• No results found

årsrapport - petroleumstilsynet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2023

Share "årsrapport - petroleumstilsynet"

Copied!
44
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

En rapport fra 2017 av en gruppe bestående av partier med fokus på hvor viktig det er å styrke og videreutvikle to- og trepartssamarbeidet. Velfungerende bilateralt og trepartssamarbeid er en viktig pilar i vårt reguleringsregime og gir et viktig bidrag til å sikre høye nivåer av HMS i petroleumsnæringen. Ptil skal utvikle og dele oppdatert kunnskap om risiko, sikkerhet og arbeidsmiljø som det er en felles forståelse om. Ptil skal vedlikeholde og videreutvikle risikobaserte HMS-regelverk og standarder – i tett dialog med partene. konsekvensene av arbeidet vårt.

Meldingen presiserer også at det er viktig med et sterkt og tydelig tilsyn for å sikre at regimet videreføres og videreutvikles.

Aktivitetar og resultat i 2019

I tillegg brukte vi tre prosent av ressursene på resultatmål 3.4 på styringsinformasjon (mål, resultater og konsekvensutredninger). For resultatmål 3.2 om arbeidsmiljørisiko ser vi også at arbeidet med den nye IA-avtalen krevde en litt større innsats enn først antatt.

Risikoen for storulykker i petroleumssektoren skal reduserast

Selv om sikkerhetsnivået er høyt, hadde vi flere alvorlige hendelser i 2019 enn i 2018, og vi nesten doblet antall undersøkelser i 2019 sammenlignet med fjoråret. I 2019 merket vi at robuste løsninger skapes som grunnlag i planleggingsfasen, og at de holdes på plass gjennom vedlikehold og barrierehåndtering i alle faser av driften. De siste årene har vi registrert en økning i antall brønnkontrollhendelser knyttet til plugging av brønner.

I 2019 overvåket vi digitalisering, automatisering og robotisering i boring og brønner og overvåket ny teknologi for brønnkontrollutstyr. Vi har overvåket bransjen i lang tid både når det gjelder brønnplugging og brønnkontroll. I 2019 har vi i tillegg til gjennomganger av risikoer og hindringer gjennomført aktiviteter knyttet til selskapets eget arbeid for å redusere hydrokarbonlekkasje.

I vår virksomhet har vi sett at bransjen har kontrolldokumentasjon og prosedyrer for håndtering av IKT-sikkerhet i industrielle systemer. I 2019 har vi også sett på årsaker og konsekvenser av vibrasjoner i prosessanlegg og hvordan de følges opp i drift. I 2019 fortsatte vi arbeidet med RNNP-AU (akutte utslipp) og viet spesiell oppmerksomhet til sikkerheten til havbunnsanlegg og forebygging av brønnkontrollhendelser.

Verksemdene skal arbeide betre med førebyggjande arbeidsmiljø, helse og sikkerheit og sørgje

RNNP-AU-resultatene ble formidlet til næringen gjennom en egen fagdag, og det er lagt til rette for diskusjon og refleksjon rundt resultatene i ulike interne og eksterne fora. Spesielt har vi arbeidet med å videreutvikle risikovurderinger, som det forventes at myndighetene vil få på plass for å stille aktørene til ansvar på aktuelle områder. Det er store forskjeller mellom bedrifter og segmenter i bransjen, mellom og innenfor anlegg og installasjoner.

Vi har sett at det er klare forbedringsområder i forholdet mellom operatører og boreentreprenører, og at stadig nye kontraktsmodeller skaper usikkerhet rundt roller og ansvar. Det er imidlertid fortsatt utfordringer som krever at vi fortsatt fokuserer på systematisk å håndtere risikoen for muskel- og skjelettplager. Det er derfor viktig at virksomheten har god risiko- og endringsstyring og et velfungerende samarbeid mellom partene.

Vi har understreket at det er viktig at virksomheter utnytter mulighetene til å bedre sikkerheten i endringsprosesser, for eksempel gjennom teknologiutvikling, forenkling, bedre planlegging og smartere måter å jobbe på. Det er viktig å understreke at vi også i fremtiden vil følge godt med hvordan selskapet følger opp potensielle negative langtidseffekter og prioriterer sikkerhet i nye prosjekter og aktiviteter. Det er pr i dag er det ingen generell enighet for denne gruppen ved gårdene, og Ptil har derfor ikke beslutningsmyndighet til å følge opp lønns- og arbeidsvilkårene for disse gruppene.

Andre prioriterte oppgåver: kunnskapsutvikling, regelverksutvikling og partssamarbeid

Det er blant annet gjennomført en uavhengig analyse av HMS-utfordringer innen feltutvikling av konsulentselskapet Acona AS. Vi har arbeidet med å tydeliggjøre gjeldende regler vedrørende IKT-sikkerhet, og vi har styrket og videreutviklet arbeidet innen beredskap og hendelseshåndtering, herunder meldeplikt til operatør, herunder rapporteringskanal og CERT-løsning (Computer Emergency Response Team). Vi har også utviklet kunnskap i samarbeid med andre styrende organer, den akademiske verden og fag- og forskningsmiljøet nasjonalt og internasjonalt.

Vi har jobbet sammen om viktige faglige problemstillinger og regelverksutvikling og styrket opplæringen om regelverket i oljebransjen. Et velfungerende bilateralt og trepartssamarbeid er en viktig pilar i vårt reguleringsregime, og det er et viktig bidrag til å sikre et høyt HMS-nivå i petroleumsnæringen. Vi har blant annet bidratt til formidling av kunnskap om den norske regulerings- og tilsynsmodellen.

Vi har lang erfaring med å kartlegge risikobildet i petroleumsnæringen, og vi har verktøy og systemer for risikoovervåking og en åpen og tillitsbasert dialog med næringen. Vi identifiserte hendelser og temaer som kunne påvirke oss, vurderte risikoen og utarbeidet en tilhørende handlingsplan. Videre ble hovedtemaet for 2020 fastsatt, og vi fortsatte arbeidet med retningslinjer fra (Meld.

Styring og kontroll i Petroleumstilsynet

Dette skal sikre at vi oppfyller mål- og resultatkravene som er fastsatt i tildelingsbrevet, at ressursbruken er effektiv, at rapporteringen er pålitelig og at virksomheten ledes i samsvar med lover og regler. Styring og kontroll innen IKT-sikkerhet gis gjennom styringssystemet for intern sikkerhet, som er basert på krav fra sikkerhets- og personopplysningsloven, med underliggende retningslinjer og strategier. En viktig del av utviklingen og endringene i styrings- og kontrollsystemet er å fastsette digitaliseringsstrategien for Ptil 2018-2022.

Som en følge av dette er det vedtatt at det skal innføres internrevisjon i Ptil, som skal være i drift fra 2021. I 2019 har vi etablert og igangsatt styringsrapporten, hvor formålet har vært å gjøre en helhetsvurdering av måloppfyllelse , kvalitet, ledelse og ledelse i organisasjonen og identifisere relevante forbedringstiltak knyttet til dette. Virksomheten bruker de statlige standardavtalene utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) som kontraktsvilkår ved kontraktsinngåelse.

Den stiller krav til leverandøren som er i samsvar med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, og stilles på kunngjøringstidspunktet. Ptils gjeldende praksis for kontrakter som faller inn under myndighetsregulert virksomhet er nedfelt i «Rutine for ivaretakelse av plikter etter forskrift om informasjons- og kontrollplikter og innsynsrett». St om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.) Ptil skal være en sterk og tydelig tilsynsmyndighet med nødvendig tillit og det understrekes at virksomhetene har ansvar for at virksomheten til enhver tid er forsvarlig og iht. forskrifter.

Vurdering av framtidsutsikter

Siste melding til Stortinget for petroleumsnæringen stiller krav om at næringen skal ha et langsiktig perspektiv og holde et høyt HMS-nivå (melding. Næringen skal sørge for at utstyr og anlegg brukes på en sikker måte under og etter tilpasninger er laget, og at nye løsninger holder et høyt sikkerhetsnivå.Dette er et område vi allerede i dag har kompetanse eller kompetanse som kan videreutvikles.

Ny teknologi og digitalisering har fortsatt mye oppmerksomhet i bransjen, men vi går i retning av mer fjerntliggende, autonome og helautomatiserte løsninger. Dette er alle viktige tiltak som kan gi et verdifullt bidrag til effektivitet, sikkerhet og arbeidsmiljø og klimamål. Vi observerer fortsatt at endringstakten er høy og det kan være utfordrende å gjennomføre helhetlige vurderinger av konsekvenser for sikkerhet og arbeidsmiljø.

Fusjoner og oppkjøp fortsetter å gjennomføres, nye selskaper dannes og mindre og mellomstore selskaper tar større roller. I 2020 vil vi fortsette å følge nøye med på å være mer synlige, sterkere og tydeligere i vår overvåking og i andre uinspiserte operasjoner. Vi jobber for å sikre høy kvalitet på kunnskapsgrunnlaget, som er vårt viktigste verktøy for å komme frem til et tidsriktig risikobilde.

Årsreknskap

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regelverket på området økonomistyring i staten, rundskriv fra Finansdepartementet og instruks fra overordnede departementer. Petroleumstilsynet har mottatt skattetillatelse på 500 000 kroner fra Arbeids- og sosialdepartementet etter kapittel 601, punkt 21, for gjennomføring av FoU i feltutbygginger på norsk sokkel. Dette gir Petroleumstilsynet fullmakt til å overskride kapittel 642, post 21 i bytte mot tilsvarende besparelser etter kapittel 642, post 01.

Petroleumstilsynet gis fullmakt til å overskride driftstillatelsen etter kap. 642, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3642, post 06 Andre utbetalinger og post 07 Leieinntekter selskapshytte. Petroleumstilsynet gis fullmakt til å overskride driftstillatelsen etter kap. 642, post 21 Særlige driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3642, post 02 Kontrakts- og samvirkevirksomhet. Siden ubenyttet ferie er under grensen for maksimalt overførbart beløp, anses hele beløpet å være potensielt overførbart til neste budsjettår.

Bevilgninger på kap. 642, post 45 inneholder stikkordet «kan overføres» og gis derved fullmakt til å overføre ubrukte bevilgninger til de neste to budsjettår. Siden ubrukt permisjon er under grensen for fremføringsbeløp, anses hele beløpet som potensielt overført til neste budsjettår. Konsesjon på post 45 opphører fra og med budsjettår 2020, og ubrukt konsesjon er søkt om overføring til kap. 642, post 01.

Note A Forklaring av samla tildeling utgifter

Maksimalt beløp som kan overføres er 5 % av konsesjonen for året på driftspostene 01–29, unntatt post 24 eller summen av konsesjonene de siste to årene for varer med søkeordet «kan overføres». Petroleumstilsynet har fullmakt til å overføre inntil 5 % av tillatelsen gitt etter kapittel 642 og pkt. 01 og 21, jfr.

Oppstilling av artskontorapporteringa 31.12.2019

Oversikt over mellomvære med statskassen

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld inkluderer poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsesdato. Statens kapital er nettobeløpet av Ptils eiendeler og gjeld og fremkommer i regnskapslinjen for oppgjør i balansen. For Petroleumstilsynet, som er en bruttobudsjettert enhet, er nettobeløpet av alle balanseposter med unntak av immaterielle og anleggsmidler finansiert av oppgjøret med statskassen.

Avsetningen til statlig finansiering av immaterielle eiendeler og anleggsmidler viser inntektene fra konsesjoner og lignende som brukes til kjøp av immaterielle eiendeler og anleggsmidler.

Resultatrekneskap

Balanse – eigedelar

Anleggsmiddel I Immaterielle eigendelar

Omløpsmiddel

Balanse – kapital og gjeld for staten

Staten sin kapital I Verksemdskapital

Gjeld

Driftsinntekter

Grunnlag for inntektsføring av utgiftsløyving

  • Lønskostnader
  • Varige driftsmiddel
  • Andre driftskostnader
  • Immaterielle eigedelar
  • Varekostnader
  • Finansinntekter og finanskostnader
  • Samanheng mellom avrekna med statskassen og mellomvære med statskassen
  • Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten
  • Opptente, ikkje-fakturerte inntekter
  • Kundefordringar
  • Andre kortsiktige fordringar
  • Anna kortsiktig gjeld
  • Andre fordringar

I sammenligningstallene for 2018 er kjøp av utenlandske tjenester presentert samlet i notelinjen for kjøp av utenlandske tjenester. Sektorskatteinnkreving inngår ikke som en del av driftsinntekten, men presenteres som en resultatnøytral post oppført på kontantbasis i resultatregnskapet. I tillegg skal økningen dekke en rente fra det tidspunkt merverdiavgiftsfradraget kan tas til økningen er betalt.

Gebyrene regnes som en del av husleien som betales av Petroleumstilsynet, og finansieres ved konsesjon i de årene avgiften betales.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Lærere i full post eller permittert i folkeskolen (barne- og ungdomsskoletrinnet), framhaldsskolen, realskolen og gymnaset, akonomisk gymnas og folkehagskolen fordelt