• No results found

3.2 Stilltiende samarbeid

3.3.1 Modell for byttekostnader

Ietmarked med homogene produkter setter

n

symmetriske bedrifter priser simultant i hver periode

t

i en rekke av uendelig mange perioder. Anta at

bedrifteneharkonstantemarginalkostnader.Prisentilbedrift

F

iperiode

t

er

p F t

.Tildenneprisenprodusererbedrift

F

kvantumlik

q t F

,ogtjenerprottlik

π t F

.Markedsandelentilbedrift

F

iperiode

t

er

σ t F

.Antaatkonsumentenehar uelastisk etterspørsel. I hver periode etterspør konsumentene en enhethver

avproduktet.Konsumentersomkjøpteproduktettilbedrift

F

iperiode

t−1

,

har byttekostnaden

s

ved kjøp av produktet hos andre bedrifter i periode

t

. Anta at det er umulig for bedriftene å prisdiskriminere mellom nye og gamle kunder, slik at hver bedrift kun setter en pris i hver periode. Anta

at både bedrifter og konsumenter har rasjonelle forventninger. Bedriftene

neddiskontert framtidig prott, og konsumentene framtidige kostnader, til

diskonteringsfaktoren

δ < 1

.

8

Ogsåkraftleverandørerharbyttekostnader.Detkanforeksempelværetransaksjons-

kostnadervedetableringavkundekonto,ellerlærekostnaderknyttettilhåndteringavet

størreantallkunder.Detkanogsåvære kostbartåleveresineproduktertiletbegrenset

antallkunderinnenforetnettområde.

9

Etrelatert fenomentil byttekostnader ersøkekostnader for å nne informasjonom

priser.Konkurransetilsynetsprisoversiktreduserersøkekostnaderforprivatesluttbrukere.

I Nash-likevekten er detumulig for bedrift

F

å tiltrekke seg kunder fra

bedrift

G

uten å sette prisen minst

s

under prisen til bedrift

G

for

G 6= F

.

Mennårbedrift

F

krevesammeprisavallekunder,viletstortpriskutt

føretilatbedrift

F

giroppmerprottåsettenedprisenforegnekunder,

enn bedriften tjener på å stjelekunder fra de andre bedriftene imarkedet.

Med store nok byttekostnader vil det derfor være ulønnsomt å avvike fra

likevekt.

I hverperiode

t

tar bedriftene konkurrentenes priserfor gitt, og maksi- merertotal neddiskontertprott. Total neddiskontert prott for bedrift

F

i

periode

t

ergitt ved:

V t F = π F t + δV t+1 Ft F )

(3.26)

der

V t+1 F

er total prott i alle framtidige perioder fra periode

t + 1

.

V t+1 F

avhenger avmarkedsandeliperiode

t

.Antaat bedrifteneeruteavstandtil

åsamarbeide, slikat

π F t+1

kunavhengeravhistoriengjennommarkedsandel iperiode

t

.Førsteordensbetingelse for optimal

p F t

ergittved:

∂V t F

∂p F t = ∂π t F

∂p F t + δ ∂V t+1 F

∂σ t F · ∂σ F t

∂p F t = 0

(3.27)

Dersom bedrift

F

setter opp prisen i periode

t

, faller markedsandelen til bedrift

F

i periode

t

. Dersom bedrift

F

derimot setter ned prisen i perio-

de

t

, øker markedsandelen i periode

t

, og total prott for bedrift

F

i alle

framtidige perioder øker. Gitt at

∂σ t F

∂p F t < 0

, og

∂V ∂σ t+1 F F

t > 0

, er derfor siste

delavligning (3.27) negativ. For at ligning(3.27) skalholde, måbedriftene

sette lavere priser i periode

t

enn de ville satt uten å ta hensyn til at økt

markedsandel iperiode

t

girøktprott iperiode

t + 1

.Bedriftenederfor

balanserefristelsentilåsettehøyepriserforåutnyttealleredeinnelåstekun-

dermotønskeomåtiltrekkesegnyekundergjennomlavepriser,ogdermed

bygge opp markedsandeler som vil giøkt prott iframtiden. Dette resulta-

tet gir ingen informasjon om hvorvidt bedriftene setter høyere eller lavere

priser i markeder med byttekostnader enn i ellers identiske markeder uten

byttekostnader, fordi etterspørselen er mindreelastisk enn imarkeder uten

byttekostnader.

10

Generelt er detforventet at prisene er høyere i markeder

medbyttekostnader enn ifraværavbyttekostnader. Detbetyrat insentivet

til å sette høye priser for å utnytte allerede innelåste kunder erforventet å

dominereoverinsentivettilåsettelavepriserforåfåøktprottiframtiden.

Ligning (3.26) uttrykker

V t+1

direkte som en funksjon av markedsandel i periode

t

for å fram at bedriftene tar hensyn til at prisene i periode

t

påvirkermarkedsandeler,samtidigsombedriftenesetterpriseneiperiode

t+

1

foråmaksimere

V t+1

.Foråsammenlignepriseneistabillangsiktiglikevekt med prisene i ellers identiske markeder uten byttekostnader omformulerer

10

Markederdeterrelevantåsammenlignemederavsammestørrelse,menharkunnye

kunder,ogderforingenbyttekostnader(Klemperer,1987a).

jegligning(3.26) . Totalneddiskontert prottforbedrift

F

somen eksplisitt

funksjonav

p t

og

p t+1

for alle bedrifter imarkedeter:

V t F = π t F (p F t , p G t ) + δV t+1 F (p F t , p G t , p F t+1 , p G t+1 )

(3.28)

der

p G t

og

p G t+1

erprisene til konkurrerende bedrifter. For å forenkle antar jegat bedrift

F

kunhar enkonkurrent. Detteendrer ikke resultatene.Førs- teordensbetingelse for optimal

p F t

ergitt ved:

∂V t F

∂p F t = ∂π t F

∂p F t

∂V t+1 F

∂p F t + ∂V t+1 F

∂p G t · ∂p G t

∂p F t + ∂V t+1 F

∂p F t+1 · ∂p F t+1

∂p F t + ∂V t+1 F

∂p G t+1 · ∂p G t+1

∂p F t

= 0

(3.29)

Anta at bedrift

F

tar prisen til bedrift

G

for gitt, slik at

∂p ∂p G t F t

= 0

. Anta

ogsåat bedrift

F

setterprisen iperiode

t + 1

for å maksimere

V t+1 F

,slik at

∂V t+1 F

∂p F t+1 = 0

.Førsteordensbetingelse for optimal

p F t

kan derforforenkles til:

∂V t F

∂p F t = ∂π t F

∂p F t + δ

∂V t+1 F

∂p F t + ∂V t+1 F

∂p G t+1 · ∂p G t+1

∂p F t

= 0

(3.30)

I hver periode

t

setter bedrift

F

pris ved å ta hensyn til at

p F t

påvirker

markedsandel i periode

t

, og dermed også protten i framtidige perioder,

og samtidig prisen til konkurrenten i periode

t + 1

. I markeder med bytte-

kostnader er detto forhold som skiller prisenefra ellers identiske markeder

uten byttekostnader. Gjennom byttekostnader er kundene delvis låst til å

kjøpe produktet fra samme bedrift som de kjøpte produktet fra i periode

t − 1

.Dersombedriftenekuneropptattavprotten iperiode

t

,vilbedrifte-

ne sette høyere priser enn i fravær av byttekostnader for å utnytte allerede

innelåste kunder. Sidenbyttekostnader fører til at etterspørselen ermindre

elastiskenn imarkederuten byttekostnader,er

∂π t F

∂p F t

størrefor alle

p

.For at

ligning (3.30) skalvære i balanse må bedriftene sette opp prisene iperiode

t

.

Men bedriftene innser også at lavere priser i periode

t

gir økt prott

i framtidige perioder gjennom at markedsandelen i periode

t

øker. Lavere

pris fører til at bedriften får ere kunder.Disse kundene vilvære verdifulle

gjennom repetert kjøp av bedriften i framtiden, slik at

∂V t+1 F

∂p F t < 0

. For at

ligning(3.30) skalvære ibalanse måbedriftenesette nedprisene.

Når

δ < 1

, gir økt prott i periode

t

, som følge av at bedriftene setter

høye priserfor å utnytte etablerte kunder, størregevinst for bedrifteneenn

økt prott iperiode

t + 1

gjennom lave priser iperiode

t

.Gitt at

δ < 1

vil

derfor bedriftene i større gradsette opp prisene for å holde ligning (3.30) i

balanse.

11

11

Derimot ville de to forholdene akkurat balansere hverandre dersom

δ = 1

, gitt at

konsumentene,ogbedriftenesresponspåhverandrespriserinnpåprisnivået

imarkedermedbyttekostnader.Jegargumentererforatogsådissefaktorene

vil føre til at bedrifter i markeder med byttekostnader setter høyere priser

for både nye og etablerte kunder, enn i fravær av byttekostnader. Dersom

bedrift

F

setteroppprisenidag,vilbedrift

G

enstørreandelavmarkedet.

Bedrift

G

vildermedsetteoppsinprisiframtidigeperioder.Foråmindre

aggressivekonkurrenteriperiode

t + 1

harderforhveravbedrifteneinsentiv

til å sette opp prisen i periode

t

.Siden

∂p

G t+1

∂p F t > 0

, og

∂V

F t+1

∂p G t+1 > 0

er siste del

av ligning(3.30) positiv.Denne eekten motvirkerat

∂V t+1 F

∂p F t < 0

.Bedriftene

tjenermer påå dempe aggressivkonkurranse gjennom høyere priserennpå

åtiltrekkesegnyekundergjennomlavepriserforåfåøktprottiframtiden.

Diskonteringvirkermotdenneeektenfordibedrift

F

gjennomhøyerepriser

i periode

t

får færre kunder. Redusert etterspørsel gir mindre prott for bedrift

F

iperiode

t

.

Etterspørselen ermindreelastiskenn itilsvarende markederutenbytte-

kostnader forbåde nyeog etablertekunder,gitt atkonsumentene harrasjo-

nelleforventninger. Rasjonellekonsumenterinnserat degjennombyttekost-

naderdelvislåsestilbedriften.Priskutt idagbetyrhøyerepriseriframtiden.

Derforerkundeneimarkedermedbyttekostnader mindreopptattavdagens

priser, og mer opptatt av varige kjennetegn ved produktene enn i fravær

av byttekostnader. Eekten er at

∂π t F

∂p F t

er mer positiv for alle

p

. Bedriftene

kan sette opp prisene idag uten å miste like mange kunder som dersom et-

terspørselen var perfektelastisk. Markedsandelen til bedrift

F

faller derfor

mindrevedprisøkningenndersomkundenekostnadsfrittkunnebyttetil be-

drift

G

. Det fører til at

∂V ∂p t+1 F F t

er mindre negativ for alle

p

. Ligning (3.30)

gir derfor høyere priser i likevekt enn i fravær av byttekostnader. Eekten

motvirkesavatkonsumenteneneddiskonterer kostnader.Nårkonsumentene

diskonterer sine kostnader mellom perioder, blir nye kunder mer kritiske til

å gå inn i markedet, fordi kjøp av et produkt i periode

t

også innebærer

kjøpavproduktet iperioden

t + 1

for åunngåbyttekostnaden

s

.Dette fører

til at bedriftene setter ned prisene for å gjøre kjøp av sitt produkt til en

mer attraktivinvestering for konsumenten. Igjen virkerbedriftenes tidspre-

feranserate mot insentivet til å sette lave priser idag for å få økt prott i

framtiden.Nåverdiavprottiperiode

t

erhøyerenårbedriftenesetterhøye

priserfor slikå få øktprott iperiode

t

.

Bedriftenesønske omå utøve monopolmakt over allerede innelåste kun-

bedriftenemåbindesegtilåsetteenpris.Medkonstantepriserbytteringenkonsumenter

bedrift, slik at atferdentilnyekunderersom ifravær av byttekostnader.Bedriftene er

indierentmellomåsettehøyepriserfor åutnyttegamlekunderidag,oglavepriserfor

åfånyekundersomvilværeverdifulleiframtiden.Da erpriseneimarkedermedbytte-

kostnaderidentiskemedtilsvarendemarkederutenbyttekostnader(Klemperer,1995).

fraværavbyttekostnader,gittatbådebedrifterogkonsumenterermyopiske.

Mendeterliterealistiskatbedriftenekanbindesegtilenprisialleperioder,

ogatkonsumentenekuneropptattavpriseneiperiode

t

(BeggsogKlempe-

rer, 1992). Bedriftene møter derfor en avveining mellom å sette høye priser

forå utnytte etablerte kunderfor åfåøktprott påkortsikt, oglave priser

foråtiltrekke segnyekundersomvilgiøktprottiframtidigeperioder.Jeg

harargumentertforat byttekostnaderkanføretilhøyerepriserforbåde nye

ogetablertekunderennimarkederutenbyttekostnader.Neddiskonteringav

framtidig prott, respons mellom konkurrenter og rasjonelle forventninger

hos konsumentene virker inn på prisene. Bedriftene setter ned prisene for

å vinne tilbake tapte markedsandeler som følge av aggressiv konkurranse.

For å unngå aggressiv konkurranse må bedriftene derfor sette opp prisene.

Svakere respons i etterspørselen ved priskutt gir bedriftene mindre insen-

tiv til å redusere prisene. Bedriftene konkurrerer dermed mindreaggressivt

ommarkedsandeler i periode

t

enn ifravær avbyttekostnader (Klemperer, 1987a).

Antaatbedrifteneharasymmetriskemarkedsandeler.Nårbedriftenehar

identiske marginalkostnader,

c F = c G = c

, vil markedsandelene konvergere med likhet. Dominerende bedrift tjener relativt sett mer på å sette høye

priser for å utnytte etablerte kunder iperiode

t

, enn å sette lave priser

for å tiltrekke seg nye konsumenter. Dermed selger bedriften til færre nye

konsumenter, ogvilpå sikttapemarkedsandeler til konkurrenten. Samtidig

sommarkedsandelentildominerendebedriftfaller,økermarkedsandelenetil

konkurrenten. I langsiktig, stabil likevekt er derfor

σ F = σ G

(Klemperer, 1995). Generelt har bedrifter med ere etablerte kunder enn i langsiktig,

stabil likevekt, høyere pris-kostnads-margin enn bedrifter med jevnere an-

deler av nye og gamle kunder. Slike bedrifter har færre nye kunder enn i

langsiktig,stabillikevekt.Selvimarkedermedulikkostnadsstrukturvildis-

sebedriftenemiste markedsandeler. Bedriftene selger til ere kunder totalt

ennilangsiktig,stabillikevekt,og vilderfor mistekunderpå sikt(Beggsog

Klemperer,1992).

Prisene imarkedermed byttekostnader går ned når bedriftenes tidspre-

feranserateøker. Bedriftenelegger mervektpå åskaesegøktemarkedsan-

deler,nårframtidigprottveierrelativttyngreennkortsiktigprott.Bedrif-

tenekonkurrerer derforhardereommarkedsandelerved åsette laverepriser

iperiode

t

.Denneeekten blir kundelvis motvirket avat bedriftenevetat

mer aggressiv atferd idag vil føre til mer aggressive konkurrenter imorgen.

Rasjonelle konsumentene tar hensyn til framtidige eekter av byttekostna-

der.Detførertilatetterspørselenidagertilstrekkeliguelastisktil åsetteut

eektenavaggressivkonkurranseommarkedsandeleriperiode

t

.Detderfor

forventet at prisene i markeder med byttekostnader er høyere enn i fravær

avbyttekostnader (Klemperer,1987a).

Byttekostnader gjør markedet attraktivt for nykommere til tross for den

ulempenatstoredeleravmarkedeterlåsttilproduktenetiletablertebedrif-

ter.Ikraftmarkedetkandetværevanskeligfornyetablerte kraftleverandører

å trekke til seg kunder til tross for lave priser, fordi kundene er mer eller

mindrelåsttil kraftprisavtalende har medsineksisterendekraftleverandør.

Antaatdeterenfastkostnadvedetableringimarkedet.Dersombedrift

A

er monopolist og bedrift

B

potensiell nykommer med identisk marginal-

kostnad, vil bedrift

B

inn i markedet til større faste kostnader enn i

ellers tilsvarende markeder uten byttekostnader. Selv om nykommeren har

den ulempen at en stor del av markedet er låst til konkurrentens produkt

gjennom byttekostnader, veier det mindre enn høyere pris-kostnadsmargin

ennifravær avbyttekostnader. Detteholder ogsåtilenvissgradved asym-

metriske marginalkostnader (BeggsogKlemperer,1992).

Anta at en bedrift med konstant marginalkostnad

c

kan etablere seg i

markedet uten etableringskostnader. Nykommeren vil sette lav pris for å

tiltrekkesegkunderiperiode

t

,foråsettehøyprisforåutnytteinnelåste

kunder iperiode

t + 1

.Prisen i periode

t

ikke avvike for mye fra prisen

til deetablerte bedriftene.Det vilførepriskrig. Anta atkonsumentene med

sannsynlighet

θ

eri markedet ogsåi periode

t + 1

. Anta at byttekostnaden er så stor at ingen etablerte konsumenter bytter bedrift. Nykommer med

diskonteringsrate

δ < 1

selger til kunder som enda ikke har bundet seg en

avbedrifteneimarkedet. For åtiltrekke segkunder sommedsannsynlighet

θ

fortsatt er i markedet i periode

t + 1

reduserer nykommer prisen med

s

.

Nykommersetterderfor

p = c − θδs

.Etablertebedrifterkanøke prisenover

marginalkostnad medbyttekostnaden

s

for åutnytte etablerte kunderidag.

Samtidigmåetablertebedrifterreduseresinprismed

s

foråtiltrekkesegnye

kunder som med sannsynlighet

θ

betaler byttekostnaden

s

i periode

t + 1

.

Etablertebedriftersetterderfor

p = c + s − θδs

ihverperiode.Eektenerat

nykommervilsette enlavintroduksjonsprisforåbyggeoppmarkedsandeler

idag, forsåå utnytte innelåste kunderiframtiden(Klemperer,1995).

3.4 Oppsummering av konkurranseforhold

StilltiendesamarbeidogbyttekostnaderbrytermedBertrand-paradokset,og

girderformulighettilåtjenepositivprott.Ienmodellmedstokastiskskift

i vekstraten til prottnivået, bygget på Bagwell og Staiger (1997), har jeg

argumentert for at samarbeidsprisen i kraftmarkedet er medsyklisk, gitt at

spotprisen er positivt korrelert over tid. Senker kraftleverandørene sin pris

marginalt under samarbeidprisen i faser medhøyspotpris,vil gevinsten av

økt prott på kort sikt være større enn neddiskontert kostnad av priskrig.

For å dempe fristelsen til å bryte ut av samarbeid må kraftleverandørene

nedjustere samarbeidsprisen i faser med lavt prottnivå i markedet slik at

Iovergangermellomopp-ognedgangsfaserendresinsentiveneforsamarbeid.

Nårdeterethøyt prottnivå imarkedet, kan samarbeidsprisenigjen settes

opp.

BagwellogStaiger(1997)viserhvordan interaksjonenmellombedriftene

varierer mellom perfekt samarbeid, medsyklisk samarbeid og perfekt kon-

kurranse når vekstratene iprottnivået imarkedet erpositivkorrelert over

tid. For at kraftleverandørene skal kunne opprettholde høy samarbeidspris

i alle perioder uavhengig av om spotprisen på Nord Pool øker eller faller,

måkraftleverandørene forvente kortvarige faser med lavt prottnivå. Ellers

blir kostnaden av priskrig for høy. Dersom varigheten av nedgangsfasen er

forlangtilatkraftleverandørene kanopprettholdeliksamarbeidspriserialle

perioder, vil samarbeidsprisen være medsyklisk. Kraftleverandørene vil da

reduseresamarbeidsprisenifasermednedgangfor atutbruddsprotten skal

falle, og øke samarbeidsprisen i oppgang. Jo lengre kraftleverandørene for-

venterat nedgangsfasenskalvare,destolaveresamarbeidspris mådesette i

nedgangsfaserforåhindreavvikfrasamarbeid.Jokorterekraftleverandørene

forventeratoppgangsfasenskalvare,jomermådenedjusteresamarbeidpri-

sen i oppgangsperioder. Dersom forventet varighet av nedgangsfasen erfor

langrelativttilforventetvarighetavoppgangsfasen,vilbådeliksamarbeids-

prisialle perioderog periodevissamarbeidværeumulig.

Transaksjonskostnader, lærekostnader og psykologiske kostnader repre-

sentererulikeformer forbyttekostnader somkanværeaktuelleikraftmarke-

det.Kraftleverandørenemåbalanseremellomhøyepriserforåutnyttedelvis

innelåste kunderog lave priserfor å kunnekonkurrere omnye sluttbrukere,

samt sluttbrukeresom ønskerå inngånykraftprisavtale.Ikraftmarkedeter

detetrelativt stort antall kraftleverandører med asymmetriske markedsan-

deler. Dette svekker kraftleverandørenes evne til å sette høyere priser enn i

fravær avbyttekostnader. Typisk vildet være slik at små kraftleverandører

har lite å tape, men mye å vinne på priskutt. Dermed presses prisene ned.

Meneksistensavbyttekostnaderikraftmarkedetvilføretilat deteravhen-

gighet mellommarkedsandel itidligere perioderogprotten idag(Beggsog

Klemperer, 1992). Svakere responsi etterspørselen ved priskutt gir kraftle-

verandørene etmindreinsentiv tilåredusereprisene. Konkurransenmellom

kraftleverandørererderfor mindreaggressivenn ifraværavbyttekostnader.

Dersom det er slik at eksistens av byttekostnader fører til høyere priser i

kraftmarkedet, må det være attraktivt for nye kraftleverandører å etablere

segikraftmarkedet. Jeghar argumentert for at kraftleverandørenesgevinst

i form av økt prott på kort sikt ved å utnytte allerede innelåste kunder

gjennom høye priser, dominerer over insentivet til å sette lave priser for å

tiltrekkesegnyekunder for åfåøkt prottiframtiden.Ietkonkurransepo-

litiskperspektivbørderforomfangetavaktivitetersomøkerbyttekostnader

i omsetningsleddet i kraftmarkedet begrenses. Samtidig bør det stimuleres

tilaktiviteter som redusererbyttekostnader.

Priser, produkter og forbruk

Markedet for elektriskenergi erpreget av sesongrelaterte etterspørselsving-

ninger.Husholdningskundene idetnordiske kraftmarkedet benytteristørre

grad elektrisk energi som oppvarmingskilde om vinteren enn om somme-

ren. Jegvurderer ulike kraftprisavtaler, og sammenligner prisnivå hosulike

kraftleverandører. Ved å la prisene avhenge av forbruksprolen til private

konsumenter kontrollerer jeg for at forbruket er kraftig sesongpreget. Med

forbruksveide prisersammenligner jeg kraftprisavtaler og prisnivå hosulike

kraftleverandører basert på kundens faktiske kostnader. Når prisen settes i

forhold til forbruk, får lave priser i sommermånedene mindre eekt. I mot-

setningtilforeksempelvonderFehretal.(2004),somikketarhensyntilat

forbruketavelektriskenergi svingeriløpetavåret, sammenlignerjeg derfor

kraftprisavtaler og kraftleverandører ved å vekte prisene tyngre i perioder

medhøytforbruk.

I den forbruksveide analysen setter jeg fokus på prisforskjeller mellom

Standard variabelkraftpris og Markedskraft,samtprisforskjellermellom

ulike leverandøreravStandard variabelkraftpris.

1

For detførste viserjeg

prisforskjellenmellomStandardvariabelkraftprisogMarkedskraft hos20

ulike kraftleverandører ved å sammenligne kostnad ved 20 000 kWh i årlig

forbruk i perioden 1999-2004. I en grask framstilling av prisutviklingen

til Fjordkraft, uke for uke i den aktuelle perioden, er prisene forbruksveid

gjennomtransformasjonavdenhorisontaletidsaksen.Fordetandreviserjeg

prisforskjelleneiStandard variabelkraftpris for32ulikekraftleverandører.

Erprodukteneiomsetningsleddetutformetslikatkundeneitilstrekkelig

gradskjermesmotuventedespotprisøkninger?Vedåsammenligne forbruks-

veidepriseriStandard variabelkraftpris ogMarkedskraft vinteren2002-

2003 viser jeg at standardkontrakten ikke skjermer kundene mot kraftige

1

Fastpriskontrakterskillerseg fra Standardvariabelkraftpris ogMarkedspris ved

atprisen erkonstant overetlengretidsrom.En muligframgangsmåtefor åvurdereom

fastprisavtalergirhøyereellerlaverepriserennStandardvariabelkraftpris ogMarkeds-

kraftienforbruksveidanalyseeråvurderefastprisavtalerutfraensammenligningmed

langsiktigeterminkontrakter.

Ukentlige data for Standard variabel kraftpris er hentet fra Konkur-

ransetilsynetskraftprisoversikt.

2

Markedskraft ersatt sammenavukentlig

spotpris fra Nord Pool basert på områdepris for Bergen, og data for kost-

nadspåslagetfraKonkurransetilsynet.

3

Nettleien,somkundenbetalertildet

lokalenettselskapet, kommeritillegg til prisen.

Prisene er forbruksveid med ukentlige data for justert innmatingsprol

fra BKKi perioden 1999-2004. Justertinnmatingsprol gir presis forbruks-

vektingavprisen somprivatekonsumenter betalerfor elektriskenergi,fordi

prolenviserfaktiskkraftuttakforprivatesluttbrukeretimefor time.Ifølge

NVE måler private sluttbrukere sitt strømforbruk gjennom manuell avles-

ningav strømmåler 1 til 12 ganger årlig, avhengig avnettområde og totalt

forbruk.Større kunderinnennæringogindustrihar derimottimebasert,au-

tomatiskavlesing.Ved hjelpavjustertinnmatingsprol erdetmulig åskille

forbrukettilprivatekunderfradettimemålteforbrukettilstørreforbrukere.

Prolenregnes utvedå trekke timemåltforbrukognettap fratotalmengde

kraft i et nettområde.

4

Restforbruket blir fordelt på kunder med manuell

avlesing. Resultatet er gjennomsnittlig uttaksprol for private sluttbrukere

idetaktuelle nettområdet pertime(Jonassen, 1999).

Jegstartermedå sammenligneforbruksveidepriseriStandard variabel

kraftpris og Markedskraft. Deretter sammenligner jeg prisene hos ulike

leverandøreravstandardkontrakten. Itillegg presenterer jeg deskriptivsta-

tistikkforregresjonenavprisen iStandardvariabelkraftpris motspotpris.

4.1 Forbruksveid analyse av kraftprisavtaler

Itabell4.1erkraftleverandørene sortertsynkendeetter prisforskjellmellom

Standard variabelkraftpris ogMarkedskraft ved 20 000 kWhi årligfor-

bruki perioden 1999-2004.

5

Kraftleverandørene iutvalget strekkersegover

ulikegeograskeområder.Enkeltetilbyrsineproduktertilstoredeleravlan-

det,andre kuniegen kommune. Tiltrossfor ulikdekningsgrad har jeg satt

etskillemellomlandsdekkende(merketmedstjerne),ogikke-landsdekkende

leverandører.

2

Priseneerutenavgifter.Ifølgemerverdiavgiftsloveninngårforbruksavgiftenigrunn-

lagetformerverdiavgift,slikatmerverdiavgiftenerfjernetførforbruksavgiften.

3

Konkurransetilsynetskraftprisoversikthardataforkostnadspåslagettilbaketiluke38

i2003.Manglendedatafra1999tiluke37i2003ererstattetmedobservasjoneriuke38i

2003.Konkurransetilsynetsprisoversiktviseratkraftleverandøreneholderkostnadspåsla-

getuendretoverlengretid.

4

Overføringavkraftkreverogsåenergi.IfølgeNVEblirdenenergiensomgårmedtil

dettekaltnettap.For åminskenettapetøkesspenningennår kraftoverføres overlange

avstander.

5

Datafor UstekveikjaEnergi i1999 ersattsammenavprisenhosUstekveikjaEnergi

(Hol) og gjennomsnittlig dieranse mellom lokal og landsdekkende pris hos selskapet i

perioden2000-2002.Gjennomsnittligdieranseidenneperiodener1,79øre/kWh.