Toppledermøtet i Naturfareforum 2019

(1)

RAPPORT

Nr. 14/2020

Toppledermøtet i Naturfareforum 2019

Hallvard Berg, Erling Kvernevik og Bjørn Dolva

(2)

NVE Rapport 14/2020

Toppledermøtet i Naturfareforum 2019

Redaktør: Hallvard Berg (NVE)

Forfattere: Hallvard Berg (NVE), Erling Kvernevik (DSB), Bjørn Dolva (SVV) ISBN:

Sammendrag:

• Finansiering av forebygging

• Deling og tilgjengeliggjøring av data – juridisk grunnlag

• Gode nasjonale løsninger knyttet til varsling av naturfare

Emneord: Naturfareforum, forebygging, naturskade

Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29

Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo

Telefon: 22 95 95 95 E-post: [email protected] Internett: www.nve.no April 2020

Rapporten oppsummerer toppledermøtet i Naturfareforum i 2019 som tok for seg tre tema:

ISSN:

978-82-410-2023-0 1501-2832

(3)

Innhold

Kort om Naturfareforum... 3

Toppledermøtet 2019 ... 4

Oppsummering ... 4

Program og deltakerliste ... 6

VEDLEGG presentasjoner ... 7

Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29

Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO

Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no

(4)

3

Kort om Naturfareforum

Naturfareforum er etablert for å styrke samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale aktører for å redusere vår sårbarhet for uønskede naturhendelser. Naturfareforum skal identifisere mangler eller forbedringspotensial i samfunnets forebygging og håndtering av naturfarer og foreslå tiltak for å møte dette. Naturfareforum tar initiativ til og

gjennomfører prosjekter på områder hvor det er særlig sektorovergripende utfordringer.

Naturfareforum er nasjonal plattform for det globale rammeverket for

katastrofeforebygging (Sendai rammeverket), som Norge har forpliktet seg til å følge opp.

Naturfareforum er organisert som et nettverk, med en styringsgruppe som består av representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen (SVV), Bane NOR, Kartverket, KS -Kommunesektorens organisasjon, Landbruksdirektoratet (LDir), Miljødirektoratet (MDir), Meteorologisk Institutt (MET) og Fylkesberedskapssjefene (FM).

Naturfareforum jobber med naturhendelser, som er hendelser som utløses i naturen og som innebærer fare for menneskers liv og helse eller vesentlige materielle verdier.

Naturhendelser kan også utløses av mennesker, noe vi for eksempel ser ved skogbranner.

I Norge er vi særlig utsatt for storm, stormflo, flom og skred. Som følge av

klimaendringene forventes kraftigere og hyppigere styrtregnepisoder, større og hyppigere regnflommer og havnivåstigning i framtida i Norge. Klimaendringene ventes også å føre til perioder med tørke om sommeren, noe som kan få følger for bla. skogbrannfare og jord- og skogbruk.

(5)

4

Toppledermøtet 2019

Oppsummering

Gjennom å samle topplederne en gang i året ønsker vi å forankre arbeidet i

Naturfareforum og gi rom for drøfting av strategiske spørsmål knyttet til håndtering av naturfare. Dette er det tredje i rekken av slike møter.

Møtet ble gjennomført 18. oktober i NVEs lokaler i Oslo. Tema for møtet var

"Virkemidler for forebygging mot naturfare knyttet til eksisterende bebyggelse og infrastruktur". Deltakere på møtet var styringsgruppa med toppledere for sine respektive etater, samt sekretariatet.

Toppledere og styringsgruppa for Naturfareforum, fotografert på Toppledermøtet 18. oktober 2019.

Foto: Henrik Enevold, NVE

På toppledermøtet i 2018 var det enighet om å jobbe sammen for å se nærmere på nye og mer effektive virkemidler for forebygging mot naturfare knyttet til eksisterende

bebyggelse og infrastruktur. Dette følges opp gjennom et eget delprosjekt i Naturfareforum. Vi har arrangert et seminar om norske ordninger for forebygging, erstatning og gjenoppretting knyttet til naturfare. Vi jobber også med en sammenstilling av virkemidler for forebygging, slik de fungerer pr. i dag.

På toppledermøtet 2019 ble tre tema bli belyst:

• Finansiering av forebygging

• Deling og tilgjengeliggjøring av data – juridisk grunnlag

• Gode nasjonale løsninger knyttet til varsling av naturfare

(6)

5

Topplederne mener Naturfareforum er en godt egnet arena for samarbeid om utredning av disse tema. Gjennom dette samarbeidet kan alle de mest relevante aktørene trekkes med i arbeidet.

Nærmere om de tre temaene:

Finansiering av forebygging

Topplederne ser at det er et klart behov for å bruke større ressurser for å forebygge mot naturfare på eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Klimaendringene forsterker dette behovet. Topplederne ønsker derfor å utrede nærmere finansieringsmåter og insentiver for bedre forebygging av skader fra naturhendelser. Det gjelder flere typer ordninger,

herunder erstatningsordningene. Sekretariatet legger fram for styringsgruppa forslag til mandat og sammensetning av en slik arbeidsgruppe i Naturfareforum.

Deling og tilgjengeliggjøring av data – juridisk grunnlag

Et annet område med behov for forbedring er deling og tilgjengeliggjøring av relevante data. En bedre utnyttelse av data i og på tvers av sektorer, vil kunne bedre

kunnskapsgrunnlaget både om fareområder, sårbarheter og hvilke tiltak som gir best effekt for å redusere risiko for uønskede naturhendelser. Det finnes mange gode

eksempler på slik deling. Samtidig viser det seg at det er flere juridiske utfordringer, blant annet knyttet til taushetsplikt, personvern og tilgang. Både Datatilsynet, Finanstilsynet og Finans Norge har påpekt at innhenting, sammenstilling og tilgjengeliggjøring av data må reguleres nærmere i lov/forskrift. Topplederne mener det er viktig å få på plass nødvendig rettslig grunnlag for slik deling, og vil arbeide for dette.

Gode nasjonale løsninger knyttet til varsling av naturfare

Klimaendringene øker forekomsten og intensiteten av vær som samfunnet ikke er

forberedt på og værhendelser som har lav forutsigbarhet. God forebygging er avgjørende, men det er ikke mulig å sikre seg mot alle typer hendelser gjennom forebygging. Da er vi avhengig av effektive tiltak som raskt kan iverksettes kort tid før hendelsen, noe som krever god varsling og risikovurdering. Etatene i Naturfareforum ønsker å vurdere om vi kan forbedre vårt samarbeid for å øke samfunnets mulighet til å iverksette

beredskapstiltak basert på varsling. En gjennomgang vil se på hele verdikjeden fra produksjon av værvarsel til forståelse og bruk av farevarsel hos beredskapsetatene og publikum. For å nå ut til publikum, ser etatene nødvendigheten av at det etableres et nasjonalt system for mobilbasert befolkningsvarsel.

Prosess videre:

• Hver virksomhet arbeider for at disse områdene er tilstrekkelig forankret i tildelingsbrev, og andre styrende dokumenter.

• Naturfareforum jobber videre med dette og andre tema gjennom samarbeid i tverrsektorielle arbeidsgrupper for konkrete delprosjekter. Mandat og sammensetning av arbeidsgrupper fastsettes av styringsgruppen for Naturfareforum. Topplederne bidrar til at nødvendige ressurser settes av.

(7)

6

Program og deltakerliste

Møteleder: Kjetil Lund, NVE 1. Åpning v/ Kjetil Lund, NVE

2. Hovedinntrykk fra seminaret om norske ordninger for forebygging, erstatning og gjenoppretting knyttet til naturfare v/ Hallvard Berg, NVE

3. Forsikringsordninger for naturskade i andre land v/ Mia Ebeltoft, Finans Norge 4. Juridiske sider ved deling av data v/ Vesla Kalve DSB

5. Gode nasjonale løsninger knyttet til varsling av naturfare v/ Roar Skålin, MET 6. Diskusjon, veien videre.

Deltakere:

Toppledere / stedfortredere:

Kjetil Lund, NVE Elisabeth Longva, DSB

Marit Brandtsegg, Statens vegvesen Einar Jensen, Kartverket

Jørn Rolfsen, Landbruksdirektoratet Roar Skålin, Meteorologisk institutt Ellen Hambro, Miljødirektoratet Gorm Frimannslund, Bane NOR Lasse Hansen, KS

Trond Rønningen, ass. fylkesmann Oslo og Viken Styringsgruppa:

Anne Britt Leifseth, NVE Roald Aabøe, Statens vegvesen

Geir Grønningsæter, Landbruksdirektoratet Cecilie Stenersen, Meteorologisk institutt Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Herdis Laupsa, Miljødirektoratet Gry Dahl, Bane NOR

Torild Fagerbekk, KS

Stine Sætre, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fra sekretariatet:

Hallvard Berg, NVE Erling Kvernevik DSB

Bjørn Dolva, Statens vegvesen Foredragsholdere:

Mia Ebeltoft, Finans Norge Vesla Kalve, DSB

(8)

7

VEDLEGG presentasjoner

Hovedinntrykk fra seminaret om norske ordninger for forebygging, erstatning og gjenoppretting knyttet til naturfare v/Hallvard Berg, NVE

Forsikringsordninger for naturskade i andre land v/Mia Ebeltoft, Finans Norge

Juridiske sider ved deling av data v/Vesla Kalve DSB

Gode nasjonale løsninger knyttet til varsling av naturfare v/Roar Skålin,

MET

(9)

Hallvard Berg

Skred- og vassdragsavdelingen, NVE

Naturfareforum - Toppledermøte 18. oktober 2019

HOVEDINNTRYKK FRA

SEMINAR OM ORDNINGER FOR FOREBYGGING,

ERSTATNING OG GJENOPPRETTING

(10)

Hvilke ordninger har vi i dag?

Naturskadeordninger med (primært) et gjenopprettende formål Naturskadeordninger med (primært) et forebyggende formål

Kan naturskadeordningene forbedres?

Kan gjenopprettende ordninger brukes (bedre) til forebygging?

Hvordan styrke forebyggende ordninger?

Problemstilling

(11)

Naturskadeforsikring (naturskadeforsikringsloven) – ca 1300 mill. kr. pr. år Statens naturskadeordning (naturskadeerstatningsloven) – ca 100 mill. kr. pr. år

«Ordinære» forsikringsordninger

Statlige skjønnsmidler (Kommuneproposisjonen) – 170 mill kr (2019) Selvassuranse (Statens økonomireglement § 20)

Naturskadeordninger – gjenopprettende

(12)

NVEs bistand / tilskudd til flom- og skredsikring

~300 mill. kr pr år

Miljødirektoratet; tilskudd klimatilpasning – kunnskapsgrunnlag / kompetansebygging.

6,4 mill.kr (2019)

Ikke rettighetsbaserte; årlige tildelinger på Statsbudsjettet

Naturskadeordninger - skadeforebyggende

(13)

Styrker:

Gode erstatningsordninger for private, trygghet for skadelidte Naturskadeforsikring basert på solidaritet

Svakheter:

Skarpt skille mellom erstatning/ gjenoppbygging og forebygging / sikring Lite insentiver i erstatningsordningene

Lite penger til forebygging (NVEs ordning)

Styrker og svakheter med dagens ordninger

(14)

Paneldiskusjon

I panelet:

Ina Aspestrand, RiF / Multiconsult Asbjørn Aaheim, CICERO

Helge Eide, KS

Hege Hodnesdal, Finans Norge

Hans Jakob Bull, UiO

(15)

Reparere for framtidens utfordringer.

Inkludere forbedring av sikkerheten ved erstatning etter skade.

Forsikring delta aktivt i det forebyggende arbeid:

Med kunnskap og kompetanse Med økonomiske tilskudd

Finansiering av tiltakene ved økning av solidarisk premie fra forsikringstakerne Sterkere økonomiske insentiver Risikoprising: gir det mer forebygging?

Innspill til forbedringer - mer forebygging (1)

(16)

Etablere forsikringsordning for kommunal infrastruktur (KS’ forslag)

Få oversikt, prioriter og legg planer.

Mer midler til forebyggende arbeid

Hver enkelt av oss må regne med å betale mer

Innspill til forbedringer - mer forebygging (II)

(17)

Takk for oppmerksomheten!

[email protected]

(18)

Virkemidler for forebygging mot naturfare knyttet til eksisterende bebyggelse og infrastruktur

Forsikringsordninger for naturskade i andre land… og enkelte budskap!

Mia Ebeltoft, Finans Norge

Toppmøte Naturfareforum, Oslo 18.10.2019

(19)

http://unfccc.int/files/adaptation/groups_committees/adaptation_committee/application/pdf/techpaper_adaptation.pdf

(20)

• 24 milliarder kroner utbetalt siste 10 år i naturskader, og overvann- og

tilbakeslagsskader

• 6 av 8 siste år har gitt de største utbetalingene på 40 år

• Mangler de totale

samfunnsøkonomiske kostnader

3

Kunnskap - basert på fakta

(21)

• Risiko

– 1:4 vs. 97:3

– Bruke kost-nytte

– Kunnskapsbank - potensiale

• Finansiell klimarisiko

– Grønn lån og investeringer – Naturbaserte løsninger – Tap av natur

4

Verdien av forebygging

(22)

5

(23)

Forsikringsordninger for naturskade i andre land

6

(24)

Ingen naturskadeordninger i Europa er like!

– Tyskland

– Danmark

– Sverige

– England

– Nederland

– Frankrike

– Spania

– Sveits

(25)

Hva skiller naturskadeordningene

• Nederland, Italia, Danmark, Sveits:

– statlig ordning

• Tyskland, England, Sverige:

– privat forsikring

• Frankrike, Spania og Norge:

– Statlig/halvstatlig og privat forsikring

• Frivillig vs. obligatorisk

(inngår i brannforsikring

)

• Risikopriset vs. flat premie

• Forskjeller i hva som er dekket (

^vilkår

)

(26)

Frankrike

• Naturskadeordningen ligner på den norske

– Men mer og tettere formelt samarbeid mellom stat/myndigheter og forsikring

• Forebygging:

– Skjer i partnerskap mellom nasjonale, lokale offentlige myndigheter, sivilsamfunnet og forsikringsbransjen

• Natural Risk Knowledge and Reduction (MRN 2002)

– Etablert og administreres under det franske forsikringsforbundet (FFA) – Mål: bedre kunnskap og forebygging av klimarisiko

• National Observatory for Natural Hazards (ONRN 2012)

– Partnerskap mellom Miljødepartementet, franske statlig “forsikringen” (CCR) og MRN (forsikring)

– Mål: samle og dele skadeforsikringsdata mellom etater som har ansvaret for forebygging

(27)

Barnier Fund (1995)

• Nasjonalt fond for forebygging i sårbare områder

– Administreres av statlig forsikringsselskap (CCR)

• Hvem kan søke om midler?

– Enkeltpersoner, mindre næringsliv og kommuner

• Finansieres fra % av naturskadepremie

• Brukes til å finansiere:

– Relokalisering (f.eks ekspropriasjon)

– Midlertidig evakuering og nytt område for gjenoppføring – Andre forebyggingstiltak

• Dekker deler som

– Enten ligger inne i vår naturskadeforsikringsordningen (tomt) – eller i selskapenes dekningsfelt (evakuering)

(28)

Juridiske sider ved deling av data

18. Oktober 2019 Vesla Victoria Kalve

Prosjekt Kunnskapsbanken

(29)

(30)

Data

Adresser

Skadeårsak

Skadedato

Utbetalings- beløp

skadetidspunkt

Skadetype

Kommune- nummer

G.nr. og B.nr.

GPS- koordinater

Post- nummer

Leilighets- nummer

Bransjenr.

NP-type

Skadesteds- adresse

VA Kilde VA Årsak

VA Installasjon

(31)

DSB

«Kunnskapsbanken»

Ldir NVE

Dataflyt -

Kunnskapsbanken

MET

Ola og Kari Finans

Norge Forsikrings-

selskaper

Fylkesmannen

Kommuner

SVV

(32)

Data

Adresser

Skadeårsak

Skadedato

Utbetalings- beløp

skadetidspunkt

Skadetype

Kommune- nummer

G.nr. og B.nr.

GPS- koordinater

Post- nummer

Leilighets- nummer

Bransjenr.

NP-type

Skadesteds- adresse

VA Kilde VA Årsak

VA Installasjon

Taushets- plikt Person-

opplysning

Person- opplysning

(33)

Taushetsplikt

 Forsikringsselskaper har taushetsplikt om erstatningsbeløp etter finansforetaksloven

– Taushetsplikten kan oppheves gjennom forskrift eller vedtak

– Finanstilsynet har fattet vedtak om opphevelse av taushetsplikten for én datadump til KB

 Offentlige organer har taushetsplikt om personlige forhold etter forvaltningsloven

– Foreløpig ikke et problem for KB

– Dersom data blir ansett for å være taushetsbelagt er det per i dag ikke hjemmel i forvaltningsloven til å dele data med KB

– Forvaltningslovutvalget har foreslått en utvidet adgang til å dele taushetsbelagt informasjon mellom forvaltningsorganer

Taushets- plikt

Høringsfrist 2. desember!

(34)

Personopplysninger

opplysninger^Person-

 DSB har to «hatter»:

– Behandlingsansvarlig for personopplysninger til å lage statistikk for eget formål – Databehandler for de samme personopplysningene for kommunens formål

 Utfordringer med å være databehandler:

– DSBs handlingsrom blir strengt regulert i databehandleravtaler – Ikke mulig med sammenstilling av data – KB oppnår ikke formålet – Stort avtaleregime

 KB er DSBs initiativ og en oppgave som tilligger DSB = behandlingsansvar

(35)

Roller og ansvar – personopplysninger fra forsikringsselskapene

Kommunene

(Behandlingsansvarlig)

Fylkesmenn

Andre

Bestemmer formålet med behandlingen og hvilke midler

som skal benyttes

Forsikrings- selskapene

(Behandlingsansvarlig) Finans Norge

(Databehandler)

DSB

(Underdatabehandler)

Databehandleravtale Databehandleravtale

Bestemmer formålet med behandlingen og hvilke midler

som skal benyttes

Behandler personopplysninger på vegne av forsikringsselskapene

Behandler personopplysninger på vegne av Finans Norge

DSB

(36)

Tilgang til data som skal inn i KB

 Både private og offentlige datakilder

 Både åpne og lukkede data

 Kan ikke kreve data – avhengig av kildenes godvilje

– Men Digitaliseringsrundskrivet gjelder i offentlig sektor:

• «Kun-en-gang»-prinsippet: Digital agenda for Norge slår fast prinsippet om at forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har

• «Orden i eget hus» - offentlig sektor må ha oversikt over hvilke data de har

for å legge til rette for gjenbruk av andre

(37)

Tre sider ved deling av data for KB

 Taushetsplikten er en barriere

 Mangler behandlingsgrunnlag for personopplysninger

 Tilgangen til data må sikres

«Skaff dere en hjemmel!»

(38)

Vi prøver å «skaffe oss en hjemmel»

 Høring ute nå om et nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven

 Lenke til høringen:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--- endringer-i-

sivilbeskyttelsesloven/id2669939/?expand=horingsnotat er

Bilde: Lovdata.no

Høringsfrist 6. januar 2020!

(39)

Gode nasjonale løsninger

knyttet til varsling av naturfare

Direktør Roar Skålin

18.10.2019

(40)

Klimaendringer gir nytt vær

● Klimaendringene øker forekomsten av vær som samfunnet ikke er forberedt på og værhendelser som har lav forutsigbarhet

● Konsekvensene av nedbør (og mangel på nedbør) vil øke

Utvik 24.7.2017 (nrk.no)

Oslo 4.8.2019 (Audun Braastad / NTB scanpix)

Skjåk 14.10.2018 (Odin Jæger / VG) Rakkestad juli 2018 (Morten Uglum / Aftenposten)

Remøya 28.5.2018 (Knut Arne Aarset / Sunnmørsposten / NTB scanpix)

● Eksempler på hendelser siste to år:

○ Styrtregn i Jølster 30. juli 2019 og Utvik 24. juli 2017

○ Kraftige byger og overvann i Oslo 26. juni og natt til 4. august 2019

○ Flom i Skjåk 14. oktober 2018 (nedbør + snøsmelting)

○ Tørke og ekstrem skogbrannfare sommeren 2018

(41)

Mer og kraftigere styrtregn

Kilde: Eirik Førland, MET / Norsk klimaservicesenter

(42)

Forebygge

● Deler av risikoen kan forebygges:

○ Planarbeid

○ Vedlikehold

○ Fysiske sikringstiltak

Nerskogen september 2019 (Morgan Frelsøy / OPP) Flomsikringsanlegget i Kvam. (OED)

● Bygge på kunnskapsgrunnlag som tar høyde for klimaendringer

● Norges utstrekning, bosetning og geografi

gjør det umulig å iverksette sikringstiltak alle

steder som kan bli rammet av flom og skred i

et nytt klima

(43)

MET og NVE har samordnet farevarsling

● Daglige briefer mellom MET og NVE, og løpende kontakt ved værsituasjoner som kan føre til flom og skred

● I samråd med NVE sender MET ut varsel om styrtregn som kan føre til lokal flom, overvann og urbanflom, endringer i bakke- og elveløp, jord- og flomskred

● NVE og MET bruker samme fargekoder (gul, oransje, rød) for faregrader

● Varslene er tilgjengelig på Yr, Halo, Varsom og gjennom abonnement

● MET twitrer farevarsler og media

formidler dette godt

(44)

Hva er utfordringene?

● Mottakerne forventer at varslene har stor presisjon i lokasjon, tid og mengde - og at varslene kommer i god tid før hendelsen

● Det “mest sannsynlige” varslet blir tillagt størst vekt, ikke en vurdering av risiko (vurdering av sannsynlighet for ulike værutviklinger og

konsekvensene av disse)

● For høy kompleksitet i farevarslingen?

● Gule farevarsler blir i liten grad fulgt opp

● Mulige konsekvenser av overvarsling

(45)

Vassenden 30. juli

2019

(46)

Kan slike hendelser varsles?

Sannsynligheten for

nedbørsmengder over

50 mm per 6 timer i

perioden 15:00-21:00

30. juli 2019 - 19 timer

for hendelsen.

(47)

Hva kan og bør vi gjøre?

1. Bedre metodikk og bedre bruk av tilgjengelig informasjon:

a. MET skal bedre egen metodikk for farevarsling b. NVE og MET skal gjøre en gjennomgang av hele

verdikjeden for farevarsling

2. Operasjonell varslingsmodell som inkluderer ferskvann

3. Bedre koordinering mellom aktørene innen beredskap og samfunnssikkerhet knyttet til naturfare

a. Felles operativ varsling der MET og øvrige aktører i samarbeid vurderer risiko

(sannsynlighet og konsekvens)?

b. Felles rådgiving og risikovurdering for

naturfarer?

(48)

Hva er en jordsystemmodell?

10

Modellen beskriver matematisk - Atmosfære

- Land

- Hav og sjøis - Aerosoler - Karbonsyklus - Vegetasjon - Atmosfærekjemi - Is på land

og hvordan disse komponentene påvirker hverandre

“Jorden i en datamaskin”

(49)

Norges vassdrags- og energidirektorat

MIDDELTHUNSGATE 29

POSTBOKS 5091 MAJORSTUEN 0301 OSLO

TELEFON: (+47) 22 95 95 95