IKT blir enda viktigere

Kompleksiteten i driften av kraftsystemet vil øke og kreve nye løsninger

Det store behovet for utkoblinger gir behov for hyppigere endringer av koblingsbildet og mer bruk av systemvern. Endringene i pro- duksjonsmiksen har gitt mer uforutsigbare ubalanser og flytmøn- stre. Og økt kapasitet på mellomlandsforbindelsene har bidratt til større ubalanser, raskere flytendringer og høyere utnyttelse av nett- og produksjonskapasitet.

Trenden vil fortsette fremover som en konsekvens av flere utviklingstrekk:

• Mer uforutsigbar kraftproduksjon og større endringer tettere opp mot driftstimen

• Større, raskere og sannsynligvis oftere endringer i kraftflyt og kraftproduksjon

• Økt internasjonal koordinering i planfasen

• Geografisk utvidelse av både energi- og balansemarkedene, der balanseringsbehov og -ressurser skal koordineres og opti- maliseres på tvers av flere land i Europa

• Større endringer og mer variasjon i distribusjonsnettet, ved at mer uforutsigbar og uregulerbar kraftproduksjon tilknyttes på lavere nettnivå, samtidig som det forventes økt fleksibilitet hos sluttbrukerne.

Systemansvarlig vil ha behov for økt oversikt og kontroll både i plan- fasen og driftsfasen. Det vil ikke være mulig å drifte kraftsystemet som vi gjør i dag, med dagens beslutningsstøtte og stor grad av manuelle operasjoner. Sikker drift vil kreve bedre beslutningsstøtte for operatørene og mer automatisering av sentrale driftsprosesser.

27 Med slark menes her mekanisk unøyaktighet som påvirker den dynamiske responsen ved frekvensendringer.

Dagens beslutningsstøtte og manuelle operasjoner i systemdriften vil ikke være tilstrekkelig i fremtidens kraftsystem.

Endringsbehovet er størst innenfor frekvensregulering og flaske- halshåndtering, hvor forbedringer er kritisk på kort sikt både med henblikk på driftssikkerhet og verdiskaping. Men det er også behov for forbedret kontroll og mer automatisering av dagens prosesser i spenningsreguleringen.

En forutsetning for både bedre beslutningsstøtte og mer automatiser- ing i systemdriften er at vi har tilgang til nødvendige underlagsdata med god kvalitet, herunder blant annet bedre data for komponenter tilknyttet kraftsystemet. For å sikre kvalitet og effektivitet ved registre- ringer er det aktuelt å etablere tjenestebaserte grensesnitt som åpner for maskin til maskin kommunikasjon mellom konsesjonærenes sys- temer og Fosweb. Bruk av etablerte standarder som Common Infor- mation Model (CIM) vil bli sentralt i disse grensesnittene.

Det er også en forutsetning at vi har bedre prognoser for forventede ubalanser, tilgjengelig inertia og reserver, og for kraftflyt og flaske- halser.

IKT-utviklingen gir muligheter for mer effektive løsninger Nye IKT-løsninger gir nye muligheter for en smartere drift av kraft- systemet, ved å legge til rette for økt kontroll, underlag og systemer for bedre beslutningstøtte og muligheter for mer automatiserte løs- ninger. Utviklingen innenfor IKT er omfattende og skjer raskt. Sen- trale trender er:

• Mer tilgjengelig informasjon og styringsmuligheter både hos for- brukerne og i overføringsnettet

• Større og billigere tilgang til datakraft og mer effektive løsninger for utveksling av informasjon (eks. internett og mobile løsninger)

• Reduserte kostnader for dataprosessering og utvikling av kunstig intelligens for analyse av store datamengder.

Mer sanntidsinformasjon om sentrale parametere i kraftsystemet, bedre informasjon om komponenters tilstand, monitorering av res- pons og leveranser, samt mer og bedre informasjon om ytre for- hold som påvirker kraftsystemet kan utnyttes til å få bedre oversikt og kontroll. Sammen med god beslutningsstøtte vil dette muliggjør raske og effektive beslutninger, økt grad av automatisering og mer effektive prosesser. På sikt vil vi i enda større grad kunne forutse tilstander i kraftsystemet, noe som gir oss muligheter for å iverksette tiltak mer proaktivt og kan muliggjøre mindre marginer uten økt risiko.

Teknologi- og kostnadsutvikling innenfor IKT gjør det mer tilgjengelig og interessant å utnytte fleksibilitet hos forbruk og nye lagrings- teknologier. Etter hvert som kommunikasjonsløsninger mellom for- bruker, balanseansvarlig og TSO blir mer effektive og sikrere vil for eksempel industri kunne bidra med raske, automatiske reserver i frekvensreguleringen, dvs. primær- og sekundærregulering. Videre vil utrullingen av AMS-målere legge til rette for nye tjenester innenfor

forbrukssektoren, også fra andre og mindre forbrukere. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.

Statnetts nye plattformsystemer i form av nytt driftssentralsystem e-Terra og LARM som nå utvikles til det norsk-svenske Fifty, er et fundament som legger til rette for å videreutvikle forbedret beslut- ningsstøtte og økt grad av automatisering.

Den europeiske integreringen forutsetter at det utvikles nye felles internasjonale IKT-systemer for intradaghandel og handel med balansetjenester. Tettere internasjonal koordinering i planfasen, spesielt innenfor det nordiske synkronområdet, krever også nye IKT-systemer for utveksling av informasjon. Slike systemer må i stor grad utvikles i internasjonale samarbeidsprosjekter.

Økte krav til informasjonssikkerhet

Økt avhengighet av IKT, og mer kompliserte og flere sammen- koblinger mellom aktører i kraftforsyningen nasjonalt og inter- nasjonalt, gir nye avhengigheter og flere sårbarheter knyttet til IKT-systemene. Innføring av sentraliserte funksjoner for styring og kontroll gir nye og endrede utfordringer mht. ”single point of failure”, både ved teknisk svikt og villede handlinger.

Norske krav til å beskytte kraftsensitiv informasjon gir tekniske og organisatoriske utfordringer ved etablering av pan-europeiske IKT- systemer med mange tilknyttede aktører. NIS-direktivet²⁸ og imple- mentering av dette i norsk regelverk vil også kunne føre til utfordringer.

Økt avhengighet av IKT og automatiske løsninger innebærer også økte krav til sikkerhet og beredskap med tanke på personvern, data- sikkerhet og styringssystemer. Digitaliseringen må balanseres opp mot økt sårbarhet og økte krav til nasjonal kontroll på forsynings- sikkerheten.

Det er viktig for alle driftskritiske IKT-systemer at det jobbes system- atisk med IKT-sikkerhet og –beredskap, og at det gjøres tiltak knyttet til informasjonssikkerhet som understøtter tilgjengelighet og integritet i og mellom systemer på tvers av ulike aktører i kraftsystemet nasjon- alt og internasjonalt. Informasjonssikkerhet har stort fokus i Statnett.

28 EU-direktiv om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer.

Vi arbeider systematisk og helhetlig med risikostyring, IKT-beredskap og tiltak for informasjonssikkerhet som understøtter tilgjengelighet og integritet i og mellom systemer på tvers av ulike aktører i kraftsys- temet, nasjonalt og internasjonalt. Det er et tett samarbeid mellom Statnett og norske myndigheter om dette.

Statnett gjennomfører løpende tiltak for å redusere sannsynlighet og konsekvenser av feil og uønskede hendelser i IKT-systemene. For IKT-tjenester som er kritiske for systemdriften settes det krav til til-

gjengelighet, integritet og konfidensialitet i henhold til operative be- hov. Beredskaps- og sikringstiltak er etablert i samsvar med disse kravene, bl.a. reserveløsninger for systemdrift ved større utfall i drifts- kritiske IKT-systemer. Det er også etablert felles beredskapstiltak for energiforsyningen, bl.a. felles varsling for sektorrelevante IKT-hendel- ser (KraftCERT). Statnett gjennomfører egne øvelser og øvelser med andre aktører (regionalnetteiere, nordiske TSOer) og myndigheter med fokus på IKT-relaterte hendelser.

Dagens markeds- løsninger og virkemidler

i systemdriften må videreutvikles og tilpas- ses et nytt internasjonalt

kraftsystem med nye egenskaper.

6. Nye løsninger for sikker