• No results found

Hvordan har de nye kravene påvirket bankenes konkurransevilkår?

In document Bankregulering og konkurranse (sider 73-76)

5. Hvordan påvirkes konkurransen i boliglånsmarkedet av de nye kapitalkravene?

5.2 Hvordan har de nye kravene påvirket bankenes konkurransevilkår?

67

5. Hvordan påvirkes konkurransen i boliglånsmarkedet av de nye kapitalkravene?

68

Slik innføringen av Basel III-reguleringen har vært gjennomført har altså banktype 2-bankene, som betjener over halve boliglånsmarkedet, fått dårligere konkurransevilkår relativt til både banktype 1- og banktype 2-bankene. Hvordan denne vridningen i konkurransevilkår påvirker konkurransen i boliglånsmarkedet, er et sammensatt spørsmål. De neste avsnittene vil bidra til å belyse dette spørsmålet. Først kan det imidlertid være nyttig å beskrive hvordan reguleringen alternativt kunne blitt gjennomført.

5.2.1 Hvordan kunne reguleringen alternativt vært gjennomført?

På visse områder er CRR/CRD IVs reguleringskrav minimumer med mulighet for at individuelle lands myndigheter kan pålegge nasjonale institusjoner strengere krav. Både når det gjelder frister for gjennomføring av de ulike kravene og tolkning av Basel I-gulvet har norske myndigheter lagt seg på en strengere linje enn minimumsstandardene. Bakgrunnen for dette er at norske myndigheter mener ansvaret for å sikre finansiell stabilitet ligger hos nasjonale myndigheter, og siden norsk økonomi går godt, bankene allerede er solide og har god tilgang på kapital, mener myndighetene at forholdene ligger til rette for raskere og strengere gjennomføring av kravene (Finanskomiteen, 2013).

Myndighetene i Sverige og Norge har, i motsetning til i Danmark, valgt å gjennomføre reguleringen med tidligere tidsfrister enn EUs krav. Dette betyr at hvis norske myndigheter hadde valgt å følge EUs plan for gjennomføring av reguleringene, kunne norske bankers konkurransevilkår ha blitt bedret relativt til både svenske og danske banker. I 2019 skal imidlertid alle kravene være gjennomført i hele EØS-området. Bedringen av norske bankers konkurransevilkår ville dermed vært forbigående. Dette taler mot at den valgte gjennomføringen er betydelig hemmende for norske banker. Argumentet om at norske banker allerede var godt kapitaliserte og at mange allerede hadde den nødvendige egenkapitalen for å oppfylle de nye kravene taler også mot at den tidlige gjennomføringen hemmer de norske bankenes konkurranseevne nevneverdig. Videre medfører høyere kapitaldekning lavere kostnader ved markedsfinansiering. Dette motvirker de eventuelle negative følgene for norske bankers konkurransevilkår av tidligere gjennomføring. I tillegg har Danske Bank, som er den eneste banken av betydning som følger EUs tidsskjema, kun en markedsandel på 5 %, til tross for at det er den fjerde største banken i Norge. Dette taler for at den tidlige gjennomføringen ikke er utslagsgivende for konkurransen mellom norske og utenlandske banker i Norge.

Til tross for at Basel I-gulvet er ment som en overgangsordning, er forskjellen i tolkning av dette mellom norske og utenlandske banker et element som potensielt kan ha betydning for

69

konkurransen i markedet. Som vist i, og i forbindelse med, tabell 6, gir ikke tolkning av Basel I-gulvet utslag i hvor mye ren kjernekapital bankene må ha, men i hvor høy ren kjernekapitaldekning denne rene kjernekapitalen medfører. Tolkningen påvirker med andre ord ikke hvor solide bankene er, men hvor solide de blir oppfattet som. Dersom norske myndigheter hadde valgt å bruke EUs tolkning av Basel I-gulvet kunne bedring av norske bankers konkurransevilkår i de utenlandske pengemarkedene vært et resultat. Dette kunne blitt veltet over til bedrede konkurransevilkår i det norske boliglånsmarkedet. De norske bankene ville dog ikke blitt mer solide selv om de kunne fremstått som mer solide.

Å tolke Basel I-gulvet som i Sverige og Danmark gir bankene bedre uttelling for IRB- modellene sine. Dette kan øke standardmetodebankenes insentiver til å utvikle interne modeller. Generelt medfører interne modeller bedre og mer realistisk risikostyring. Dette kan bidra til å sikre både finansiell stabilitet og effektive finansmarkeder. Bedre uttelling for interne risikovurderingsmodeller kan imidlertid også ha negative implikasjoner: Selv om kravene for å få godkjent de interne modellene er strenge er det ingen garanti for at modellene i tilstrekkelig grad fanger opp den reelle risikoen. Datagrunnlaget, som parametere i modellene baseres på, kan eksempelvis være mangelfullt og bidra til at risikovektene ikke reflekterer den reelle risikoen i markedet. Hvis mer liberal tolkning av Basel I-gulvet, via økte insentiver til å utvikle interne modeller for risikovurdering, medfører at risikovektene ikke reflekterer den reelle risikoen bedre, kan en endring av tolkning medføre mindre robuste finansinstitusjoner. Finansiell ustabilitet kan da være et negativt biprodukt av en endring som bedrer de norske bankenes konkurransevilkår relativt til de utenlandske bankene noe.

En alternativ løsning kan være å jobbe for at andre lands myndigheter innfører den strengere tolkningen. Dette kan medføre både mer robuste finansinstitusjoner og likere konkurransevilkår. For Norge vil det da være viktig at Svenske og Danske myndigheter opererer med de samme kravene som norske myndigheter. For svenske og danske myndigheter kan det imidlertid være av større betydning at deres krav harmoniserer med tyske og britiske myndigheters krav. En endring i krav og tolkning som medfører større harmonisering med norsk regulering, men mindre med øvrig europeisk regulering, kan da tenkes å møte motstand i Sverige og Danmark. Å gjennomføre strengere krav i de skandinaviske landene kan dermed bli en politisk svært krevende oppgave. Et godt og mer reelt alternativ, dersom like konkurransevilkår mellom de skandinaviske landene er en viktig målsetning for norske myndigheter, kan derfor være å tolke Basel I-gulvet på samme måten som i resten av Skandinavia og ilegge bankene eventuelle tilleggskrav i Pilar 2 for å sikre

5. Hvordan påvirkes konkurransen i boliglånsmarkedet av de nye kapitalkravene?

70

robuste banker, samtidig som det arbeides for at IRB-modellene i størst mulig grad er gode verktøy for risikovurdering.

In document Bankregulering og konkurranse (sider 73-76)