De siste fem årene har avishusene tapt to milliarder kroner i driftsinntekter, men i fjor stoppet nedgangen. Driftsresultatet til avisene som inngår i rapporten ble 824 millioner kroner i 2018, dersom det trekkes fra statstilskuddet på 337 millioner kroner. Inntektene fra avisvirksomheten økte noe fra 2017 til 2018, mens driftsmarginen gikk noe ned på grunn av økte kostnader.
Etter en nedgang de siste årene økte antallet aviser med overskudd før skatt kraftig i 2017. I 2018 var de samlede driftsinntektene til avisene før statlig støtte (produksjonstilskudd) på 11,5 milliarder kroner, som er omtrent det samme som i 2017. Den fremtidige inntektsutviklingen er som nevnt usikker og det er ikke grunnlag for å si at at 2018 representerer en endring i trenden i utviklingen av avisinntektene.
De siste fem årene har avishusene tapt 2 milliarder kroner i driftsinntekter, en nedgang på 14,7 prosent mellom 2014 og 2018. I 2018 har veksten i avisenes digitale inntekter fullstendig oppveid nedgangen i inntektene. den papirrelaterte inntekten for samme år.
Annonseinntekter
Avisene har økt brukerinntektene de siste fem årene, og i 2018 var økningen i brukerinntekten større enn nedgangen i annonseinntektene. Schibsteds forretningsområde Nyhetsmedier, som inkluderer VG, Aftonbladet og Schibsteds abonnementsaviser, har hatt betydelig fremgang innen digitalt. Globale aktører med Facebook og Google i spissen har mer enn tredoblet inntekten fra den norske.
I 2018 tok Facebook og Google ytterligere markedsandeler i det norske annonsemarkedet, og i 2018 hadde selskapene høyere annonseinntekter enn avisene i det norske markedet. Det finnes ingen anslag på Facebooks inntekter i det norske markedet for årene 2014 til 2015. Etter det Medietilsynet kjenner til har Facebook ikke mottatt vesentlige annonseinntekter fra det norske markedet før i 2013.
Tall for Google og Facebook er basert på estimater fra mediebyråer og bransjeorganisasjoner, i tillegg til statistikk fra IRM (Institut for Advertising and Media Statistics). Til sammen tapte disse avisene 218 millioner kroner i annonseinntekter i 2018, men digitale annonseinntekter økte med 30 millioner kroner.
Brukarinntekter
Kun tre prosent av det totale opplaget av aviser i 2018 ble solgt som et rent papiravisabonnement uten tilgang til digitale utgaver. Endringen i avisenes strategi og momsfritaket har gitt en betydelig økning i brukerinntektene fra digitale nyheter. Figuren viser at andelen av abonnementsinntekter av total brukerinntekt økte fra 69 til 80 prosent mellom 2014 og 2018.
En viktig forklaring på endringen i antall årsverk kan være at årsverk ble flyttet mellom avisens forlag og et annet selskap i konsernet. Medietilsynet har ikke opplysninger om hvor mye av endringen i antall årsverk som kommer fra faktiske bemanningsøkninger eller nedbemanninger, eller hvor mange årsverk som er direkte knyttet til produksjonen av det redaksjonelle innholdet i avisene. Så langt har rapporten beskrevet utviklingen i den samlede driftsøkonomien i avisbransjen, men de ulike avistypene utvikler seg ulikt.
I det følgende vises den driftsøkonomiske utviklingen i de ulike avistypene ved hjelp av en tilpasset versjon av de avistypene Sigurd Høst har benyttet i sine årlige rapporter om opplagsutviklingen i Norge (se infoboks for nærmere forklaring). De ulike typene aviser opererer i ulike typer markeder, og det er store forskjeller i deres økonomiske driftsgrunnlag. Ledende dagblader er abonnementsaviser som betjener store byer og regioner med mange potensielle annonsører og lesere.
Inntil Google og Facebook kom inn på det norske annonsemarkedet, var annonseinntekter hovedinntektskilden for lederne. Nasjonalt distribuerte nisjeaviser og nasjonale ukemedier er abonnementsaviser som betjener hele landet, men som har en distribusjon som gjør at de er lite interessante for annonsørene. Avisene har brukerinntekter som hovedinntektskilde og er ikke i samme grad utsatt for konkurranse i annonsemarkedet fra Facebook og Google som andre aviser.
Laussalavisene - VG og Dagbladet - betjener hele landet og har brukerinntekter fra lesing av papiraviser som sin viktigste inntektskilde. Driftsøkonomien til lokale dagblader og ukeblader utgjør en del av driftsgrunnlaget for dagblader og broadsheets, men de fleste av disse avisene publiserer aviser bare i sine lokale markeder og står overfor mindre skarpe. konkurranse om inntekt. Papirpublikasjoner utgjør en stor del av driftsbasen til disse avisene, og den kommende omleggingen av postomdelingen kan ramme avisene hardt.
Lønnsemd
Store aviser har bedre økonomi enn små aviser, og aviser som dominerer eller er alene på hjemmemarkedet har bedre økonomi enn de andre avisene i samme marked. Økte inntekter ga samlet sett bedre lønnsomhet for de riksdekkende nisjeavisene, men det er én avis – Klassekampen – som står bak hele økningen. Svekkelsen av driftsmarginen til laussalavisene nummer 2 dagblad kom fra økte driftskostnader, mens riksdekkende ukemedier fikk svekket driftsmargin fordi driftsinntektene falt.
De ledende dagbladene står for størstedelen av avisbransjens driftsinntekter, men deres andel av de totale driftsinntektene har gått betydelig ned fra 2014 til 2018. De lokale ukeavisene har økt driftsinntektene med 18 prosent fra 2014 til 2018, mens de lokale ukeavisene har økt driftsinntektene sine med 18 prosent. økte sine driftsinntekter med 18 prosent fra 2014 til 2018. driftsinntektene for de ledende dagsavisene i 2018 utgjorde 81 prosent av driftsinntektene i 2014. For de riksdekkende nisjeavisene har som nevnt én avis, Klassekampen, nesten doblet seg driftsinntektene de siste fem årene.
Driftsinntektene til andre nisjeaviser i landet gikk ned med 6 prosentpoeng fra 2014 til 2018, og hele nedgangen skjedde i 2017 og 2018. Utviklingen i nasjonale ukeblader er holdt utenfor figuren fordi tallene ikke er sammenlignbare med hverandre. periode. Det er stor forskjell mellom typer aviser når det kommer til hvor mye næringsinntekter som kommer fra nettaviser.
Inntekter fra nettutgaver er uten tvil det viktigste for økonomien til Laussal-avisene, som får mesteparten av annonseinntektene sine fra nettutgaver. Små lokalaviser og spesialiserte riksaviser finansierer i hovedsak sin virksomhet med avisinntekter. Selv om digitale inntekter har blitt viktigere for økonomien til alle typer aviser fra 2014 til 2018, er inntektene fra papirutgivelser fortsatt det viktigste.
At avisene fortsatt er så avhengige av inntekter fra papirutgaver sier noe om risikoen for å bli utsatt for et «økonomisk sjokk» hvis det for eksempel skjer dem noe. Dersom ett eller flere store avishus slutter å gi papiraviser, vil dette kunne få store økonomiske konsekvenser for de avishusene som fortsatt gir ut papiraviser. I perioden 2014 til 2018 har digitale inntekter blitt viktigere for økonomien, men for alle typer aviser er inntektene fra papirutgavene fortsatt klart viktigst.
Annonseinntekter
Brukarinntekter
Driftskostnader
Selv om avisens driftsinntekter ikke falt i 2018 for første gang siden 2011, er det for tidlig å snakke om en endring i trenden i inntektsutviklingen. Vi ser imidlertid klart positive trekk, som økende brukerinntekter for de fleste typer aviser og digitale inntekter som i økende grad oppveier nedgangen for papir. Mens avisene har redusert driftskostnadene med 2,3 milliarder kroner (17,7 prosent) de siste fem årene, steg kostnadene noe i 2018.
I prognoser utarbeidet av Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) for Medietilsynets rapport om NRK og mediemangfold våren 2018 og for Stortingsbericht 17 Mangfold og næringsavstand, som ble lagt frem i mars 2019, uttrykte sektoren sine forventninger. for avisenes fremtidige inntektsutvikling. Medietilsynets rapport om den økonomiske utviklingen i avisene for 2018 viser at avisens driftsresultat har utviklet seg mer positivt enn sektoren forventet. 2018-tallene viser at avisene ser ut til å være i en noe mer solid driftsøkonomisk stilling enn forventet i prognosene våren 2018 og våren 2019, selv om avisene trolig fortsatt står overfor utfordringer og behov for omstilling.
Selv om digitale inntekter har blitt en viktigere del av økonomien til alle typer aviser de siste fem årene, utgjør papirinntektene fortsatt en betydelig del av finansieringsgrunnlaget for de aller fleste av dem. Disse avisene hadde et samlet driftsunderskudd før produksjonstilskudd på 184 millioner kroner, en resultatforbedring på godt over 20 millioner kroner fra 2017. Etter tilskudd fikk avisene et resultat (før skatt) på 133 millioner kroner i 2018, 16 millioner kroner mer. enn året før.
Aviser som ikke mottar produksjonsstøtte er mer lønnsomme i forhold til driftsresultat enn aviser som får det. De fleste aviser som mottar produksjonsstøtte er generelt i en utfordrende økonomisk situasjon, enten fordi de betjener små lokale markeder, er lite attraktive for annonsører, eller fordi de har liten konkurranseevne sammenlignet med større aviser. Fra 2014 til 2018 økte inntektene fra nettutgaver sin andel av avisens samlede driftsinntekter fra 7,8 prosent til 14,6 prosent.
Tallene viser at produksjonstilskuddet sikrer at de ulike typene aviser som mottar støtte er lønnsomme etter støtte i 2018. Nasjonalt distribuerte nisjeaviser (tidligere nasjonalt distribuerte opinionsdannende aviser) Fem aviser fikk tilskudd som nasjonalt distribuerte nisjeaviser (nasjonalt distribuert nr. 2) dagsaviser ) i årene 2014 til 2018. Alle fem avisene gikk med overskudd etter støtte i 2018, men ingen av avisene hadde positivt driftsresultat før støtte.
Tabellen viser at alle avistyper, med unntak av ledende dagblader, har hatt en positiv aksjeutvikling det siste året.
