Bosetningsspor. Østre Toten prestegaard, 94/18, Østre Toten, Oppland.

(1)

KULTURHISTORISK

MUSEU^M

UNIVERSITETET I 0SL0 FORNMINNESEKSJONEN

Postboks 6762.

St. 0lavs Plass 0 I 30 0s]o

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Bosetningsspor

ØSTRE TOTEN PRESTEGMRD, 94/18

ØSTRE TOTEN, OPPLAND

Ole Kjos / Hulda 8. Bernhardt

+.HffD

(2)

KULTURIIISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I 0SLO

Kommune Fylke

Østre Toten Oppland

Saksnavn Kultuminnetype

Reguleringsplan for n)ffi menighetssenter Bosetningsspor Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode

06/6137 760046/250662

Eiei./ bruker, adresse Tiltakshaver

- Riksantikvaren

Tidsrom for utgravning M 711 -kart/ UTM-koordinatei/ Karidatum

18.9-6.10.2006 1916ml/6729292 08 600763/

ØK-kart øK-koordinater

CP 063-5-3 Y-6855 og X-298978

A-nr. C.nr.

2007/43 56040

lD-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

95100 Cf. 33647-Cf. 33650

Rapport ved: Dato:

Ole Kjos UR. .f Jfl .f iri

Saksbehandler: Prosjektleder:

Hulda 8. Bernhardt Hulda 8. Bernhardt

SAMMENDRAG

Tiltakets fomål var å bygge et nytt menighetssenter. Utbygningen kom i direkte konflikt med automatisk fiedete kultuminner. Oppland firlkeskommune hadde innenfor reguleringsplanen registrert 18 nedgravinger, hvorav 16 var defmert som kokegroper/kullflekker og to var mulige stolpehull. KHM fant og undersøkte 25 kokegroper.

14 av kokegropene ble datert til romertid (0-400 e.kr.) og folkevandringstid (400-550), mens en ble datert til senere. Dette følger det sedvanlige dateringsmønsteret for kokegroper.

I flere av kokegropene ble det fimnet brente og ubrente bein. Analysen av beinffagmentene viser at enkelte av disse stammer fi.a svin, sau og storfe. I tillegg ble det i en av kokegropene fimnet en grøm glassperle.

Kulturhistorisk museum, Fornminnesel«jonen, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. 0lavs plass, 0130 0slo

(3)

INNHOLD

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 2

2. DELTAGERE, TIDSROM ... 2

3. FORMIDLING ... [ ...,. „ ..,... 2

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER„ ... „„ ... „. 2

5L UTGFUVNINGEN 5 . 1 Problemstillinger - prioriteringer ... 3

5.2 Utgravningsmetode 5.3 Utgravningens forløp 5.4 Kildekritiske forhold ... 5.5 Utgravningen ... 5.5.1 Struktuer 5.5.2Furmateriale 5.5.3 Datering 5.5.4 Æalyser ... 5.6 Vudering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusj on ... 4

... 5

6L AVSLUTNING LLLL ...,....,,,,... [ ... L .,... 9

7, L]TTERATUR.„ ... „ ... „ ... 9

8. LISTER, KART OG FOTO ... 9

8.1. Strukturliste 8.2. Funnliste og kullprøveliste 8.2.1 Funnliste, C.56040/1-29 . 8.2.2 Kullprøvelise, C.56040/30-56 8.3. Tegningsliste 8.4. Fotoliste 8.5. Kart 8.6. Omtalte foto i rapporten 25 9. VEDLEGG.„ ... „ ... „ ...,,,... „„ ... „„ .... „.„ ... 28

1 . Vedartsanalyse utført av Helge 1. Høeg, vedlegg 1

2. Beinanalyse utført av Anne Karin Huffiammer, vedlegg 2 3 . C14-dateringer utført av Beta Analytic, vedlegg 3

4. Tilveksttekst, vedlegg 4

(4)

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

HOFFSVANGEN 94/18, ØSTRE TOTEN, OPPLAND FYLKE

OLE KJOS

1. BAKGRUNN FOR UNDERSøKELSEN

w Fomålet med reguleringsplanen er å oppføre et nytt menighetssenter på Hoffsvangen.

Første reguleringsplan ble vedtatt 14. desember 2000. I etterkant av denne planen ble det klart at byggetomten ble liggende for nær eksisterende skole. Det ble derfor igangsatt arbeid med å endre deler av vedtatt reguleringsplan. Tomten ble isteden foreslått lagt på østsiden av Vangen, inntil og vest for den nordlige kirkegården.

Det ble søkt om dispensasjon for deler av bosetningsområdet, id. 95100, som omfatter struktuene 1 og 2 samt 6-22, med vilkår om arkeologisk undersøkelse.

Riksantikvaren ga i brev av 13.6.2006 dispensasjon fia § 8, 4. ledd, for automatisk ffe dete kulturmimer.

2. DELTAGERE, TIDSR0IVI

Utgravingen ble foretatt i tidsrommet fi.a 18.9-6.10.2006. Følgende personell var i arbeid i felt:

Navn Stilling Tidsrom

01e Kjos Feltleder 18.09-09.10

Stine Melvold

1Feltass.

18.09-06.10

Tryggve Csisar Feltass. 25.09-06.10

Hame Mette Woolridge Feltass. 26.09-06.10

Ellen Friis Feltass. , 25.09-06.10

Rune Borvik Inmåling og etterarbeid ! 6 dager Tabe[l 1. Oversikt over arkeologisk personell.

Maskinarbeidet ble utført fia 18.09-25.09 av Hotell Byggeparken.

3. FORMIDLING

Det ble ikke tilrettelagt spesielt for fomidling ved utgravpingen. Det kom imidlertid enkelte naboer på besøk, og de fikk innfomasjon om både utgravningen og andre

f:p=:¥e:rslåiraot=æåå:tdilo:iiliåådveæetTåndaevå:åaogmpåfo`ååg:nednh¥ennTe

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER

Undersøkelsesområdet ligger rett ved Hoff middelalderkifke i Østre Toten kommune.

Hoff er en utledning av ordet Hov. Ordet kan ledes tilbake til jemalderen, der det kan

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fommimeseksjonen

2

(5)

betegne et sted hvor hallen stod og hvor både profane og sakrale handlinger ble utført (Herschend 1997:51, Olsen 1966). Hoffmiddelalderkirke 'ble påbegynt rundt 1150 e.kr, men dette er sannsynligvis ikke kirkestedets begynnelse. Trolig har det stått en eldre stolpekirke av tre på stedet.

Utgravingsområdet ligger på et høydedrag i et kupert landskap. Terrenget stiger mot nord, mens det faller mot sør. Det er god utsilst både mot sør, øst og vest. I mindre målestokk er lokaliteten et avgrenset flatt platå. Platået måler i nord-sør retning 120 meter, mens avstanden i øst-vest er opp mot 300 meter. Både mot øst og mot vest fortsetter topografien i samme høyde som platået, men def er ikke like flatt.

Det er i nærområdet registrert flere automatisk fi.edete ku|fuminner, og disse er oppført i tabell 2.

Id-nr, Beskrivelse av fortidsminnet Avstand til p]anområdet

84592 Kirkested fi.a middelalder 100 m sørøst for planområdet

81123 Gravfelt

1

370 m nordvest for planområdet

33350 1 1 mulige gravrøyser 560 m nordøst for planområdet

45007 Bosetningsspor 520 m sørøst for planområdet

33349 Gravrøys 650 m nordøst for planområdet

Tabell 2. Overs{kt over fum i nærområdet.

I 1954 påviste Oldsakssamlingen v/Wenche Slomann et område med 40-50 kokegroper i det hellende terrenget sør for kapellet. Et fåtall av kokegropene ble undersøkt og de har ikke blitt datert.

5. UTGRAVNINGEN

5.1 PROBLEMSTILLINGER -PRIORITERINGER

Overordnet perspektiv var, ifølge prosj ektplanen, å studere kokegropsaktiviteten i forhold til bosetningsspor i området. Det var også interessant å prøve å påvise spor etter andre typer aktiviteter. Med utgangpun]st i prosj ektplanen skulle følgende punkter vektlegges i tilknytning til kokegropene:

KokeffoDer:

I Datering.

I Funksjon

1 Er kokegropene brukt over lang tid, eller bare i et kort tidsrom?

1 Kokegropenes relasjon til kokegropefeltet som ble utgravd i 2000.

I Finnes det bein eller andre gjenstander i kokegropene?

Med utgangspun]st i eventuelle andre nedgravinger skulle følgende problemstillinger diskuteres:

Andre bosetningsspor:

(6)

I Huskonstruksjoner?

I Datering?

I Funksjon?

I Forhold/relasjon til kokegropfeltet?

Tidlig i utgravingen ble det avklart at antall andre automatisk fi.edete kulturminner var lavt, og derfor bortfaller problemstillingene relatert til andre bosetningsspor.

5L2 UTGRAVNINGSMETODE

Utgravingen ble gjennomført som en maskinell flateavdekking. Det ble bmkt en gravemaskin med flatt skjær, som fiemet all matjord ned til undergrumen. Når

matjorden er fjemet vil eventuelle spor etter menneskeiig åktivitet, som i dette tiifeiiet kokegroper, eksponeres i undergrunnen. Overgangen til updergrunnen ble deretter renset med krafse og enkelte steder med graveskje. Matjordslaget var om lag 0,15 m tykt i dette området.

Hele feltet ble innmålt og dokumentert. De dokumenterte struktuene ble fotografert, innmålt og snittet. Et flertall av de undersøkte nedgravingene ble både tegnet og fotografert i plan og profil. Målestokken på tegningene varierer mellom 1 : 10 og 1 :20.

Fra samtlige kokegroper ble det tatt ut kullprøver, og massen fia flere av kokegropene ble vamsoldet.

I tillegg ble tre profiler dokumentert, samt at det ble gravd en prøvesjakt igjennom felt A (se kari 2). Profilene er benevnt med A-B, C-D og E-F, mens prøvesjakten er benevnt med G-H på kart 2.

5.3 UTGRAVNINGENS FORLøP

Flateavdekningen ble påbegynt allerede første dag i felt i 4et området hvor Oppland firlkeskommune hadde påtruffet flertallet av kokegropene. Det ble raskt oppdaget at deler av feltet var omrotet av nyere tids aktivitet. I løpet av dag to viste utgravingen at dette først og fiemst gjaldt feltets sørlige område.

Tidlig i utgravingsprosessen viste det seg at flere av kokegropenes ikke lå dypt ned i undergrumen. Arbeidet gikk derfor litt såktere siden det både var nødvendig å grave forsiktig ned riennom det øverste laget, og at gravmaskinsføreren ikke automatisk kunne følge undergrumsnivået. I tillegg til de sikre kokegropene ble det oppdaget andre mulige strukturer i undergrunnen. De mulige stm]qirene ble undersøkt

fortløpende, men avskrevet som natur/steinopptrekk. Undersøkelsen viste ved slutten av den første uken at kokegropene var konsentrert i regulgringsplanens sørvestre halvdel. Dette var i samsvar med registreringsrapporten (Fossum 1997). Det ble likevel bestemt å åpne et relativt stort areal rundt kokegropene for å forsikre at kokegropfeltet ikke fortsatte mot nord eller øst. Dette tok inoe ekstra tid, men likevel ble gravmaskinarbeidet avsluttet etter en uke.

Deretter ble feltet renset opp med grafse. Det ble ikke registrert nye strukturer under opprensingen. Dokumentasjonen av kokegropene begynte 26.09, og det ble hurtig

fiåstta`|å|ftngååear;ha:et:FøigteiF::ddte?r:|netå:se|iuntie:eåftseoidkeo,#aåj:ån?i:dkåtk:e:aoti:nle:ti

Kulturhistorisk museum, Universitetet i oslo i Fommimeseksjonen

(7)

Selvomdettevartidicrevendebleundersøkelsenavsluttetenuketidligereenn budsjettert.

5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD

Flyfoto over området fia tidligere tider viser at det innenfor reguleringsområdet har stått flere bygninger (se flyfoto 1 og 2). I hvilken grad disse bygningene har skadet automatisk fi.edete kulturmimer er uvisst. Utgravingen vi§te imidlertid at flere

kokegroper lå rett under torven, og dette peker mot at kokegroper kan ha blitt ødelagt eller forstyrret av nyere tidsinngrep. Særlig gjelder dette området merket med

modeme forstyrrelser på kart 2. Utbredelsen av kokegropfeltet innenfor reguleringsplanen må derfor tas med forbehold.

Oppland firlkeskommune oppdaget ikke at det innenfor deler av området var bevart en

=;::ågryirn¥æåseTåen:;:ngt.dptål:[barveåeel::::gde:rEl:;emffsokretlriiliåga:dæ?;:gved

5.5 UTGRAVNINGEN

Oppland firlkeskommune hadde innenfor reguleringsplanen registrert 1 8

nedgravinger, hvorav 16 var definert som kokegroper/kullflekker og to var mulige stolpehull. De registrerte kokegropene ble gj enfimnet, meps stolpehullene og andre nedgravinger ble i stor utstrekning avskrevet som natur/steinopptrekk.

5.5.1 STRUKTURER

Kulturhistorisk museum avdekket 25 sikre kokegroper innenfor reguleringsområdet.

Flertallet av kokegropene lå i et mulig dyrkningslag. Dett? laget var særlig godt bevart rundt kokegropene på felt 8. Laget er på tegningene og i rapporten benevnt med "lag 2". Utfirllende opplysninger om kokegropene er oppført i tabell 3. I tillegg ble det lokalisert et kulturlag med kull og bein. Kulturlaget skiller seg fi.a "lag 2" ved at det rommet langt større konsentrasjoner med kull og beinfiagrnenter. Dette laget er merket felt A på kart 2. Av andre struktuer er kun S29 eh sikker nedgraving, men fimksjonen er uviss. Foto 2/10 og 3/30 illustrer hvordan SZ5 og S44 tydelig ikke lå dypt ned i undergrumen, mens foto 2/26 viser at S6 kuttet dypt ned i undergrumen.

Kart 3 viser kokegropene som lå dypere enn 0,1 m ned i den sterile undergrumen, og kart 4 viser de som i all hovedsak lå i dyrkningslaget (lag 2).

5.5.2 FUNNMATERIALE

Det ble kun fimnet et fåtall sikre oldsaker under utgravingen, men det ble imidlertid oppdaget bein i 72 % av kokegropene. Av andre fimn ble det fimnet to fiagmenter av bergkrystall og en kule av jem. Det er vanskelig å si om bergkrystallene har blitt intensjonelt nedlagt i gropen eller om de lå i kokegropen av ren tilfeldighet. Kulen av jem ble fimnet et stykke ned i kokegropen, men den kan være modeme. Av sikre

oldsaker ble det fimnet en glassperle i S57, og denne koke,gropen ble datert til Cal AD 20 til 350. På grum av at glassperlen ikke er vamepåvirket har den trolig ftit ned i gropen i etterkant.

5.5.3 DATERING

Det ble ikke fimnet diagnostiske gjenstander på Hoffsvangen. Den eneste sikre oldsaken fi.a utgravingskonteksten var en glassperle, men !denne kan stamme fia hele jemalderen.

(8)

Det ble imidlertid sendt inn kullprøver fra 15 av 25 kokegroper til ]4C-datering.

Alderen på kokegropene favnet om intervallet 0-700 e.kr., men kun S 14 ble datert til etter 600 e.kr.. Dette er det etablerte dateringsmønsteret med hensyn til når

kokegropskikken var alminnelig (Gustafsen 2005). Dette mønsteret fremtrer tydelig i figur 1 .

Atmsphcric dam fiom RciiTm ci al Q004}.Oxcal `.3 10 Bionk Ram.e}' Q005). cub r5 sd 12 prob usp|chron|

1

so 1980±60BP

+-+

S57 1890±70BP

-

S,` 1890±70BP

-

S3 1820±70B P

-JL

Sl 1770±70B P

-

S25 ] 760±60B P

J-

S6 1750±50BP

_,-

S45 1750±70BP

_- _-

S44 1730±60BP

-

S5 1720±408 P

JL

S43 1660±40BP LJL

S46 1630±70BP

_J-

S58 1600±50BP

-

S8 1590±70BP _-

_J-

S14 1320±60BP JLL_

000CalBC 500CalBC CalBC/CalAD 500CalAD 1000CalAD CaHbrated date

Figur 1. Oversikt over utf;ørte dateringer av kokegroper.

5 . 5 .4 ANALysER

Det ble fiinnet bein og/eller tenner i følgende kokegroper: S 1, S2, S3, S6, S9, S 10,

S14, S16, S19, S20, S23, S25, S42, S43, S44, S46, S57, S58. Dette utgjør 72 % av det totale antall kokegroper på feltet. I tillegg ble det fi]nnet beindeler i kulturlaget.

Samtlige beindeler ble sendt inn til analyse ved Bergen museum og den ble utført av Anne Karin Hufthammer (vedlegg 2). Analysen viser at det ble fimnet 297,4 gram bein/tenner fordelt på 1292 beinfragmenter. Av disse fragmentene ble kun 9

artsbestemt til henholdsvis svin, storfe og sau/geit, og dette var i all hovedsak ubrente temer.

I tillegg ble det tatt ut kullprøver fra samtlige kokegroper. Helge 1. Høeg utførte vedartsanalyser på alle kullprøvene (se vedlegg 1). Analysen viser en sterk overvekt av bjørk, osp og vier/selje. Disse tresortene trives best i et åpent landskap, og indikerer derfor at stedet ble anvendt kontinuerlig. Av det totale antall kullprøver ble 15 sendt inn til Beta Analytic for C-14 analyse (se vedlegg 3).

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomminneseksjonen

6

(9)

5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON.

En kokegrop er en nedgraving med et tydelig lag med skjørbrent stein over et kullag QTarmo 1996). Innenfor denne definisjonen ligger det flere nyanser. I stor utstrekning er kun kokegropens nederste lag bevart, og Sllmassen over det skjørbrente steinlaget er pløyd vekk. Dette var ikke tilfelle på deme lokaliteten, ,hvor flertallet av

kokegropene var godt bevart. Kokegropens alder blir alltiq bestemt gjennom C-14 metoden. Funn i kokegroper er sjeldent, og det er samtidig problematisk å knytte eventuelle gj enstandsfimn til den. Tidligere forskning har vist at kokegropstradisj onen i Norge skjøt fart i førromerskjemalder og varte fi.em til rundt år 600 e.kr., hvor det brått ikke lenger ble anlagt et høyt antall kokegroper (Gustafson 2005, Gjerpe 2001, Narmo 1996). Dateringene ffa de utgravde kokegropene på denne lokaliteten bekrefter

dette mønsteret (se figur 1).

geesttåås:eå::E:råe::s:å:ig=gåkåtgbfflii:Tot;gåp=:`5Ys;reåraftdåimdu;:%nåviserat

flere av kokegropene imeholdt flere treslag, og i stor utstr`5kning var dette selje, osp/vier og bjørk. Treartene trives best i et åpent terreng (se vedlegg 1).

Sammensetningen av tresortene i kokegropene viser at næroinrådet ikke var tilvokst, og at det derfor sannsynligvis var i kontinuerlig bruk. Detie innebærer at det neppe var et opphold på flere tiår mellom hver gang kokegropfeltet Jar i bruk, men at det

regelmessig ble anvendt. Dessuten taler antåll tresorter for, at mennesket ikke kuttet

:tesee#|ee,soåd|::eårfi=Va:|ne::ed:r:åjå|etteiå:feorkpeaFboåkFelie.reD:ååogi:ro#eerristeden

mening siden ved helst skal ligge til tørk opp mot et år ført den avgir sterk varme.

Funn av brente og ubrente bein/tenner i 72 % av kokegropene på Hoffsvangen antyder at kokegropene kan ses i sammenheng med matlaging. Det må imidlertid påpekes at den sedvanlige oppfatningen av hvordan kokegropen anvqndes neppe ville ha ført til kraftig brente bein. I kokegropen ble kjøttet "stekt ", men metoden førte ikke nødvendigvis til at bein ble sterkt brent. Maten lå sannsy"igvis ikke inntil det glødende kullet, men innimellom oppvamete steiner. Forsøk i nyere tid indikerer

3gååia:gn::rs=:iyd#:ge::s=iv:t¥:thåå|b:aåe:å?oerft#paå:å::eoj|?tkokeffopenda

de i sin tid ble anlagt, og at beinffagmentene har blitt brent sekundært. Det brente beinmaterialet kan dermed tolkes i forbindelse med tidligere virksomheter på stedet, som logisk kan ha vært tilberedelse og fortæring av kjøtt ved kokegropsaktiviteter.

Dette kan underbygges hvis kokegropene med et høyt antqll gram med brente bein (S14, S10, S23, S43, S57 og S58) ikke er de første kokegr,bpene på feltet. Figur 1

:j:teertsatE`åå3g.o§2S35:g¥5e7e:rffåpå::e::dbåLT:`å:fsTeeFåa;eit2e:.oDgeå:7såfearden

fi.emsatte oppfatningen.

Det ble fimnet bein og/eller tenner i følgende kokegroper: ts1, S2, S3, S6, S9, S10,

g:i4n'd:ie6r,isig|,Li:fåest?å,å2t;i,g:4b2e,iåsf|4e,sse4n6d,tii5|7isaiysse`(t:1elevgegd|bel:gd2;.fi-et

Analysen viser at det både er brente og ubrente bein i materialet. Det kan ffemheves at nesten kun ubrente bein ble artsbestemt, og at et høyt antall av disse er tenner.

Samtlige bein stammer fta pattedyr. Det er med andre ord ikke registrert fisk eller fi]gl i beinmaterialet. Årsaken til dette kan være at fiiglebein og fiskebein er mindre og demed vanskeligere å oppdage i en utgravningssituasj on. !Dette argumentet står

(10)

imidlertid ikke like sterkt i forhold til denne utgravingen, ettersom firllmassen fi.a flere av kokegropene ble soldet. I fire av kokegropene (S3, S6, S10 og S43) ble

beinmaterialet artsbestemt til enten storfe, sau/geit eller svin. I tillegg ble beinfimn i fire andre kokegroper (S 14, S23, S44 og S57) fåmiliebest5mt til klovdyr. Dette stemmer bra overens med ubrente og brente bein ffa kulturlaget på felt A. I dette laget ble det også fimnet storfe og klovdyr. Samtlige av de bestemte dyreartene er

domestiserte dyr i jemalderen. Det er altså ikke fimn av viltbein i

kokegropkontekstene. Dette bet)m ikke nødvendigvis at j alst hadde opphørt i tidsrommet. Et høyt antall fangstgroper på Østlandet vitner om at jakt i jemalderen fortsatt var en sentral aktivitet.

Søkelyset kan istedenfor rettes mot at dette var en bevisst handling, og at dette derfor er et bestemt handlingsinønster. Det er særlig i rituelle praksiser at et tydelig

hendelsesforløp kan iakttas. I lbn Fadlans reisekildring fi.a 900 e.kr beskrives det Skandinaviske samfimnet. Blant annet forteller han at storfe og sau ble slaktet i

forbindelse med en vellykket handel. Hodene ble satt opp på trepåler, mens kjøttet ble fortært av de tilstedeværende. Hvis kokegropfeltet ses i lys av dette var det kanskje en samlingsplass hvor eventuelt handel ble utført og sluttført (Henriksen 2005 :98).

Beinfimn av storfe, sau/geit og svin på Hoffsvangen peker mot dette. Dette er

dyrearter som kan ha imgått i en handel mellom flere bostedsområder. Fremstillingen antyder en årsak til at fimn av bein fi.a vilt, fi]gl, rovdyr og fisk mangler i

beinmaterialet. Disse dyreartene var, hvis de var levende, ikke mulig å handle med.

Fraværet av hest og hund kan forklares med at disse artene ble betråktet som personlige dyr med tette bånd til individet.

Kokegropene på Østre Toten ble ikke hyppig anlagt. Med bakgrunn i antallet og tidsrammen på det utgravde kokegropsfeltet på Hoffsvangen ble det kun anlagt en kokegrop hvert 28 år. En slik utregning blir imidlertid feil, ettersom det totale antall kokegroper på feltet er uvisst. Utgravingen viste at 21 kokegroper lå samlet innenfor et areal på 20 x 6 meter (felt 8), mens fue lå mer spredt (s'p kart 2). Av disse kuttet 56

ååå:#reålLe:r:=ååårn;åifi=sdå=veå.oTenåeersåkiev`:tee:,voiåtåtodgeståd:trforkm

tenkes at flere kokegroper har blitt ødelagt. Særlig gjelder'idette området merket med modeme aktivitet på kart 2, hvor grurmuren til en bygniiig var bevart. Likevel må det antas at hvis det hadde ligget kokegroper tett utenfor fi+1t 8, ville rester etter de dype kokegropene blitt gjenfimnet. Området vest for S 14 Var ikke berørt av nyere tids

k=kggerpjpleååftåkoeTåå|dåtebt`eeftdpe:#:åå?ednagååto±årdoe:årde:eåekteåe;åoåsoåfffiå:åtgen,

somtetthetenpåfeltBviser.ViderevisertidligereutgravihgeravKulturhistorisk museum og registreringen foretatt av Oppland firlkeskommune at kokegropfeltet i utstrekning sannsynligvis er langt større enn denne undersøkelsen fi.emviste QTossum

1997). Det totale antall kokegroper på feltet ved aktivitetens endepunlst blir derfor problematisk å beregne, men det kan i hvert fåll med sikkerhet fastslås at feltet har omfattet flere kokegroper.

Kart 2 viser at kokegropene på Hoffsvangen ikke kuttet hverandre, og at kun to tangerte hverandre så vidt. Hvis dette ses i kombinasjon med at kokegropfeltet ble anvendt i 500 år må dette bety at kokegropens stedsanleggelse var infomasjon som gikk i arv gjennom flere generasjoner. I tillegg kan det ob§erveres at kokegropene i de første århundrene ble anlagt med klaring, slik at det var mulig å anlegge kokegroper

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornmimeseksjonen

8

(11)

mellom de første. Mennesket forsøkte trolig med dette å kommunisere et syn om at ffemtidens folk ville anvende stedet. Dette indikerer at kokegropsaktiviteten ikke kun kommuniserte et bånd til fortiden, men at anleggelsene også viste vei inn i ffemtiden.

I dette perspektivet kommuniserte og bekreftet kokegropsqktivitetene samhold, felleskap og enighet overfor de involverte parter både i sariitiden og i et

fi.emtidsperspektiv.

6. AVSLUTNING

Det ble ikke påvist huskonstruksj oner på Hoffsvangen. Innenfor reguleringsplanen ble det dokumentert 25 kokegroper, samt enkelte andre nedgravinger. Flere av

kokegropene var godt bevart, og inneholdt brente og ubrente bein/tenner. Til sammen ble det fimet 297,4 gram bein/tenner fordelt på 1292 beinpagmenter. Av disse fi.agmentene ble 9 artsbestemt til henholdsvis svin, storfe og sau/geit. Ingen av beinfi.agmentene ble artsbestemt til å stamme fia viltlevende dyr.

7. LITTERATUR

Fossum, A 1997 : Registreringsrapport ffa Oppland Slkeskommune.

Gjerpe, L. E. 2001 : Kult, politikk, firll, vold og kokegropfeltet på Hov. Prz.J7øz./z.ve Zz.c7er, s. 5-17, Oslo

Henriksen, M. 8. 2005 : Danske kogegruber og kogegrubefelter ffa yngre bronzealder og ældre jerna.lder De gåtef iulle kokegropen, Varia 58,

s.77-102, Universitet i Oslo.

Narmo, L.E 1996: "Kokekameratene på Leikvin". Kult ogi kokegroper. yz.Æj.Jcg IZX s.

79-100, Osto.

Gustafson, L. 2005 : Om kokegroper i Norge. De g£fG/zf//? ÆOÆGg7~ope72, 7rørz.ø 58, s.103-130,UhiversitetiOslo.

Herschend, F. 1997: Livet i hallen. C)pz.cJ J4

0lsen, 0.1965 : Æørg, øov og Æ}.rÆg. Årbøger for Nordisk Oldkyndighet og Historie.

8. LISTER, KART OG FOTO

8.1. STRUKTURLISTE

Str. Type Kont Foml Dimensjon Dybde Element/ Kommentar

nr. ekst _(m) (m) Fyll

S1 Kokeqrop Felt 8 Oval 0,70 x 0,95 0,15 Kull, skiørbrent stein Tydelig marker[

S2 Kokegrop Felt 8 Oval 1,4 x 1,0 0,24 Kull, skjørbrent stein Tydelig markert

(12)

S3 Kokegrop Felt 8 Rund/ujevn 1,10 x 1,27 0,20 Kull, skiørbrent stein Tydelig markert

S4 Avskrevet Avskrevet på grunnlag avlikhetmedsikreavskrevnestrukturer

S5 Kokegrop Felt 8 Rund 0,95 0,18 Kull, skjørbrent stein Tydeliq markeh

S6 Kokegrop Fe't 8 Rund 1,24 0,27 Kull, skjørbrent stein Tydelig markeri

S8 Kokegrop Fe't 8 Rund 0,62 0,19 Kull, skiørbrent stein Tydelig markert

S9 Kokegrop Felt 8 Rund 0,76 0,30 Kull, skjørbrent stein Tydelig marker[

S10 Kokegrop Felt 8 Rund/ujevn 1,00 Kull, skjørbrent stein Tydelig marker[

S11 Kokegrop Felt 8 Rund 0,96 x 1,10 0,21 Kull, skiørbrent stein Tydelig markert

S12 Avskrevet - - Avskrevet etter utgraving.

S13 Avskrevet - - - Avskrevet etter utqraving

S14 Kokegrop Fe't A Rund 1,10 0,36 Kull, skiørbrent stein Tydelig markeri

S16 Kokeqrop Felt 8 Rund 0,60 0,05 Kull, skiørbrent stein Bunn av koke.qrop

S18 Avskrevet Avskrevet på grunnlag avIikhetmedsikreavskrevnestrukturer

S19 Kokegrop Felt 8 Rund 0,78 x 0,84 0,16 Kull, skiørbrent stein Tydelig markert

S20 Kokegrop Felt 8 Rund/ujevn 1,10 x l ,14 0,18 Kull, skiørbrent stein Tydeliq markert

S21 Avskrevet - - - - Avskrevet ved opprensing

S22 Avskrevet Avskrevet ved opprensing

S23 Kokegrop Felt 8 Rund 1,28 x 1,32 0,26 Kull, skiørbrent stein Tydelig marker[

S24 Kokegrop Felt 8 Rund 1,07 0,24 Kull, skjørbrent stein Tydelig markert

S25 Kokegrop Felt 8 Oval/rund 0,90 x 0,76 0,22 Kull, skjørbrent stein Tydelig markert

S26 Punkt på felt A Felt A Rundt dette punktet ble detfunnetmyebrentbein.

S27 Avskrevet Avskrevet på grunnlag avlikhetmedsikreavskrevnestrukturer.

10

(13)

S28 Udefineh Rund 0,48 0,15 Humusholdig sand og Trolig kun rester etter eldre

grus. dyrkingsjord.

S29 Nedgraving Felt A Usikkeh 0,60 Humusholdig sand og Snitta av

grus. fylkeskommunenssjaktkant.Kanvære etstolpehull.

S30 Nedgraving? Rund/ujevn 0,40 0,10 Leireholdig masse, Trolig moderne, kan være

m/noen få kullbiter steinopptrekk.

S31 Avskrevet

'

Avskrevet på grunnlag avlikhetmedsikreavskrevnestrukturer.

S34 Nedgraving? Rund 0,42 x 0,46 0,35 Homogene masser avsand. Trolig steinopptrekk

S35 Avskrevet Avskrevet på grunnlag avIikhetmedsikreavskrevnestrukturer.

S41 Kokeqrop Felt 8 Rund 0,9 x 0,9 0,12 Kull, skjørbrent stein Tydelig markeh

(14)

S42 Koke.qrop Felt 8 Rund 1,04 x 1,06 0,38 Kull. skjørbrent stein Tydelig marker[

S43 Kokegrop Fe't 8 Rund 0,88 x 0,90 0,22 Kull, skiørbrent stein Tydelig markert

S44 Kokegrop Felt 8 Rund 1,15 0,28 Kull, skiørbrent stein Tydelig markeTt

S45 Kokegrop Felt 8 Rund/oval 1,00 x 0,85 0,17 Kull, skjørbrent stein Tydelig markert

S46 Kokegrop Rund/ujevn 1,10 x l ,35 0,18 Kull, skjørbrent stein Tydelig markeri

S47 Kokegrop Rund/ujevn 0,58 x 0,65 0,08 Kull, skjørbrent stein Slått sammen med S55.Deleravmassenblesoldet.

S49 Rester etter Samling av skjørbrente

kokegrop? stein, men ikke kull.

S51 Nedgraving? - _Uviss

S52 Avskrevet Avskrevet efter utgraving.

S53 Nedgraving? Trolig kun rester etter eldredyrkningslag.

S54 Nedgraving? Trolig kun rester etter eldredyrkningslag.

S55 Utgår Se S47

S56 Nedgraving? Trolig kun rester efter eldredyrkningslag.

S57 Kokegrop Felt 8 Rund 0,88 0,27 Kull, skjørbrent stein Tydelig markeh

S58 Kokegrop Felt 8 Rund 0,90 0,30 Kull,, skjørbrent stein Tydelig markeri, tangeheS43.

Tabell 3. Strukturliste. C^}ersikt orver samtlige strukturer.

8.2. FUNNLISTE OG KULLPRØVELISTE

Det ble tatt ut kullprøver ffa samtlige kokegroper. Kullprøvene ble treartsbestemt av Helge 1. Høeg (se vedlegg).15 av kullprøvene ble sendt til datering (se vedlegg). Det ble fimnet bein i flertallet av kokegropene og i kulturlaget. Alle beinfimnene ble sendt til analyse (se vedlegg).

12

(15)

8.2.1 FUNNLisTE, C.56040/1 -29

§f§g§n*i§;p\S\;;g`å;S&;*Såi§`S+ÅLa!StåEt6.#§«st£åpsjesn§ÆE8Æ¢:*`;å:a;

+ tT+t+t \

`„aq ffiri}i `ffix

æ.,..:.

~`\`u._+ u A\ w\ ~ ` \..."±

F1 C56040/6. S26 Brente bein, 21,1 gram Bestemt til Fumet ved opprensing av

temer pattedyr'klovdyr. felt A

F2 C56040/6. S26 Brente bein, 3,2 8ram Bestemt til Fumet ved opprensing av

temer _pattedyr, området rundt S26

F3 C56040/3. S46 Kule? Bly/jem? Fumet på overflaten, menkunbunnenvarbevart.

F4 C56040/27. S46 0'1 gram Bestemt tilpattedyr. Fumet på overflaten

F5 C56040/6. Felt A Brente bein, 64,1 gram Bestemt til Fumet ved opprensing av temer pattedyr'klovdyr,storfe. felt A

F6 C56040/6. Felt A Brente bein, 41,1 gram Bestemt til Fumet ved opprensing av temer _pattedyr. felt A. Sjakt 1, 0-5 cm.

F7 C56040/27. S46 Brente bein 0'6 8ram Bestemt tilpattedyr. Ca 0,05 m ned i ftJllet

F8 C56040/6. Slått sammen med F5

F9 C56040/27. S46 Brente bein,temer 3,3 gram Bestemt tilpattedyr. Fra solding av NV halvdel F10 C56040/26. S44 Temer 1,2 8ram Bestemt tilpattedyr,klovdyr. Fra opprensing av overflaten

F11 C56040/12. S2 Brente bein 0,9 gram Bestemt tilpattedyr. Funnet i østre halvdel

F12 C56040/14. S6 Brente bein 5,3 8ram Bestemt til Temer ffa opprensmg av

pattedyr,klovdyr'storfe. kokegrop

F13 C56040/14. S6 Brente bein 0,6 gram Bestemt tilpattedyr. Fumet ved solding

F14 C56040/20. S20 Ubestemm Fumet ved opprensing.

eligjem Modeme og kastet.

F15 C56040/26. S44 Brente bein,temer 0,4 gram Bestemt tilpattedyr. Fumet ved solding

F16 C56040/13. S3 Brente bein,temer 0,6 gram Bestemt tilpattedyr'svin Funnet 1 søndre halvdel

F17 C56040/22. S25 Brente bein, 4'3 8ram Bestemt til Funnet et stykke (5-15 cm) temer pattedyr'troligklovdyr'troligsau/geit. ned i struktuen.

F18 C56040/5. S23 Bergkrystall Fumet i struktuen

F19 C56040/16 S10 Brente bein 17,8 gram Bestemt til Funnet i søndre halvdel ved pattedyr,troligklovdyr. ^solding

F20 C56040/19. S19 Brente bein 3,3 8ram Bestemt til Funnet i sørvestre halvdel

pattedyr. ved solding

(16)

F21 C56040/25. S43 Brente bein,temer 12,8 gram :Bestemt til'pattedyr,storfe. Fumet i sørvestre halvdel

F22 C56040/21. S23 Brente bein 14,8 gram Bestemt til Funnet i midten og bunn av Efoftvedd#.,

struktuen

F23 C56040/16. S10 Brente bein 9 gram llBestemt til Funnet i nordre halvdel ved llpattedyr,l,storfe.

soldin8

F24 C56040/1 S57 Perle 1cmi ^{' Glass11} Fumet i det øverste laget av

diameter kokegropen. Glassperlen erikkevamepåvirket

F25 C56040/4. S57 Ber8krystall '.1) Funnet i overflaten vedsolding

F26 C56040/28. S57 Brente bein 11,5 gram

!l,åa::;e:dg,,til\!troligstorfe

Fumet ved solding

F27 C56040/24. S42 Brente bein 0'2 gram Bestemttil Fumet ved tønrig av

)pattedyr. gropen

F28 C56040/21. S23 Brente bein, 6'2 8ram 'Bestemt til

Fumet ved tørming av temer

iLaoftvedd#>

gropen

F29 C56040/15. S9 Brente bein 0'1 gram

Baeå:edm:.til

Fumet ved solding

F30 C56040/6. S26 Brente bein, 17,4 gram )Bestemttil Fumet ved rensing av

temer

Eaoffvedd#,,iftoligstørre);em,,geit/sau.

omådet mndt S~26

F31 C56040/13. S3 Brente bein, 30 gram :Bestemt til Funnet i bunn ved tømming

temer, kjeve. pattedyr, av gropen. Kjeven er dårlig klovdyr';(storfe,svin,',geit/sau. brent.

F32 C56040/15. S9 Brente bein 0,4 gram :Bestemt til Fumet ved tømming av

pattedyr. 8ropen

F33 C56040/29. S58 Brente bein 1 9,4 gram iBestemt til'battedyr. Fumet langt ned i gropen F34 C56040/17. S14 Brente bein 3'18ram 'Pestemt til,pattedyr. Fumet langt ned i gropen.

F35 C56040/29. S58 Brente bein 0'8 gram lDestemt til Fumet ved tømming av ordre lpattedyr. halvdel.

F36 C56040/14. S6 Brente bein 0'9 gram :Bestemt til Fumet ved tøming av

Pattedyr. nordre halvdel.

F37 C56040/17. S14 Brente bein 7'8 gram lBestemttilLaoftvedd#> Fra opprensing av S-14.

F38 C56040/. Løsfiim fi.a lag 2. SlåttsammenmedF45.

F39 C56040/. Løsfim fia lag 2. Slåttsa-enmedF45.

F40 C56040/17. S14 Brente bein,temer 15,4 gram

lBae::edm;,tillklovdyr

Funnet ved tømming av S 14.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Formimeseksjonen

14

(17)

F41 C56040/11. S1 Brente bein 0'3 8ram Bestemt til Fumet ved vasking av pattedyr. kullprøve.

F42 C56040/17. S14 Brente bein, 8,9 gram Bestemt til Fumet ved opprensing av

temer

:):Eiaoftvedd#.9

S14.

F43 C56040/18. S16 Brent bein 0,1 gram lBestemt til Fumet ved vasking av

#ttedyr. ^kullprøve.

F44 C56040/20. S20 Brent bein 0,1 gram lBestemt til!pattedyr. Fumet ved vasking avkullprwe.

F45 C56040/8. Felt B Tam 0,9 gram

Igaeå:edm;,til|!klovdyr. Fumet ved opprensing.

F46 C56040/7. Tam 3,6 gram Æestemt til Funnet ved opprensing av

!)Eaoftvedd#.. ^profil.

F47 C56040/2. Felt 8 Flint Løsfilm

Tabell 4. Funnliste

8.2.2 KULLPRØVELisE, C.56040/30-56

KP- S-nr. C-nr. Beta

Kormentar

Tresorter Vekt Datering (95 %

nr. analyticnr. (gram) samsynlighet)

1 S1 C56040/30. 226422 Tatt fi.asøndrehalvdel 23 bjørk, 5 hasselog12ask. 51,9 Cal AD 120 til 430

2 S53 C56040/31. Tatt ffa profil.Nedgravning? 20 Bjørk 0,4

3 S46 C56040/32. 226434 Tatt fi.anordøstrehalvdel 16 bjørk, 1 hassel,23ask 15 Cal AD 250 til 580

4 S47 C56040/33. Tatt fi.a bumavkokegrop 12 bjørk, 28 selje,vier/osp 32,3

5 S8 C56040/34. 226426 Tatt ffaprofilkant 16 bjørk, 24 hassel 32,1 Cal AD 330 til 620

6 S2 C56040/35. Tatt ffa vestrehalvdel 5 bjørk, 1 hassel,31selje,vier/ospog3ask. 13

7 S6 C56040/36. 226425 Tatt ffa bumavprofilkant 38 bjørk og 2hassel 30,9 Cal AD 210 til 420

8 S20 C56040/37. Tatt fi.aprofilkant 14 bjørk, 5 hassel,6selje,vier/osp,10askog5iek. 4,3

(18)

9 S16 C56040/38. Tatt fi.aprofilkant 2 bjørk, 1 hassel,37selje,vier/osp 6,9

10 S3 C56040/39. 226423 Tatt ffa nordrehalvdel 36 bjørk, 2 hasselog1selje,vier/osp 21'5 Cal AD 80 til 410

11 S41 C56040/40. Tatt fi.a profil 23 bjørk og 17seljevier/osp, 13,4

12 S44 C56040/41. 226432 Tatt fi.a bumavprofilkant 14 bjørk, 8 hassel,4selje,vier/ospog14hegg/rogn 45,2 Cal AD 250 til 550

13 S5 C56040/42. 226424 Tatt fi.a kullagibum 33 bjørk, 5 hasselog2selje,vier/osp 12,8 Cal AD 240 til 420

14 S42 C56040/43. Tatt fi.a bumavprofilkant 29 bjørk, 3 hassel,1sleje,vier/osp,6ask,1eik. 48,5

15 S45 C56040/44. 226433 Tatt fi.akullkonsentrasjoniprofilkant 2 bjørk, 1 ha§sel,37seljevier/osp 30,8 Cal AD 130 til430

16 S25 C56040/45. 226430 Tatt ffautgravd delmotsør 7 bjørk, 9 hassel,22selje,vier/ospog2hegg/rogn 78,9 Cal AD 90 til 400

17 S25 C56040/46. Tatt fia bumavprofilkant 32 bjørk og § selje,vier/osp 26,3

18 S24 C56040/47. Tatt ffa bumavprofilkant 40 bjørk 7,5

19 S10 C56040/48. Tatt ffaprofilkant 9 bjørk,18 hassel,10selje,vier/ospog3ask ^11,8

20 S23 C56040/49. 226429 Tatt ffa 29 bjørk, 8 hassel 16,3 Cal BC 40 til Cal profilkant og 3 se|ie, vier/osp AD 260

21 S19 C56040/50. Tatt ffa bumavprofilkant 24 bjørk og 6hassel 2,3

22 S43 C56040/51. 226431 Tatt fi.a bum 5 bjørk, 33 s6,lje, ^33,9 Cal AD 260-290,

av profilkant vier/osp og 2 Cal AD 320-440 og

hegg/rogn Cal AD 490-520

23 S9 C56040/52. 226427 Tatt fi.a 18 bjfflk,1 hassel 21,7 Cal BC 90 til Cal profilkant og 21 selje,viel/oSP AD 140.

16

(19)

24 S57 C56040/53. 226435 Tatt fi.a bumavprofilkant 40 bjørk 15,2 Cal AD 20 til 350

25 S58 C56040/54. 226436 Tatt fia bumavprofilkant 34 bjørk, 5 hasselog1seljevier/osp 65 Cal AD 390 til 590

26 S11 C56040/55. Tatt ffaprofilkant 9 bjørk, 3 hassel,28seljeviei/osp 23,3

27 S14 C56040/56. 226428 Tatt ffa bumavprofilkant 24 bjørk, 14 hassel,1selje,vier/ospog1filru 90'5 Cal AD 640 til 880

Tabell 5. Kullprørveliste med dateringer.

8.3. TEGNINGSLISTE

Tegningsnr.

Struktmr.

Plan Profil

1 S1 X X

2 S29 X

3 S30 X X

4 S12 X ^-

5 S13 X ^-

6 S36 X X

7 S54 X X

8 S53 X X

9 S52 X ^-

10 S51 og S56 X X

11 Profil av vestrefeltkant,1av3 (C-D) X

12 Profil av vestrefeltkant,2av3 (C-D) X

13 Profil av vestrefeltkant,3av3(C-D) X

14 S46 X X

15 S55 X X

16 S47 X X

17 S8 X X

18 Profil av felt 8, E- X X

(20)

F

19 S2 X X

20 S6 X X

21 S20 X X

22 S3 X X

23 S34 X X

24 S28 X X

25 S37 X ^-

26 S41 X X

27 S44 X X

28 S16 X X

29 S5 X X

30 S45 X X

31 S24 X X

32 S10 X X

33 S42 X X

34 S25 X X

35 Profil A-B, felt A,nordligefeltkant. X

36 S19 X X

37 S57 X X

38 S23 X X

39 S9 X X

40 S43 X X

41 S11 X X

42 S58 X X

43 S14 X ^-

44 S14 - X

45 S29 ^- X

Tabell 6. Tegningsliste 8.4. FOTOLISTE.

Negativnr. Cf. 33647

Film 1Bildenr. Tatt mot Motiv Fotograf Dato

36 N Oppstarifoto Ole Kjos 18.09.06

35 lD-foto

34 NØ Ødelagt område Ole Kjos 19.09.06

33 NV S-1, plan (m/blitz) Stine Melvold 19.09.06

32 NV S-1, plan (u/blitz) Stine Melvold 19.09.06

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornmimeseksjonen

18

(21)

31 NV S-1, profil Stine Melvold 19.09.06

30 S S-29, profil Stine Melvold 20.09.06

28 S S-29, profil detalj mot SØ Stine Melvold 20,09.06

26 NV S-30, plan Stine Melvold 21.09.09

25 NV S-30, profil Stine Melvold 21.09.09

24 N S-12, plan Stine Melvold 21.09.09

23 Ø S-13, plan Stine Melvold 21.09.09

22 NV S-36, plan Stine Melvold 21.09.09

21 Ø S-54, plan Tryggv6 Csisar 25.09.06

20 Ø S-54, profil Tryggv5 Csisar 26.09.06

19 N S-53, plan Tryggve Csisar 26.09.06

18 N S-53, profil Tryggve Csisar 26.09.06

17 Ø S-52, plan Tryggve Csisar 26.09.06

16 V Vestre feltkant profil, se tegn. Ellen Friis 26.09.06

11

15 V Vestre feltkant profil, se tegn. Ellen F'riis 26.09.06 12

14 V Vestre feltkant profil, se tegn. Ellen Friis 26.09.06 13

11 N S-51, plan Tryggve Csisar ^26.09.06

10 NV S-46, plan Hanne Woolri^`dge 26.09.06

8 NV S46' plan Hanne Woolrdge 27.09.06

7 SØ S-55' plan Hanne Woolr dge 27.09.06

6 SØ S47, plan Hanne Woolr dge 27.09.06

5 SØ S-55, profil Hanne Woolrd9e 27.09.06

4 SØ S47, profil Hanne Woolrdge 27.09.06

3 SØ S-55 og S-47 Hanne Woolrdge 27.09.06

2 Ø Sydvestlige feltdel etter O'e Kjos 28.09.06

opprensing (Felt A)

1 Ø Sydvestlige feltdel etter Ole Kjos 28.09.06

opprensing (Felt A)

Cf. 33648

EiiT#e#[-;.i åTåa#*¥`#h:

Motiv `„ { f -"

f`F``?*!`??t,!-;tw;A.,-:'\.-,?

Dato+ `

§+tåt :i*>g`:5£:¢ :'`?r,=`j~-/~-r` ~::`,:`€tJ ``.`:J*t; hr +`T`* ?S h'` : ^ `

`!*`..1t, : `

36 ID-foto

35 Ø Felt A, sj.akt 1, plan etter Stine Melvold 28.09.06

0,05m

34 Ø Felt A, sjakt 1, plan etter Stine Melvold 28.09.06

0'05m

33 S Foto av område mellom E og Ole Kjos 29.09.06

F

32 NØ Felt 8 etter opprensing Ole Kjos 29.09.06

31 Ø Felt 8 etter opprensing Ole Kjos 29.09.06

30 N S-8, plan Ole Kjos 29.09.06

29 V S-2, plan Hanne Woolridge 29.09.06

27 V S-6, plan Tryggve Csisar 29.09.06

26 V S-6, plan Tryggve Csisar 29.09.06

25 Ø S44, plan Stine Melvold 02.10.06

(22)

24 N S-34, plan Ole Kjos 02.10.06

23 N S-20, plan Ellen Friis 02.10.06

22 V S-2, profil Hanneiwoolridge 02.10.06

19 N S-3, plan Hanne Woolridge 02.10.06

18 N S-20, profil Ellen Friis 02.10.06

17 N S-34, profil Ole Kjos 02.10.06

16 Ut8år Hanne Woolridge 02.10.06

13 N S-37, plan Ole Kjos 02.10.06

12 N S41, plan Ellen Friis 02.10.06

11 NØ S-5, plan Tryggve Csisar 02.10.06

10 N S44, profil Stine Melvold 02.10.06

9 N S44, profil Stine Melvold 02.10.06

8 N S-16, plan Ole Kjds 02.10.06

5 N S-3, profil Hanne Woolridge 02.10.06

4 NØ S-5, profil Tryggv6 Csisar 02.10.06

3 Ø S45, plan Stine Melvold 02.10.06

2 Ø S45' plan Stine Melvold 02.10.06

1 N S-25' plan Ole Kjos 02.10.06

Cf. 33649

IF.ili"m måEH-I

^•

^•-. IBT5i5I

lBildgm

36 lD-foto ¹ 03.10.06

35 N S42, plan Ellen Friis 03.10.06

33 N S-10, plan Hanne Woolridge 03.10.06

32 Ø S45, profil Stine Melvold 03.10.06

31 N S42, profil Ellen Friis 03.10.06

27 NV S-19, plan Tryggve Csisar 03.10.06

26 N S-26' plan Ole Kjos 03.10.06

25 S Profil A-B, Felt A. Se tegn. 35 Stine Melvold 03.10.06

24 S Profil A-B, Felt A. Se tegn. 35 Stine Melvold 03.10.06

23 N S-10, profil Hanne Woolridge 04.10.06

22 S Profil A-B. Felt A. Se tegn. 35 Stine Melvold 04.10.06 21 S Profil A-B. Felt A. Se tegn. 35 Stine Melvold 04.10.06

20 Utgår helt. Kluss med kamera 04.10.06

19 NØ S-19, profil Tryggve Csisar 04.10.06

17 NØ S-57' plan Tryggve Csisar 04.10.06

15 N S-9, p'an Hanne Woolridge 04.10.06

14 NØ S-57, profil Tryggve Csisar ^04.10.06

13 N S44, søndre halvdel ned til Ole Kjos 04.10.06

undergrunn.

12 NØ S-14, plan Ellen Friis 04.10.06

20