• No results found

Ugrasbekjempelse i veksthus

In document Plantevern i veksthus, prydplanter (sider 30-33)

Ugraskontroll i veksthus handler i første rekke om å fjerne smittekilder og å unngå spredning gjennom blomstring og frøsetting. Reinhold og luking er de viktigste tiltakene. Ugraset bør fjernes mens det er smått. Kjemisk bekjempelse av ugras mens det er kulturplanter i vekthuset vil ikke være aktuelt på grunn av faren for skade. Derimot kan det være aktuelt med kjemisk bekjempelse av ugraset på arealer i tilknytning til veksthuset for å begrense smittepresset.

Et ugrasfritt produksjonsmiljø er en viktig forutsetning for å produsere kvalitetsplanter. Ugras kan hemme kulturplantenes vekst slik at de ikke oppnår den kvaliteten de skal. Dette skjer fordi kulturplantene må konkur- rere med ugraset om lys, plass og næringsstoffer. Ugras kan også for- ringe produksjonsplantenes kvalitet ved at det kan gi gode vilkår for opp- formering av sjukdommer og insekter, for eksempel mjøldogg, gråskim- mel, kvitfly, spinnmidd, trips og bladlus. Planter i korsblomstfamilien er mottagelige for smitte av klumprot, og ugrasarter som hører til denne familien vil derfor kunne bringe smitte av klumprot med plantemateriale.

For å forhindre at ugraset gjør skade er det viktig å bekjempe det tidlig. Generelt gjelder det at jo tidligere tiltaket settes inn, jo lettere er det å bekjempe ugraset. Ugrasets biologiske gruppe gir nyttig kunnskap om spredningsmåte.

Forebyggende tiltak

Det viktigste forebyggende tiltaket er godt reinhold i og omkring veksthu- set, samt å hindre introduksjon av ugras med plantemateriale eller andre innsatsfaktorer som jord og vann i veksthuset. Videre må en unngå at ugras som har spirt ikke får blomste og sette frø. Spesielt gjelder dette de ett-og to-årige ugrasartene, der viktigste spredningsmåte er ved frø, og hvor plantene kan ha svært store frømengder. Vekstmedier som torv, perlite eller steinull vil ved start av kulturen være relativt reint for ugrasfrø.

Ugrasproblemer oppstår ved frøspredning fra omgivelsene. Ved å holde en 10–15 meter sone rundt veksthuset fritt for ugras, begrenses smittepres- set mye. Et alternativ er å ha vegetasjonsdekke som kan klippes lavt og som ikke har frøproduksjon av problematiske ugras. Fast dekke på veier og plasser gjør det lettere å holde reint og reduserer mulige spireplasser for frøugras.

Det er viktig å være oppmerksom på frø som kan følge med vind inn fra store avstander. Bjørk og selje er trær som kan spre frø over store avstander. Hvis det kan la seg gjøre, bør slike frøkilder fjernes i en avstand på 100–150 m.

Levermose kan også være et brysomt ugras i veksthus og må bekjempes før sporedanning. Hyppig vanning/gjødsling og høy luftfuktighet skaper gode forhold for levermose og algeoppblomstring. Jevnlig opptørking av overflaten vil begrense spredning. Fuktig og gjødslet torv er et ideelt vok- sested for moser. Ved å dekke overflaten med vermiculite/perlite eller sand, reduseres problemet.

Det bør stilles krav til kvalitet ved innkjøp av småplanter slik at ugras ikke spres fra innkjøpt materiale. I gartneriet er dessuten reinhold og god hygiene viktig for å unngå spredning av ugras. Utstyr og vekstmedium bør være fritt for ugrasfrø og eventuelle rot- og stengelbiter fra rotugras.

Reingjøring av pottebrett må skje på en slik måte at en sikrer at frø- og planterester ikke kan skape grunnlag for smitte i den nye kulturen. Ellers gjelder det generelt at gode dyrkingsmessige forhold gir kulturplantene bedre konkurranseevne og gjør det vanskeligere for ugraset å etablere seg.

Direkte tiltak

MEKANISKE OG MANUELLE TILTAK. I pottekulturer er luking det vanligste alternativet. Dette bør gjøres før ugraset har etablert seg med for kraftig rotsystem. Det må i alle fall gjøres i god tid før blomstring og frøsetting.

Dersom en setter inn tiltak mot ugraset tidlig, er plantene lettere å rive opp og bekjempelsen mer effektiv. I veksthuset kan det være ugras på mange utviklingstrinn samtidig, slik at luking vil være en kontinuerlig pro- sess. Planter som har blomstret før luking, må fjernes fra veksthuset for å unngå ettermodning.

Termisk bekjempelse for punktbehandling (for eksempel under bord) kan være aktuelt i veksthus. Behandlingen må utføres mens ugraset er lite.

Det er de overjordiske delene av planta som blir rammet. Behandlingen er derfor mest effektiv på ettårige arter. Tunrapp og flerårige arter vil raskt komme igjen.

KJEMISKE TILTAK. Ved kjemisk bekjempelse av ugras i tomme veksthus, er det viktig at det luftes godt ut etter sprøyting og at det går 2–3 dager før kulturen settes inn. Det er også viktig at en ikke får avdrift inn i hus eller avdelinger med kulturplanter.

Ved sprøyting av arealer i tilknytning til veksthuset må en være opp- merksom på eventuell avdrift til veksthus med kulturplanter. Generelt gjel- der det ved kjemisk bekjempelse at tiltaket må settes inn tidlig, slik at en får maksimal effekt av sprøytinga. Ugras som stammer fra frø, er lettest å bekjempe når det er smått. Flerårig tofrøblada ugras som kommer opp fra stengler eller røtter, vil generelt ha minst opplagsnæring når det har utvik- let stor rosett og så vidt har begynt å strekke stengelen om våren. For grasarter, for eksempel kveke, vil næringsminimum inntreffe når plantene har 3–5 blad. Ved dette stadiet vil ugraset være lettest å bekjempe.

Sprøyting i overskyet og stille vær gir best resultat.

Det er viktig å bekjempe ugraset før det blomstrer og setter frø (Foto: B. Toppe)

Tobakkmosaikkvirus (TMV). Den svarte streken angir 200 nm (nanometer).

Partiklene er ca 300 x 15–18 nm (Foto: D.-R. Blystad)

In document Plantevern i veksthus, prydplanter (sider 30-33)