5 Panelundersøkelsene. Kjennetegn ved utvalgene
Panelundersøkelsene er reisevaneundersøkelser av et tilfeldig utvalg i befolkningen, hvor vi følger de samme personene fra før til etter at tiltakspakkene er gjennomført.
Denne undersøkelsen omfatter dermed både brukere og ikke brukere av kollektiv- tilbudet. I panelundersøkelsene ser vi dermed på alle typer reiser. Brukerunder- søkelsene er på den annen side målrettet mot kollektivtrafikantene og kan dermed gi grunnlag for detaljerte analyser om betydning av de enkelte tiltakene og variasjoner mellom ulike brukergrupper når det gjelder vektlegging av ulike tiltak.
Panelundersøkelsen konsentrerer seg om endringer i befolkningens reisevaner etter at tiltakene er gjennomført, rammebetingelser for deres transportmiddelvalg og
endringer i holdninger og kunnskap om kollektivtilbudet. Dataene kan gi svar på i hvilken grad eventuelle endringer i reisevaner skyldes tiltakene som er gjennomført og i hvilken grad de skyldes utenforliggende forhold som endringer i for eksempel førerkortandel, biltilgang, parkeringsmuligheter osv. Man vil også kunne analysere i hvilken grad endrede holdninger og/eller kunnskap påvirker transportmiddelvalget.
Tabell 5.1: Panelundersøkelsene (RVU med panel). Utvalget som er benyttet i de samlede analysene.
Område Antall respondenter som er med
både i før og etterundersøkelsen Andel av totalutvalget
Tønsberg 710 14,7
Hundvåg 391 8,1
Nedre Glomma 702 14,5
Drammen 704 14,6
Larvik 303 6,3
Trondheim 566 11,7
Ålesund 381 7,9
Gjøvik 331 6,9
Kristiansand 738 15,3
Total 4826 100,0
TØI-rapport 794/2005
I den samlede evalueringen inngår panelundersøkelser fra 8 områder, med et total- utvalg på 4826 respondenter som har gjennomført intervjuet både i før og etter- situasjonen.
5.1.1 Kjennetegn ved panelutvalgene
Befolkningssammensetningen kan ha betydning for reisebehovet og reiseomfanget og også for valg av transportmiddel. Mange unge og eldre kan bety at reisebehovet er lavere enn i områder med mange voksne, samtidig som en relativt større andel av befolkningen ikke har førerkort og dermed færre valgmuligheter når det gjelder reise- måter. De 9 tiltakspakkene er i så måte litt forskjellige.
Hundvåg4 og Trondheim har færre eldre i befolkningen enn i de andre tiltakspakkene.
Hundvåg har forholdsvis mange unge voksne, 26-45 åringer. Nedre Glomma og Larvik har flere eldre og færre i aldersgruppen 26-45 år enn gjennomsnittet. Gjøvik har både flere eldre og færre unge enn gjennomsnittet. Kristiansand har noe flere unge enn gjennomsnittet.
4 Befolkningstall fra SSB er for hele Stavanger. Stavanger har en relativt ung befolkning og folketall på grunnkretsnivå viser at på Hundvåg er andelen eldre enda lavere enn i Stavanger.
Samtidig som Hundvåg har en høy andel unge voksne, 25-45 åringer.
Tabell 5.2: Kjønn og alder i Befolkningen (SSB 2000) og Panelutvalene (førsituasjonen).
N= 4826.
Kjønn Alder
Mann Kvinne Under 18 18-25 26-45 46-66 67+ Antall Tønsberg Hele utvalget før 43 57 4,5 9,0 37,3 31,3 18,1 1 517
Panelet før 43 57 4,1 5,6 41,0 34,0 15,2 709 Befolkningstall SSB 48 52 4,2 12,3 35,9 29,5 18,1 51 445 Hundvåg Hele utvalget før 48 52 5,4 12,0 50,2 24,7 7,8 835
Panelet før 47 53 4,6 7,7 54,2 28,4 5,1 391 Befolkningstall SSB* 49 51 4,3 13,1 41,5 26,1 15,0 85 964 Nedre Glomma Hele utvalget før 46 54 4,3 8,8 42,7 29,7 14,5 1 311
Panelet før 46 54 3,4 5,0 48,7 31,8 11,1 702 SSB Befolkningstall SSB 48 52 4,1 11,5 35,3 30,4 18,7 93 869 Drammensområdet Hele utvalget før 45 55 4,2 9,7 40,3 31,4 14,5 1 518
Panelet før 44 56 3,8 5,7 44,6 35,4 10,5 704 Befolkningstall SSB 48 52 4,2 12,1 37,0 29,8 17,0 90 051 Larvik Hele utvalget før 46 54 3,9 9,2 41,0 29,5 16,5 896
Panelet før 48 52 2,6 6,6 46,9 32,7 11,2 303 Befolkningstall SSB 48 52 4,6 12,2 34,1 29,9 19,1 32 574 Trondheim Hele utvalget før 46 54 3,1 11,9 48,1 28,1 8,8 1 060
Panelet før 45 55 3,5 5,1 51,6 29,9 9,9 566 BefolkningstallSSB 49 51 3,9 13,0 39,8 27,9 15,5 119 341 Ålesund Hele utvalget før 47 53 5,2 9,3 43,6 32,0 9,9 850
Panelet før 43 57 5,5 3,9 47,0 34,1 9,4 381 SSB Befolkningstall SSB 49 51 4,7 13,6 36,9 27,7 17,0 35 874 Gjøvik Hele utvalget før 49 51 4,2 8,9 38,0 34,5 14,5 801
Panelet før 48 51 3,0 3,3 37,2 43,2 13,3 331 SSB Befolkningstall SSB 48 52 3,9 11,8 34,8 30,3 19,2 22 174 Kristiansand Hele utvalget før 46 54 4,5 4,2 39,7 37,9 13,7 738
Panelet før 45 55 4,5 4,2 39,7 37,9 13,7 738 SSB Befolkningstall SSB 48 52 4,8 13,7 37,4 27,7 16,4 57 239 Totalt Hele utvalget før 46 54 4,3 9,3 42,0 30,8 13,6 9 526
Panelet før 45 55 3,9 5,2 45,3 34,1 11,4 4825 SSB Befolkningstall SSB 48 52 4,2 12,6 37,8 28,7 16,7 588 531
* Tall for Stavanger
TØI-rapport 794/2005
5.1.2 Utvalgenes representativitet
Det er en generell usikkerhet knyttet til om utvalgene er representative for befolk- ningen. Ut fra offentlig statistikk vet vi at menn, ungdom, og eldre er under- representert i utvalgene, noe som ikke er uvanlig i ulike typer spørreundersøkelser.
Denne undersøkelsen er intet unntak i så måte. Vi har en underrepresentasjon av unge mellom 18 og 25 år og blant de eldre, de over 67 år, i alle områder. Tilsvarende blir det da en overrepresentasjon av voksne mellom 26 og 66 år.
Denne skjevheten forsterker seg ytterligere fra førundersøkelsen til de som er med i panelet, fordi vi får frafall i to omganger. I totalutvalget og panelet er det ingen signi- fikante forskjeller med hensyn til kjønn, heller ikke i den yngste aldersgruppen, under 18 år, men panelet har færre unge mellom 18 og 25 og færre eldre over 67 og dermed flere voksne mellom 26 og 66.(Vedleggsfigur F.1).
I tillegg vil det trolig være slik at de som er med i panelet, dvs. de som sier seg villig til å bli intervjuet i etterundersøkelsen, er mer positive til temaet de intervjues om. Vi har imidlertid testet om de som sier seg villig til å være med i panelet er mer positive til kollektivtransporten og om de reiser oftere kollektivt enn de som ikke vil være med i panelet. De som var villig til å bli ringt opp senere er ikke mer positive til kollektiv- transporten enn de som ikke ville intervjues ved en senere anledning. De som er med i panelet reiser heller ikke mer kollektivt enn de som ikke er med i panelet, men de sykler og kjører bil sjeldnere. Imidlertid foretar de flere reiser på intervjudagen enn de om ikke er villig til å bli intervjuet senere. (Vedleggsfigur F.2.). Dette betyr at panelet ikke er mer positive til kollektivtransport enn resten av utvalget men de foretar noe flere reiser totalt sett. Det siste har trolig sammenheng med at det er færre yngre og eldre i materialet.
For analysene som gjennomføres i denne rapporten har ikke disse skjevhetene vesentlig betydning. Analysene konsentrerer seg om endringene for den enkelte personen, og da vil ikke eventuelle skjevheter i utvalget ha betydning heller ikke hvor stor andel av intervjuene som er fortatt i hvert enkelt område. I analysene vil kjønn, alder og andre bakgrunnsvariable inngå som forklaringsvariable, dvs. at det blir kontrollert for disse. I denne sammenheng er også bosted (hvilket område) en egenskap ved personen. Vi har derfor valgt å ikke vekte utvalget.
Skulle vi imidlertid benyttet materialet for, først og fremst, å se på betydningen for befolkningen som helhet, kunne vi veiet opp utvalgsskjevhetene ved å vekte utvalgt mht kjønn og alderssammensetning. I tillegg kunne det vært aktuelt å veie materialet slik at hver undersøkelse teller like mye som befolkningstørrelsen i hvert av områdene.
I de første bruttoanalysene som gjennomføres for å se på hvordan panelene i de ulike områdene er mht sammensetning reisefrekvenser, holdninger mv vil imidlertid de skjevhetene vi har i utvalgene slå ut. Disse analysene er derfor først og fremst analyser for å finne hvilke variable som har betydning og dermed skal inngå i modellanalysene i senere kapitler. Når vi tolker bruttoanalysene må vi derfor være varsomme med å trekke for bastante konklusjoner. Funnene er bare gyldige for panelet og ikke for befolkningen som helhet.
5.1.3 Styrke og svakheter ved panelutvalg
Styrken ved panelutvalget er at vi følger de samme personene og vi unngår usikker- heten knyttet til det å ha ulike utvalg før og etter at tiltakene er gjennomført. Dette gir bedre kontroll over utvalget og dermed en større mulighet for å se på årsaker til enkeltpersoners endringer i reisemiddelvalg. Analysene kan gi svar på i hvilken grad eventuelle endringer i reisevaner skyldes tiltakene som er gjennomført og i hvilken grad de skyldes utenforliggende forhold (rammebetingelser) som endringer i fører- kortandel, biltilgang, parkeringsmuligheter mv. I tillegg kan analysene gi svar på i hvilken grad endringer i holdninger og kunnskaper påvirker transportmiddelvalget.
Svakheten ved panelutvalget er at den yngste gruppen blir underrepresentert. De som var yngst i førundersøkelsen har naturlig nok blitt et, to, eller tre år eldre i etter- undersøkelsen, avhengig av tidsintervallet mellom før og etterundersøkelsene. En andel av de som var i gruppen 15-18 år har kommet over i aldersgruppen over 18 år i etterundersøkelsen. Likelede er det en del respondenter som er kommet over i den eldste aldersgruppen. Samtidig er dette personer det er spesielt interessant å følge fordi vi vet at det å bli 18 og det å bli 67 kan innebære store endringer for den enkelte person både mht reiseaktivitet og mht transportmiddelbruk. Panelutvalget gjør dette mulig.
6 Tilgang til transportressurser, reise- omfang og transportmiddelfordeling
Effekten av tiltakspakkene og deres innflytelse på befolkningens reisevaner vil av- henge av ulike demografiske og geografiske kjennetegn ved de områdene hvor til- takene settes i verk. I tillegg vil nivået og kvaliteten på kollektivtilbudet i området påvirke effekten av nye tiltak. Erfaringer fra tidligere evalueringer viser at effekten av et tiltak ikke bare avhenger av type tiltak, men også av standarden på kollektivtilbudet og hvor stor kollektivandelene i områdene er i utgangspunktet (Kjørstad mfl. 2000). I dette kapitlet vil vi gjennomføre en del bruttoanalyser for å se på nivået og
endringene i en del sentrale bakgrunnsvariable som er viktige for transportmiddel- valg.