39
skolebesøk en ny undervisningsmetode. Jeg har selv som både student og elev, i nyere og tilbake i tid, vært med på ekskursjoner. Dette betyr at jeg allerede har en viss erfaring og formening rundt temaet. For det andre har skolebesøkenes form endret seg og fått nye retningslinjer og utgangspunkt når det gjelder blant annet skolenes lære- og timeplan. Siden jeg gjennom egen skolegang har fått være del av en rekke skolebesøk, er det nærliggende å tenke at dette kan ha hatt en direkte påvirkning på min interesse for feltet og dens videre utvikling og utforming.
40
Det er vanlig å stille to spørsmål for å vurdere reliabiliteten i et forskningsprosjekt: 1) hvordan har datamaterialet blitt påvirket av måten det er blitt samlet inn på? og 2) kan forskningsresultatene reproduseres av andre forskere? (Gleiss & Sæther, 2021, s. 202).
Objektivitet har i første spørsmål en sentral funksjon. Likevel er full objektivitet umulig i denne formen for forskning. Undersøkelseseffekter, bias, bør dermed forsøkes å minimeres. I dette ligger det for eksempel at, i mitt tilfelle, formidlerne påvirkes av min tilstedeværelse under observasjonen eller at kodingen av materialet påvirkes av min subjektivitet (jf. Gleiss & Sæther, 2021, s. 203). På grunn av den valgte metoden og tilfeldigheten av utvalg gjennom døråpnere, kan det også være vanskelig å reprodusere studiens empiri. Dette er likevel ikke noe krav i kvalitativ forskning.
Som resultat av semistrukturerte intervjuer, har blant annet oppfølgingsspørsmålene blitt utgangspunkt i samtalene. Av den grunn har jeg, for å styrke reliabiliteten til prosjektet, forsøkt å være så åpen som mulig ved å reflektere over valg, posisjon og fremgangsmåter. Dette viser til transparens. Det er også forsøkt å være så balansert som overhodet mulig, og å vektlegge alle relevante perspektiver i analysen. Ifølge Kvale & Brinkmann (2015) er det likevel en mulig svakhet ved å ha et for sterkt fokus på reliabilitet. Det kan motvirke kreativ tenkning og variasjon, sett at det er en kalkulert mal for hvordan intervjuet skal være og hvordan spørsmål blir fremstilt og presentert.
Validitet – gyldighet, kan defineres som kvaliteten på datamaterialet og forskerens fortolkninger og konklusjoner. Det handler også om hvor godt de ulike delene av forskningsdesignet henger sammen (Gleiss & Sæther, 2021, s. 204). Man kan styrke gyldigheten ved å være åpen rundt hvordan vi praktiserer forskningen, ved å redegjøre for de valg vi tar, og ved å være sensitive for faktorer som er vesentlige innenfor tematikken og om dette endrer seg (Tjora, 2010, s. 179). Den viktigste kilden til høy gyldighet, ifølge Tjora (2010), er at forskningen pågår innenfor rammene av faglighet, forankret i relevant annet forskning.
Ved å ha redegjort for de valgene jeg har tatt underveis i dette kapittelet og å spille videre på teorien til analysen, har jeg på mange måter invitert leseren til kritisk å ta stilling til forskningens relevans og presisjon. Problemstillingen har også vært styrende for forskningens metodiske tilnærming, og gjennom analysen og drøftingen har forskningsspørsmålene strukturert funnene.
Forskningsdesignet har altså bevisst blitt fulgt opp for å sikre validitet. Validiteten blir på mange måter styrket ved å ha og å vise til kontinuerlig refleksjon.
41
I en avgrenset kvalitativ studie er ikke den kunnskapen man kommer frem til mulig å generalisere til andre studier, viser Anker (2020). Dette gjelder også for denne studien, men det betyr ikke at den ikke er av betydning for andre. Selv om funnene ikke er generaliserbare, kan de likevel være overførbare (Anker, 2020, s. 110). Overførbarhet kan betegnes som en rekontekstualisering når den teoretiske forståelsen som er knyttet til et enkelt prosjekt settes inn i en videre sammenheng. En enkelt undersøkelse kan bidra til en mer generell teoretisk forståelse hvor sosiale fenomener og ikke enkeltstående situasjoner er i fokus (jf. Thagaard, 2009, s. 207). Hensikten med min studie har vært å få innsikt i hvordan formidlere forstår, begrunner og gjennomfører skolebesøk i sine arenaer. Det betyr ikke at dersom man tar med en skoleklasse til en tilsvarende læringsarena, vil oppleggene og formidlingen være det samme.
Med utgangspunkt i at min studie kommer frem til sentrale trekk ved et fenomen, kan forståelsen som er utviklet i denne sammenhengen, ha gyldighet også i andre sammenhenger (jf. Thagaard, 2009, s. 207). Dette kan være nyttig kunnskap for videre utvikling i fagfeltet og kan bidra til å genere ny forskning.
42
4 Analyse av det empiriske materialet
Forrige delkapittel viste til metodiske valg og vurderinger. Dette analysekapittelet tar utgangspunkt i datamaterialet som er innhentet gjennom fem intervjuer og fire observasjonsøkter med formidlere som utfører skolebesøk på sine respektive læringsarenaer.
Læringsarenaene er synagogen og Jødisk Museum i Oslo. Analysekapittelet er strukturert etter deler som er basert på forskningsspørsmålene. Hensikten er å tydeliggjøre de tematiske linjene i intervjuene, og vil dermed danne et godt utgangspunkt for diskusjonskapittelet. Delkapitlene vil bestå av blant annet sitater og refleksjoner fra informantene. Det vil også være komponenter fra observasjonene som ble gjort. For å ivareta informantenes konfidensialitet blir de omtalt som «Formidler» etterfulgt av tall fra 1 til 5. Formidler 1 og 2 er formidlere ved Jødisk Museum, Formidler 3, 4 og 5 er formidlere ved synagogen. Gjennom deres refleksjoner og praksis har analysen som hensikt å sette søkelys på studiens problemstilling:
Hvordan forstår, begrunner og gjennomfører formidlere ved et hellig hus og et museum skolebesøk?
Videre har jeg formulert tre forskningsspørsmål som har som hensikt å belyse problemstillingen:
1. Hvordan forstår formidlerne ekskursjon som undervisningsmetode?
2. Hvilke metoder benyttes i gjennomføringen av skolebesøkene?
3. Hvilken hensikt har formidlingen i skolebesøkene?