Tabell 2.8: Antall lenker og lenkelengde etter mode
mode mode type no.of links link length a bil auto 42 309 67 231 b buss transit 41 435 65 137 f fly transit 310 5 903 t tog transit 698 7 662 e e-tog transit 910 14 545 h h-baat transit 621 2 726 s sjo transit 511 24 669 p gang aux.transit 42 362 64 539 l fly aux.transit 41 854 65 530 y ferry aux.transit 563 3 534 g tog aux.transit 42 436 64 667
2.3.2 Veglenker
Veglenkene er angitt med en franode og en tilnode. Videre er lenkene representert med en lengde, tillatte ”modes” på lenken og lenketype. Det er 4 lenketyper i vegnettet hvor 1 = europaveg, 2 = riksveg, 3 = fylkesveg og 999 = sonetilknyt- ninger. Antall kjørefelt og fartsgrense er også med i beskrivelsen av en veglenke (i tillegg er kommunenummer tatt med). Fergelenker behandles spesielt, noe vi kommer tilbake til i neste avsnitt. Et av ”problemene” i det nasjonale vegnettet er den detaljerte kodingen av vegkryss. Figur 2.6 viser en typisk vegkryssbeskrivelse i det nasjonale nettverket. Vi ser at selv om beskrivelsen er riktig, blir nettverket svært detaljert, med mange noder og korte veglenker. Dette skjer fordi nodene i
”sirkelen” blir definert som vegkryss i og med at de alle har lenker til mer enn to nabonoder.
Figur 2.6: Eksempel på representasjon av vegkryss
2.3.3 Fergestrekninger og bompenger
Oppdaterte data om alle fergestrekningene i landet er anskaffet på fil (Statens vegvesen v/Stein Petter Eriksen). I NTM4-nettet er fergestrekninger beskrevet som nodepar med data som kan leses inn i Emma. Disse nodenumrene er nå byttet ut med nye noder fra ELVEG, og data for fergestrekningene er koblet til de nye nodeparene. I mange tilfeller har fergeleiene også blitt flyttet rent geografisk, noe som er et resultat av bedre stedfesting gjennom bruk av ELVEG. Mye av arbeidet med å koble fergedata til vegnettet er gjort manuelt. Beskrivelsen av tidsbruk (eller reisemotstand) på fergelenkene i denne forbindelse gjort mer kompakt. Vi kommer tilbake til dette i avsnittet om funksjoner.
Figur 2.7 viser hvordan en fergestrekning kan se ut i det nye nettet i forhold til i det gamle hvor fergestrekningene bare var representert med to lenker. Hvis det er
en kommunegrense mellom fergekaiene, vil det alltid være en node på denne grensen. Data for kostnader ved kryssing av fergestrekning er nå lagt inn på de lenker som er markert med fete piler i figuren. Disse lenkene vil også ha en annen hastighetsfunksjon enn de andre fergelenkene.
Fergedata
Fergedata
Kommunegrense
Figur 2.7: Plassering av data på fergestrekning
Bompenger er fra NTM4 behandlet på samme måte som for ferger. Her er lenkene med bompenger byttet ut med tilsvarende lenker fra ELVEG. I byer med bom- ringer - der det bare betales inn mot byen - legges halv takst i begge retninger. En reise gjennom byen betyr dermed en hel takst, mens en reise (bare) til byen betyr halv takst. Bompengematrisen lages så ved å legge til den transponerte av seg selv - etter prinsippet om at reisene også skal ha en returreise. Dette vil gir riktig betaling i tilfellet med bomring.
2.3.4 Sonetilknytninger
Det er laget et lite dataprogram som genererer tilknytningslenker
(sonetilknytinger og andre tilknytningslenker) automatisk. Funksjonaliteten for dette programmet er vist i Figur 2.8. Programmet leser data fra tre filer og
produserer en lenkefil med tilknytningslenker som passer med de kriterier som er angitt. De tre datafiler må inneholde følgende data.
¾ En nodefil på EMMA-format med nodenummer og koordinater (kan tas direkte fra en nettverksfil i EMMA).
¾ En lenkefil på EMMA-format (kan også tas direkte fra EMMA).
¾ En fil som inneholder nummer og koordinater på de noder som skal knyttes til nettverket spesifisert med de to filene over.
Når disse datafiler er spesifisert, angir man data for de lenker som skal genereres (tillatte modes, lenketype, antall kjørefelt, funksjon for beregning av reisetider og eventuelle brukerdefinerte data). I utgangspunktet blir nærmeste node i det nett-
verk som de nye nodene skal tilknyttes valgt som tilknytningspunkt, og avstanden i luftlinje mellom de to noder blir lagt inn som lenkelengde. Nå er det ikke i alle tilfeller slik at det finnes en brukbar node i nærheten som kan benyttes som tilknytningspunkt. For eksempel kan den nærmeste noden inngå i en énvegskjørt veg. Valgfritt kan man derfor spesifisere om programmet skal søke etter bedre egnede noder som tilknytningspunkt. Det er laget en prioriteringsliste for bedre egnede noder med følgende tre nivåer.
1. Node med flere enn to innkomne og flere enn to utgående lenker (vegkryss) 2. Node med to innkomne og to utgående lenker (vanlig node)
3. Andre noder med både innkomne og utgående lenker
I tilfelle denne prioriteringsrutinen benyttes må man også spesifisere en maksi- mum avstand til de noder som kan benyttes som tilknytningspunkt. Hvis det ikke finnes noder i en bedre kategori innen for dette avstandsintervallet, blir den nærmeste noden valgt som tilknytningspunkt.
Figur 2.8: Skjermbilde for dataprogrammet TILKN
De spesifiseringer som er vist i Figur 2.8 viser de karakteristika som er valgt for sonetilknytninger i det nasjonale nettverket. Sonetilknytningene må kunne trafik- keres av biler og av alle ”tilbringermodes” for kollektivtransport samt bussrutene (vises ikke i figuren). Lenketype er satt til 999 for sonetilknytningene og tids- funksjon nummer 11 benyttes til å beregne reisetiden for bil på disse lenkene.
2.3.5 Retting av feil
Det er oppdaget en stor mengde feilkodinger i de GISNETT-genererte nettverks- filene. Om dette skyldes at ELVEG-dataene inneholder feil, eller om det er GISNETT-prosedyren som gir disse feilene, er foreløpig uklart. De aller fleste av disse feilene er rettet opp manuelt i nettverket.