3.2 Stilltiende samarbeid
3.3.1 Modell for byttekostnader
Ietmarked med homogene produkter setter
n
symmetriske bedrifter priser simultant i hver periodet
i en rekke av uendelig mange perioder. Anta atbedrifteneharkonstantemarginalkostnader.Prisentilbedrift
F
iperiodet
erp F t
.TildenneprisenprodusererbedriftF
kvantumlikq t F
,ogtjenerprottlikπ t F
.MarkedsandelentilbedriftF
iperiodet
erσ t F
.Antaatkonsumentenehar uelastisk etterspørsel. I hver periode etterspør konsumentene en enhethveravproduktet.Konsumentersomkjøpteproduktettilbedrift
F
iperiodet−1
,har byttekostnaden
s
ved kjøp av produktet hos andre bedrifter i periodet
. Anta at det er umulig for bedriftene å prisdiskriminere mellom nye og gamle kunder, slik at hver bedrift kun setter en pris i hver periode. Antaat både bedrifter og konsumenter har rasjonelle forventninger. Bedriftene
neddiskontert framtidig prott, og konsumentene framtidige kostnader, til
diskonteringsfaktoren
δ < 1
.8
Ogsåkraftleverandørerharbyttekostnader.Detkanforeksempelværetransaksjons-
kostnadervedetableringavkundekonto,ellerlærekostnaderknyttettilhåndteringavet
størreantallkunder.Detkanogsåvære kostbartåleveresineproduktertiletbegrenset
antallkunderinnenforetnettområde.
9
Etrelatert fenomentil byttekostnader ersøkekostnader for å nne informasjonom
priser.Konkurransetilsynetsprisoversiktreduserersøkekostnaderforprivatesluttbrukere.
I Nash-likevekten er detumulig for bedrift
F
å tiltrekke seg kunder frabedrift
G
uten å sette prisen minsts
under prisen til bedriftG
forG 6= F
.Mennårbedrift
F
måkrevesammeprisavallekunder,viletsåstortpriskuttføretilatbedrift
F
giroppmerprottpååsettenedprisenforegnekunder,enn bedriften tjener på å stjelekunder fra de andre bedriftene imarkedet.
Med store nok byttekostnader vil det derfor være ulønnsomt å avvike fra
likevekt.
I hverperiode
t
tar bedriftene konkurrentenes priserfor gitt, og maksi- merertotal neddiskontertprott. Total neddiskontert prott for bedriftF
iperiode
t
ergitt ved:V t F = π F t + δV t+1 F (σ t F )
(3.26)der
V t+1 F
er total prott i alle framtidige perioder fra periodet + 1
.V t+1 F
avhenger avmarkedsandeliperiode
t
.Antaat bedrifteneeruteavstandtilåsamarbeide, slikat
π F t+1
kunavhengeravhistoriengjennommarkedsandel iperiodet
.Førsteordensbetingelse for optimalp F t
ergittved:∂V t F
∂p F t = ∂π t F
∂p F t + δ ∂V t+1 F
∂σ t F · ∂σ F t
∂p F t = 0
(3.27)Dersom bedrift
F
setter opp prisen i periodet
, faller markedsandelen til bedriftF
i periodet
. Dersom bedriftF
derimot setter ned prisen i perio-de
t
, øker markedsandelen i periodet
, og total prott for bedriftF
i alleframtidige perioder øker. Gitt at
∂σ t F
∂p F t < 0
, og∂V ∂σ t+1 F F
t > 0
, er derfor sistedelavligning (3.27) negativ. For at ligning(3.27) skalholde, måbedriftene
sette lavere priser i periode
t
enn de ville satt uten å ta hensyn til at øktmarkedsandel iperiode
t
girøktprott iperiodet + 1
.Bedriftenemåderforbalanserefristelsentilåsettehøyepriserforåutnyttealleredeinnelåstekun-
dermotønskeomåtiltrekkesegnyekundergjennomlavepriser,ogdermed
bygge opp markedsandeler som vil giøkt prott iframtiden. Dette resulta-
tet gir ingen informasjon om hvorvidt bedriftene setter høyere eller lavere
priser i markeder med byttekostnader enn i ellers identiske markeder uten
byttekostnader, fordi etterspørselen er mindreelastisk enn imarkeder uten
byttekostnader.
10
Generelt er detforventet at prisene er høyere i markeder
medbyttekostnader enn ifraværavbyttekostnader. Detbetyrat insentivet
til å sette høye priser for å utnytte allerede innelåste kunder erforventet å
dominereoverinsentivettilåsettelavepriserforåfåøktprottiframtiden.
Ligning (3.26) uttrykker
V t+1
direkte som en funksjon av markedsandel i periodet
for å få fram at bedriftene tar hensyn til at prisene i periodet
påvirkermarkedsandeler,samtidigsombedriftenesetterpriseneiperiode
t+
1
foråmaksimereV t+1
.Foråsammenlignepriseneistabillangsiktiglikevekt med prisene i ellers identiske markeder uten byttekostnader omformulerer10
Markederdeterrelevantåsammenlignemederavsammestørrelse,menharkunnye
kunder,ogderforingenbyttekostnader(Klemperer,1987a).
jegligning(3.26) . Totalneddiskontert prottforbedrift
F
somen eksplisittfunksjonav
p t
ogp t+1
for alle bedrifter imarkedeter:V t F = π t F (p F t , p G t ) + δV t+1 F (p F t , p G t , p F t+1 , p G t+1 )
(3.28)der
p G t
ogp G t+1
erprisene til konkurrerende bedrifter. For å forenkle antar jegat bedriftF
kunhar enkonkurrent. Detteendrer ikke resultatene.Førs- teordensbetingelse for optimalp F t
ergitt ved:∂V t F
∂p F t = ∂π t F
∂p F t +δ
∂V t+1 F
∂p F t + ∂V t+1 F
∂p G t · ∂p G t
∂p F t + ∂V t+1 F
∂p F t+1 · ∂p F t+1
∂p F t + ∂V t+1 F
∂p G t+1 · ∂p G t+1
∂p F t
= 0
(3.29)
Anta at bedrift
F
tar prisen til bedriftG
for gitt, slik at∂p ∂p G t F t
= 0
. Antaogsåat bedrift
F
setterprisen iperiodet + 1
for å maksimereV t+1 F
,slik at∂V t+1 F
∂p F t+1 = 0
.Førsteordensbetingelse for optimalp F t
kan derforforenkles til:∂V t F
∂p F t = ∂π t F
∂p F t + δ
∂V t+1 F
∂p F t + ∂V t+1 F
∂p G t+1 · ∂p G t+1
∂p F t
= 0
(3.30)I hver periode
t
setter bedriftF
pris ved å ta hensyn til atp F t
påvirkermarkedsandel i periode
t
, og dermed også protten i framtidige perioder,og samtidig prisen til konkurrenten i periode
t + 1
. I markeder med bytte-kostnader er detto forhold som skiller prisenefra ellers identiske markeder
uten byttekostnader. Gjennom byttekostnader er kundene delvis låst til å
kjøpe produktet fra samme bedrift som de kjøpte produktet fra i periode
t − 1
.Dersombedriftenekuneropptattavprotten iperiodet
,vilbedrifte-ne sette høyere priser enn i fravær av byttekostnader for å utnytte allerede
innelåste kunder. Sidenbyttekostnader fører til at etterspørselen ermindre
elastiskenn imarkederuten byttekostnader,er
∂π t F
∂p F t
størrefor allep
.For atligning (3.30) skalvære i balanse må bedriftene sette opp prisene iperiode
t
.Men bedriftene innser også at lavere priser i periode
t
gir økt protti framtidige perioder gjennom at markedsandelen i periode
t
øker. Laverepris fører til at bedriften får ere kunder.Disse kundene vilvære verdifulle
gjennom repetert kjøp av bedriften i framtiden, slik at
∂V t+1 F
∂p F t < 0
. For atligning(3.30) skalvære ibalanse måbedriftenesette nedprisene.
Når
δ < 1
, gir økt prott i periodet
, som følge av at bedriftene setterhøye priserfor å utnytte etablerte kunder, størregevinst for bedrifteneenn
økt prott iperiode
t + 1
gjennom lave priser iperiodet
.Gitt atδ < 1
vilderfor bedriftene i større gradsette opp prisene for å holde ligning (3.30) i
balanse.
11
11
Derimot ville de to forholdene akkurat balansere hverandre dersom
δ = 1
, gitt atkonsumentene,ogbedriftenesresponspåhverandrespriserinnpåprisnivået
imarkedermedbyttekostnader.Jegargumentererforatogsådissefaktorene
vil føre til at bedrifter i markeder med byttekostnader setter høyere priser
for både nye og etablerte kunder, enn i fravær av byttekostnader. Dersom
bedrift
F
setteroppprisenidag,vilbedriftG
fåenstørreandelavmarkedet.Bedrift
G
vildermedsetteoppsinprisiframtidigeperioder.Foråfåmindreaggressivekonkurrenteriperiode
t + 1
harderforhveravbedrifteneinsentivtil å sette opp prisen i periode
t
.Siden∂p
G t+1
∂p F t > 0
, og∂V
F t+1
∂p G t+1 > 0
er siste delav ligning(3.30) positiv.Denne eekten motvirkerat
∂V t+1 F
∂p F t < 0
.Bedriftenetjenermer påå dempe aggressivkonkurranse gjennom høyere priserennpå
åtiltrekkesegnyekundergjennomlavepriserforåfåøktprottiframtiden.
Diskonteringvirkermotdenneeektenfordibedrift
F
gjennomhøyerepriseri periode
t
får færre kunder. Redusert etterspørsel gir mindre prott for bedriftF
iperiodet
.Etterspørselen ermindreelastiskenn itilsvarende markederutenbytte-
kostnader forbåde nyeog etablertekunder,gitt atkonsumentene harrasjo-
nelleforventninger. Rasjonellekonsumenterinnserat degjennombyttekost-
naderdelvislåsestilbedriften.Priskutt idagbetyrhøyerepriseriframtiden.
Derforerkundeneimarkedermedbyttekostnader mindreopptattavdagens
priser, og mer opptatt av varige kjennetegn ved produktene enn i fravær
av byttekostnader. Eekten er at
∂π t F
∂p F t
er mer positiv for allep
. Bedriftenekan sette opp prisene idag uten å miste like mange kunder som dersom et-
terspørselen var perfektelastisk. Markedsandelen til bedrift
F
faller derformindrevedprisøkningenndersomkundenekostnadsfrittkunnebyttetil be-
drift
G
. Det fører til at∂V ∂p t+1 F F t
er mindre negativ for alle
p
. Ligning (3.30)gir derfor høyere priser i likevekt enn i fravær av byttekostnader. Eekten
motvirkesavatkonsumenteneneddiskonterer kostnader.Nårkonsumentene
diskonterer sine kostnader mellom perioder, blir nye kunder mer kritiske til
å gå inn i markedet, fordi kjøp av et produkt i periode
t
også innebærerkjøpavproduktet iperioden
t + 1
for åunngåbyttekostnadens
.Dette førertil at bedriftene setter ned prisene for å gjøre kjøp av sitt produkt til en
mer attraktivinvestering for konsumenten. Igjen virkerbedriftenes tidspre-
feranserate mot insentivet til å sette lave priser idag for å få økt prott i
framtiden.Nåverdiavprottiperiode
t
erhøyerenårbedriftenesetterhøyepriserfor slikå få øktprott iperiode
t
.Bedriftenesønske omå utøve monopolmakt over allerede innelåste kun-
bedriftenemåbindesegtilåsetteenpris.Medkonstantepriserbytteringenkonsumenter
bedrift, slik at atferdentilnyekunderersom ifravær av byttekostnader.Bedriftene er
indierentmellomåsettehøyepriserfor åutnyttegamlekunderidag,oglavepriserfor
åfånyekundersomvilværeverdifulleiframtiden.Da erpriseneimarkedermedbytte-
kostnaderidentiskemedtilsvarendemarkederutenbyttekostnader(Klemperer,1995).
fraværavbyttekostnader,gittatbådebedrifterogkonsumenterermyopiske.
Mendeterliterealistiskatbedriftenekanbindesegtilenprisialleperioder,
ogatkonsumentenekuneropptattavpriseneiperiode
t
(BeggsogKlempe-rer, 1992). Bedriftene møter derfor en avveining mellom å sette høye priser
forå utnytte etablerte kunderfor åfåøktprott påkortsikt, oglave priser
foråtiltrekke segnyekundersomvilgiøktprottiframtidigeperioder.Jeg
harargumentertforat byttekostnaderkanføretilhøyerepriserforbåde nye
ogetablertekunderennimarkederutenbyttekostnader.Neddiskonteringav
framtidig prott, respons mellom konkurrenter og rasjonelle forventninger
hos konsumentene virker inn på prisene. Bedriftene setter ned prisene for
å vinne tilbake tapte markedsandeler som følge av aggressiv konkurranse.
For å unngå aggressiv konkurranse må bedriftene derfor sette opp prisene.
Svakere respons i etterspørselen ved priskutt gir bedriftene mindre insen-
tiv til å redusere prisene. Bedriftene konkurrerer dermed mindreaggressivt
ommarkedsandeler i periode
t
enn ifravær avbyttekostnader (Klemperer, 1987a).Antaatbedrifteneharasymmetriskemarkedsandeler.Nårbedriftenehar
identiske marginalkostnader,
c F = c G = c
, vil markedsandelene konvergere med likhet. Dominerende bedrift tjener relativt sett mer på å sette høyepriser for å utnytte etablerte kunder iperiode
t
, enn på å sette lave priserfor å tiltrekke seg nye konsumenter. Dermed selger bedriften til færre nye
konsumenter, ogvilpå sikttapemarkedsandeler til konkurrenten. Samtidig
sommarkedsandelentildominerendebedriftfaller,økermarkedsandelenetil
konkurrenten. I langsiktig, stabil likevekt er derfor
σ F = σ G
(Klemperer, 1995). Generelt har bedrifter med ere etablerte kunder enn i langsiktig,stabil likevekt, høyere pris-kostnads-margin enn bedrifter med jevnere an-
deler av nye og gamle kunder. Slike bedrifter har færre nye kunder enn i
langsiktig,stabillikevekt.Selvimarkedermedulikkostnadsstrukturvildis-
sebedriftenemiste markedsandeler. Bedriftene selger til ere kunder totalt
ennilangsiktig,stabillikevekt,og vilderfor mistekunderpå sikt(Beggsog
Klemperer,1992).
Prisene imarkedermed byttekostnader går ned når bedriftenes tidspre-
feranserateøker. Bedriftenelegger mervektpå åskaesegøktemarkedsan-
deler,nårframtidigprottveierrelativttyngreennkortsiktigprott.Bedrif-
tenekonkurrerer derforhardereommarkedsandelerved åsette laverepriser
iperiode
t
.Denneeekten blir kundelvis motvirket avat bedriftenevetatmer aggressiv atferd idag vil føre til mer aggressive konkurrenter imorgen.
Rasjonelle konsumentene tar hensyn til framtidige eekter av byttekostna-
der.Detførertilatetterspørselenidagertilstrekkeliguelastisktil åsetteut
eektenavaggressivkonkurranseommarkedsandeleriperiode
t
.Detderforforventet at prisene i markeder med byttekostnader er høyere enn i fravær
avbyttekostnader (Klemperer,1987a).
Byttekostnader gjør markedet attraktivt for nykommere til tross for den
ulempenatstoredeleravmarkedeterlåsttilproduktenetiletablertebedrif-
ter.Ikraftmarkedetkandetværevanskeligfornyetablerte kraftleverandører
å trekke til seg kunder til tross for lave priser, fordi kundene er mer eller
mindrelåsttil kraftprisavtalende har medsineksisterendekraftleverandør.
Antaatdeterenfastkostnadvedetableringimarkedet.Dersombedrift
A
er monopolist og bedriftB
potensiell nykommer med identisk marginal-kostnad, vil bedrift
B
gå inn i markedet til større faste kostnader enn iellers tilsvarende markeder uten byttekostnader. Selv om nykommeren har
den ulempen at en stor del av markedet er låst til konkurrentens produkt
gjennom byttekostnader, veier det mindre enn høyere pris-kostnadsmargin
ennifravær avbyttekostnader. Detteholder ogsåtilenvissgradved asym-
metriske marginalkostnader (BeggsogKlemperer,1992).
Anta at en bedrift med konstant marginalkostnad
c
kan etablere seg imarkedet uten etableringskostnader. Nykommeren vil sette lav pris for å
tiltrekkesegkunderiperiode
t
,forsååsettehøyprisforåutnytteinnelåstekunder iperiode
t + 1
.Prisen i periodet
må ikke avvike for mye fra prisentil deetablerte bedriftene.Det vilførepriskrig. Anta atkonsumentene med
sannsynlighet
θ
eri markedet ogsåi periodet + 1
. Anta at byttekostnaden er så stor at ingen etablerte konsumenter bytter bedrift. Nykommer meddiskonteringsrate
δ < 1
selger til kunder som enda ikke har bundet seg enavbedrifteneimarkedet. For åtiltrekke segkunder sommedsannsynlighet
θ
fortsatt er i markedet i periodet + 1
reduserer nykommer prisen meds
.Nykommersetterderfor
p = c − θδs
.Etablertebedrifterkanøke prisenovermarginalkostnad medbyttekostnaden
s
for åutnytte etablerte kunderidag.Samtidigmåetablertebedrifterreduseresinprismed
s
foråtiltrekkesegnyekunder som med sannsynlighet
θ
betaler byttekostnadens
i periodet + 1
.Etablertebedriftersetterderfor
p = c + s − θδs
ihverperiode.Eekteneratnykommervilsette enlavintroduksjonsprisforåbyggeoppmarkedsandeler
idag, forsåå utnytte innelåste kunderiframtiden(Klemperer,1995).
3.4 Oppsummering av konkurranseforhold
StilltiendesamarbeidogbyttekostnaderbrytermedBertrand-paradokset,og
girderformulighettilåtjenepositivprott.Ienmodellmedstokastiskskift
i vekstraten til prottnivået, bygget på Bagwell og Staiger (1997), har jeg
argumentert for at samarbeidsprisen i kraftmarkedet er medsyklisk, gitt at
spotprisen er positivt korrelert over tid. Senker kraftleverandørene sin pris
marginalt under samarbeidprisen i faser medhøyspotpris,vil gevinsten av
økt prott på kort sikt være større enn neddiskontert kostnad av priskrig.
For å dempe fristelsen til å bryte ut av samarbeid må kraftleverandørene
nedjustere samarbeidsprisen i faser med lavt prottnivå i markedet slik at
Iovergangermellomopp-ognedgangsfaserendresinsentiveneforsamarbeid.
Nårdeterethøyt prottnivå imarkedet, kan samarbeidsprisenigjen settes
opp.
BagwellogStaiger(1997)viserhvordan interaksjonenmellombedriftene
varierer mellom perfekt samarbeid, medsyklisk samarbeid og perfekt kon-
kurranse når vekstratene iprottnivået imarkedet erpositivkorrelert over
tid. For at kraftleverandørene skal kunne opprettholde høy samarbeidspris
i alle perioder uavhengig av om spotprisen på Nord Pool øker eller faller,
måkraftleverandørene forvente kortvarige faser med lavt prottnivå. Ellers
blir kostnaden av priskrig for høy. Dersom varigheten av nedgangsfasen er
forlangtilatkraftleverandørene kanopprettholdeliksamarbeidspriserialle
perioder, vil samarbeidsprisen være medsyklisk. Kraftleverandørene vil da
reduseresamarbeidsprisenifasermednedgangfor atutbruddsprotten skal
falle, og øke samarbeidsprisen i oppgang. Jo lengre kraftleverandørene for-
venterat nedgangsfasenskalvare,destolaveresamarbeidspris mådesette i
nedgangsfaserforåhindreavvikfrasamarbeid.Jokorterekraftleverandørene
forventeratoppgangsfasenskalvare,jomermådenedjusteresamarbeidpri-
sen i oppgangsperioder. Dersom forventet varighet av nedgangsfasen erfor
langrelativttilforventetvarighetavoppgangsfasen,vilbådeliksamarbeids-
prisialle perioderog periodevissamarbeidværeumulig.
Transaksjonskostnader, lærekostnader og psykologiske kostnader repre-
sentererulikeformer forbyttekostnader somkanværeaktuelleikraftmarke-
det.Kraftleverandørenemåbalanseremellomhøyepriserforåutnyttedelvis
innelåste kunderog lave priserfor å kunnekonkurrere omnye sluttbrukere,
samt sluttbrukeresom ønskerå inngånykraftprisavtale.Ikraftmarkedeter
detetrelativt stort antall kraftleverandører med asymmetriske markedsan-
deler. Dette svekker kraftleverandørenes evne til å sette høyere priser enn i
fravær avbyttekostnader. Typisk vildet være slik at små kraftleverandører
har lite å tape, men mye å vinne på priskutt. Dermed presses prisene ned.
Meneksistensavbyttekostnaderikraftmarkedetvilføretilat deteravhen-
gighet mellommarkedsandel itidligere perioderogprotten idag(Beggsog
Klemperer, 1992). Svakere responsi etterspørselen ved priskutt gir kraftle-
verandørene etmindreinsentiv tilåredusereprisene. Konkurransenmellom
kraftleverandørererderfor mindreaggressivenn ifraværavbyttekostnader.
Dersom det er slik at eksistens av byttekostnader fører til høyere priser i
kraftmarkedet, må det være attraktivt for nye kraftleverandører å etablere
segikraftmarkedet. Jeghar argumentert for at kraftleverandørenesgevinst
i form av økt prott på kort sikt ved å utnytte allerede innelåste kunder
gjennom høye priser, dominerer over insentivet til å sette lave priser for å
tiltrekkesegnyekunder for åfåøkt prottiframtiden.Ietkonkurransepo-
litiskperspektivbørderforomfangetavaktivitetersomøkerbyttekostnader
i omsetningsleddet i kraftmarkedet begrenses. Samtidig bør det stimuleres
tilaktiviteter som redusererbyttekostnader.
Priser, produkter og forbruk
Markedet for elektriskenergi erpreget av sesongrelaterte etterspørselsving-
ninger.Husholdningskundene idetnordiske kraftmarkedet benytteristørre
grad elektrisk energi som oppvarmingskilde om vinteren enn om somme-
ren. Jegvurderer ulike kraftprisavtaler, og sammenligner prisnivå hosulike
kraftleverandører. Ved å la prisene avhenge av forbruksprolen til private
konsumenter kontrollerer jeg for at forbruket er kraftig sesongpreget. Med
forbruksveide prisersammenligner jeg kraftprisavtaler og prisnivå hosulike
kraftleverandører basert på kundens faktiske kostnader. Når prisen settes i
forhold til forbruk, får lave priser i sommermånedene mindre eekt. I mot-
setningtilforeksempelvonderFehretal.(2004),somikketarhensyntilat
forbruketavelektriskenergi svingeriløpetavåret, sammenlignerjeg derfor
kraftprisavtaler og kraftleverandører ved å vekte prisene tyngre i perioder
medhøytforbruk.
I den forbruksveide analysen setter jeg fokus på prisforskjeller mellom
Standard variabelkraftpris og Markedskraft,samtprisforskjellermellom
ulike leverandøreravStandard variabelkraftpris.
1
For detførste viserjeg
prisforskjellenmellomStandardvariabelkraftprisogMarkedskraft hos20
ulike kraftleverandører ved å sammenligne kostnad ved 20 000 kWh i årlig
forbruk i perioden 1999-2004. I en grask framstilling av prisutviklingen
til Fjordkraft, uke for uke i den aktuelle perioden, er prisene forbruksveid
gjennomtransformasjonavdenhorisontaletidsaksen.Fordetandreviserjeg
prisforskjelleneiStandard variabelkraftpris for32ulikekraftleverandører.
Erprodukteneiomsetningsleddetutformetslikatkundeneitilstrekkelig
gradskjermesmotuventedespotprisøkninger?Vedåsammenligne forbruks-
veidepriseriStandard variabelkraftpris ogMarkedskraft vinteren2002-
2003 viser jeg at standardkontrakten ikke skjermer kundene mot kraftige
1
Fastpriskontrakterskillerseg fra Standardvariabelkraftpris ogMarkedspris ved
atprisen erkonstant overetlengretidsrom.En muligframgangsmåtefor åvurdereom
fastprisavtalergirhøyereellerlaverepriserennStandardvariabelkraftpris ogMarkeds-
kraftienforbruksveidanalyseeråvurderefastprisavtalerutfraensammenligningmed
langsiktigeterminkontrakter.
Ukentlige data for Standard variabel kraftpris er hentet fra Konkur-
ransetilsynetskraftprisoversikt.
2
Markedskraft ersatt sammenavukentlig
spotpris fra Nord Pool basert på områdepris for Bergen, og data for kost-
nadspåslagetfraKonkurransetilsynet.
3
Nettleien,somkundenbetalertildet
lokalenettselskapet, kommeritillegg til prisen.
Prisene er forbruksveid med ukentlige data for justert innmatingsprol
fra BKKi perioden 1999-2004. Justertinnmatingsprol gir presis forbruks-
vektingavprisen somprivatekonsumenter betalerfor elektriskenergi,fordi
prolenviserfaktiskkraftuttakforprivatesluttbrukeretimefor time.Ifølge
NVE måler private sluttbrukere sitt strømforbruk gjennom manuell avles-
ningav strømmåler 1 til 12 ganger årlig, avhengig avnettområde og totalt
forbruk.Større kunderinnennæringogindustrihar derimottimebasert,au-
tomatiskavlesing.Ved hjelpavjustertinnmatingsprol erdetmulig åskille
forbrukettilprivatekunderfradettimemålteforbrukettilstørreforbrukere.
Prolenregnes utvedå trekke timemåltforbrukognettap fratotalmengde
kraft i et nettområde.
4
Restforbruket blir fordelt på kunder med manuell
avlesing. Resultatet er gjennomsnittlig uttaksprol for private sluttbrukere
idetaktuelle nettområdet pertime(Jonassen, 1999).
Jegstartermedå sammenligneforbruksveidepriseriStandard variabel
kraftpris og Markedskraft. Deretter sammenligner jeg prisene hos ulike
leverandøreravstandardkontrakten. Itillegg presenterer jeg deskriptivsta-
tistikkforregresjonenavprisen iStandardvariabelkraftpris motspotpris.
4.1 Forbruksveid analyse av kraftprisavtaler
Itabell4.1erkraftleverandørene sortertsynkendeetter prisforskjellmellom
Standard variabelkraftpris ogMarkedskraft ved 20 000 kWhi årligfor-
bruki perioden 1999-2004.
5
Kraftleverandørene iutvalget strekkersegover
ulikegeograskeområder.Enkeltetilbyrsineproduktertilstoredeleravlan-
det,andre kuniegen kommune. Tiltrossfor ulikdekningsgrad har jeg satt
etskillemellomlandsdekkende(merketmedstjerne),ogikke-landsdekkende
leverandører.
2
Priseneerutenavgifter.Ifølgemerverdiavgiftsloveninngårforbruksavgiftenigrunn-
lagetformerverdiavgift,slikatmerverdiavgiftenerfjernetførforbruksavgiften.
3
Konkurransetilsynetskraftprisoversikthardataforkostnadspåslagettilbaketiluke38
i2003.Manglendedatafra1999tiluke37i2003ererstattetmedobservasjoneriuke38i
2003.Konkurransetilsynetsprisoversiktviseratkraftleverandøreneholderkostnadspåsla-
getuendretoverlengretid.
4
Overføringavkraftkreverogsåenergi.IfølgeNVEblirdenenergiensomgårmedtil
dettekaltnettap.For åminskenettapetøkesspenningennår kraftoverføres overlange
avstander.
5
Datafor UstekveikjaEnergi i1999 ersattsammenavprisenhosUstekveikjaEnergi
(Hol) og gjennomsnittlig dieranse mellom lokal og landsdekkende pris hos selskapet i
perioden2000-2002.Gjennomsnittligdieranseidenneperiodener1,79øre/kWh.