Konkurransegrunnlag og byggjeplan Veg nr. – Prosjektnamn

(1)

KONKURRANSEGRUNNLAGTegningshefte

Vos sebanen delstr ekning Dødeha vet Ber gen k ommune

Region vest Leikanger, R.vegktr Dato: 30. mai 2014

TEKNISKE DATA Fra profil: 0 - 750 Dimensjoneringsklasse: A1 Fartsgrense: 30 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 800 syklistar

(2)

Kvalitetsplan konkurransegrunnlag og byggjeplan [veg nr. og namn] 1

Kvalitet alle vegar

Kvalitetsplan

Konkurransegrunnlag og byggjeplan Veg nr. – Prosjektnamn

Statens vegvesen

Vedlegg 1

(3)

1 Revisjonsoversikt

Revisjons nr.

Utarbeidd av Godkjend av Godkjend Revisjonsskildring

0 Første utgåve

1 2

2 Føremål og bruk av planen

Føremål og omfang:

Målgruppe:

Endring, oppdatering:

Godkjenning:

Fordeling:

Kvalitetsplanen skal gje god styring med oppdraget, tilfredsstillande kompetanse og kapasitet i arbeidet, og at alle ledd i organisasjonen kan medverke til eit godt resultat. Kvalitetsplanen skal vere slik at kvaliteten i prosjekteringsarbeidet let seg dokumentere.

Målgruppa for kvalitetsplanen er oppdragsgjevar, prosjekteringsleiar,

prosjekteringsgruppa, intern samarbeidsgruppe, seksjons- og avdelingsleiarar.

Prosjekteringsleiar lagar kvalitetsplan ved start av oppdraget. Utkast til kvalitetsplan skal drøftast med oppdragsgjevaren, og gjerast kjent for prosjekteringsgruppa. Alle framlegg til endringar skal rettast til

prosjekteringsleiar. Prosjekteringsleiar har ansvar for at endringsframlegga blir vurdert raskt. Spesielt har prosjekteringsleiar ansvar for at avbøtande tiltak, som vert sette i verk som følgje av avviksmelding, vert innarbeidd i kvalitetsplanen.

Kvalitetsplanen og eventuelle revisjonar av den skal godkjennast av oppdragsgjevaren i samsvar med organisasjonsplan.

Siste revisjon av kvalitetsplanen skal lagrast på prosjektets oppdragsområde på P:

server (PROF område)

(4)

3 Innhald

1 Revisjonsoversikt ... 2

2 Føremål og bruk av planen ... 2

3 Innhald ... 3

4 Førebuing av oppdraget ... 4

4.1 Omfang av leveranse (avklaring av bestilling) ... 4

5 Organisering av prosjekteringsoppdraget ... 7

6 Informasjon og møte ... 8

7 Økonomi og framdrift ... 9

8 Dokumentstyring ... 10

9 Helse, miljø og sikkerheit ... 11

13 Kvalitetsstyring ... 12

15 Referansar ... 14

(5)

4 Førebuing av oppdraget

Orientering

Om prosjektet Eksisterande gang- og sykkelveg langs den gamle Vossebanen skal utbetrast i forhold til at den er hovudtrasè mellom Nesttun og Fjøsanger.

Det skal opparbeidast to felts sykkelveg med separat gangveg. Denne planen tar for seg delområde ved Dødehavet

(Paradisbukten/Paradisstranden).

Problemstilling Med utgangspunkt i Konsekvensvurdering

4.1 Omfang av leveranse (avklaring av bestilling)

Generelt

Aktivitetar og omfang er generelt omhandla i «Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar» [1] kapittel 3.

Omfang, detaljering og avgrensing

Utstrekning, element Ca. 700 meter med sykkelveg. Ein kulvert ved utløpet til Dødehavet. To fjellskjeringar med kulturminne verdi.

Oppgåver som skal løysast Eksisterande gang- og sykkelveg skal utvidast sånn at det vert plass til to felts sykkelveg og separat gangveg. Vegen må utvidast gjennom to eksisterande fjellskjeringar. Ved Dødehavet ligg det ei fylling over ein kulvert. Denne fyllinga må utvidast. Det er også eit ynskje å utvide kulverten. Langs traseen er det kulturminne å ta omsyn til.

Fagdisiplinar som er naudsynte/skal vere med

Veg, landskap, ytre miljø (akustikar, geolog, biolog).

(6)

Kvalitetsplan konkurransegrunnlag og byggjeplan [veg nr. og namn] 5 Detaljeringsgrad Teikningar i målestokk 1:1000/ 1:500

Følgjande skal ikkje vere med

Avklaringar

oppdragsgjevaren må kome med

Grunnlagsmaterial m.m.

oppdragsgjevaren skal skaffe

Grunnlagsdata

Arbeid oppdragsgjevaren skal utføre

Innhald i konkurransegrunnlaget som skal utarbeidast Teikningshefte: Skal leverast.

Tekstdel: Skal leverast.

(7)

Kvalitetsplan konkurransegrunnlag og byggjeplan [veg nr. og namn] 6 Avtalte leveransar i tillegg til konkurransegrunnlaget

Byggjeplan

(Definisjon av byggjeplan: Arbeidsteikningar (teikningar godkjent som arbeidsteikning), terrengmodellar, vegmodellar med meir, med tilstrekkeleg detaljering til å vere grunnlag for bygging)

Teikningshefte med

”Arbeidsteikningar”

Skal leverast.

Stikningsdata

Vegmodellar:

Terrengmodellar:

Linjeberekningar:

(8)

5 Organisering av prosjekteringsoppdraget

Generelt

Overordna organisering av arbeidet og seksjonen, ansvarstilhøve og samarbeidsmekanismar er omhandla i «Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar» [1] kapittel 4.

Organisasjonsplan

[Marianne Skulstad]

Prosjektleiar

Prosjekteringsleiar

Planmerarbeider [Ingrid Raniseth]

fagområde

Planmedarbeidar [Åsne Helleve]

fagområde

Planmedarbeidar [Kristine Furebotten]

fagområde

Planmedarbeidar

fagområde

Planmedarbeidar

fagområde

Planmedarbeidar

fagområde Underkonsulent

fagområde

Underkonsulent fagområde

(9)

6 Informasjon og møte

Generelt

Overordna prinsipp for informasjon og møte er omhandla i «Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar» [1] kapittel 5.

Informasjon

Ekstern informasjon skal skje i samsvar med etaten og regionen sin informasjonsstrategi.

Dersom ikkje anna er avtala, kan prosjekteringsleiar gi saksopplysningar til media.

Prosjekteringsleiar skal ikkje uttale seg om framdrift, økonomi, eller andre saker som inneber vurderingar. Det er normalt oppdragsgjevaren sitt ansvar. Anna ansvar for informasjon, både innskrenking og utviding i høve til det som er nemnd ovanfor, kan avklarast gjennom denne kvalitetsplanen.

Tilbakemelding / statusrapportering

Oppdraget skal statusrapporterast etter rutinar som gitt i kap. 5.2 i «Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar»

Avtala rutinar for statusrapportering

Avvikshandtering

Avvik handterast generelt som gitt i kap. 13.4 i «Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar»

(10)

7 Økonomi og framdrift

Generelt

Overordna prinsipp for styring av økonomi og framdrift er omhandla i «Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar» [1] kapittel 6.

Kontering

Prosjektnummer Vossebanen, delstrekning Dødehavet Ansvarsnummer

Produkt Bevilgning

Fylke 12

Økonomisk tilhøve

Prosjekteringsmedarbeidarar Kostnader vert direkte belasta oppdragsgjevar etter medgått tid innafor totalramma. Reisekostnader i regionen er inkludert i timeprisen.

Underkonsulentar Kostnader til konsulent vert attestert ved Ressursavdelinga av prosjekteringsleiar og send til oppdragsgjevaren for anvisning.

Avtaler med konsulent etter eige anskaffing godkjent av oppdragsgjevar. Rammeavtale nyttast om slik finnast.

Timeprisar ved Ressursavdelinga kan endrast i avtaleperioden som følgje av verknadene av ordinære lønsoppgjer eller dersom Vegdirektoratet endrar retningslinjene for fastsetjing av godtgjersle for slikt arbeid. Timeprisane kan også endrast ved årsskiftet.

Avtala fristar og framdrift Fristar

Oppstart dato 17.03.2014

Ferdig dato 31.05.2014

Delfrist(ar)

Unntak frå frist

(11)

Kvalitetsplan konkurransegrunnlag og byggjeplan [veg nr. og namn] 10 8

Dokumentstyring

Generelt

Dokumentstyring er omtala i «Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar» [1]

kapittel 7.

Lagring prosjekteringsmateriale Journalnummer i SVEIS

PROF-nr. byggjeplan

Dataflyt PROF

Oppdraget skal gjennomførast fullt ut etter PROF 1.5.

Avslutning av oppdrag, overlevering og arkivering

Prosjekteringsleiar skal avklare med oppdragsgjevaren kva krav prosjektet/avdeling stiller til overlevering av prosjekteringsmateriale og som bygt data, digitalt og på papir, og når dette skal gjerast.

Geologiske rapportar og geotekniske rapportar som ikkje er produsert av Ressursavdelinga skal sendast Vegteknisk seksjon ved avslutning av oppdraget.

Alle rapportar skal vere digitale og skal lagrast på PROF.

Det skal leverast som-utført data på SOSI-format til Geodataseksjonen når byggjeplanen er ferdig. Dette gjeld 3D-data for alle senterlinjer og 2D-data for andre linjer.

Når byggjeplanen er ferdig, eller planarbeidet vert avslutta på annan måte, skal planen lagrast i pdf-format og leggjast under mappe Teikningar på PROF katalogen. Når oppdraget er utført/levert skal PROF katalog også ryddast og oppdraget overførast til P:\Arkiv. PROF- koordinatoren oppdaterer samstundes databasen med oversikt over oppdrag og

prosjektnummer.

(12)

Kvalitetsplan konkurransegrunnlag og byggjeplan [veg nr. og namn] 11 9

Helse, miljø og sikkerheit

Generelt

HMS er omtala i «Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar» [1] kapittel 8.

HMS-plan

Arbeid som kan medføre fare for liv og helse

Det er laga HMS-plan for Ressursavdelinga, Region vest. Dokumentet finst på Statens vegvesens intern-nett/intranettsider (http://intranett.vegvesen.no/), under

Ressursavdelinga.

Alle som arbeider med oppdrag i prosjekteringsfasen skal kjenne til dette og følgje krava.

HMS-planen gjeld og for eksterne som utfører arbeid for Statens vegvesen. Det skal stillast krav i eventuelle konkurransegrunnlag om at HMS-planen skal gjelde.

Er det arbeidsoperasjonar som i planleggingsfasen krev spesiell risikoanalyse, skal HMS- koordinatoren informerast og desse listast opp i overordna risikoanalyse.

Verneutstyr

Ved synfaring, inspeksjon, kontroll og tilsvarande og dersom det skal utførast særleg risikofylt arbeid, skal eigna personleg verneutstyr nyttast. Alt personleg verneutstyr skal vere CE- merka.

Unnateke frå kravet om godt synleg, profilert arbeidstøy er; arbeid på kontor, laboratorium, møte, kursopphald, reiser o.l.

Prosjekteringsleiar skal vurdere i kvart enkelt tilfelle om det skal påleggjast spesiell bruk av personleg verneutstyr som t.d. hjelm, briller etc. Spesiell krav om bruk av personleg

verneutstyr på anleggsområde eller i samband med bruk av utstyr og liknande, skal alltid etterkommast.

(13)

13 Kvalitetsstyring

Generelt

Overordna prinsipp for kvalitetsstyring er omhandla i «Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar» [1] kapittel 13.

Tekniske kvalitetskrav for planområdet

Trafikkgrunnlag, ÅDT+10år/20år 700-800 i makstimen

%-andel tunge kjøretøy 0

Dimensjonerande periode 20 år- 2035

Dimensjonerande kjøretøy Sykkel

Dimensjonerande hastighet 30 km/t

Dimensjonerande klasse veg Gang- og sykkelveg

Vegbredde (tverrprofil): 7 meter + 0,25m skulder på begge sider + rekkverk 0,25m på deler av strekninga Nytta prosjekteringstabell for dimensjonerande klasse

veg (hb017) A1

Minste horisontalkurve R 40m

Minste vertikalkurve (lavbrekk/høybrekk) R 50m

Stoppsikt Tabell E.2.3 (H017)

Maks stigning 5%

Vegbelysning S-klasse

Sikkerhetsavstand (hb231) 0

Rekkverksrom (hb231) 0,25

(14)

Kvalitetsplan konkurransegrunnlag og byggjeplan [veg nr. og namn] 13 Kvalitetsparametrar spesielt for veg i tunnel

Tunneklasse (hb021) Ikkje aktuelt.

Tunnelprofil

Nivå for risikoanalyse

Maksimal stigning

Minsteradius utan breiddeutviding Stoppsikt i tunnel

Havarinisjer Snunisjer

Gangbare tverrforbindingar Naudutgangar

Sikkerheitsutrustning Løysing sløkkjevatn

Val teke for sikkerheitsutrusning som skal vurderast

Fråvikshandtering

Det er gjennomført/skal gjennomførast fråvikshandtering for følgjande tilhøve

Parameter/tilhøve Krav i vegnormal Nytt krav Løyve gitt?

Kontrollplan

Generelt skal alle oppdrag ha ein kontrollplan. Dersom oppdraget er sterkt avgrensa, er av svært generell karakter eller dersom denne type oppdrag er omfatta av generelle

kontrollreglar/prosedyrar for standardoppdrag sløyfast dokumentert kontrollplan (eigenkontroll vil alltid gjerast).

I hovudsak vert kontrollen utført som eigenkontroll ved at den som lagar heile eller deler av konkurransegrunnlaget og/eller byggjeplanen, sjølv kontrollerer og kvitterar ut sitt eige arbeid.

I tillegg kan det vere stilt krav om at andre skal kontrollere større eller mindre deler av arbeidet (tilleggskontroll ved sidemannskontroll eller tverrfagleg kontroll), eventuelt som stikkprøvekontroll.

Eigne sjekklister nyttast for kvert tema i teikningar til planen. Sjekklistene merkjast med temabokstav. Dersom fleire tema er kombinerte på teikningar, nyttast sjekklister for kvart tema. Sjekklistene signerast (digitalt med initialar og kontrolldato) når kontrollen er gjennomførd, og lagrast på prosjektets PROF området.

Ved revisjon av teikningane skal dei merkjast med bokstavkode (A, B, osb.) og tekst som skildrar endringa. Revisjonar kan kontrollerast ved at ein nytter felt for dette på sjekklistene.

Anna informasjon Sjekklister lagrast på prosjektets PROF område.

(15)

15 Referansar

Nr. Dokument tittel

1 Handbok for konkurransegrunnlag og byggjeplanar

(16)

/397 /978

/601 13/499

13/782

13/503

13/104

13/55

13/110

13/469

13/492

/336

/351

13/107

/613 13/119

/153 13/154

13/1055 13/404

14/1

14/82 14/83

14/58 14/105

/86 14/26

/168 /87

14/133 14/124

/137

/118

14/90

14/108 /140

14/174

14/57 14/54

14/58 /75

/146

14/52 /149

14/51

14/59

/121 14/66

14/56

14/43 14/45

/79 14/96

41/406 /1041

41/481 41/547

41/377

41/345 41/589

41/671

41/906

41/480

41/652

41/1049

/663

/368

41/366

41/152

13/115

/335 13/334 13/688

13/1067

13/116

13/753

14/76

14/177 14/154

14/38 14/55

/150 /113

14/93 14/47

14/49 14/65

14/168

13/1127

/377 41/38

41/464 41/583

41/57

41/476

41/862

41/400 /676

41/677

41/627

41/1047

41/1046

41/717 /664

41/356

/481

/378

41/137 41/140

14/48 13/112

14/87

14/63

/114 /136

13/1124

14/19 14/20 14/122

14/167 14/46

14/69

14/78 14/77

14/80 14/81

14/39 14/168

14/168

14/180

14/179 /168

/126

/178 14/183

14/130 14/123

14/125 14/131

14/98

14/110 14/109

14/89

14/94 14/75

14/132 14/53

14/139 14/116

14/62

14/84

14/153

14/160 14/92 14/91

/111 14/147

13/116

13/115

/424 13/960

13/350

/491 13/83 13/942

13/1013

/490

13/116

13/60

13/867

/992

/53 /89 /54 13/168

/325 /151 13/1061

13/109 13/577

13/576 13/323

13/783 13/199

13/112

13/112 /1055

13/53 13/54 13/55

13/60 13/83

13/89

13/104 13/107

13/109

13/110

13/112 13/115

13/116

13/119 13/151 13/153 13/154 13/199 13/323

13/325

13/334 13/335

13/336 13/350

13/351 13/397 13/404

13/424

13/469

13/488 13/489

13/490 13/491

13/492 13/499

13/503

13/576 13/577

13/601

13/613

13/688

13/782 13/867

13/942 13/960

13/978

13/992 13/1013

13/1055

13/1061

13/1067

13/1124

13/1127

14/1

14/19 14/20 14/26

14/38 14/39

14/43 14/45 14/46

14/47

14/48

14/49

14/51

14/52 14/53

14/54

14/55 14/56

14/57

14/58

14/59

14/60

14/62

14/63 14/65

14/66 14/69

14/75

14/76 14/77

14/78

14/79 14/80 14/81

14/82 14/83

14/84 14/86

14/87

14/89 14/90

14/91

14/92

14/93 14/94 14/96

14/98 14/105

14/109 14/110

14/111 14/113

14/114 14/115

14/116

14/118

14/121 14/122

14/123 14/124

14/125 14/126

14/130 14/131 14/132

14/133 14/135

14/136

14/137 14/139

14/140

14/146 14/147

14/149

14/150

14/153

14/154 14/167

14/168 14/168

14/168

14/168 14/168 14/174

14/177 14/178

14/179 14/180 41/2

41/38

41/137 41/140 41/345 41/356

41/366 41/368

41/377

41/377 41/378

41/406 41/476

41/480

41/481 41/481

41/499

41/547

41/583 41/589

41/627

41/652 41/663

41/664

41/671

41/676

41/677

41/717 41/862

41/1041

41/1046 41/1047 41/1049

13/753 13/1131

41/1262 41/2

41/2

13/1137

Jacob KjÃ¸des veg

Ny-Paradis Paradisstranden

Ny-Paradis Torpevikvegen

Ny-Paradis 19.9

18.9

26.8 29.4

30.2

31.6

32.3

3.1 18.4

33.4

35.2 35.1 27.4

24.1

23.6

21.9

24.4 30.1

28.8

Olderhaugen DÃ¸dehavet

Torpevika

Paradisbukten

13 20

15

18 22

28

32

52

70 86

19

84A

3

11

72

84B18

10

26A

44

60 40

79B

8C 8B 8A

9

14

15

30

9

16 20

21

23

26

30 30A

34

46

48

64

74

92 24

6

4

1 9

28

36

88 5

2

11 16

22

11 17

25 30C

50 62

66

13

38 68

90 67C

12

19

17

44

9

10

11 13

14

15

16

17

18

19 20

22

28 30

9

11 13

15

17

18 19

20 21

22

23

24

25 26

26A

28 30

30A 30C

32

34

36

38 40

44

46

48

50

52

60 62

64 66

68 70

74

84A

84B 86

88

90

92 67C

79B

3

4 5

6 9

11

12

2 1

72

8A 8C 8B

56C 56A 56B 54C 54D 54A 54B

28B

Vedlegg 2

(17)

Normalprofil fjellskjering

Normalprofil jordskjering

1:10

Vedlegg 3

1:10

(18)

(19)

Vedlegg 5 Tverrprofil 0-50

(20)

Tverrprofil 60 - 110

Vedlegg 6

(21)

Tverrprofil 180 - 230

Vedlegg 7

(22)

Vedlegg 8 Tverrprofil 240 - 290

(23)

Tverrprofil 300 - 350

Vedlegg 9

(24)

Vedlegg 10 Tverrprofil 360 - 410

(25)

Tverrprofil

420 - 470

Vedlegg 11

(26)

Vedlegg 12 Tverrprofil 480 - 530

(27)

Tverrprofil 540 - 590

Vedlegg 13

(28)

Vedlegg 14 Tverrprofil 600 - 650

(29)

Tverrprofiler 660 - 710

Vedlegg 15

(30)

Vedlegg 16

Tverrprofil 715

(31)

ROS-

analyse

Kristine Furebotten, Åsne Tungesvik Helleve og Ingrid Raniseth

ROS-analyse

E39 Vossebanen, delstrekning Dødehavet

Vedlegg 17

(32)

1

1 Samandrag

ROS-analysen har ikkje kome fram til forhold som er uakseptable. Totalt er det 4 tilhøve i gul sone. Det er i hovudsak sårbarhet ovanfor nyare tids kulturminner, naturmiljø, støy og steinsprang som er avdekka.

Grad av risiko for kultur- og naturmiljø er avhengig av geometrien til den nye gang- og sykkelvegen, då ein full standard veg vil kunne føre til inngrep i desse. Det er derfor viktig å avgjere på eit tidlig tidspunkt kva standard vegen vil få i prosjektet.

Når det gjeld støy har området fleire støyskjermar grunna nærleik til E39 Fritz C. Riebers veg og at sykkelvegen tidlegare har vore brukt som bilveg. Fjerning/inngrep av desse kan føre til endra støyforhold for busetnadane i nærområdet. Konsekvens og avbøtande tiltak bør vurderas nærmare.

Geolog har vurdert dobbeltskjeringane som usikre og dårlege slik dei er i dag og ved inngrep bør det vurderas om ein skal gå inn i eine sida eller begge.

Ut frå denne analysen utgjer planforslaget totalt sett lav risiko for dei fleste tilhøve.

(33)

2

2 Innleiing

I følgje plan og bygningsloven § 4-3 skal planmyndighetene ved utarbeiding av

reguleringsplanar «påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet»

¹.

Formålet med ROS-analysen er å kartleggje kva uynskte hendingar som kan inntreffe, kor sannsynleg det er og kva påverknad hendingane kan ha for området.

Analysen dannar eit risikobilete over kva hendingar/tilhøve som må følgjast opp.

Hendingar/tilhøve som havnar i gul eller raud sone tas med vidare i konsekvensvurderinga til planforslaget.

Det er ikkje tatt høgde for materielle konsekvensar i analysen.

1 Lovdata.no: Plan- og bygningsloven § 4-3

(34)

3

3 Omtale av analyseobjektet

Analyseobjektet ligg i Bergen kommune og er ein del av planprogrammet « E39 Vossebanen» som skal utbetre sykkel- og gangveg mellom Gamlehaugen og Skjoldskiftet. Strekninga er omlag 4 km og følgjer den gamle jernbanetraséen til Vossebana. I kommunedelplan for Ny-paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest (NHNN) er vegen angitt som hovudtrasé for gang- og sykkelveg til Bergen sentrum.

Figur 1. Kart over planområdet E39 Vossebanen² Figur 2. Kart over analyseområdet³

Denne analysen tek for seg området langs Dødehavet ved Paradis, eit strekk på ca. 800 meter der breidda varierer mellom 3-5 m. Gåande og syklande deler i dag arealet. Nord i området er det i tilkomst via traséen til båthamn og eit bustadhus. Blanda trafikk fører i dag til konfliktar mellom brukargruppene.

I tillegg til trafikksikkerhet er det innanfor analyseområdet andre tilhøve som må utreiast. I

Kommuneplanens arealdel er Vossebana angitt som omsynssone. Dei gamle skjeringane syner den opphavlege linjeføringa til jernbana. I følgje byantikvaren er dei viktige for lesbarheita av bana, samt at dei skapar eit landskapsrom som bør ivaretakast⁴. Andre spor av traséen innanfor analyseområdet er fyllingar, kulvert, bru og rester av haldeplass. Jacob Kjødes eigedomar inngår òg som ein viktig del av kulturmiljøet vi finn langs strekket.

2 Planprogram Prosjekt: E39 Vossebanen, høringsutgave. Statens Vegvesen 2014, Bergen kontorsted

3 www.gulesider.no/kart

4 Kulturminnegrunnlag: Vossebanetraséen – Fjøsanger til Nesttun. Byantikvaren 2013

(35)

4 Formålet med planprogrammet « E39 Vossebanen», er å kome fram til ei løysing der gåande og syklande får separerte areal, samt å redusere tilkomstskøyring til private eigedomar. Delmålet er å ivareta og framheve det særeigne kulturmiljøet langs strekninga⁵.

5 Planprogram Prosjekt: E39 Vossebanen, høringsutgave. Statens Vegvesen 2014, Bergen kontorsted

(36)

5

4 Metode

Gjennomføring av analysen

Skjekklista for analysen er henta frå Asplan Viak AS sin detaljregulering for FV 158 Lepsøyvegen⁶. Lista inneheldt tenkelege hendingar/farar ved tiltaket som kan gje negative konsekvensar innanfor

planområdet og for areala som ligg i tilknytning, samt generell risiko i området.

Utgangspunktet for analysen er søk i databaser og relevante dokumenter. Vurdering av farane er gjort på bakgrunn føreliggjande informasjon og diskusjon gruppa i mellom.

Sannsynlighetsvurdering

Fare/hending Område Omgrep Frekvens Vurdering

Snøskred Vegstrekning langs XXXXXX

Svært sannsynleg Meir enn ein gong ila 1 år

Sannsynleg Mellom ein gong ila 1 år og ein gong ila 10 år

Mindre sannsynleg Mellom ein gong ila 10 år og ein gong ila 50 år

X

Lite sannsynleg Mindre en ein gong ila 50 år

Tabell 1. Sannsynlighetsvurdering⁷

Konsekvensvurdering

Omgrep Liv/helse Miljø

Katastrofalt Ein eller fleire døde Svært alvorlege og langvarige skadar, uoppretteleg skade

Farleg Alvorlege skadar/ein

død

Alvorleg skadar, regionale konsekvensar

Kritisk Alvorlege

personskadar

Omfattande skadar, regionale

konsekvensar Ein viss fare Få og små

personskadar

Mindre skadar, lokale skadar

Ufarleg Ingen personskadar Ingen skadar Tabell 2. Konsekvensvurdering⁸

6 Detaljregulering for FV 158, Lepsøyvegen. Grindvoll- Lepsøy, ROS-analyse. Asplan Viak AS 2013

7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, www.dsb.no

8 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, www.dsb.no

(37)

6 Risikomatrise:

Sannsynleg Svært sannsynleg

Sannsynleg ^{Hending x}

Mindre sannsynleg

Lite sannsynleg ^{Hending y}

Ufarleg Ein viss fare Kritisk Farleg Katastrofalt

Konsekvens Tabell 3. Risikomatrise

Raudt felt indikerer uakseptabel risiko. Det må setjast i gong tiltak for å redusere denne til gul eller grøn.

Gul felt indikerer at tiltak bør gjennomførast for å redusere risiko Grønt felt indikerer akseptabel risiko

(38)

7

5 Gjennomgang av analyseskjemaet

Hending/situasjon

Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kjelde/kommentar

Naturrisiko

Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for:

1 Masseras/-skred Nei Kjelde: Skredatlas (NVE)

2 Steinsprang Ja 3 2 Ingen funn i Skredatlas (NVE).

Fleire av skjeringane har i dag lausmasser som kan føre til små steinsprang.

I innleiande geologisk notat har geolog vurdert fleire av skjeringane som dårlege og lause blokker er observert.

3 ^Snø/isras ^Nei Ingen funn i Skredatlas (NVE).

4 ^Flomskred ^Nei

5 Kvikkleire Nei Kjelde: NGU-Lausmassekart

6 ^Elveflom ^Nei Kjelde: NVE- Flomsonekart

7 Tidevannsflom;

stormflo

Nei Lågaste punkt på trasé ligg ca. 5 moh

8 Havnivåstigning Nei

9 ^Radongass ^Nei Ikkje aktuell problemstilling

10 Vindutsett Nei

11 Nedbørusett Nei

12 ^Naturlege

terrengformasjonar som utgjer spesiell fare

Ja 3 2 Oppsprukket bergnabb utan fot er observert på eine skjeringa ut mot E39.

13 Evt. ustabile grunntilhøve Nei

Sårbare naturområder og kulturmiljø mm

Medfører planen/tiltaket fare for skade på:

14 Sårbar flora Nei Naturbasen: Ingen funn innanfor planområdet

15 Sårbar fauna/fisk Ja 1 2 Naturbasen: Det er registrert funn av elvemusling og liten ramsløksfluge.

Larver av liten ramsløksfluge er funne i skogholtet på austsida av vatnet og er kategorisert som sterkt trua i raudlista.

(39)

8

Funn av elvemuslingar jf. Naturbasen er ikkje datert. Det er kjent at denne raudlistearten har vore observert i Nesttun vassdraget, men er no truleg utrydda. Arten er merka som sårbar.

16 Naturvernområder Nei Kjelde: Naturbasen

17 Vassdragsområder Nei

18 Fornminne (afk) Arkeologiske und. må vurderast av forvaltninga.

19 Kulturminne/- miljø Ja 3 2 Brufundament råkast.

20 Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap)

Nei

21 Parkar og friluftsområdet Ja 3 1 Areala langs Vossebana, samt ned mot Dødehavet er satt av til friluftsformål i reguleringsplan for Ny-Paradis og deler av Paradis. Utviding av trasé vil føre fører til noko reduksjon av grøntareal.

Teknisk og sosial infrastruktur

Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske område og funksjonar 22 Veg, bru, knutepunkt Nei

23 Gang – og sykkelveg Nei

24 Hamn, kaianlegg, farleier Ja 2 1 Oppgradering av vegen kan redusere tilkomst til Paradisbukta

25 Sjukehus/-heim andre inst. Nei 26 Brann/politi/ambulanse/

Sivilforsvar/utrykningstid

Nei

27 Kraftforsyning Nei

28 Vassforsyning Nei

29 Forsvarsområdet Nei

30 Tilfluktsområdet Nei

Verksemdsrisiko

Vert planområdet råka av eller føre planen/tiltaket til risiko for:

31 Kjelder til akutt forureining i/ved planområdet

Nei 32 Tiltak i planområdet som

fører til fare for akutt forureining

Nei

33 Kjelder til permanent forureining i/ved planområdet

Nei

34 Tiltak i planområdet som føre til fare for forureining til grunn eller sjø/vassdrag

Nei

35 Forureina grunn Nei 1 1 Kjelde: Miljøtekniske grunnundersøkingar utarbeida av Multiconsult. Førekomst av Krom (Cr) ved Dødehavet er etter klassifisering jf. TA 2553/2009 ikkje helsefarleg.

36 Kjelder til støybelastning i/ved planområdet

Ja 3 2 Kjelde: vegvesen .no

(40)

9

Området er råka av støy frå E39. Rødt felt indikerer støy belastning på >65 dBA

Endring/flytting av støyskjermar/vollar kan føre til auka støy fleire stader på strekninga.

37 Planen/tiltaket medfører auka støybelastning

Ja Val av geometrisk utforming av gang- og

sykkelveg er avgjerande for om det skjer endringar av det totale støybilete.

38 Høgspentline

(elektromagnetisk styrke) Nei

39 Skog-/lyngbrann Nei

40 ^Dambrudd ^Nei

41 Regulerte vassmagasin, med spesiell fare for usikker is, endringar i vasstand mm

Nei

42 Gruver, opne sjakter, steintipper etc.

Nei 43 Risikofylt industri mm Nei 44 Område for

avfallsbehandling

Nei 45 Oljekatastrofeområde Nei 46 Ulukke med farleg gods

til/frå eller ved planområdet

Nei

47 Ulukke med gåande/syklande

Ja 3 ^Før

tiltaket Ingen data registrert på strekninga, i følgje NVDB.

I dag deler gåande og syklande arealet.

Syklistane held ofte høg fart og kjem difor brått på dei gåande.

Etter tiltaket

48 Ulukke i av-/påkjørsler, andre ulukkespunkt langs veg eller bane

3 ^Før

tiltaket Ingen data registrert på strekninga, i følgje NVDB.

Deler av strekninga i nord vert brukt som tilkomst for bil til hamneanlegg og bustadhus.

Biltrafikken er til fare for både gåande og syklande.

Tiltaket tar sikte på å betre desse forholda Etter

tiltaket

49 Er tiltaket i seg sjølv eit sabotasje-/terrormål?

Nei

(41)

10 50 Er det potensielle

sabotasje-/terrormål i nærleiken?

Nei

51 Skipsulukker Nei

(42)

11

6 Risikobilete og usikkerhet

I tabellen under ser vi risikobilete for området rundt Dødehavet. Det er 4 hendingar innanfor gul risikosone. Desse tilhøva vert grundigare utreda i konsekvensvurderinga med drøfting av avbøtande tiltak.

4. Svært sannsynleg

3. Sannsynleg 2,12,19,36

2. Mindre sannsynleg 1. Lite sannsynleg

1. Ufarleg 2. Ein viss fare 3. Kritisk 4. Farleg 5. Katastrofalt

Hending 2- Steinsprang

Dobbeltskjeringane etter Vossabana har i dag lause blokker og lausmasse. Tiltak i desse kan føre endring i stabiliteten.

Hending 12- Naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare

Bergnabb utan fot er registrert ut mot E39. Denne må sikras ved sprenging i nærleiken.

Hending 19- Nyare tids kulturminner/- miljø

Brufundament frå nyare tid kjem truleg i konflikt.

Hending 36 - Kjelder til støybelastning i/ved planområdet

Fleire av bustadane er råka av støy frå E39. Inngrep i eksisterande skjermar kan forverre støybilete.

Usikkerhet ved analysen

Vurderinga er gjort på bakgrunn av tilgjengeleg informasjon i ulike databasar, rapport om miljøtekniske grunnforhold utarbeida av Multiconsult, synfaringsnotat om geolog og ved samtaler med blant anna biolog, geolog og akustikar ved Statens Vegvesen.

Konsekvensestimering har ikkje vore vurdert i eit felles ROS-møte, men er basert på

(43)

12

kunnskapen gruppa har tileigna seg ved nemnte metodar og ved synfaring. Det vil derfor

være ei viss usikkerhet ved estimert sannsynlighet i analysen.

(44)

13

7 Kjelder

Detaljregulering for FV158, Lepsøyvegen: Grindevoll-Lepsøy, ROS-analyse. Asplan Viak AS 2013 Kulturminnegrunnlag: Vossebanetrasèen – Fjøsanger til Nesttun. Byantikvaren 2013

Planprogram Prosjekt: E39 Vossebanen, høringsutgave. Statens Vegvesen 2014, Bergen kontorsted Rapport: Miljøtekniske grunnundersøkelser Gamlehaugen-Nesttun (Vossabanen). Asplan Viak AS 2012

Rapport: E39 Vossebanen- Innledende geologiske vurderinger- befaringsnotat etter befaring Samfunnsikkerhet i arealplanlegging: Kartlegging av risiko og sårbarhet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Internettkjelder

Artsdatabanken- http://www.artsdatabanken.no/artskart

Oversikt over arter, naturtyper, rødliste og framande arter Nasjonal Vegdatabank- http://www.vegvesen.no (GISline)

Informasjon om ulykker og trafikkmengder Naturbasen- www.dirnat.no/kart/naturbase/

Informasjon om sårbar fauna, verneområder

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) - www.skredatlas.nve.no Informasjon om fare for jord-, flom- og snøskred

Norges geologiske undersøkelse (NGU)- www.ngu.no/kart/losmasse Informasjon om rasfare som til dels kvikkleire

Riksantikvaren- http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Askeladden/

Opplysning om freda kulturminne og kulturmiljø Skog og landskap- www.skogoglandskap.no/kart/kilden

Informasjon om markslag, jordsmonn, skog (bonitet), vegetasjon Statens vegvesen – www.vegvesen.no

Støyvarselkart over Bergen

(45)

Reguleringsføresegner

Sykkelveg med fortau E39 Vossebanen, delstrekning Dødehavet

1. Formål og innhald

Planen skal leggje til rette for å utbetre eksisterande gang- og sykkelveg til vegnormalstandard for hovudsykkelveg.

Reguleringsplanen består av plankart, føresegner og teikningshefte.

I samsvar med § 12-5 i plan og bygningslova er areal regulert til følgjande føremål.

1. Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (1110) Kontor (1310)

Uthus/naust/badehus (1589)

2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 1. Veg (2010)

2. Anna veggrunn - grøntareal (2019) 3. Sykkelfelt (2017)

4. Parkering (2080) 5. Fortau (2012)

3. Grøntstruktur Friområde (3040) Park (3050)

Vedlegg 18

(46)

6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone Friluftsområde i sjø- og vassdrag 6710)

Omsynssone (PBL. § 12-6):

Sone med angitt særlig omsyn

- Bevaring kulturmiljø, H570_1 og H570_2 - Bevaring naturmiljø, H560_1 og H560_2

2 Rekkefølgetiltak

Før anleggstart skal det setjast i verk naudsynte tiltak i form av skilting mv. for å sikre framkomst for biltrafikk, kollektivtrafikk, gåande og syklande i

anleggsperioden, evt. omkøyringsvegar.

3 Dokumentasjonskrav 3.1 Byggeplan

Tiltaka i reguleringsplanen skal inngå i byggeplan. Byggeplan skal utarbeidast i henhold til Statens vegvesens hb 139 Tegningsgrunnlag (2007) og hb 138 Modellgrunnlag: Krav til grunnlagsdata og modeller.

5.2 YM-plan

Det skal i byggeplanfasen utarbeidas plan for ytre miljø (YM-plan) for å sikre at naudsynte avbøtande tiltak vert satt i verk.

4. Fellesføresegner 2.1 Generelt

Desse føresegnene gjeld innafor ramma av plan- og bygningslova og overordna føresegn.

Mindre avvik i skråningsutslag innafor område Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL. § 12-5, nr. 2), vil kunne skje som følgje av uventa tilhøve, som t.d. grunnforhold eller manglar i kartgrunnlaget.

(47)

Det kan medføre at areal som skal disponerast til vegføremål vil fråvika noko frå det som går fram av føremålsgrensene i planen. Areal som ikkje vert disponert til

vegføremål er føresett brukt som tilstøytande føremål. Etter at reguleringsplanen, med tilhøyrande reguleringsføresegner er stadfesta, er det ikkje høve til å inngå privatrettslege avtalar som er i strid med reguleringsplanen.

Før anlegg vert sett i verk, skal det liggje føre byggeplan etter Statens vegvesen sin standard.

I samband med utarbeiding av byggeplanar, kvalitets-/HMS-planar skal det gjennomførast ei meir detaljert risikovurdering i forkant av anleggsarbeid for å unngå eventuell fare for grunnbrot, utgliding av lausmassar, skade på leidningsnett og sikringstiltak for gåande/køyrande gjennom anleggsområdet. Dokumentasjon på at dette er utført skal leggjast ved byggemeldingar i samband med søknad om tiltak innafor planområdet.

2.2 Miljøforhold

Støy

Anbefalingane i T-1442/2012 (“Retningslinje for behandling av støy i

arealplanlegging”) og rettleiaren til denne (TA-2115), skal, så langt det er teknisk mogeleg og økonomisk forsvarleg etter kost/nyttevurderingar, overhaldast.

Støytiltak detaljerast på byggeplannivå og ferdigstillast samtidig med veganlegget.

Geotekniske forhold

Det må vurderast behov for supplerande rutineundersøkingar, analyser og geotekniske undersøkingar i samband med utarbeiding av byggeplan.

Forurensning i grunnen

Dersom det under anleggsarbeidet blir avdekka forureina grunn, skal ansvarlig myndighet varslast, jf. Forurensningsloven § 7.

2.3 Universell utforming

Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak, skal det sikrast god tilgjengelegheit for alle. Handbok 278 Universell utforming av veger og gater leggast til grunn i byggeplan.

(48)

Offentlig gang- og sykkelveg skal primært ikkje ha større stigning enn 1: 20. Der dette ikkje kan gjennomførast, kan kortare strekningar ha brattare stigning, maksimalt 1:12.

2.4 Terrengbehandling – estetiske krav

Omsynet til landskapet skal sikrast gjennom utarbeiding av byggeplan og gjennom gjennomføring av anlegget. Ulike prinsipp for utforming av sideareal, nybeplanting og utforming av tekniske anlegg, skal gå fram av planane. Terrenghandsaming skal gjerast ferdig samtidig med resten av anlegget.

2.5 Sikring av kulturminne

Dersom det i samband med anleggsarbeid kjem fram automatisk freda kulturminner, må arbeidet straks stansast og Hordaland Fylkeskommune v/

fylkeskonservatoren få melding for ei nærare gransking på staden, jf.

kulturminnelova §8.2 ledd.

2.6 Vassdrag

Veganlegget må ikkje påføre bekkar og våtmarker langvarige negative

konsekvensar. Mest mogeleg naturleg funksjon for vassvegar må oppretthaldast.

5 Bebyggelse og anlegg

Der det er mogleg at tiltaket påverkar eksisterande bebyggelse og anlegg, lyt dette utgreiast før byggeplan. Dette vil vere aktuelt dersom dei geotekniske analysane tilseier at ein lyt fjerne eksisterande bru.

6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 6.1 Veg

Alle kjøreveger innanfor planområdet regulerast til offentlig kjøreveg.

(49)

6.2 Annan veggrunn – grøntareal

Restareal langs veg vises som annen veggrunn – grøntareal. Annen veggrunn – grøntareal skal nybeplantast slik at det ikkje kjem i konflikt med naudsynte frisiktlinjer eller vedlikehald. Det skal være fri sikt over 0,5 m høgde over plan på tilstøytande vegar. Det tillatast etablert mindre tekniske bygg/installasjonar som trafo, mv som ikkje kommer i konflikt med frisiktsona. Opparbeiding av området skal sjåast i samanheng med annen veggrunn – teknisk areal. Det skal nyttast stadeigne planter/vegetasjon.

6.3 Annan veggrunn – teknisk anlegg

Annen veggrunn omfattar offentlig vegareal og skal nyttes til frisikt, grøft, skjering, fylling, rekkverksrom og plass til støyskjermar/-voller, leskur mv. Eventuelle

støttemurer, kummer og stikkrenner i samband med veg, skal også ligge innanfor dette arealformålet. Teknisk areal inkluderer areal 1m på utsida av tiltaket.

Annen veggrunn – teknisk areal skal nybeplantast slik at det ikkje kommer i konflikt med naudsynte frisiktlinjer eller vedlikehald. Det skal vere fri sikt over 0,5 m høgde over plan på tilstøytane veger. Det tillatast etablert mindre tekniske

bygg/installasjonar som trafo, mv som ikkje kommer i konflikt med frisiktsona.

Opparbeiding av området skal sjåast i samanheng med annen veggrunn – grøntareal.

6.4 Sykkelfelt/ Fortau

Alle sykkelfelt og fortau innanfor planområdet regulerast til offentlig kjøreveg.

6.5 Parkering

Parkering regulerast som i dag.

7 Grøntstruktur

Grønstrukturområda regulerast til offentleg friområde og park.

8 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone

Utviding av kulvert vil gjere at ein endrar gjennomstrøyminga frå Dødehavet til Nordåsvatnet ved utviding av kulvert. Tiltak for å hindre forureining under

anleggsarbeidet skal gjerast. Dette skal innarbeidast i plan for ytre miljø, jf. § 2.7.

(50)

9 Omsynssone (PBL. § 12-6):

a) Sone med angitt særlig omsyn

- Bevaring kulturmiljø, H570_1 og H570_2

Kulturminna knytt til den Gamle Vossebanen skal ivaretakast.

- Bevaring naturmiljø, H560_1 og H560_2 Eksisterande vegetasjon skal ivaretakast.

(51)

TEGNFORKLARING

DATOSAKSB/TEGNSAKSNRSAKSBEHANDLING IFLG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN DATOSAKSB/TEGNTEGN FORSLAGSTILLER

Linjetyper

Planens begrensning Regulert tomtegrense Regulert senterlinje Grense for angitt hensynssone

Reguleringsbestemmelser

1. Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Kontor Uthus/naust/badehus 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Fortau Sykkelveg/-felt Parkering Park

(52)

Trygt fram sammen

Statens vegvesen Region vest Ressursavdelinga Askedalen 4 6863 LEIKANGER Tlf:(+47 915) 02030 firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no