Årsrapport 2005 - NSD

Likevel ser vi mye lokal aktivitet, ikke minst på grunn av målrettet satsing. Alle kommuner har smittevernplaner, men planen skal kontinuerlig revideres og iverksettes i samarbeid med andre. Det er inntrykk av at det ikke er nok tid eller kompetanse til praktisk ledelse, f.eks

Dagens tilstand viser at det er et tjuetalls prosjekter som krysser grensen mellom kommune og sykehus.

Oppvekst og utdanning

Selv om det vanskelig kan sies at endringen i § 8-2 i opplæringsloven har vært brukt som et sparetiltak av skoleeierne, har den generelle innstrammingen i økonomien til de fleste av fylkets kommuner ført til mange skoler. har mindre voksentetthet. En undersøkelse som ble gjennomført av fylkesmannen høsten 2005 viser at få av skolene har utnyttet lovendringen til å gjøre nye tiltak i forhold til organisering og undervisning. De fleste av skoleeierne har lagt planer for kompetanseheving som er godt forankret i virksomhetene og på en god måte ivaretar intensjonene i Kunnskapsløftet.

Provinsguvernøren oppsummerte høringsuttalelser om de nye læreplanene og ga veiledning og informasjon til skoleeierne om prinsipper og praksis.

Regional planlegging og arealpolitikk Planlegging

Dyrking og dyrkbar mark i Vestfold er under press, og mye god matjord omfordeles til fordel for golfbaner, boliger og transport. Skal Vestfold nå regjeringens mål om å halvere den årlige omfordelingen av verdifull jordbruksareal innen 2010, krever det en strammere arealforvaltning i alle kommuner og spesielt i kommuner hvor omfordelingen har vært stor. I Vestfold er det knapt behov for fradeling av store boligtomter i landbruksdistrikter for å styrke bosetningen på den måten eller for næringsutvikling og etablering av tilleggsvirksomhet på landbrukseiendommer.

Vestfold er et pressområde og næringsvirksomhet bør konsentreres i områder som er utpekt for dette formålet.

Naturressursforvaltning

Det er arbeidet med å knytte de nye kartene og miljødatasidene om miljøtilstand i Norge nærmere sammen med de enkelte temasidene om miljøtilstand i Vestfold. Regionalt miljøprogram for landbruket i Vestfold er bygget med bakgrunn i utfordringer knyttet til utvikling innen landbruk, landbruk og offentlig sektor, vann/vassdrag og jordvern. Bydelsmannens arbeid med problemstillinger knyttet til landbruksforurensning er i hovedsak direkte knyttet til det regionale miljøprogrammet (RMP).

Med Regionalt miljøprogram (RMP) har ordføreren en stor utfordring med å videreutvikle og forbedre tilskuddsordninger for forurensningstiltak.

Informasjonsformidling og forvaltning

Innovasjon og verdiskaping

Samordning og beredskap

Vi har etablert et godt og aktivt samarbeid med aktuelle aktører i Vestfold i Vestfold beredskapsforum som arena for langsiktig øvelsesplanlegging og gjennomføring. Det er gjennomført to prosjekter innen tverretatlig samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap, hvor også politi, sykehus, brannvesen, sivilforsvar og frivillige organisasjoner har deltatt. Vi har gjennomført kommunale øvelser i 8 av Vestfolds kommuner, for det meste i en fellesøvelse knyttet til atomberedskap.

Vi har hatt flere møter med den nye ledelsen i HV01 og jobber med å trekke dem inn i samarbeidet i Vestfold Beredskabsforum.

Internasjonalt engasjement

Det nye SIRI IKT-systemet ble kjøpt av kontoret i 2005 og legger grunnlaget for ROS revisjon og kriseplanlegging i 2006.

Fylkesmannen i Vestfold

Rapport til Landbruks- og matdepartementet embetsoppdraget 2005

• Landbruksbasert næringsutvikling
• Jordbruk
• Skogbruk
• Bygde- og næringsutvikling
• Verdiskapingsprogrammene
• Miljøtiltak i landbruket
• Kulturlandskap, biologisk mangfold m.m
• Tiltak for å redusere forurensninger
• Miljøprogram og miljøplan
• Økologisk landbruk
• Tre og miljø
• Ressurs- og eiendomspolitikk
• Samfunnsplanlegging
• Eiendomspolitikk
• Jord- og landskapsressurser
• Inntekts- og velferdspolitiske tiltak 24.1 Tilskuddsforvaltning
• Kommunene som landbrukspolitisk aktør
• Landbrukspolitisk dialog med kommunene
• Miljøvirkemidlene i jordbruket og de økonomiske virkemidlene i skogbruket

Antallet lakterende kyr i provinsen har økt de siste årene og utgjør nå 4 % av landets produksjon. Det er interesse for å utvikle tilleggsnæringer innen Grønn omsorg/Inn på tunet og ulike tjenesteprodukter. Det er et stort behov for virkemidler for å opprettholde innovasjonstakten i landbruket i de klimatisk gunstige og markedstette områdene for landbruket, som for eksempel Vestfold representerer.

Investeringer i ny skog er godt vedlikeholdt og det er spesielt gledelig at det er økt stell av ungskog. Det er tydelig at kommunenes prioritering av tiltak for å ta vare på fremtidens skog har god effekt. I enkelte arealtiltak er det samarbeid mellom kommunene om å utvikle planer og samordnede tiltak mot forurensning.

Hos de store bedriftene (mye leid jord) er det også en tidsklemme på våren, som løses med mer høstpløying. Dette er en positiv utvikling, da vi ser på gresskledde bekker som et viktig tiltak mot jordtap og sprøytemiddelavrenning. Videre ble det tidlig på våren 2005 sendt ut et eget informasjonsbrev til alle bønder med informasjon om de nye tilskuddsordningene.

Prosjektet Løvtre i Vestfold, med Viken Skogeierforening som prosjekteier, ble avsluttet i 2005, noe som blant annet førte til at det ble opprettet et kompetansenettverk og marked under navnet «Vestfold Lauv». I tillegg er det gjennom året mange stadige kontakter mellom de ansatte i landbrukstjenesten på de fleste fagområder og den kommunale landbruksforvaltningen. Andre tiltak er at bruken av FM-nettsiden for formidling av informasjon og nyheter om Vestfold-landbruket er økt, statistikk er bearbeidet og det er utarbeidet en 1. generasjonsanalyse for landbruket i fylket, se pkt. 21.1 og planene vedlagt denne rapporten. .

Det er rapportert til SLF om ordningene det er meldeplikt på.

Utvikling av antall bruk og bruksstørrelse i Vestfold

Endring i antall foretak og produksjonsvolum i Vestfold, sammenligning 2004 med 1994

Arealfordeling

Salgsinntekter jordbruksvekster i Vestfold

Rapport på embetsoppdrag 2005 til Kunnskapsdepartementet

• Tilsyn
• Klagebehandling
• Skoleporten.no (KST)
• Kompetanseutvikling
• Forsøks- og utviklingsarbeid
• Likeverdig utdanning i praksis
• Gi rom for lesing
• Lærings- og oppvekstmiljø

Vi har likevel inntrykk av at skoleeiere i større grad enn tidligere bruker data fra sentrale databaser som grunnlag for analysearbeidet. Bruken av skoleporten.no er, slik vi ser det, i hovedsak knyttet til tidspunkter for publisering av nytt datamateriale. Det er også arrangert regissørkonferanser og en dagskonferanse med alle lærere som målgruppe (3400 deltakere).

Bevilgningen til kompetanseheving i KRL (228 000 kr) ble i sin helhet fordelt til skoleeier etter søknad og ble brukt til både videregående og videregående opplæring. Provinsmannen fikk i oppgave å sørge for at flest mulig skoleeiere, rektorer og lærere kunne delta i kompetansehevingstiltak. Fylkesmannen har også hatt oppfølging og veiledning på prosjekter som har fått midler, og det er lagt ut rapporter på www.fylkesmannen.no.

Innenfor Læringsnettverkene har Fylkesmannen deltatt på nettverksmøter, delt ut midler og sittet i en referansegruppe sammen med Høgskolen i Vestfold. Videre ble det i samarbeid med Stokke kommune arrangert en konferanse for inkludering av opplæring for minoritetstalere i kommuneplaner. Fylkesmannen har samarbeidet med Vestfold fylkeskommune om prioritering og fordeling av prosjektmidler til sju nye leseprosjekter i fylkets videregående skoler.

En detaljert beskrivelse av det enkelte prosjekt som mottok prosjektmidler i Vestfold 2005, samt kommentarer og evalueringer fra Fylkesmannen, meldes til Utdanningsdirektoratet elektronisk på http://www2.udir.no/lesing/fylkesmann.asp . Videre ble det arrangert et møte hvor prosjektskolene delte sine erfaringer med andre skoler.

Rapport på embetsoppdrag 2005 til Barne- og likestillingsdepartementet

Ekteskapsloven

Familievern

Rapport på embetsoppdrag 2005

Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen skal bidra til god beredskap ved å gå i samhandling med regionale og lokale myndigheter og organisasjoner og være initiativtaker til sivil-militært samarbeid i fylket. Fylkesmennene skal være forberedt på å løse koordineringsoppgaver i ekstraordinære krisesituasjoner, og bidra til at kommunene styrker sin krisehåndteringskompetanse. Fylkesordføreren har et særlig ansvar for å kartlegge vesentlige utfordringer i fylket i forbindelse med arealbruk og alvorlige farlige situasjoner og sørge for at slike forhold kartlegges og vurderes i større utbyggingsprosjekter og i tilknytning til fylkeskommunale og kommunale myndigheter.

Fylkets trygdeutfordringer og beredskap, samt kontorets ressurser og evner til å møte utfordringen, bør rapporteres i kontorets årsmelding.

Regional samordner innen samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen har et særlig ansvar for å samordne statlige myndigheters forventninger til samfunnssikkerhet og beredskap i landet, og skal aktivt bidra til at ansvarlig regional myndighet, kommuner og næringsliv innfører nødvendige forebyggende tiltak og samordnede kriseberedskapsplaner. Samfunnssikkerhet og sivil-militært samarbeid vektlegger sikkerhet og beredskapsarbeid i sektorer som kraftforsyning, transport. Innen utgangen av 2005 skal alle ha gjort en systematisk analyse av risiko og sårbarhet i landet.

Kontorer som har gjennomført en systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen forventes å visualisere og dokumentere planer for å forebygge eller etablere bedre kriseberedskap basert på funnene som er oppdaget i analysen. De iverksatte tiltakene for å styrke infeksjonsberedskapen vurderes i sammenheng med tiltak for å sikre gjennomføringen av lov om helse og sosial beredskap. Distriktsmannen skal på forespørsel bistå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ved utarbeidelse av vurderingsrapporter etter større hendelser.

Det vil bli tatt initiativ for å se nærmere på distriktsmannens rolle i forhold til risiko og sårbarhet på dette området. DSB vil komme tilbake til prosjektet for de aktuelle kontorene.

Veileder og pådriver overfor kommunene 54.1 Fylkesmannen skal gi de kommunerettede aktivitetene høy prioritet, og prioritere

Fylkesmannen skal aktivt arbeide for å styrke kommunenes kapasitet til å samordne offentlige og private ressurser ved en krise. Distriktsmannen skal sørge for at kommunene overvåker identifiserte områder med fare for skred og kvikksand. For at sysselmannen skal kunne gi et nyttig bidrag i plansaker og foreta en sann vurdering av de planlagte tiltakene, er det nødvendig med god kunnskap om lokale risikoforhold.

Fylkesordføreren skal tidlig i planprosessen informere om forventninger til samfunnssikkerhet og beredskap i forbindelse med konsekvensanalyser og rullering av fylkesplaner og kommuneplaner. Fylkesmannen skal som hovedregel varsle innsigelse dersom ROS-analyser ikke er en del av beslutningsgrunnlaget i en planprosess. Fylkesmannen skal rådgi og kvalitetssikre ABU-etatenes beredskapsplaner og vurdere sammenhengen mellom disse.

Rapport på embetsoppdrag 2005 til Kommunal og regionaldepartementet

• Samordning og omstilling 61.1. Samordning
• Kommuneøkonomi
• Kommunalrett og valglov 63.1. Kommunalrett
• Kommunestruktur og samarbeid
• Bolig og bygningsrett
• Ekspropriasjon Det ble behandlet 3 saker om ekspropriasjon
• Statsborgersaker Det er innvilget 34 søknader

Den tar også sikte på å tydeliggjøre trender for utviklingen i landet, som bakgrunn for å vurdere innsatsområder og prioritere tiltak. Det er også i 2005 benyttet en prosjektvurdering for å hjelpe kommunene med å gjøre nødvendige grunnleggende analyser og dokumentasjon av ressursbruk i viktige sektorer og avklaring av innsparingsmuligheter. Det føres tilsyn for å sikre at bestemmelsene overholdes, spesielt for de kommunene som er registrert i ROBEK. behov for orientering og informasjon i forhold til regjeringsskifte og innarbeiding av tilleggsforslag til nasjonalbudsjettet.

Det er grunn til å påpeke at innføringen av KOSTRA som rapporteringssystem hos kommunene ser ut til å ha kommet langt i den forstand at den kommunale kompetansen innen... utfylling av skjemaer og innlevering av data fremstår som god å fungere. . Det er også et mål å avklare utviklingstrekk i provinsen, som grunnlag for å analysere interesseområder og prioritere tiltak. I tillegg er det sannsynlig at to av de tre kommunene som er registrert i dag kan bli fjernet i løpet av året.

Vi fortsetter derfor vårt aktive arbeid med råd og støtte, slik at kommuner som er i ROBEK kommer ut av grunnboken så fort som mulig. Vi oppsøker spesielt aktivt de som er involvert i en negativ utvikling, og gir dem tydelige tilbakemeldinger i forhold til vedtatte planer og initiativ. Det er vårt syn at denne oppfølgingen kan bidra til å legge grunnlaget for nødvendige innstramninger og gi upopulære kutt en større grad av legitimitet.

Debatten så langt og undersøkelsene som er gjort har lagt et godt grunnlag for videre utvikling. Prosjektgruppens anbefaling er å ivareta investeringene som er gjort og gjøre kommunestrukturen til en integrert del av diskusjonen om finansieringssystemet, oppgavefordelingen og i diskusjonene om forvaltningsnivå.

Rapport på embetsoppdrag 2005 til Sosial og helsedirektoratet

Andre departementer

Avkjørselssaker etter vegloven

Apostiller Det er behandlet 1019 enkeltdokumenter

Tros-og livsynssamfunn Det er registrert 4 nye

Gravferdsloven