Direktoratet legger til grunn at utvikling av kvalitet handler om utvikling innen tre gjensidig avhengige områder. De tre områdene er utvikling av kunnskapsgrunnlag for barnehage og skolen, utvikling av gode prosesser lokalt for vurdering av tilstanden i sektorene, og utvikling av gode verktøy og ressurser som kan støtte barnehage- og skoleeieres lokale arbeid med kvalitetsutvikling.
I dette ligger at et godt nasjonalt kunnskapsgrunnlag må suppleres med annen støtte for å bidra til at
barnehageeiere og skoleeiere arbeider kunnskapsbasert i utviklingen av barnehagene og skolene sine og overfor lærebedrifter. Direktoratet har flere ressurser som er ment å støtte opp under utvikling av gode prosesser lokalt for vurdering av tilstanden i sektor og støtte til kvalitetsutvikling. Vi samarbeider også med statsforvalter for å bidra til deres støtte av eiere i bruk av tall til lokalt arbeid med kvalitet.
Udirs nettsider om lokalt arbeid med kvalitet og kompetanse
Gjennom 2022 har vi jobbet systematisk med å utvikle nye nettsider for å støtte lokalt arbeid med kvalitet og kompetanse. Sidene er felles for barnehage, skole, SFO og fag- og yrkesopplæring, og ble publisert i november 2022.
Mål for de nye nettsidene er å vise:
de ulike fasene i et utviklingsarbeid og hvordan de bør inngå i en helhet hva direktoratet har av støtte og verktøy, og anbefale hva de kan brukes til
hva man kan få ut av ulike kompetansehevingstiltak, og anbefale hva de kan brukes til hva man kan få ut av tilskuddsordninger for lokal kompetanseutvikling
hva som er lovpålagte krav, og gi råd om hvordan man oppfyller dem
hva som er relevant støtte for de ulike delene av utdanningsløpet, også på tvers av sektorer Gjennom 2023 vil vi prioritere forvaltning og videreutvikling av nettsidene.
Kvalitetsvurderingsverktøy for barnehage
I 2022 har vi gjort et forarbeid til utvikling av nytt kvalitetsvurderingsverktøy for barnehager. Formålet er at verktøyet skal gi barnehager en mulighet til å sammenstille informasjon og bruke dette til analyse i
kvalitetsutviklingsarbeidet lokalt. Arbeidsgruppen har definert formålet med hva verktøyet skal være, og bedt Rambøll om å innhente en oversikt over eksisterende verktøy for prosesskvalitet i barnehagen. Oversikten mottok vi høsten 2022. Denne høsten hadde vi også inne 14 personer fra sektor for å gjennomføre en designsprint. De hadde ulike roller, som barne- og ungdomsarbeidere, pedagogiske ledere, barnehageleder og barnehageeier.
Ståstedsanalyse for skole
Ståstedsanalysen er et frivillig refleksjonsverktøy til bruk i skolebasert vurdering og analyse av lokale
kompetansebehov. Verktøyet kan styrke profesjonsfellesskapet i skolen gjennom å legge til rette for drøfting av sammenheng mellom resultat og praksis. Ståstedsanalysen har tre faser, i tillegg til oppstartsfasen. Fasene følger samme oppbygning som i kvalitetsutvikling; innhente kunnskap, analysere og vurdere, samt planlegge mål og tiltak. Når skolen har fullført analysen, deles den med skoleeier. Ståstedsanalysen ble lansert i ny drakt på udir.no i 2021. Etter lansering har vi jobbet med å kommunisere verktøyet og endringene ut mot sektor. Vinteren 2023 skal vi blant annet lansere filmer som viser eksempler på bruk av verktøyet. Vi jobber også kontinuerlig med å gjøre
mindre justeringer og videreutvikle systemet for å kunne tilby et brukerrettet og godt digitalt verktøy. Vi har i 2022 begynt arbeidet med å forbedre innholdet i oppstartsfasen og sørge for at prosessen er i tråd med udir.no og andre kompetanse- og utviklingstiltak.
●
●
●
●
●
●
Den tekniske plattformen er noe begrenset. Dette er en utfordring for videreutvikling. Samtidig har enkelte av
statistikkene vært vanskelig å importere inn i verktøyet, spesielt etter at nye fagkoder ble implementert i 2020. Vi ser potensialet i å samordne ståstedsanalysen bedre med de andre statistikkverktøyene våre.
Tilstandsrapport for skole
Tilstandsrapporten skal gi et utgangspunkt for dialog, drøfting og planlegging av arbeidet med kvalitetsutvikling i kommunene og fylkeskommunene. Den nye malen for tilstandsrapport for grunnskole og videregående skole ble lansert i 2021. Verktøyet skal på en enkel og visuell måte hjelpe skoleeiere å finne frem til og tolke resultatene sine.
I 2022 har vi tilgjengeliggjort ny statistikk i verktøyet fortløpende etter publisering, samt videreutviklet rapportmalen.
Bruk av verktøyene våre
Vi har hatt en økning i antallet besøkende på statistikksidene. Omtrent 340 000 besøk/206 000 brukere/727 000 sidevisninger i 2022. Trafikken er relativt jevnt fordelt utover året, men vi ser en økning i antall brukere og antall besøk andre halvår sammenlignet med første halvår.
Første halvår var det 98 000 brukere, 163 000 besøk og 378 000 sidevisninger. Andre halvår: 116 000 brukere, 176 000 besøk og 348 000 sidevisninger.
Av analysebrettene er analysebrett for grunnskole særlig mye besøkt, noe som kan skyldes at det foreløpig er det som har mest innhold. Vi ser at analysekompetansen blant brukere av statistikken og verktøyene våre er
varierende. Statistikken brukes av skoleeiere og skoleledere, men også av våre egne medarbeidere, departementet, forskere, journalister, foreldre og politikere.
Analysenotater
Hver publisering av ny statistikkårgang følges av et analysenotat, hvor vi omtaler status og utvikling i de enkelte måltall. I notatene lenker vi til tallene i statistikkbanken, og i statistikkbanken lenker vi til analysenotatene. Slik hjelper vi brukeren med å finne fram til og tolke tallene. I 2022 publiserte vi 24 analysenotat. Analysene har ofte stor nyhetsverdi, og fanges opp i media, i tillegg til å informere politisk ledelse om den siste utviklingen.
Utdanningsspeilet
Utdanningsspeilet er direktoratets årlige publikasjon om tilstanden i barnehage- og skole-Norge, og er en viktig del av kunnskapsformidlingen vår. Her presenteres oppdatert statistikk og forskning om hele løpet fra barnehager til videregående opplæring. Utdanningsspeilet gir oversikt over de store utviklingstrekkene, i tillegg til mer dyptgående analyser på utvalgte tema. De seks kapitlene i Utdanningsspeilet 2022 var barnehage, grunnskole, videregående opplæring, kostnader til barnehage og grunnopplæring, skolemiljø og trivsel, og digital skolehverdag.
Målgruppen er departementet, politikere, skoleeiere, skoleledelse, og andre som interesserer seg for våre sektorer og viktige samfunnsspørsmål.
Vårt arbeid med formidling av kunnskapsgrunnlaget
Det viktigste vi gjør for å styrke arbeidet med kunnskapsbasert utvikling i sektor er å tilgjengeliggjøre kunnskapsgrunnlaget på en brukervennlig måte og å støtte og veilede det lokale nivået. Dette innebærer å lytte til behovene i sektor, gi best mulig informasjon og gjøre kunnskap enkelt
tilgjengelig. Vi utvikler stadig arbeidsmetodene våre for bedre å fange opp brukerbehov slik at vi kan gjøre statistikk og annet kunnskapsgrunnlag mer tilgjengelig for lokal analyse. Vi må stadig bli bedre på formidling, og ser også at ulike eiere har ulike forutsetninger når det gjelder kapasitet og
kompetanse til å drive systematisk og kunnskapsbasert utvikling. Det kan være behov for enda mer tilpassede visninger av nøkkeltall, og mer skreddersøm av analyseveiledning og verktøy enn det vi tilbyr i dag.
En tilbakemelding fra sektor er at direktoratets støtte til lokalt arbeid med kvalitet er fragmentert og lite sammenhengende. Dette kan henge sammen med at ressursene ofte er et resultat av
enkeltoppdrag om å utvikle støtte til en særskilt målgruppe, etterfulgt av tilsvarende oppdrag til andre målgrupper senere. Et eksempel på dette er ståstedsanalysene, der vi først fikk oppdrag for skole, senere for barnehage, og til sist for PPT. En slik praksis gjør det utfordrende å bygge mer helhetlige og sammenhengende tjenester for sektorene våre.
Det er behov for en mer helhetlig tilnærming til utvikling av støtte til lokalt arbeid med kvalitet. Dette innebærer at støtte til å innhente informasjon, analysere og vurdere, planlegge og gjennomføre tiltak ses i sammenheng, og at støtte utvikles med tanke på alle våre sektorer. Behovet for mer
sammenheng i støtten forsterkes av ambisjonen om et helhetlig system for etter- og videreutdanning.