arkeologisk 20
tidsskrift
ISSN 1501-0430 Postadresse:
Primitive tider
Postboks 6727, St. Olavs plass 0130 Oslo
E-post: [email protected]
Internett: https://www.journals.uio.no/index.php/PT Ombrekk: Hege Skalleberg Gjerde
Trykk: Reprosentralen ved Universitetet i Oslo
© Primitive tider. Ettertrykk for mangfoldiggjøring kun etter avtale med redaksjonen.
Forsidefoto: Schröder arkivet/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.
I artikkelen Den mindre vikige døden av Ann Kathrin Jantcsh og Mone Ødegården.
Tidsskriftet
Primitive tider er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 i NSDs register over vitenskapelige publiserings- kanaler. Alle innsendte artikkelbidrag blir først gjenstand for redaksjonell vurdering. De artikler som tas med videre blir sendt ut til minimum én ekstern, anonym fagfelle. I tillegg til artikler publiserer Primitive tider bokanmeldelser og andre kortere tekster (kalt ”rapport”) som ikke fagfellevurderes og dermed ikke gir uttelling i publiseringsindikatoren. De gjennomgår likevel en redaksjonell vurdering.
7
25
51
65
81
95
115
121
127
131 Metall i bunn og grunn Metallutvinning i Oslo, ca. 1150-1250 e.Kr.
Astrid Kristoffersen
Mot en ny fase for jernvinna i Møre og Romsdal? Nye perspektiver på organisering og teknologi
Kristoffer Dahle og Jo Sindre P. Eidshaug
Tema: Død og begravelse
Grave Encounters Ontological aspects of post-burial interaction in the Late Iron Age of central eastern Sweden
Fredrik Fahlander
”Krigare” i graven? Praktik, ideal och iscensättning under skandinavisk vikingatid Kerstin Odebäck
Den mindre viktige døden Etterreformatoriske gravminners status Ann Kathrin Jantsch og Mona Ødegården
Möten med krigsgravar i konflikternas periferi Materialitet och bruk av betydelse Magnus Ljunge og Maria Persson
Bokanmeldelser
Bjerck, Hein B., Heidi M. Breivik, Silje E. Fretheim, Ernesto L. Piana, Angélica M.
Tivoli, A Francisco J. Zangrando og Birgitte Skar (eds.) 2016: Marine Ventures:
Archaeological Perspectives on Human-Sea Relations, Eqinox publishing, Sheffield.
Aikaterini Glykou
Hansen, Gitte og Per Storemyr (eds.) 2017 Soapstone in the North Quarries;
Products and People 7000 BC – AD 1700, UBAS 9, Universitetet i Bergen Astrid J. Nyland
Glørstad, Zanette T. og Kjetil Loftsgarden (eds.) 2017. Viking-Age Trans- formations. Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia. Routledge.
London / New York.
Sarah Croix
Lotte Hedeager 2017 Arkeologi kort fortalt. Oslo, Pax Forlag.
Bryan C. Hood
utvinning av metall i tidlig- og høymiddelalder er derfor fremdeles et ubesvart, men særdeles viktig spørsmål for Norges gruvehistorie.
Muligheten for å bruke kjemisk analyse som fingeravtrykk for å spore et metall til malmkilden har lenge vært et tema i arkeologien.
Blyisotopanalyse som metode ble først utviklet innen geologien på 1970-tallet for å bestemme geologisk alder (Pollard og Heron 2008:312, 317). Prinsippet bak metoden er at forholdet mellom blyets fire isotoper forblir det samme fra og med det tidspunktet mineralet blyglans (galena, PbS) dannes. De fleste metall- gjenstander fra førindustrielle kulturer inneholder noe bly (Villa 2009:149), og en isotopanalyse av slike gjenstander vil gi en konkret signatur som kan sammenlignes med geologiske kilder.
Isotopsignaturen til en metallforekomst er likevel ikke nødvendigvis unik ettersom det i teorien kan finnes flere kilder med eksakt samme signatur. Dataene kan derfor i prinsippet kun utelukke råvarekilder og sannsynliggjøre andre. Gjenbruk av metall, samt legering av ulike metaller, kan videre komplisere analysen.
Resultatene bør derfor alltid relateres til, og tolkes i sammenheng med, en kulturhistorisk kontekst. I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i resultatene fra en nylig gjennomført bly- isotopanalyse og ser nærmere på de arkeologiske gjenstandene hvor blyisotopsammensetningen antyder en lokal råvarekilde (Kristoffersen Metallutvinning har vært drevet her i landet siden
før vår tidsregnings begynnelse. Produksjon av jern fra myrmalm er grunnleggende for vår definisjon av jernalderen. Det er derimot ikke endelig påvist metallutvinning fra fast fjell i Norge før slutten av middelalderen (Berg et al.
2016:33), og den eldste sikkert dokumenterte skriftlige kilde om norske bergverk er et lensbrev fra 1490 (Benedictow 1991:9). De skriftlige kildenes taushet og mangel på fysiske spor tyder på ingen, eller ubetydelig, drift ved norske gruver før i senmiddelalderen. Alt metall, med unntak av jern, antas derfor å være importert før den tid.
Til tross for at flere forskere har utfordret det såkalte import-dogmet, har det hersket en skepsis til at menneskene i det perifere Norge kunne håndtere teknologisk avansert gruvedrift før tyske bergmenn brakte kompetansen med seg til landet mot slutten av 1400-tallet (Nedkvitne og Norseng 1991:258–259; Nilsen og Bjørlykke 1991; Melheim 2009:24–25).
Ettersom det foreligger få skriftlige kilder fra før- reformatorisk tid i Norge kan vi derimot ikke se bort fra at enkelte malmforekomster kan ha vært drevet tidligere uten at de er nevnt i kildene (Berg 1996:10). Småskalaproduksjon basert på overflateforekomster er ikke systematisk registrert (Prescott 2006:185), og drift på forekomster i nyere tid vil etter all sannsynlighet ha utslettet spor etter en eventuell tidligere drift (Berg 1996:9). Kunnskap om og evne til
Metall i bunn og grunn
Metallutvinning i Oslo, ca. 1150–1250 e.Kr.
Astrid Tvedte Kristoffersen
2017). Kan det arkeologiske materialet vise til at metallutvinning har foregått i middelalderens Oslo, og kan det fortelle om hvilke virksomheter aktiviteten har vært tilknyttet?
Opprinnelsen til mitt studie har vært fascinasjonen for noen av Oslos gjemte og glemte skatter. Innledningsvis vil jeg gjøre rede for analysens geografiske utgangspunkt samt presentere det empiriske materialet som undersøkes. Videre beskriver jeg metode og rammeverk for analyse, og deretter diskuterer jeg resultatene opp mot metallutvinningsprosessen og håndverksvirksomhet i middelalderens Oslo.
Oslos gjemte og glemte skatter
Kirken, sa man, hvilte på fire stolper av gull og nedenfor var der en liten sjø hvor gullender svæmte rundt. Skatten lå nok ikke åpen for alle og enhver: den blev nemlig voktet av en drage som så mange andre skatter, og dragen var likeså ille som fanden selv: stinket det ikke av svovl over hele byen, hver gang den fløi mellom hulene sine? Den hadde jo en hule på Huøya også.
(Falck-Muus 1935:106).
Figur 1. Akersberget og Gamlebyen inntegnet på kart over Oslo. Kartet er utarbeidet etter grunnlagskart fra Statens Kartverk og arkeologisøk fra Unimus (2018). Illustrasjon: Astrid Tvedte Kristoffersen.
Sitatet ovenfor gjengir et gammelt sagn omkring en skatt under Gamle Aker kirke i Oslo, og i Akersberget ved kirken ligger det faktisk rester av en gruve (figur 1). I gruvegangene i Akersberget finnes det blyglans som inneholder små mengder sølv (Nilsen og Bjørlykke 1991:126). Det er kjent at gruven ble drevet som en sølvgruve på 1500-tallet (Berg 1998). Vi kjenner derimot ikke til hvor tidlig forekomsten har vært kjent og når metallutvinningen først startet.
I et skrift på latin, Historia Norvegiæ, står det at «Like eins er det attmed byen Oslo ein stor rikdom på sylv; men ofseleg vassflaum har no stengt han for folk, so han ligg burtgøymd under berghamrane» (Koht 1921:14). Den opprinnelige kilden er datert til 1160–1175 (Ekrem og Mortensen 2006). Det er imidlertid tvil blant historikere om forfatterens troverdighet og hvorvidt teksten faktisk refererer til Akersberget (for eksempel Benedictow 1991; Moseng 1992).
Blyglans finnes for øvrig flere steder i Norge og er spesielt alminnelig på kontaktforekomstene i Oslofeltet, et geologisk område som strekker seg fra Mjøsa i nord til Langesund i sør (Neumann 1985:3–5, 9, 24–26; Selbekk 2010:62–63;
Ramberg et al. 2013:153). Oslofeltet har blant annet gitt grunnlag for en blygruve ved Grua på Hadeland og Kongsberg sølvgruve i etter- reformatorisk tid (Helleberg 2000:11–19;
Sigmond et al. 2013:47, 283).
Fra mineralet blyglans kan det også utvinnes bly (Tylecote 1992:71; Moon et al. 2006:21).
Ved utgravninger på 1970- og 1980-tallet ble det funnet både blyglans og slagg i Gamlebyen i Oslo, datert til 1150–1250, samt en rekke gjenstander av bly (Molaug 2016a). En besnærende tanke er derfor at blyglansen kan være tatt ut av en lokal forekomst i Oslo, for eksempel Akersberget, og at slagget er avfall fra blyproduksjon. I denne artikkelen blir totalt 19 gjenstander av bly fra Gamlebyen i Oslo analysert. De er videre omtalt som B1–B19.1 Utvalget av det empiriske materialet ble gjort med utgangspunkt i to spesifikke funnkontekster, nemlig funnstedet for
en stor blyglanskrystall og slagg i Oslogate 6 samt lokasjonen av et såkalt finsmedverksted
Figur 2. Blyglanskrystall B9 (C37175 G74556) funnet i Oslogate 6, Gamlebyen i Oslo, branntrinn 2 (1150–1250 e.Kr.). Foto: Astrid Tvedte Kristoffersen.
1 Se tabell 1 for en oversikt over gjenstandenes museumsnummer.
Figur 3. Slagg B10 (C37175 G76036) funnet i Oslogate 6, Gamlebyen i Oslo, branntrinn 2 (1150–1250 e.Kr.). Foto: Astrid Tvedte Kristoffersen.
ved Mindets tomt og Søndre felt. Blyglans- krystallen (B9) måler omkring 30 x 28 x 25 mm og har den karakteristiske 90 graders vinkelen på krystallene som gjør den lett identifiserbar som galena (figur 2). Slagget (B10) er identifisert som bly og ble funnet i det samme brannlaget (figur 3) (Molaug 2016a).
Ved utgravningene i perioden 1971–1976 på Mindets tomt og Søndre felt ble det identifisert gjenstander som tyder på et finsmedverksted fra et relativt avgrenset område i de eldste branntrinn (Færden 1990:186, 240, 278).
Digler, støpeformer og smedverktøy ble funnet sammen med blant annet vektlodd av bly. En gjenstand (B3) fra det tilgrensende Nordre felt er kategorisert som «Ukjent» i arkeologidatabasen Unimus (2018). Gjenstanden har imidlertid påskriften «Produksjonsavfall» på funnposen og er derfor inkludert i studien.
Ytterligere en gjenstand skiller seg ut i materialet, nemlig et miniatyranker (B2).
Ankeret er omkring 16,5 cm langt og 12 cm
bredt mellom ytterkantene (figur 4). Materialet inkluderer videre et blybeslag (B1), syv blyvekter og syv spinnehjul (håndteinsneller) av bly. Alle gjenstandene er datert kontekstuelt av det laget de ble funnet i (Schia og Molaug 1990:8; Molaug et al. 2018).
Rammeverk for analyse av metallurgiske prosesser og aktiviteter
Metallutvinning fra fast fjell forutsetter noen konkrete og karakteristiske aktiviteter. Det arkeologiske gjenstandsmaterialet kan gi informasjon om hvorvidt disse aktivitetene har foregått samt de virksomheter metallutvinningen kan ha vært tilknyttet i bysamfunnet.
På bakgrunn av beskrivelser av metallurgiske prosesser (for eksempel Berg 2002:4–5; Craddock 2010:156–157; Stöllner 2014:142–143) har jeg etablert et enkelt rammeverk som tjener som referanse for den videre diskusjonen (figur 5). Figur 5
Figur 4. Miniatyranker B2 (C34761 G24385) funnet på Søndre felt i Gamlebyen i Oslo, branntrinn 10 (1150–1200 e.Kr.). Foto: Astrid Tvedte Kristoffersen.
beskriver forløpet fra en metallforekomst oppdages til det ferdige metallet er benyttet i en gjenstand og til slutt deponeres. Jeg vil i det følgende knytte det arkeologiske materialet til det enkelte trinn i produksjons- prosessen.
Bly fra minst tre ulike kilder
Resultatet fra blyisotopanalysen viser at de analyserte gjenstandene danner tre tydelig adskilte grupper. Hver av gruppene består av gjenstander med tilnærmet samme isotop- sammensetning, heretter kalt Gruppe I–III
(Kristoffersen 2017:52). Tabell 1 gir en oversikt over gruppene, gjenstandsnummer og dateringen av den enkelte gjenstand. Blyet i Gruppe II og III har trolig engelsk eller tysk opprinnelse (Kristoffersen 2017:63-64). Isotopsignaturen til majoriteten av det undersøkte blyet, elleve gjenstander som danner Gruppe I, sammen- faller ikke med noen av de kjente europeiske forekomstene (Kristoffersen 2017:62–67). De har derimot en svært lik isotopsammensetning som forekomster i Oslofeltet, noe som indikerer at blyet i disse gjenstandene kommer fra en lokal kilde.
Figur 5. Metallutvinningsprosessen som analytisk rammeverk. Illustrasjon: Astrid Tvedte Kristoffersen.
Oversikten tyder på at metallarbeideren i Oslo hadde tilgang på minst tre ulike kilder til bly i tidlig- og høymiddelalder. Gjenstandene er som nevnt datert kontekstuelt av det brannlaget de ble funnet i, og branntrinnene har en varighet på 50–150 år (Schia og Molaug 1990:8; Molaug et al. 2018). Oversikten viser derfor en stor grad av kronologisk overlapp mellom gruppene, men det kan antydes noen forskjeller. Gjenstandene med den eldste dateringen tilhører Gruppe II og potensielt også Gruppe III. Gruppe I og Gruppe II inkluderer gjenstander med den yngste dateringen. Gjenstandene i Gruppe I har et tyngdepunkt i perioden 1150–1250, mens Gruppe II viser en større spredning. Materialet er altså
deponert i kontekster som dekker henholdsvis 150 år for Gruppe I og 200 år for Gruppe II, og inkluderer dermed flere generasjoner. Det betyr derimot ikke at de nødvendigvis er produsert i disse periodene. Gjenstandene kan være overført fra en generasjon til en annen og kan dermed altså være eldre enn dateringen viser. Videre er alle spinnehjulene fra Gruppe I knyttet til det samme branntrinnet fra tidsperioden 1150–1250 i Oslogate 6. Vektloddene i gruppen har datering fra henholdsvis 1175–1225 og 1250–1300.
Tabell 1 viser at vektloddene i Gruppe II fordeler seg over et større tidsrom, nemlig i alle periodene mellom 1150 og 1300. Den ene gjenstanden i Gruppe III har en mer usikker datering. Fra tabell
Tabell 1. Analyserte blygjenstander fra Gamlebyen (1050–1300 e.Kr.). Etter Kristoffersen (2017:52, 83).
1 kan det likevel synes som om metallet i Gruppe II og III var tilgjengelig i tidlig middelalder, mens metallet i Gruppe I først ble tilgjengelig fra 1150. Til sammenligning har Zofia Stos-Gale (2004) og Unn Pedersen et al. (2016) tidligere analysert gjenstander fra skandinavisk vikingtid hvor isotopsammensetninger som sammenfaller med Gruppe II og Gruppe III er identifisert. Det tyder på at det importerte råmaterialet i Gruppe II og III var tilgjengelig allerede i vikingtid. Meg bekjent er det derimot ikke tidligere identifisert gjenstander med isotopsammensetning lik Gruppe I.
De elleve gjenstandene i Gruppe I doku- menterer til sammen flere steg i metallutvinnings- prosessen (figur 6). Både blyglanskrystallen, slagget og det såkalte produksjonsavfallet inngår i denne gruppen. To vektlodd, fem spinnehjul og miniatyrankeret har også vært produsert av bly med denne isotopsammensetningen, enten fra råmetallet direkte eller ved gjenbruk av bly som er produsert tidligere fra den samme kilden. I det følgende vil jeg diskutere disse gjenstandene knyttet til det enkelte trinn i produksjons- prosessen.
Figur 6. Metallutvinningsprosessen som analytisk rammeverk. Illustrasjon: Astrid Tvedte Kristoffersen.
Avdekke metallforekomster
Utvinning av metall fra blyglans forutsetter at noen har identifisert den geologiske forekomsten.
Det finnes som nevnt en rekke forekomster av blyglans i det geologiske Oslofeltet.
Metallrike forekomster kan være synlige i overflaten på grunn av en fargeforskjell fra den omkringliggende bergarten (Craddock 2010:30). I Skandinavia har derimot sen istid og nedbrytning fra breene trolig medført at det ikke har vært samme tilgang på rike og lett utnyttbare malmdannelser som er synlige i bergoverflaten (Berg 1996:9). Vegetasjon kan derimot indikere metallforekomster (Bergmeier et al. 2009:411).
Enkelte planter tolererer høye konsentrasjoner av tunge metaller som bly og kobber og vil vokse der andre planter ikke overlever. Eksempelvis er sandarve kjent som leadwort (blyvorte direkte oversatt) i gruveområder i England, ettersom den er spesielt tolerant overfor bly (Craddock 2010:30). Renessansekilden De Re Metallica av Georgius Agricola (1950 [1556]:II) nevner også andre planter som kan benyttes til å indikere metall som følge av den dårlige tilstanden vegetasjon vil ha i metallrike områder.
Malm som normalt ikke er synlig på overflaten vil kunne komme opp i dagen ved bryting av stein. Allerede før 1200 ble monumentalbyggene i Oslo bygget av tilhogd stein fra området rundt byen (Nedkvitne og Norseng 1991:255). Dersom blyglanskrystallen (B9) har sin opprinnelse fra et område der det har blitt brutt for stein, vil krystallen ha vært lett å oppdage på grunn av sin størrelse og karakteristiske utseende som skiller seg tydelig fra bergart for øvrig (jf.
figur 2). Blyglans kan derfor ha vært oppdaget i eller i nærheten av Oslo før år 1200 – enten ved kjennskap til vegetasjonsindikatorer, eller i forbindelse med bergbryting for byggestein.
Bryte og sortere ut den gode råvaren
Blyglanskrystallen fra Gamlebyen er en helt ren krystall, altså hvor all sidestein og annet materiale er fjernet (jf. figur 2). Det tyder på at noen har hatt tilstrekkelig kompetanse til å sortere
ut den beste råvaren. Malm blir ofte grovsortert i eller i nærheten av en gruve (Craddock 2010:156). Deretter kan råvarene transporteres til smelteplassen hvor en mer sofistikert vasking og sortering foregår. Sorteringen kan gjøres for hånd eller med et redskap. Alt fra bronsealder er steinkøller sett i sammenheng med mulig bergbryting (Janzon 1984; Stenvik 1988;
Melheim 2015). Totalt fem eksemplarer av slike steinkøller er funnet i Osloområdet (Melheim 2015:172, TAB. 36). Lene Melheim (2015:175) antyder at spesielt én av disse (C25898) kan være forbundet med bergbryting på grunn av en spesiell funnkontekst: «funnet i en fjellhule»
ved Hovin. Hvorvidt hulen har vært et bruddsted for malm er ikke visst, men i dette området er det registrert permisk diabas som forekomsten i Akersberget er dannet fra (Nilsen og Bjørlykke 1991:122). Dersom steinkøllen har væt tilknyttet bergbryting allerede i bronsealder antyder det at kunnskap om metallforekomster og utvinning av metall har hatt en svært lang tradisjon i Oslo- området.
Fra middelalderen har vi et funn som kan være direkte tilknyttet bergverksdrift. Fra branntrinn 12 (1100–1150) på Mindets tomt er det funnet et verktøy med hittil ukjent funksjon (Færden 1990:189). Verktøyet er funnet sammen med et sett andre redskaper som er tolket som det tidligere nevnte finsmedverkstedet (Færden 1990:186–187, se gjenstand g i figur 7). Det består av et 81 mm langt hammerhode med ovalt skaftehull, med en meisel i den ene enden og en lang og smal spiss i den andre. Dette verktøyet (C34761 G24811) er beskrevet av Gerd Færden (1990:189) som av uvanlig form for å tilhøre et finsmedverksted. Hun hevder likevel at verktøyet ser ut til å ha vært tiltenkt en spesiell funksjon. Agricola (1950 [1556]:VI, figur 1) gir en oversikt over hakker, hammere og kiler for bergbryting i bruk på 1500-tallet.
Her omtales såkalte bergsjern som skal ha vært i daglig bruk av gruvearbeideren. Slike bergsjern skal også ha vært i bruk ved norske bergverk rundt reformasjonen (Berg og Nordrum 1992:46;
Berg 2002:9, 2006:249, 256). Bergsjernet har visse likheter med det nevnte verktøyet med
Figur 7. Verktøysfunn fra Mindets tomt. a) penhammer C34011 G07159, b) hammer C34020 G18066A, c) hammer C34761 G26013, d) pinsett C34761 G26352, e) pinsett C33448 G6316, f) puns C34011 G7148, g) verktøy med ukjent funksjon C34761 G24811, h) fil C33448 G6094 og i) tang C34011 G7900.
Tegnet av Christian Diaz. Etter Færden (1990:182, 187, Fig.1).
ukjent funksjon (C34761 G24811), da begge er hakker av omkring samme størrelse. Verktøyet har derimot en meisel i den ene enden, mens Agricolas bergsjern har en flat ende for å kunne slå på. Jeg mener likevel likhetene er store nok til at verktøyet fra Gamlebyen kan anses som et redskap for bergbryting, særlig med tanke på
at også meiselen er et nyttig redskap ved både bryting og sortering. Det er derfor interessant å også vurdere de andre verktøyene som er funnet i den samme konteksten.
Færden beskriver gjenstand f i figur 7 (C34761 G7148) som en puns – et verktøy for å lage hull, gravering og mønster på overflaten av metall
(KLNM XI 1966:590; Oldeberg 1966a:123).
En puns har ofte et mønster på tuppen som overføres til metallet ved slag (Arwidsson og Berg 1983:16). Punsen f står derimot oppført som meisel i Unimus (2018), og fra Færdens figur er en tverrgående egg tydelig. Gjenstanden kan derfor være en fimmel eller kile, og den har klare likhetstrekk med både dem som er funnet på Moisesberg (Berg 2006:256, Figur 4.121) og Agricolas kiler (Agricola 1950 [1556]:VI, figur 1 E) fra 1500-tallet. Videre kan de tre hammerne i Færdens publikasjon også settes i sammenheng med bergverksdrift. Hammer c i figur 7 (C34761 G26013) er så å si identisk med hammerne avbildet i Agricola (1950 [1556]:VI, figur 2). Fra diskusjonen over anser jeg det som sannsynlig at mennesker i Oslo har hatt spesialisert verktøy for å bryte malm og for å sortere ut den beste råvaren allerede i 1100–1150.
Smelting for produksjon av metall
I smelteprosessen vil blyglans gjennomgå en metallurgisk prosess som danner bly og biproduktet slagg (Tylecote 1992:45, 71; Kassia- nidou 2003:202). Denne prosessen foregår i flere steg, og det finnes ulike typer slagg avhengig av hvor i produksjonsprosessen slagget er dannet og hvor effektiv prosessen har vært (Kassianidou 2003:202). I Gruppe I er det to gjenstander som viser at en smelteprosess har foregått i Gamlebyen:
slagget (B10) og det såkalte produksjonsavfallet (B3). B10 har en dråpeformet overflate, og den analyserte prøven viste et svært høyt blyinnhold (Kristoffersen 2017:73). Når mye metall er igjen i slagget kan det tyde på at smelteprosessen ikke har vært særlig effektiv. B3 har også den samme dråpeformen, men mer som én enkelt langstrakt dråpe. Materialet ser også ut til å være rent bly, ikke slagg. Videre har B3 formlikheter med flere barrer fra vikingtid avbildet i publikasjoner av Andreas Oldeberg (1966:Fig.25, Fig.31) og Stephen Merkel (2016:163–165). Formen på B3 er ujevn og ser ikke ut til å være støpt i form, men heller et resultat av at flytende bly er tømt ut på et flatt underlag for å størkne. Jeg tolker derfor
«produksjonsavfallet» som en blybarre, fremstilt på enklest mulig måte uten bruk av støpeform.
Materialet er funnet på to ulike områder, henholdsvis Oslogate 6 og Nordre felt (jf. figur 6 og figur 8). Dette tyder på at mer enn én lokasjon i byen bedrev metallurgiske aktiviteter. Oslogate 6 og Nordre felt ligger omkring 150 meter fra hverandre og er adskilt med flere gateløp.
Bispegården og St. Halvardskatedralen separerer også områdene. Funnene indikerer derfor at det har foregått metallurgiske prosesser på minst to ulike og separate deler av byen.
Det er gjort mange funn av ukjent slagg i Gamlebyen. I Unimus (2018) er det opplyst at totalt 7900 gram slagg er funnet ved utgravning av Mindets tomt i 1970 (se beskrivelse under C33270 G00266). Også fra utgravningen i 1971 ble minst 400 gram slagg avdekket (se beskrivelse under C33448 G04990). Ett eksempel er C34011 G08581 fra Mindets tomt. Funnet er datert til branntrinn 6 (ca. 1300) (Petter Molaug, personlig kommunikasjon 08.04.2017). Materialet er videre beskrevet som «metall bly som har falt på marken og størknet». Fra beskrivelsen kan det være snakk om samme type blybarre som B3, eventuelt produksjonsavfall. I tillegg er en gjenstand fra Nordre felt katalogisert som Barre av blylegering (C35850 G39697). Gjenstanden, som er datert til 1200–1250, er beskrevet som en flat rund skive med en diameter på 14 mm (Molaug 2016b). Et fotografi av C35850 G39697 viser derimot en svært grovkornet overflate med bruddflater og mulige innslag av stein eller bein, og det er derfor mer nærliggende å tolke det som slagg enn som metallbarre. Materialet skiller seg likevel vesentlig fra både B3 og B10 i form og tekstur og må derfor være et resultat av en annen prosess. Gjennomgangen over antyder upresise beskrivelser av eldre funn og dermed et potensiale for videre undersøkelser av slagg for å kartlegge aktiviteter og omfang av produksjonen.
Analysene i denne studien utelukker ikke at det kan ha vært utvunnet sølv fra blyglans fra Osloområdet. Kjemiske analyser fra bunnfallet i noen av støpeformene fra Mindets tomt har tidligere vist at det har vært arbeidet med både sølv og bly i Gamlebyen (Færden 1990:191–
Figur 8. Funnsted for de 19 blygjenstandene som inngår i studien. Kartet er utarbeidet etter grunnlagskart fra Statens Kartverk og arkeologisøk fra Unimus (2018). Illustrasjon: Astrid Tvedte Kristoffersen.
192). Allerede i bronsealderen er det antatt at sølv ble utvunnet fra bly i middelhavsområdet (Tylecote 1992:13, 45). Det er for øvrig antatt at blyet den gang ikke var av stor verdi og i stor grad
var et biprodukt av sølvproduksjon (Tylecote 1992:71). I middelalderen ble det utvunnet sølv fra blyglans dersom sølvinnholdet (gehalt) var mer enn 10 ppm (parts per million) (Craddock
2010:167). Gehalten i blyglans fra flere steder i Oslofeltet inneholder 10–1000 ppm sølv (Ag), og blyglans fra Akersberget har et sølvinnhold i den øvre enden av skalaen, omkring 500 ppm Ag (Nilsen og Bjørlykke 1991:126).
Dersom blyglans er blitt benyttet til fremstilling av sølv, kan det skje ved en såkalt kupellasjonsprosess (Tylecote 1992:45, 71, 89). Det metalliske blyet smeltes ned i grunne, tallerkenformede esser eller kupellasjonskar dekket med eksempelvis beinaske. Indikasjoner på at en slik prosess har foregått er kaker av blyoksid eller rester av grua eller essene. Den omtalte C35850 G39697 har klare likhetstrekk med beskrivelser av slike blyoksid-kaker, til tross for at den er mye mindre (Craddock 2010:223–224). Det er kjent at rensing av sølv har foregått i vikingtid og middelalder i Norge.
Rensing av sølv ved såkalt småskalakupellasjon er blant annet avdekket på vikingtidsbyen Kaupang (Pedersen 2010:194), og rester av en beinaskekupell for å fjerne bly fra sølv er funnet ved Erkebispegården i Trondheim (Nordeide 2003:193). Slaggene som er diskutert over kan derfor være rester av sølvrensing og ikke sølv- utvinning.
Hvor tidlig kan så metallproduksjonen ha foregått? Blyglansen og slagget er datert til 1150–1250, og blybarren er datert til 1150–1200. Historia Norvegiæ er som nevnt datert til 1160–1175, og den omtalte gruven skal ifølge forfatteren på dette tidspunktet ha vært oversvømt av vann. Dersom det er riktig, må malm fra gruven ha vært tatt ut før 1175. Andre forekomster i Oslofeltet kan imidlertid også være råvarekilden for malmen. I alle tilfeller indikerer materialet, med bare 10–25 års overlapp mellom dateringen av en lokal metallproduksjon og en samtidig omtale av en lokal gruve, et stort potensial for videre undersøkelser.
Bearbeide metall til ferdig produkt
For å besvare spørsmålet om hvilke virksomheter som kan knyttes til videre proses- sering av metallet vil jeg ta utgangpunkt i de produserte gjenstandene. De ferdige produktene
i Gruppe I synes alle å være relativt enkle. Bly som materiale er forbundet med det hverdagslige.
I jernalderen var bly en billig råvare som for eksempel ble benyttet som legering i bronse for å gjøre materialet drøyere (Jouttijärvi 2002:29–
30). Det er grunn til å tro at bly var et, relativt sett, billig metall også i middelalder. Støping av bly kan også anses for å være mindre krevende på grunn av det lave smeltepunktet (327,5°C for metallisk bly) og at det er bløtt og enkelt formbart (Sigmond et al. 2013:47). Det betyr ikke at fremstilling av bly eller produksjon av blyprodukter nødvendigvis har vært en amatør- virksomhet i betydningen hjemmesyssel for eget forbruk. Et profesjonelt håndverk trenger ikke å være forbundet med produkter av høy kvalitet.
Produksjon mot et marked hvor tilbud møter en konkret etterspørsel kan gjennomføres som en profesjonell virksomhet, uavhengig av kvalitet.
Alle de fem spinnehjulene i Gruppe I er meget like i form, størrelse og i dekoren (figur 9). Spinnehjulene B12 og B13 er omtrent identiske. B14 og B15 er noe større, mens B16 er noe mindre, antakelig som følge av korrosjon.
Alle er dekorert med dype riller som stråler ut konsentrisk et stykke fra det sentrerte hullet.
Ytterkanten får da et bølgete omriss. De små forskjellene i form kan ha oppstått ved at blyet ble deformert ved eller etter deponering. B12 og B13 er likevel så like i dekor og størrelse, på ytre form og indre mål, at det er sannsynlig at de er støpt i den samme formen og dermed er produkter av en serieproduksjon. Dekor og indre mål på B16 indikerer at den kan være av samme type som B12 og B13, men korrosjonen gjør det vanskelig å slutte sikkert. Til sammenligning er spinnehjulene B21 fra Gruppe II og B5 fra Gruppe III av en helt annen type. Begge er mer koniske og har et mindre hull. B5 er helt uten dekor og B21 har et intrikat mønster av en helt annen type enn spinnehjulene fra Gruppe I.
Spinnehjul er en vanlig gjenstandstype fra utgravninger i Gamlebyen. Ifølge Petter Molaug (1991:108) er det rimelig å anta at spinning med håndtein var vanlig i de fleste husholdninger.
Snellene ble brukt som svinghjul på teinene for produksjon av tråd, og de er produsert i en rekke
Figur 9. Skisse av de analyserte spinnehjulene. Illustrasjon: Astrid Tvedte Kristoffersen
ulike materialer (Molaug 1991:81; Kristoffersen 2013). Av de 272 spinnehjulene som til sammen ble funnet på Mindets tomt og Søndre felt, er likevel kun fire av bly (Molaug 1991:81). Det viser at bly ikke var et typisk materiale å lage spinnehjul av. Det kan være en sammenheng mellom tyngden på spinnehjulet og den tråden som er spunnet. Jo tyngre snelle, jo sterkere blir tråden (Molaug 1991:94 med ref.). Valg av materiale til hjulet kan derfor skyldes behov for å spinne tråd av ulik kvalitet (Øye 2015:29). Selv små forskjeller i vekten kan gi store utslag på garnets tykkelse (Kristoffersen 2013).
Alle spinnehjulene i Gruppe I er, som figur 6 viser, funnet i Oslogate 6. Området er ansett for å være et håndverkssentrum i høymiddelalder, der det er antatt at skomakervirksomheten var sentralisert (Molaug 2008:87). Eksempelvis avtar mengden læravfall sør for Bispeallmen- ningen, men stiger samtidig i Oslogate 6 mot slutten av 1100-tallet (Færden 1990:278; Molaug 2008:87). De mer eller mindre identiske spinne- hjulene, produsert av den samme råvaren, kan være produsert for å lage sterk tråd til lærarbeid.
Det betyr at metallurger i Gamlebyen kan ha vært direkte knyttet til en skoindustri.
Gjenstand B3, som over er tolket som en metallbarre, er funnet på Nordre felt og datert
til 1150–1200. Fra det samme området er også vektlodd B6 (1175–1225) og B25 (1250–1300) funnet. Vektlodd er stykker av metall som i stor grad har vært knyttet til handelsvirksomhet (Pedersen 2001:19), og de kan benyttes alene eller sammen for å bestemme vekten av en vare (Færden 1990:239). De kan også representere en metallverdi i seg selv (Færden 1990:236).
Vektene kan være produsert av en metallbarre eller ved omsmelting og dermed gjenbruk av metall fra andre produkter. Dersom det ble drevet handelsvirksomhet fra boder her kan vektene være redskap for handel med eventuelle andre varer som ble produsert på området.
Loddene kan også representere andre aktiviteter som veiing av råvarer, for eksempel metallbarrer (Pedersen 2001:31). Vektene, produsert av den samme råvaren som blyglansen og spinnehjulene nord for Bispeallmenning, kan altså lenger sør i byen være forbundet med en håndverkers oppmåling av metall fra barrer, eller også salg av metall som råvare. Dette tyder på at den samme råvaren har vært distribuert blant og benyttet av ulike brukergrupper og virksomheter i byen.
Miniatyrankeret (B2) fra Gruppe I er funnet på Søndre felt i branntrinn 10 og datert til 1150–1200 (Schia 1987:203). Dette er et område som trolig har hatt handlegater med boder ut mot
Vestre strete (Molaug 2008:84–86). Ankeret er ikke støpt, men synes å være skåret eller klippet ut fra en blyplate (Færden 1990:274). Platen må da nødvendigvis ha vært relativt stor, ca. 17 x 11 cm. Ankeret har deretter gjennomgått et enkelt etterarbeid ved at ankervingene har blitt vinklet 90 grader, og det er laget et hull øverst på stangen.
Ingen av produksjonsleddene er forbundet med spesielt høy kompetanse. Fire tilsvarende miniatyrankere i bly fra vikingtid, også med hull for oppheng, er funnet i Dublin i Irland (Wallace 2016:343). Disse er tolket som amuletter eller resultatet av tidsfordriv blant arbeidere i et maritimt miljø. B2 kan tilsvarende ha vært en amulett eller ha hatt en konkret funksjon for en maritim næring, for eksempel som oppheng for fisk. Miniatyrankeret kan alternativt ha vært en leke. Fra Mindets tomt og Søndre felt er det funnet flere gjenstander av tre som er tolket som leker, blant annet 13 båter og 15 våpen av ulike typer (Weber 1990:173). Dersom ankeret har vært en leke er det nærliggende å tenke at blyet ikke var særlig verdifullt og at det har vært et visst overskudd av denne råvaren tilgjengelig.
Konklusjon
En nylig gjennomført blyisotopanalyse av 19 blygjenstander fra Gamlebyen i Oslo, indikerer at elleve av disse stammer fra en lokal forekomst i Osloområdet. I denne artikkelen har jeg studert det analyserte arkeologiske materialet med mål om å avkrefte eller bekrefte den natur- vitenskapelige analysen. Ved å undersøke det empiriske materialet, og bruke metallutvinnings- prosessen som rammeverk, har jeg undersøkt hvorvidt metallutvinning kan ha foregått og hvilke virksomheter bergverksdriften kan ha vært tilknyttet.
Blant de elleve gjenstandene med samme isotopsammensetning er det en stor og ren blyglanskrystall, et stykke slagg og en blybarre.
Av disse har blybarren den tidligste dateringen (1150-1200). Funnet av blyglansen er i seg selv en sterk indikasjon på at bergbryting har foregått i eller i nærheten av Oslo. Det finnes forekomster av blyglans flere steder i Osloområdet, blant
annet i Akersberget i fjellet under Gamle Aker kirke. Det er kjent at Akersberget ble drevet som en sølvgruve på 1500-tallet, men hvor tidlig forekomsten har vært oppdaget og drevet vet man ikke. Jeg har argumentert for at blyglansen kan ha vært oppdaget i Oslo, enten ved kjennskap til vegetasjonsindikatorer, eller i forbindelse med bergbryting for byggestein. Den store og rene krystallen tyder videre på at mennesker som virket i byen har hatt kompetanse til å sortere ut de beste råvarene. Slagget vitner om at man også har hatt den nødvendige kompetanse til å utvinne metall fra blyglans, men prosessen synes ikke å ha vært særlig effektiv ettersom mye bly er gjenværende i slagget. En ny gjennomgang av et eldre verktøyfunn fra Gamlebyen tyder i tillegg på at man i Oslo har hatt spesialisert verktøy for å bryte malm og sortere ut den beste råvaren allerede i tidlig- eller høymiddelalder.
De ferdige gjenstandene, som kan være produsert av en lokal råvare, inkluderer fem spinnehjul (1150–1250), to blyvekter (1150–1250 og 1250–1300) og et miniatyranker (1150¬1200). Spinnehjulene har vesentlige likheter i form, størrelse og dekor, og de skiller seg visuelt fra spinnehjul produsert av bly fra andre råvarekilder. Minst to kan være støpt i den samme formen. Det tyder på en virksomhet ut over behovet til en enkelt husholdning – kanskje også serieproduksjon. Funnstedet, Oslogate 6, er også det området hvor blyglansen og slagget er funnet. Metallutvinning har altså vært drevet i det samme området, og datert samtidig, som produksjon av en rekke like spinnehjul. I artikkelen er spinnehjulene satt i sammenheng med fremstilling av sterk tråd – en tråd som kan knyttes til lærarbeid i området. Blyvektene, blybarren og ankeret er funnet i området sør for Bispealmenningen. Vektene kan ha vært tilknyttet en håndverkers oppmåling av metall fra den aktuelle barren eller tilsvarende emner.
Motsatt kan funnstedet være en produksjonsplass for vektlodd, nettopp fra slike barrer. Miniatyran- keret er enkelt produsert fra en større blyplate, og gir verken indikasjon på raffinert håndverk eller sparsommelig bruk av råmaterialet.
Blyglans, slagg og ferdige gjenstander fra den samme råvarekilden vitner om bly- produksjon i Oslo allerede fra 1150–1200.
Dersom dateringene er korrekte og Historia Norvegiæ faktisk omtaler Akersberget, kan blyglans være tatt ut fra gruven før 1175. Man kan stille spørsmålet om Akersberget først ble drevet som en blygruve. Analysene utelukker derimot ikke at det også har vært produsert sølv i Gamlebyen, og at blyet har vært et biprodukt av sølvproduksjonen.
Ved en diskusjon av spor etter bergbryting og metallproduksjon i byen har jeg her argumentert for at mennesker i Gamlebyen har drevet metall- utvinning fra fast fjell omkring 300 år før man tidligere har kunnet slå fast. Fra grupperingen av de analyserte gjenstandene, og gjenstandenes respektive datering, er det grunn til å tro at blyet fra en lokal kilde har vært tilgjengelig i tillegg til bly fra andre kilder. Det betyr at det totale volumet av bly kan ha økt fra omkring 1150 og at det har åpnet seg nye muligheter for flere aktører. Omfanget av produksjonen og den fulle betydning råvarekilden har hatt for middelalder- samfunnet er ennå ikke kartlagt, og det synes derfor å være et stort potensiale for å undersøke flere gjemte skatter blant materialet som ble gravet ut på 1970- og 1980-tallet.
Summary
It has been doubted whether people in peripheral Norway were able to master the technique of extracting metal from solid rock, prior to the Late Middle Ages, when German miners prospected and explored ore deposits. This paper sheds light on metallurgists working in the medieval Old town of Oslo, their access to local raw materials, and their metallurgical expertise and abilities. It is argued that people living in Oslo had access to the rock mineral galena (PbS), and that by AD 1150–1200, at the latest, they had the technology to produce lead. It can be contended that metallurgical activities took place in two different areas of the town. The study also indicates that local lead was in circulation simultaneously as lead from foreign sources, which may have provided new opportunities for actors in the town. While the lead was used to produce so-called everyday products, indications of serial production of spinning whorls, exceeding that of a normal household, could have been connected to a specialized industry for shoe production.
Furthermore, this paper demonstrates how with cross- disciplinary methods, new information can be gathered from old treasures.
Referanser
Agricola, G. 1950 [1556] De Re Metallica. Oversatt fra den første latinske utgaven av H. C. Hoover og L. H. Hoover (red.). Dover Publications Inc., New York.
Arwidsson, G. og G. Berg 1983 The Mästermyr find. A Viking Age Tool Chest from Gotland. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Almqvist &
Wiksell, Stockholm.
Benedictow, O. J. 1991 Det første kjente lensbrev for en norsk gruve og den første kjente gruvedrift i Norge: Om kobbergruva i Sandsvær 1490–1530. I Wii Hans. 500 års norsk bergverksdrift – en historisk antologi, B. I. Berg (red.), s. 9–14. Norsk Bergverksmuseum skrift nr. 6.
Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg.
Berg, B. I. 1996 Kilder til den eldste bergverksdrift i Norge.
I Icke-järnmetaller. Malmfyndigheter och metallurgi.
Foredrag från symposium på Jernkontoret den 16.
mars 1995, H. Forshell (red.), s. 8–15. Jernkontorets Berghistoriska Utskott H64, Stockholm.
Berg, B. I. 1998 Akersberg – en kildeoversikt med kommentarer. BMV arbeidsnotat 2/98. Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg.
Berg, B. I. 2002 Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623–1958. Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg.
Berg, B. I. 2006 Moisesberg i Fyresdal 1541–1549. Norsk bergverksmuseums undersøkelser av et kobberbergverk i Telemark. Novus forlag og Norsk Bergverksmuseum, Oslo.
Berg, B. I. og F. S. Nordrum 1992 Malmbergverk i Norge.
Historikk og kulturminnevern. Norsk Bergverksmuseum skrift nr. 7. Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg.
Berg, B. I., F. Sæland, A. J. Nyland, P. Ø. Østensen, F.
S. Nordrum og K. Kullerud 2016 Bergverk i Norge.
Kulturminner og historie. Fagbokforlaget, Bergen.
Bergmeier, E., M. Konstantinou, I. Tsiripidis og K. V.
Sykora 2009 Plant communities on metalliferous soils in northern Greece. Phytocoenologia 39(4):411–438.
Craddock, P. T. 2010 Early Metal Mining and Production.
Archetype Publications, London.
Ekrem, I. og L. B. Mortensen 2006 Historia Norwegie.
Oversatt av Peter Fischer. Museum Tusculanum Press, København.
Falck-Muus, R. 1935 Spor efter gammel bergverksdrift i Oslo og omegn. St. Hallvard 13(3):105–131.
Færden, G. 1990 Metallgjenstander. I De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. Bind 7. Dagliglivets gjenstander – Del 1, E. Schia og P. B. Molaug (red.), s.
181–292. Alvheim & Eide, Øvre Ervik.
Helleberg, O. A. 2000 Kongsberg sølvverk 1623–1958.
Kongenes øyensten – rikenes pryd. Forlaget Langs Lågen i samarbeid med Sølvverkets venner, Kongsberg.
Janzon, G. O. 1984 Stenredskap med skaftränna – indikation på tidig metallurgi? Jernkontorets Berghistoriska Utskott H 32, Stockholm.
Jouttijärvi, A. 2002 Kobberlegeringer i jernalder og vikingetid. I Metalhåndværk og håndværkspladser fra yngre germansk jernalder, vikingetid og tidlig
middelalder. Rapport fra et seminar på Hollufgård den 22. oktober 2001, M. B. Henriksen (red.), s. 27–40.
Skrifter fra Odense Bys Museer, Vol. 9, Odense.
Kassianidou, V. 2003 Early Extraction of Silver from Complex Polymetallic Ores. I Mining and Metal Production Through the Ages, P. T. Craddock og J. Lang (red.), s. 198–206. The British Muesum Press, London.
KLNM XI 1966 Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Bind XI.
Rosenkilde og Bagger, København.
Koht, H. 1921 Den eldste Noregs-historia [Historia Norvegiæ]. Gamalnorske bokverk, Band IV. Det Norske Samlaget, Oslo.
Kristoffersen, A. T. 2017 Metall i bunn og grunn.
Råvaretilgang og metallutvinning i middelalderens Oslo, ca. 1050–1350 e.Kr. Upublisert masteravhandling ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, Oslo.
Kristoffersen, S. 2013 Ten, tråd og nøste – om dekor på spinnehjul. Viking 76:137–150.
Melheim, A. L. 2009 Kobberimport eller kobberproduksjon?
I Det 10. nordiske bronsealder-symposium. Trondheim 5.–8. okt. 2006, G. Grønnesby og M. M. Henriksen (red.), s. 20–35. Vitark 6. Tapir akademisk forlag, Trondheim.
Melheim, A. L. 2015 Recycling Ideas. Bronze Age Metal Production in Southern Norway. BAR International Series 2715. BAR Publishing, Oxford.
Merkel, S. W. 2016 Silver and the Silver Economy at Hedeby. Raw Materials, Innovation, Technology of Ancient Cultures (RITaK 2). Montanhistoorische Zeitschrift. Der Anschnitt. Beiheft 33. Verlag Marie Leidorf, Bochum.
Molaug, P. B. 1991 Sneller til håndtein. I De Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. Bind 8. Dagliglivets gjenstander – Del II, E. Schia og P. B. Molaug (red.), s.
81–112. Alvheim & Eide, Øvre Ervik.
Molaug, P. B. 2008 Oslo blir by – fra 1000 til 1200. I De første 200 årene – nytt blikk på 27 skandinaviske middelalderbyer, H. Andersson, G. Hansen og I.
Øye (red.), s. 73–92. UBAS Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter Nordisk 5. Universitetet i Bergen, Bergen.
Molaug, P. B. 2016a Blyfunn fra Oslogate 6. Fremkommet ved utgravninger i 1982 ved P. Molaug. Upublisert rapport, Oslo.
Molaug, P. B. 2016b Blyfunn fra Nordre felt. Fremkommet ved utgravninger i 1987 ved P. Molaug. Upublisert rapport, Oslo.
Molaug, P. B., D. Skre og L. Flodin 2018 Oslogate 6. Arkeologiske utgravninger 1987–1989. NIKU Oppdragsrapport 4/2018, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.
Moon, C. J, M. K. G. Whateley og A. M. Evans 2006 Introduction to mineral exploration. Blackwell publishing, Malden.
Moseng, O. G. 1992 The Dragon in the Hole: The Myths about «Akersberg» and Medieval Mining in Norway.
Collegium Medievale 5:45–72.
Nedkvitne, A. og P. G. Norseng 1991 Byen under Eikaberg.
Fra byens oppkomst til 1536. Oslo bys historie. Bind 1.
Cappelen, Oslo.
Neumann, H. 1985 Norges Mineraler. Norges geologiske undersøkelse Skrifter 68. Universitetsforlaget, Trondheim.
Nilsen, O. og A. Bjørlykke 1991 Silver mineralization in the ancient Akersberg mine, Oslo. Norsk Geologisk Tidsskrift 71:121–128.
Nordeide, S. W. 2003 Erkebispegården i Trondheim. Beste tomta i by’n. Norsk Institutt for Kulturminneforskning, Trondheim.
Oldeberg, A. 1966a Metallteknik under vikingatid och medeltid. Victor Pettersons Bokindustri AB, Stockholm.
Oldeberg, A. 1966b Metallteknik. I KLNM XI, G. Rona og A. Karker (red.), s. 581–604. Rosenkilde og Bagger, København.
Pedersen, U. 2001 Vektlodd – sikre vitnesbyrd om handelsvirksomhet? Primitive tider 4:19–36.
Pedersen, U. 2010 I smeltedigelen. Finsmedene i vikingtidsbyen Kaupang. Upublisert doktorgradsavhandling. Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, Oslo.
Pedersen, U., T. Andersen, S. Simonsen og M. Erambert 2016 Lead Isotope Analysis of Pewter Mounts from the Viking Ship Burial at Gokstad: On the Origin and Use of Raw Materials. Archaeometry (58):148–163.
Pollard, A. M. og C. Heron 2008 Archaeological Chemistry.
Royal Society of Chemistry, Cambridge.
Prescott, C. 2006 Copper production in Bronze Age Norway? I Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-årsdagen, H. Glørstad, B. Skar og D. Skre (red.), s. 183–190. KHM Skrifter, vol 4. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Oslo.
Ramberg, I. B., I. Bryhni, A. Nøttvedt og K. Rangnes 2013 Landet blir til. Norges geologi. Norsk geologisk forening, Trondheim.
Schia, E. (red.) 1987 De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. Bind 3 «Søndre felt». Stratigrafi, bebyggelsesrester og daterede funngrupper. Alvheim &
Eide, Øvre Ervik.
Schia, E. og P. B. Molaug (red.) 1990 De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. Bind 7. Dagliglivets gjenstander – Del I. Alvheim & Eide, Øvre Ervik.
Selbekk, R. S. 2010 Norges mineraler. Tapir akademisk forlag, Trondheim.
Sigmond, E. M. O., I. Bryhni og K. Jorde 2013 Norsk geologisk ordbok. Fagbokforlaget, Bergen.
Stenvik, L. F. 1988 Steinkøller med skaftfure. I Festskrift til Anders Hagen, S. Indrelid, S. Kaland og B. Solberg (red.), s. 292–300. Arkeologiske skrifter 4. Historisk Museum, Universitetet i Bergen, Bergen.
Stos-Gale, Z. A. 2004 Lead isotope analysis of the lead weights from Birka, Sweden. I Mellan gåva och marknad: handel, tillit och materiell kultur under
vikingatid, I. Gustin (red.), s. 324–332. Almqvist &
Wiksell, Stockholm.
Stöllner, T. R. 2014 Methods of Mining Archaeology (Montanarchäologie). I Archaeometallurgy in Global Perspective. Methods and Synthesis, B. W. Roberts og C.
P. Thornton (red.), s. 133–159. Springer, New York.
Tylecote, R. F. 1992 A History of Metallurgy. Maney Publishing, London.
Unimus 2018 Universitetsmuseenes arkeologisøk.
Elektronisk dokument. Tilgjengelig fra: http://www.
unimus.no/arkeologi/forskning/index.php [besøkt 15.09.2018].
Villa, I. M. 2009 Lead isotopic measurements in archeological objects. Archaeological and Anthropological Science 1:149–153.
Wallace, P. F. 2016 Viking Dublin. The Wood Quay excavations. Irish Academic Press, Kildare.
Weber, B. 1990 Tregjenstander. I De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. Bind 7. Dagliglivets gjenstander – Del 1, E. Schia og P. B. Molaug (red.), s.
11–180. Alvheim & Eide, Øvre Ervik.
Øye, I. 2015 Tekstilproduksjon i midd elalderbyene – mer enn bare husflid? I En aktivist for Middelalderbyen Oslo. Festskrift til Petter B. Molaug i anledning hans 70-årsdag 19. desember 2014, L. M. B. Johansen, E.
L. Bauer, J. Brendalsmo og K. Paasche (red.), s. 27–54.
Novus forlag, Oslo.
