fukt Underområdet "Fukt" klassifiseres ut fra en matrise der følgende parametre inngår:

• antall fuktskader siste år

• vannskadesikring av rørinstallasjoner

4 Økoprofil for boliger

Med utgangspunkt i strukturen for metoden "Økoprofil for næringsbygg" er det utviklet en Økoprofil-metode tilpasset eksisterende boliger, dvs. både eneboliger, rekkehus og leiligheter.

Metoden kan benyttes både for bebodde og ubebodde boliger, dvs. enten vurdere boligen med aktuell bruk eller vurdere den uten beboere. Klassifiseringen skal kunne gjøres uten bruk av andre dataprogrammer enn Økoprofil-verktøyet.

Figur 4.1 viser hovedstrukturen for Økoprofil for boliger.

Figur 4.1 Hovedstruktur for Økoprofil for boliger

I motsetning til næringsbygg-versjonen inneholder hovedområdet "Ressurser" i bolig- versjonen også "Materialer" og "Land" i tillegg til "Energi" og "Vann".

Totalt er det 76 parametre, fordelt med 14 parametre på "Ytre miljø", 45 på "Ressurser" og 17 på "Inneklima". Målet har vært at hver parameter skal være enkel og rask å bedømme, og dette er noe av grunnen til at antallet parametre er blitt såpass høyt.

Parametrene under hvert delområde er vektet likt, mens de ulike delområdene innen et hovedområde er vektet seg imellom, da de har ulik konsekvens for hovedområdet de ligger under. I det følgende gis det en mer inngående beskrivelse av de tre hovedområdene.

4.1 Hovedområde "Ytre miljø"

Strukturen for hovedområdet "Ytre miljø", inkludert delområder med vekting er vist i Figur 4.2.

Utslipp til luft

(vekt 3) Utslipp til grunn

(vekt 2) Utslipp til vann

(vekt 2) Avfallshåndtering

(vekt 3) Utemiljø

(vekt 2) Transport

(vekt 1) YTRE MILJØ

Utslipp til luft Utslipp til grunn

Utslipp til vann Avfallshåndtering

Utemiljø Transport YTRE MILJØ

Energi Vann Materialer

Land RESSURSER

Termisk klima Atmosfærisk klima

Akustisk klima Aktinisk klima

Annet INNEKLIMA ØKOPROFIL

for BOLIGER

Figur 4.2 Hovedområde "Ytre miljø" i Økoprofil for boliger

Tabell 4.1 viser parametrene som inngår i hovedområde "Ytre miljø".

Tabell 4.1 Delområder og parametre for hovedområde "Ytre miljø"

Delområder Parametre

Utslipp til luft • Type fyringsanlegg

• Drift og vedlikehold av fyringsanlegg

• Kjølemedium

Utslipp til grunn • Lekkasje fra nedgravde tanker

• Forurensninger i grunnen Utslipp til vann • Håndtering av overvann

• Håndtering av avløpsvann Avfallshåndtering • Tilrettelegging for kildesortering

• Miljøfarlige stoffer

Utemiljø • Utvendig støy

• Elektromagnetiske felt

• Luftforurensning

Transport • Tilrettelegging for sykkelbruk

• Kollektivtrafikk

• Nærhet til offentlig/privat service

4.2 Hovedområde "Ressurser"

Strukturen for hovedområdet "Ytre miljø", inkludert delområder med vekting er vist i Figur 4.3.

Bygning (vekt 3) Oppvarming (vekt 2)

Ventilasjon (vekt 2) Belysning (vekt 1) Utendørs (vekt 1) Teknisk tilstand

(vekt 1) Reell energibruk (vekt 1) Energibruk

(vekt 5) Energifleksibilitet (vekt 1) Energi

(vekt 6) Vann

(vekt 2)

Boligegenskaper (vekt 1)

Bygging (vekt 2)

Drift (vekt 1)

Gjenbruk (vekt 1) Matr. egenskaper

(vekt 3) Materialer

(vekt 3) Land

(vekt 1) RESSURSER

Figur 4.3 Struktur for hovedområdet "Ressurser" i Økoprofil for boliger

Tabell 4.2 viser parametrene som inngår i hovedområdet "Ressurser".

Tabell 4.2 Delområder og parametre i hovedområde "Ressurser"

Delområder Parametre

ENERGI

Energibruk

Bygning _• Soltilskudd

• U-verdier for vegger, golv og tak

• U-verdier for vinduer

• Vindusareal

• Omhyllingsflate

• Tetthet/trekk Oppvarming • Temperaturstyring

• Effektstyring

• Kjel/vvx tilstand (virkningsgrad)

• Rørisolasjon

• Regulering

• Tappevann

• Avregning av energibruk Ventilasjon _• Varmegjenvinning

• Drifts- og vedlikeholdsrutiner av ventilasjonsanlegg

• Tidsstyring

Belysning • Innvendig belysning

• Styring

Utendørs • Utvendig belysning

• Varmekabler Energifleksibilitet _• Varmeanlegg

• Energikilder Reell energibruk • Målt energibruk

• Normtall VANN

Vannforbruk _• Vannbesparende utstyr

• Lekkasjer

• Utendørs bruk av vann MATERIALER

Boligegenskaper _• Bygningsfleksibilitet

• Livsløpsstandard

• Arealeffektivitet

• Fellesarealer Materialegenskaper

Bygging • Bruk av miljødeklarerte materialer og produkter

• Bruk av gjenbrukte materialer Drift • Utvendig kledning

• Isolasjon

• Vinduer

• Taktekking

• Golvbelegg Gjenbruk • Råbygg

• Utvendig kledning

• Innvendige vegger

• Taktekking

LAND _• Arealutnyttelse

• Veier, adkomst

• Parkering

• Biologisk mangfold

Energi – ubebodd bolig

For ubebodd boliger er det for energi valgt å kun vurdere forklarende parametre i tilknytning til energiforbruk i boligen. Dette er gjort for å holde Økoprofil-klassifiseringen på et

tilstrekkelig lavt kostnadsnivå. De innhentede opplysningene vedrørende bygningen inkludert installasjonene kan benyttes i tradisjonelle enøk-analyser.

Energi – bebodd bolig

For bebodd boliger er det valgt å sammenligne reell energibruk med normtall i tillegg til de parametre som vurderes for en ubebodd bolig. Sammenligningen mellom målt energibruk og normtall kan gi brukerne en indikasjon om energibruken deres er høyt eller lavt.

I de tilfeller der bruken av boligen er tilnærmet lik antatt "normalbruk", dvs. lik antagelser gjort i utformingen av normtall, vil det være god samsvar med den tekniske tilstanden og den aktuelle energibruken i forhold til et normtall. Videre kan en sammenligning mellom reell energibruk og normtallet avdekke tilfeller der energieffektiv drift oppveier en dårlig teknisk tilstand, eller det motsatte tilfellet der en god teknisk tilstand oppveier energikrevende drift.

I de tilfeller der det er stort avvik mellom klassifiseringen av den tekniske tilstanden og nivået på den reelle energibruken bør en mer omfattende energianalyse vurderes. En slik

energianalyse inngår ikke i utarbeidelse av Økoprofil.

Normtallene er basert på typiske verdier for bruksmønsteret samt den tekniske tilstanden til bygningstypen. Normtallene kan enten beregnes, for eksempel ved hjelp av

beregningsprogrammet "Enøk normtall", eller det benyttes tabell-verdier. I tabellen under er beregnet normtall for tre ulike boligtyper med tre ulike tekniske standarder beregnet for 7 forskjellige klimatyper. I beregningsprogrammet vil også inneholde normtall for en rekke andre klimastasjoner i tillegg til de 7 klimastasjonene. Forutsetninger for de beregnede normtallene kan finnes i beskrivelse av normtallene fra ENSI.

Tabell 4.3 Normtall i kWh/m²år for tre ulike boligtyper

Enebolig Rekkehus Boligblokk

Eldre 1987 1997 Eldre 1987 1997 Eldre 1987 1997

Sør-Norge innland 224 187 132 217 185 130 207 191 140

Sør-Norge kyst 197 166 118 191 165 117 185 172 128

Sør-Norge høyfjell 254 210 145 243 207 143 231 211 152

Midt-Norge kyst 210 176 124 203 175 124 196 183 133

Midt-Norge innland 256 212 147 244 208 145 233 212 153

Nord-Norge kyst 244 202 141 234 199 139 224 204 148

Finnmark + Troms innland 289 237 162 275 266 158 297 237 188

Oslo 180 237 128 208 179 127 199 185 135

På samme måte som for de øvrige parametrene er det ønskelig at forbruket kan deles inn i tre graderinger; lav energibruk, middels energibruk og høy energibruk. Normtallene kan benyttes for å bestemme hvilket grad energibruken skal gis.

Dersom man antar at fordelingen av energibruken i sammenlignbare boliger er normalfordelt, vil omtrent 70 % av alle tilfeller ligge innenfor middel ± standardavviket (Louise Gaunt 1987). Dette tilsvarer omtrent ± 10 % av middel for boliger med de nevnte boligtyper og klimaforhold. Dersom disse grensene brukes for å gradere energibruken enten som "lav",

"middels" eller "høy", blir grenseverdier som følgende:

lavt: mer enn 10 % lavere enn normtallet Þ klasse 1 middels: mellom ± 10 % av normtallet Þ klasse 2 høyt: mer enn 10 % høyere enn normtallet Þ klasse 3

4.3 Hovedområde "Inneklima"

Strukturen for hovedområdet "Inneklima", inkludert delområder med vekting er vist i Figur 4.4.

Termisk klima

(vekt 3) Atmosfærisk klima

(vekt 2) Akustisk klima

(vekt 2) Aktinisk klima

(vekt 2) Annet

(vekt 2) INNEKLIMA

Figur 4.4 Struktur for hovedområdet "Inneklima" i Økoprofil for boliger

Klassifiseringen for ubebodd bolig omfatter brukeruavhengige parametre slik at det er utelatt en del parametre som kan ha stor betydning for opplevelsen av det totale inneklimaet.

Følgelig er det kun tatt hensyn til faste installasjoner og materialer ved vurdering av inneklimaet.

For en bebodd bolig kunne betydelig flere parametre vært tatt med, men siden rutiner med hensyn til drift av boligen ikke er særlig faste i boliger, er det valgt å benytte samme

parametre som er brukt for ubebodd bolig. Disse parametrene kan også i stor grad benyttes i et forvaltningsverktøy siden de antyder hvilke forhold som har betydning for inneklimaet. Det tenkes for eksempel på ventilasjon, temperaturforhold, overflater, renhold m.m.

Tabell 4.4 viser parametrene som inngår i forslag til hovedområdet "Inneklima".

Tabell 4.4 Delområder og parametre for hovedområdet "Inneklima"

Delområder Parametre

Termisk klima • Trekk

• Kaldras fra vinduer

• Avskjerming mot ugunstig solinnstråling Atmosfærisk klima • Ventilasjon

• Emisjonsfaktor for golv, vegger, tak Akustisk klima _• Støy fra tekniske installasjoner

• Innvendig støy fra utendørs støykilder

• Trinnlydisolasjon mellom boenheter

• Luftlydisolasjon mellom boenheter

Aktinisk klima • Dagslys

• Radon

Annet _• Renhold

- Skap - Lodne flater - Sentralstøvsuger

• Fukt

- Vannskadesikre installasjoner - Fuktskader

- Sluk

5 Økoprofil-resultat

5.1 Grafisk fremstilling

Byggets Økoprofil kan fremstilles grafisk som vist i eksempelet i Figur 5.1.

Økoprofil for Byggveien 1

Ytre miljø Ressurser Inneklima

Mindre miljøbelastning Middels miljøbelastning Større miljøbelastning

Figur 5.1 Grafisk fremstilling av hoved-resultater

Dersom en ønsker en mer detaljert fremstilling av delområder, kan Økoprofil-resultatet

presenteres for hvert hovedområde. Små "blad" på rosen representerer lav miljøbelastning,

dvs. desto mindre rose, desto bedre siden lav klasse indikerer lav miljøbelastning. To

eksempeler på dette er vist i Figur 5.2 og Figur 5.3.

0,0 1,0 2,0 3,0 Utslipp til luft

Utslipp til grunn

Utslipp til vann

Avfallshåndtering Utearealer

Transport

Forklaring til nivåer:

0: Bærekraftig (ikke i bruk) 1: Mindre miljøbelastning 2: Middels miljøbelastning 3: Større miljøbelastning

Figur 5.2 Eksempel på detaljert resultatfremstilling for delområdet Ytre miljø. Delområdene Utslipp til vann og Utslipp til grunn har høy miljøbelastning og tiltak i tilknytning til disse bør vurderes.

0,0 1,0 2,0 3,0 Bygning

Oppvarming Ventilasjon

Belysning

Utendørs energibruk Reell energibruk

Fleksibilitet Vann Materialegenskaper

Boligegenskaper Land

Figur 5.3 Eksempel på detaljert resultatfremstilling for delområdet Ressurser for boliger.

Delområdene Oppvarming og Fleksibilitet har høy miljøbelastning og tiltak i tilknytning til disse bør vurderes.

5.2 Rapportering

I tillegg til grafisk fremstilling av Økoprofil-resultatet kan resultatet også med fordel

presenteres i rapportform. En standardrapport vil inneholde en kort beskrivelse av metoden, kort beskrivelse av bygget samt Økoprofil-resultater. I tillegg til en grafisk fremstilling av Økoprofil-resultatet bør det også trekkes frem positive og negative forhold i tilknytning til bygningens miljøbelastning, samt kort vurdering og tiltak som kan forbedre byggets Økoprofil.

For næringsbygg vil analysen også omfatte en forenklet enøk-analyse slik at resultatene for disse analysene også bør rapporteres.

Rapporten vil normalt ikke innehold en omfattende tiltaksbeskrivelse. Dette får eventuelt være en tilleggspost etter endt ordinær Økoprofil-analyse.

6 Praktisk gjennomføring av Økoprofil

6.1 Flytskjema

En praktisk gjennomføring kan beskrives ved hjelp av flytskjemaet nedenfor.

Aktører Aktiviteter Beskrivelse

- Vurderer byggopplysninger - Innehenter evt. tilleggsopplysn.

- Befarer bygget - Bearbeider resultater

Kunde

Fyller ut opplysninger om bygget Oversender startpakken - Tar kontakt med operatør - Bestiller Økoprofil

Startpakken inneholder

- Notat om Økoprofilmetoden og prosessen - Skjema for egenopplysning

- Evt. ind. firma-dokumenter (forslag til kontrakt, tidsaspekt m.m.) Utfylte data

Utfylte data vil bli brukt videre i

klassifiserings-arbeidet. Hvis det er åpenbare feil i opplysningene vil disse kontrolleres på befaring.

Økoprofil-prosessen

- Operatør gjør seg kjent med bygget vha.

kundens egenopplysninger og tegninger.

- Foretar befaring på bygget.

- Økoprofil-parametrene klassifiseres i hht.

kriterier.

- Hjelpemidler:

- befaringsskjema - parameterveiledninger - dataverktøy

Driftsorganisasjonen foretar forenklet kvalitetssikring og utsteder Økoprofil . Byggdata samt Økoprofil-resultat legges i nasjonal database.

Operatør Kunde Operatør

Rapporterer

Resultatet rapporteres til kunde og driftsorganisasjon

Hjelpemiddel:

- rapporteringsmal

Drifts- organisasjon

- Kvalitetssikrer - Utsteder Økoprofil

- Legger data i nasjonal database

Etter endt analyse rapporteres resultatet til driftsorganisasjonen for Økoprofil-ordningen som utsteder selve et Økoprofil-diplom for bygget. Driftsorganisasjonen legger også relevant byggdata og Økoprofil-resultatet, dvs. alle parameter-klassifiseringer og resultat inn i en nasjonal database. Dette medfører at en på sikt vil kjenne miljøtilstanden for norske bygninger.

6.2 Hjelpemidler

I tilknytning til Økoprofil-analysen og rapporteringen er det en del hjelpemidler som både vil sikre en objektiv vurdering av byggets miljøprofil, samt at selve arbeidet forenkles.

6.2.1 Økoprofil-programvare

Gjennom Økoprofil-verktøyet kan en skrive ut en startpakke som blant annet inneholder en kort beskrivelse av Økoprofil, skjema til bruk i innhenting av bygginformasjon fra

byggeier/bestiller/forvalter samt befaringsskjema til bruk under selve befaringen. En del av et utfylt befaringsskjema er vist i vedlegg 3.

For hver parameter er det utformet en veiledning som bør benyttes ved klassifisering av

parameteren, og disse veiledningene ligger i programvaren. Eksempel på veiledning er vist i

vedlegg 4.

Etter befaring legges befaringsresultatene inn i Økoprofil-verktøyet og tilsvarende profiler som vist i Figur 5.1og Figur 5.2 beregnes og fremstilles. De grafiske Økoprofil-resultatene som utarbeides i verktøyet kan så tas inn i en rapporteringsmal som videre kan brukes til rapportering.

Økoprofil-verktøyet er en database-basert programvare slik at alle analyserte bygninger med tilhørende Økoprofil-resultater lagres. Disse dataene oversendes driftsorganisasjonen for forenklet kvalitetssikring og lagres i nasjonal database. Det er også mulig for større operatører å inneha en egen database.

6.2.2 Enøk normtall

Det reelle energiforbruket i bygningen sammenlignes med et bør-forbruk for å vurdere på hvilket nivå forbruket er. Bør-forbruket beregnes ved hjelp av dataprogrammet Enøk- normtall. Programmet har lav brukerterskel og baserer beregningene på oppdaterte normtall og de nyeste byggeforskriftene. Programmet er derfor godt egnet til bruk i Økoprofil-

analysen. I tillegg kan programmet simulere enøk-tiltak og vise hvordan det slår ut på energi- og effektverdiene slik at ved siden av selve Økoprofil-arbeidet vil en også kunne utføre en forenklet enøk-analyse uten særlig ekstra-innsats.

6.2.3 Inneklima i kontormiljøer

I Økoprofil for næringsbygg simuleres en del inneklima-parametre ved hjelp av

dataprogrammet Inneklima i kontormiljøer. Andre tilsvarende beregningsprogrammer kan også tas i bruk dersom dette er hensiktsmessig.

7 Referanser

GRIP, 1996, "Økoprofil for bygg", sluttrapport fra Økoprofil-utvalget oversendt miljøvernministeren 18. april 1996, GRIP senter, Oslo.

Fossdal S. m. fl., 1995, "Utprøving av MiljøProfil-metoden. Pilotklassifisering av 11 bygg", oppdragsrapport O 7417, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo. Oppdragsgiver GRIP senter.

Myhre L., 1997, "Videreutvikling og implementering av Økoprofil for bygg",

oppdragsrapport N7809, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, Oppdragsgiver Miljøeffektiv byggebransje.

Myhre L. m.fl., 1998, "Sammenslåing av Økoprofil og MRN", Oslo, Oppdragsgiver Grip Senter.

Garli C., Sandberg G., Øie L., Stang J., Viken K.D., Gjervan S. og Karlsen J., "Miljø- og Ressurseffektive Næringsbygg (MRN). Hovedrapport", 16. april 1998, oppdragsgivere Storebrand Eiendom, Gjensidige Eiendom og Norges vassdrags- og energiverk (NVE).

Pettersen T.D. m.fl., 1999, "Økoprofil for boliger", Oslo, Oppdragsgiver grip Senter.

Viken K.D., Haagensen C., Bramslev K.T., Sandberg G. og Øie L., 1996, "Miljø- og

ressurseffektive næringsbygg. Rapport forprosjekt", 3. oktober 1996.

Vedlegg 1

Økoprofil for

næringsbygg

Klassifiseringskategorier

Mai 1999

NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ytre klima"

1.1. UTSLIPP TIL LUFT

Elektrisk eller fjernvarme Kombinert olje/el. eller bio 1.1.1 Type fyringsanlegg

Olje

Ikke fyringsanl. eller dokumenterte, gode renholds- og vedlikeholdsrutiner

Middels gode renholds- og vedlikeholdsrutiner 1.1.2 Service av fyringsanlegg

Ikke dokumenterte renholds- og vedlikeholdsrutiner

Ammoniakk

HKFK (R22, R123), HFK (R134a)

1.1.3 Kjølemedium

KFK (R11, R12, R500, R502) 1.2. UTSLIPP TIL GRUNN

Ikke forurensning i grunnen

Vet om nedgravde tanker eller annen forurensning, men ingen oversikt over innhold

1.2.1 Forurensninger i grunnen

Ingen oversikt over hva som finnes 1.3. UTSLIPP TIL VANN

Alt overflatevann og drensvann er håndtert på egen tomt (< 30% av tomtearealet er tette flater, overvann infiltreres)

Alt overflatevann sendes ut av området, men tomta har tilstrekkelig areal/permeable flater til å håndtere overflatevann (< 30% av tomte-arealet er tette flater, overvann infiltreres)

1.3.1 Håndtering av overvann

Hele tomten er tette flater, overvann infiltreres ikke. Alt overflatevann sendes ut av området i ledningssystemet

1.4. AVFALLSHÅNDTERING

Ja, sortering i minst 4 fraksjoner

Ja, sortering av papir eller organisk avfall 1.4.1 Tilrettelegging for

kildesortering Nei

Ombruk av rivingsavfall Gjenbruk av innervegger 1.4.2 Rivingsavfall

Til offentlig fyllplass Eget avfallsrom

Kombinert med andre funksjoner

1.4.3 Avfallsrom

Ikke avfallsrom

Utnyttelse av kantineavf. (dyrefor/ kompost) 1.4.4 Kantineavfall

Ingen kildesortering eller utnyttelse av kantineavfall

Minimal bruk av engangsartikler Noe bruk av engangsartikler 1.4.5 Bruk av engangsartikler

Utstrakt bruk av engangsartikler

Egen komprimator for papir og restavfall Komprimator for kun papiravfall 1.4.6 Avfallskomprimator

Nei

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ytre klima"

Kompostering på egen eiendom Levering av kompostering til annet sted 1.4.7 Organisk avfall fra uteområder

Til offentlig fyllplass

Rutiner for registrering og håndtering Kun rutiner for registrering av miljøfarlig avfall

1.4.8

Rutiner for registrering og håndtering av miljøskadelige stoffer

Ingen rutiner for registrering eller håndtering Ikke PCB-holdige materialer

Noe PCB-holdige materialer

1.4.9 PCB

Omfattende mengde PCB-holdige materialer (PCB-mengde > 1000 g)

Ikke asbestholdige materialer

Noe asbestholdige materialer (bygn. matr eller teknisk utstyr)

1.4.10 Asbest

Mye asbestholdige materialer eller ingen oversikt

Minimalt med miljøfarlige stoffer i bygningen

Noe miljøfarlige stoffer 1.4.11 Andre miljøfarlige stoffer

Stort innhold av miljøfarlige stoffer, eller ingen dokumentasjon

1.5. UTEAREALER

Mer enn 50% av arealet er grøntarealer.

Vegetasjonen er flersjiktet og med mer enn 50% gamle trær. Hovedandelen av

vegetasjon er naturlige arter for regionen.

Ca. 50% av arealet er grøntarealer. Få trær, busksjiktet dominerer. For det meste importerte arter.

1.5.1 Naturverdier og biologisk mangfold

Mer enn 50% av arealet er asfaltert eller har andre faste dekker. Minimalt med

trær/busker.

Ingen høyspentledninger.

1.5.2 Høyspentledninger

Avstand til høyspentledning > 50 m.

Godt vedlikehold Middels vedlikehold 1.5.3 Utv.vedlikehold av bygning

Dårlig vedlikehold

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ytre klima"

1.6. TRANSPORT

Sykkelparkering under tak Fastmontert utendørs sykkelstativ 1.6.1 Tilrettelegging for sykkelbruk

Dårlig eller ingen sykkelparkering

< 5 min. gangtid til holdeplass eller privat buss fra holdeplass til arb. plass

5-15 min. gangtid til holdeplass 1.6.2 Nærhet til kollektivtrafikk

> 15 min. gangtid til holdeplass Ja

1.6.3 Egne sykler til internt bruk

Nei

Minst 8 avganger (alle retninger) pr. time 2 – 8 avganger (alle retninger) pr. time 1.6.4 Kollektivavganger

Mindre enn 2 avganger (alle retninger) pr.

time

Egen innkjøring med avskjermet rampe Ved hovedinngang på egen tomt 1.6.5 Varetransport

Parkering i gate, levering til hovedinngang

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ressurser"

VANN

2.1.1.VANNFORBRUK

Lavt, <15 m³/pers år Middels, 15-35 m³/pers år

2.1.1 Vannforbruk

Høyt, >35 m³/pers år Ja, i hele bygget Ja, enkelte steder 2.1.2 Vannbesparende utstyr

Nei

Ingen vannlekkasjer påvist siste året og regelmessig vedlikehold

Få vannlekkasjer påvist siste året (<5) 2.1.3 Lekkasje fra sanitærutstyr o.l.

Mange vannlekkasjer påvist siste året ( >5)

ENERGI

2.2.1.1. OPPVARMING

Bedre enn BF-87

Tilsvarende BF-87 0,3/0,2/0,2W/m²K 2.2.1.1.1 Isolering av vegger/gulv/tak

Dårligere enn BF-87 U=1,6 W/m²K eller bedre U=1,6-2,6 W/m²K 2.2.1.1.2 U-verdi vinduer

U=2,6 W/m²K eller dårligere

Komb. m/sentralvarmeanl+egen el.kolbe El. varmtvannsbereder

2.2.1.1.3 Tappevann

Komb. m/ kjelanl. u/ egen kolbe Årsvirkningsgrad η > 90 % Årsvirkningsgrad 90 % < η < 80 % 2.2.1.1.4 Kjel/vvx tilstand (virkn.grad)

Årsvirkningsgrad η < 80 % God

Middels 2.2.1.1.5 Rørisolasjon

Dårlig

Behovstyrt regulering av ttur

(utekompensering+romtermostat) Utekompensert styring

2.2.1.1.6 Regulering av varme

Manuell styring Ja

2.2.1.1.7 Termostatiske radiatorventiler Nei

Behovsstyrt regulering av ttur

(ur+romtermostat) Senking via ur 2.2.1.1.8 Natt/helgesenking av temp.

Nei

Elektronisk romtermostat per rom Soneinndeling

2.2.1.1.9 Romtemperatur regulering

Mekanisk termostat per ovn

Sentr a lv ar m eanl egg Dir. e le ktrisk

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ressurser"

2.2.1.2. VENTILASJON

God (godt vedlikeholdt aggr + innreg. anl) Middels

2.2.1.2.1 Anleggstilstand

Dårlig

Roterende / x-veksler η > 70 - 80%

Batteri/heatpipe η > 50%

2.2.1.2.2 Varmegjenvinning

Nei SD-anlegg Døgn/ukeur 2.2.1.2.3 Tidsstyring

kontinuerlig drift God

Middels 2.2.1.2.4 Isolering av rør/kanaler

Dårlig 2.2.1.3. KJØLING

Ja 2.2.1.3.1 Forrigling over varmeanlegg

Nei Utvendig Innvendig 2.2.1.3.2 Solavsk. mot sør/øst/vest

Ingen

Tenkende automatikk Automatikk

2.2.1.3.3 Frikjøling

Manuelt Modulerende Flere trinn 2.2.1.3.4 Regulering av kjøling

Av/på 2.2.1.4. BELYSNING

Lysrør m/hefu¹ , opplysarmaturer Energieff. lysrør, blanke reflektorer og rastere

2.2.1.4.1 Kontor/fellesareal

Gamle lysrør / glødepærer o.l.

Automatisk

Faste manuelle rutiner 2.2.1.4.2 Styring av belysning

Ingen rutiner 1) Helelektronisk forkoblingsutstyr

2.2.1.5. UTENDØRS ENERGIBRUK

Lavenergi m/fotocelle Belysning m/fotocelle 2.2.1.5.1 Utvendig belysning

Ingen styring

Ja, med termostat og fuktstyring eller Nei Ja, med termostatstyring

2.2.1.5.2 Utvendige varmekabler

Ja, av/på styring

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ressurser"

2.2.1.6. DRIFTING

Ja, jevnlig kurs og oppdatering Noe

2.2.1.6.1 Opplæring av driftsansvarlig

Lite

Ja, komplett m/ brukeranvisn+beskr.

Delvis, hovedsakelig brosjyrer 2.2.1.6.2 Drifts- og vedlikeholdsinstruks

Mangler Fastlagte rutiner Delvis

2.2.1.6.3 Rutiner for drift og vedlikehold Nei

Ja, på alle anlegg

Delvis eller kun på ventilasjon 2.2.1.6.4 Serviceavtaler

Nei Ja 2.2.1.6.5 Energioppfølgingssystem, EOS

Nei

2.2.2. FLEKSIBILITET

Sentralvarme anl. m/2 varmekilder Sentralvarme anl. m/1 varmekilde El. anl. energi-/effektstyrt o/SD-anl.

El. anl. med maksimaleffekt-vokter 2.2.2 Fleksibilitet

El. anl. uten sentral styring

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Inneklima"

3.1 TERMISK KLIMA

PPDterm < 6 % 6 % ≤ PPDterm < 10 % 3.1.1 Total termisk tilstand

PPDterm ≥ 6 %

< 15 % 15 – 20 %

3.1.2 Trekk

≥ 20 %

< 2 °C 2 – 3 °C 3.1.3 Vertikal temperaturdifferanse

≥ 3 °C

< 10 °C 10 – 13 °C 3.1.4 Strålingsasymmetri

≥ 13 °C 3.2 ATMOSFÆRISK KLIMA

PPDatmos < 15 % 15 % ≤ PPDatmos < 20 % 3.2.1 Opplevd luftkvalitet

PPDatmos ≥ 20 %

≤ 40 µg/m²·h 40 – 100 µg/m²·h 3.2.2 Emisjonskategori

> 100 µg/m²·h 3.3 AKUSTISK KLIMA

< 30 dBA

≤ 35 dBA 3.3.1 Støy fra tekniske installasjoner

> 35 dBA

Cellekontor: >20%. Landskapskontor: >50%

Cellekontor:1-20%. Landskapskontor:20-50 % 3.3.2 Absorbsjonsareal tak

Cellekontor: 0%. Landskapskontor: < 20%

Hører ikke stemmer

Hører stemmer, men oppfatter ikke hva som 3.3.3 Overhøring sies

Hører og oppfatter stemmer 3.4 AKTINISK KLIMA

Utsyn < 4 m fra vindu samt full blendingsmulighet

Utsyn 4-10 m fra vindu eller delvis/ingen blendingsmulighet

3.4.1 Dagslysblending

Ikke utsyn eller > 10 m fra vindu

God allmennbelysn. samt arbeidsplassbelysn God allmennbelysn., ingen arbeidspl.belysn.

3.4.2 Belysning

Dårlig allmennbelysn. eller kun arbeidsplassbelysn.

HF-belysning 3.4.3 Lysanlegg (allmenn)

Ikke HF-belysning

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Inneklima"

3.5 MEKANISK KLIMA

< 50 % 50 – 70 %

3.5.1 Skaderisiko

> 70 %

Ergonomi-indeks ≤ 3 Ergonomi-indeks 4

3.5.2 Ergonomi

Egonomi-indeks ≥ 5 Ja (de fleste) Noen Senket dataskjerm

Nei (få eller ingen) Ja (de fleste) Noen Støtte til underarm

Nei (få eller ingen) 3.6 TVERRGÅENDE INDIKATORER

Ventilasjonsindeks ≤ 7 Ventilasjonsindeks 8 – 10

3.6.1 Ventilasjon

Ventilasjonsindeks > 10 Balanse bedre enn ± 10 %

Balanse mellom ± 10 % og ± 20 % Dokumentert innregulert

Udok. eller dårligere enn ± 20 %

På tak el. 10 m > o/bakke samt > 30 m fra kjøletårn

< 3 m o/bakke på fasade samt > 10 m fra kjøletårn

Plassering av luftinntak

< 3 m o/bakke på fasade eller < 10 m fra kjøletårn

EU8 eller bedre EU7

Sluttfilter, tilluft

Dårligere enn EU7

Min. 20 m i rett luftlinje el. 10 m i brukket linje

Min. 10 m i rett luftlinje el. 5 m i brukket linje

Overføring avtrekk-tilluft

< 10 m i rett luftlinje el. < 5 m i brukket linje

< 3%

3-5%

Prosent støvdekke, aggr.

> 5%

Renholdsindeks ≤ 6 Renholdsindeks 7 – 9

3.6.2 Renhold

Renholdsindeks > 9

< 0,2 0,2 – 0,3 Hyllefaktor

> 0,3

< 0,4 0,4 – 0,6 Loddenfaktor

> 0,6

Ingen tett himling, el. helt tett himling Hel, men perforert himling

Tett himling

Himlingsflåte Daglig

3-4 ganger i uka Renholdfrekvens

Sjeldnere enn 3 ganger i uka

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Inneklima"

Fukt-indeks ≤ 2 Fukt-indeks ≤ 4

3.6.3 Fukt

Fukt-indeks > 4 Ingen

≤ 3 tilfeller Fuktskader siste år

> 3 tilfeller Rør i rør-system Åpent

Vannskadesikre rørinstall

Lukket

Vedlegg 2

Økoprofil for

boliger

Klassifiseringskategorier

Mai 2000

NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ytre miljø"

Y.1. UTSLIPP TIL LUFT

Fjernvarme, varmepumpe, solpanel Elektrisk, kombinert olje/el. eller bio Y.1.1 Type fyringsanlegg

Olje

Ikke nødvendig eller brukeravhengig Etablerte rutiner

Y.1.2 Drift og vedlikehold av fyringsanlegg

Ikke etablerte rutiner

Ammoniakk, CO2 eller Ingen kjøling HKF (R134 a, HKF 152 a, HFK 32, HFK 125, HFK 143 a)

Y.1.3 Kjølemedium i varmepumpe eller kjøleanlegg

KFK (R11, R12, R500, R502) eller HKFK (R22, R123))

Y.2. UTSLIPP TIL GRUNN

Ingen tanker i grunnen Nye tanker (≤ 20 år) Y.2.1 Lekkasjer fra nedgravde

tanker Gamle tanker (> 20 år) eller Ingen oversikt Ingen forurensing i grunnen

Forurensning i grunnen, men sikret Y.2.2 Forurensninger i grunnen

Ingen oversikt over hva som finnes Y.3. UTSLIPP TIL VANN

Alt overflatevann og drensvann infiltreres kontrollert i grunnen, eller overflatevannet benyttes til andre formål.

Alt overflatevann infiltreres og drensvann går i eget ledningsnett.

Y.3.1 Håndtering av overvann

Alt overflatevann og drensvann går i kloakksystemet

Noe lokal økologisk rensning der resipientens tåleevne ikke er oversteget Alt avløpsvann til offentlig nett Y.3.2 Håndtering av avløpsvann

Lokale utslipp der resipientens tåleevne er oversteget

Y.4. AVFALLSHÅNDTERING

Ja, tilrettelagt for min. kildesortering i 3 fraksjoner og forsvarlig kompostering Ja, minimum 3 fraksjoner

Y.4.1 Tilrettelegging for kildesortering

Mindre enn 2 fraksjoner

Minimalt med miljøfarlige stoffer i bygningen

Noe miljøfarlige stoffer Y.4.2 Miljøfarlige stoffer

Stort innhold av miljøfarlige stoffer, eller ingen dokumentasjon

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ytre miljø"

Y.5. UTEMILJØ

Lite eller ingen støy hele døgnet Noe støy på dagtid midt i uka Y.5.1 Utvendig støy

Mye støy hele døgnet

Ingen elektromagn. felt nærmere enn 25 m Y.5.2 Elektromagnetisk felt Mulig elektromagnetisk felt pga.

installasjoner nærmere enn 25 m.

Nær ekstrem forurensningskilde Sentrumsnært område

Y.5.3 Luftforurensning

Lite eller ingen forurensning

Y.6. TRANSPORT

Sykkelvei eller lite trafikk rel. nær boligen, god tilrettelegging av sykkelparkering Noe tilrettelegging for sykkelbruk Y.6.1 Tilrettelegging for sykkelbruk

Hverken sykkelveier i nærheten eller annen tilrettelegging for sykkelbruk

Godt kollektivtilbud Middels kollektivtilbud Y.6.2 Kollektivtrafikk

Dårlig kollektivtilbud

Både skole, barnehage og matbutikk nærmere enn 1 km fra bolig

Enten skole, barnehage eller matbutikk nærmere enn 1 km fra bolig

Y.6.3 Nærhet til offentlig/privat service

Både skole, barnehage og matbutikk mer enn 1 km fra bolig

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ressurser"

R-e ENERGI

R-e.1 ENERGIBRUK R-e.1.1 BYGNING

Stort energitilskudd Noe energitilskudd R-e.1.1.1 Soltilskudd

Lite energitilskudd

Bedre enn eller tilsvarende BF-87 Vegg: U ≤ 0,35 W/m²K

Golv på grunn: U ≤ 0,30 W/m²K

Golv mot uoppv. kjeller: U ≤ 0,35 W/m²K Golv mot det fri: U ≤ 0,25 W/m²K Tak: U ≤ 0,25 W/m²K

R-e.1.1.2 Isolering av vegger/gulv/tak

Dårligere enn klasse 2 U=1,6 W/m²K eller bedre U=1,6-2,6 W/m²K R-e.1.1.3 U-verdi vinduer

U=2,6 W/m²K eller dårligere

< 15 % vindusareal i forhold til golvareal 15 – 20 % vindusareal i forhold til golvareal R-e.1.1.4 Vindusareal

> 20 % vindusareal i forhold til golvareal

< 2,0 (Leiligheter)

2,0 – 2,5 (Rekkehus evt. horisontaldelt bolig) R-e.1.1.5 Omhyllingsflate/golvareal

> 2,5 (Enebolig)

Lite, dvs.målt tetthet < 2 (1) h^-1 Noe, dvs. målt tetthet < 4 (1,5) h^-1 R-e.1.1.6 Tetthet/trekk

Mye, målt tetthet > 6 (2) h^-1 eller Vet ikke R-e.1.2 OPPVARMING

Programmerbar temperaturstyring Termostat på ovner

R-e.1.2.1 Temperaturstyring

Ingen av delene Ja

R-e.1.2.2 Effektstyring

Nei

Årsvirkningsgrad η>90 % Årsvirkningsgrad 90 %<η<80 % R-e.1.2.3 Kjel/vvx tilstand (virkn.grad)

Årsvirkningsgrad η<80 % eller vet ikke God

Middels R-e.1.2.4 Rørisolasjon

Dårlig

Behovstyrt regulering av ttur

Utekompensert styring R-e.1.2.5 Regulering

Manuell styring

Fjernvarme el. nye fornybare energikilder + el.kolbe

El. varmtvannsbereder R-e.1.2.6 Tappevann

Komb. m/ kjelanl. u/ egen el. kolbe Individuell avregning på oppv og vvann Noe felles avregning

R-e.1.2.7 Avregning av energiforbruk

Felles avregning på oppvarming og vvann

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ressurser"

R-e.1.3 VENTILASJON

Ja R-e.1.3.1 Varmegjenvinning av

ventilasjonsluft Nei

God (godt vedlikeholdt aggregat + innreg.

anlegg) eller uaktuelt Middels

R-e.1.3.2 Drifts- og vedlikeholdsrutiner av ventilasjonsanlegg

Dårlig

Programmerbar styring

Kontinuerlig drift eller manuell styring R-e.1.3.3 Tidsstyring

Ingen styring

R-e.1.4 BELYSNING

Komplett bruk av lavenergipærer Noe lavenergipærer

R-e.1.4.1 Belysning

Kun gamle lysrør og glødelamper Gjennomgående bruk av programmerbar automatikk

Noe styring R-e.1.4.2 Styring

Ingen styring

R-e.1.5 UTENDØRS ENERGIBRUK

Lavenergi m/ fotocelle evt. bevegelsesføler eller Ingen utendørs belysning

Lavenergi eller Fotocelle evt. bevegelsesføler R-e.1.5.1 Utvendig belysning

Verken lavenergi eller styring Nei

Ja, med termostatstyring og/eller fuktstyring R-e.1.5.2 Varmekabler

Ja, men ingen styring

R-e.2 ENERGIFLEKSIBILITET

Lavtemperatur vannbåren oppv.system Vann- eller luftbåren system

R-e.2.1 Varmeanlegg

Ingen former for vann- eller luftbåren varme To varmekilder + eventuell vedovn

En varmekilde + installert vedovn R-e.2.2 Energikilder

En varmekilde R-e.3 REELL ENERGIBRUK

Lav energibruk, dvs. mer enn 10% lavere enn normtallet

Middels energibruk, dvs. mellom ± 10% av normtallet

R-e.3.1 Reell energibruk

Lavt energibruk, dvs. mer enn 10% høyere enn normtallet

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ressurser"

R-v. VANN

Ja, vannmåler og vannbesparende utstyr Enten vannmåler eller vannbesparende utstyr R-v.1 Vannbesparende utstyr

Nei

Ingen vannlekkasjer i sanitærutstyr R-v.2 Lekkasje fra sanitærutstyr o.l.

En eller flere vannlekkasjer i sanitærutstyr Bruk av nettvann

Regnvann kan benyttes til vanning/renhold R-v.3 Utendørs bruk av vann

Uaktuelt

R-m. MATERIALER

R-m.1 BOLIGEGENSKAPER

Ja Delvis R-m.1.1 Bygningsfleksibilitet

Nei Ja Delvis R-m.1.2 Livsløpsstandard

Nei Ja Delvis R-m.1.3 Arealeffektivitet

Nei

Fellesarealer og reduserte planløsninger i de enkelte boenheter

Fellesarealer R-m.1.4 Fellesarealer

Ingen fellesarealer

R-m.2 MATERIALEGENSKAPER R-m.2.1 BYGGING

Høy andel Middels andel R-m.2.1.1 Gjenbrukte materialer

Lav andel, vet ikke Miljømerkede materialer Miljødeklarerte materialer R-m.2.1.2 Miljømerkede matr.

Ingen miljødokumenterte materialer

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ressurser"

R-m.2.2 DRIFT

Lang levetid. Lite vedlikehold Lang levetid. Noe vedlikehold R-m.2.2.1 Utvendig kledning

Kort levetid. Mye vedlikehold Lang levetid. Lite vedlikehold Lang levetid. Noe vedlikehold R-m.2.2.2 Innvendige kledning

Kort levetid. Mye vedlikehold Lang levetid. Lite vedlikehold Lang levetid. Noe vedlikehold R-m.2.2.3 Vinduer/dører, utvendig

Kort levetid. Mye vedlikehold Lang levetid. Lite vedlikehold Lang levetid. Noe vedlikehold R-m.2.2.4 Taktekking

Kort levetid. Mye vedlikehold Lang levetid. Lite vedlikehold Lang levetid. Noe vedlikehold R-m.2.2.5 Innv. dører

Kort levetid. Mye vedlikehold R-m.2.3 GJENBRUK

Egnet for ombruk

Egnet for material-/energigjenvinning R-m.2.3.1 Råbygg

Egnet for deponi Egnet for ombruk

Egnet for material-/energigjenvinning R-m.2.3.2 Utvendig kledning

Egnet for deponi Egnet for ombruk

Egnet for material-/energigjenvinning R-m.2.3.3 Innvendige vegger

Egnet for deponi Egnet for ombruk

Egnet for material-/energigjenvinning R-m.2.3.4 Vinduer/dører

Egnet for deponi Egnet for ombruk

Egnet for material-/energigjenvinning R-m.2.3.5 Taktekking

Egnet for deponi

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Ressurser"

R-1. LAND

Bolig pr. dekar: > 8 (boligblokker > 3 etasjer, bygårder)

Bolig pr. dekar: 2 - 8 (typisk rekkehus, terassehus, lavblokker – 3 etasjer) R-1.1 Arealutnyttelse

Bolig pr. dekar: ≤ 2 (typisk enebolig) Lite veiforbruk

Middels veiforbruk R-1.2 Veier, adkomst

Stort veiforbruk Ingen parkering

Parkering i fellesanlegg med

parkeringsdekning ≤ 70 % av antallet boliger

R-1.3 Parkering

Individuell parkeringsplass

Tilhørende områder består av variert og flersjiktet vegetasjon tilknyttet større grønne arealer

Tilhørende områder består av variert og flersjiktet vegetasjon

R-1.4 Biologisk mangfold

Tilhørende områder består av svært lite variert vegetasjon

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Inneklima"

I.1 TERMISK KLIMA

Mulighet for forvarmet tilluft, ingen lokal trekk fra utettheter

Ikke forvarmet tilluft, ingen lokal trekk fra utettheter

I.1.1 Trekk

Ikke forvarmet tilluft, noe lokal trekk fra utettheter

Gode vinduer kombinert med fungerende tilskudd fra ovn

Dårlige vinduer kombinert med tilskudd fra fungerende tilskudd fra ovn

I.1.2 Kaldras fra vinduer

Dårlige vinduer kombinert med lite tilskudd fra ovn under vindu

Utvendig Innvendig I.1.3 Avskjerming mot ugunstig

solinnstråling

Ingen I.2 ATMOSFÆRISK KLIMA

Balansert vent. eller annen mulighet for forvarming av ventilasjonsluft

Tilstrekkelig ventiler, mulighet for gjennomlufting

I.2.1 Ventilasjon

Kun spalteventiler, ingen mulighet for gjennomlufting

≤ 40 µg/m²·h 40 – 100 µg/m²·h I.2.2 Emisjonskategori

> 100 µg/m²·h I.3 AKUSTISK KLIMA

< 30 dBA, dvs. ikke hørbart

≤ 35 dBA, dvs. noe hørbar lyd I.3.1 Støy fra tekniske installasjoner

> 35 dBA, "støyende" lyd fra installasjon Hører lite utvendig støy innendørs (Klasse B i NS 8175: LA,eq,24h < 25 dB) Hører noe utvendig støy innendørs (Klasse C i NS 8175: LA,eq,24h < 30 dB) I.3.2 Utendørs lydkilder

Sjenerende mye utvendig støy innendørs Klasse D i NS 8175: LA,eq,24h > 35 dB) Hører praktisk talt ingen trinnlyd, L < 48 dB (Klasse B i NS 8175) Hører gange meget svakt, L < 53 dB (Klasse C i NS 8175) I.3.3 Trinnlyd mellom leiligheter

Sjenerende mye trinnlyd, L > 58 dB (Klasse D i NS 8175) Kraftig radio eller stemme høres ikke, Rw > 58 dB (Klasse B i NS 8175) Hører så vidt kraftig radio eller stemme, Rw > 55 dB (Klasse C i NS 8175) I.3.4 Luftlyd mellom leiligheter

Hører og oppfatter normal radio eller stemme, Rw < 50 dB (Klasse D i NS 8175)

Klassifiseringsskjema for hovedområdet "Inneklima"

I.4 AKTINISK KLIMA

Godt dagslys i alle oppholdsrom

Tilfredsstillende dagslys i alle oppholdsrom

I.4.1 Dagslys

Dårlig dagslys i alle oppholdsrom Uaktuelt, ingen radonholdig grunn eller tilstrekkelige tiltak (< 200 Bq/m³) Ingen målinger, vet ikke

I.4.2 Radon

Konsentrasjon > 200 Bq/m³ I.5 ANNET

Renholds-indeks ≤ 4 Renholds-indeks 5 – 6

I.5.1 Renhold

Renholds-indeks > 6 Kun takhøye skap

> 50 % takhøye skap

I.5.1.1 Skap

< 50 % takhøye skap

Ingen teppegolv eller tekstiltapet

Teppegolv og/eller tekstiltapet i ett enkelt I.5.1.2 Lodne flater rom

Teppegolv og/eller tekstiltapet i mer enn ett rom

Ja Nei I.5.1.3 Sentralstøvsuger

Fukt-indeks ≤ 4 Fukt-indeks 5 – 6

I.5.2 Fukt

Fukt-indeks > 6 Åpent rørsystem Rør-i-rør system I.5.2.1 Vannskadesikre installasjoner

Lukket

Ingen synlige tegn til fuktskader Vet om tidligere utbedrete fuktskader I.5.2.2 Fuktskader

Synlige tegn til uutbedrete fuktskader Sluk i alle rom med vaskemaskin/bereder Sluk i noen rom med vaskemaskin/bereder

I.5.2.3 Sluk

Ingen sluk i rom med vaskemaskin/bereder

legg 3 Eksempel på utfylt befaringsskjema

40:42 ef ari n g sskj em a fo r h o ved o m råd et "Y tre mi ljø" U tsl ip p t il Lu ft, Gru n n og V an n

. UTSLIPP TIL LUFT Kommentarer Fjernvarme, varmepumpe, solpanel1 Elektrisk, kombinert olje/el. eller bio Olje Ikke nødvendig eller Brukeravhengig Etablerte rutiner Ikke etablerte rutiner3 Ammoniakk, CO2 eller Ingen kjøling HKFK (R22, R123), HFK (R134a)2 KFK (R11, R12, R500, R502) UTSLIPP TIL GRUNN Kommentarer Ingen tanker i grunnen1 Nye tanker (> 20 år) Gamle tanker (< 20 år) eller Ingen oversikt Ingen forurensning i grunnen1 Forurensning i grunnen, men sikret Ingen oversikt hva som finnes UTSLIPP TIL VANN Kommentarer Alt overflatevann og drensvann infiltreres kontrollert i grunnen, eller overflatevannet benyttes til andre formål Alt overflatevann infiltreres og drensvann går i eget ledningsnett2 Alt overflatevann og drensvann går i kloakksystemet Separert svart- og gråvann. Lokal økologisk rensing av grått avløpsvann Tilrettelagt for separering av svart og gråvann Alt avløpsvann renses i felles renseanlegg3

Forurensninger i grunnenIngen tidligere virksomhet som kan ha medført forurensning. Området tidligere ubebygd Y.3.2Håndtering av avløpsvann

Alt avløpsvann renses i felles renseanlegg

Fjernvarme R22

Y.1.2Drift og vedlikehold av fyringsanlegg Ingen dokumenterte rutiner bortsett fra et registreringsskjema for inspeksjon i fyrrom Y.1.3Kjølemedium

Y.1.1Type fyringsanlegg Y.2.1Lekkasjer fra nedgravde tankerIngen tanker i grunnen. Har aldri vært. Y.3.1Håndtering av overvann

Alt overflatevann infiltreres i grunnen. Drensvann går i offentlig ledningsnett.

Y.2.2

Vedlegg 4 Eksempel på parameter-veiledning

R Ressurser

R-e Energi Vekt 6

R-e.1 Energibruk Delvekt 5

R-e.1.1 Bygning Delvekt 3

R-e.1.1.2 Isolering av vegger/gulv/tak Delvekt 1

Enhet W/m²K Kritisk

Miljøaspekt Isolasjon av vegger/golv/tak har stor betydning for bygningers energibehov til oppvarming. Virkningen av eventuelle kuldebroer ved sammenføyningen av konstruksjoner må også taes hensyn til.

Forekomst

Identifikasjon • Kartlegg konstruksjonenes oppbygging ved å bruke tegninger og eventuelle opplysninger fra vaktmester/driftsansvarlig

• Bruk byggeår (rehabiliteringsår dersom yttervegg har vært en del av

rehabiliteringen) til å si noe om typisk byggeskikk i den aktuelle perioden dersom dokumentasjon er mangelfull.

• Ved ulik oppbygging bør delene arealveies

Beregn U-verdi (W/m²K) eller bruk Byggdetaljer eller produktkataloger Verdiene i klasse 2 tilsvarer følgende isolasjonstykkelse:

1. ca 10 cm mineralull 2. ca 5 cm mineralull 3. ca 10 cm mineralull 4. ca 15 cm mineralull 5. ca 25 cm mineralull

Dette tilsvarer omtrent kravene i byggeforskrift fra 1969.

Klassifisering

1 Bedre enn eller tilsvarende BF 87

2

Vegg:U ≤ 0,35 W/m²K

Golv på grunn: U ≤ 0,30 W/m²K

Golv mot oppvarmet kjeller: U ≤ 0,35 W/m²K Golv mot det fri: U ≤ 0,25 W/m²K

Tak: U ≤ 0,25 W/m²K 3 Dårligere enn klasse 2 Prøvetaking

Tiltak

Referanser 471.011 U-verdier. Etasjeskillere 471.012 U-verdier. Vegger over terreng 471.013 U-verdier. Tak

471.015 Tilleggsvarmetap på grunn av kuldebruer Kryssreferanser