Forsvarlighetskravet
Oda Vestby Hansen, jurist, Aldring og helse
Forsvarlighet – et grunnkrav til helse- og omsorgstjenesten
Helse- og omsorgstjenester som tilbys og ytes skal være faglig forsvarlige
Gjelder alle helse- og omsorgstjenester på alle nivåer – både privat og offentlig
Grunnlaget for
1. helse- og omsorgspersonellets faglige vurderinger i daglig praksis,
2. hvordan helse- og omsorgstjenesten skal organiseres og oppgaver fordeles, 3. og hvordan tilsynsmyndighetene
vurderer i tilsynssaker
Kommuner (helse- og omsorgstjenesteloven) Spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven)
Helse- og omsorgspersonell (helsepersonelloven)
SYSTEMNIVÅ INDIVIDNIVÅ
Helse- og omsorgstjenesteloven
§ 4-1. Forsvarlighet
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:
a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,
b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og
d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.
Krav til kommunen
Spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-2. Plikt til forsvarlighet
Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.
Krav til spesialisthelsetjenesten
Helsepersonelloven
§ 4. Forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig
forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell (…)
Krav til helsepersonell
Begrepet er en rettslig standard
Innholdet i begrepet bestemmes av normer utenfor loven
Innholdet vil endre seg over tid, i takt med samfunnsutvikling og den faglige utviklingen på feltet, endringer i regelverk og skifte i
verdioppfatninger
Forsvarlighetskravet har en dobbel funksjon:
(1) Det er en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være
Normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis
(2) Normene danner også utgangspunktet for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går
Prinsipielle sider ved forsvarlighetskravet
Kommunens «sørge for»-ansvar
Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i
kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og
omsorgstjenester
Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper
Kommunene kan yte
tjenestene selv eller inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere
Helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-1
Kommunens organisasjonsfrihet
Kommunens plikt til å tilby tjenester, og rett til å
organisere tjenestene
§§ 3-2, 3-6, 3-8 – tjenester kommunen plikter å ha tilbud om
Kommunen står ellers relativt fritt til å utforme et
tjenestetilbud som dekker den enkelte pasient eller brukeres behov for nødvendige og
Helse- og
omsorgstjenesteloven §§ 3-
2, 3-6, 3-8 m.m.
§ 4-1. Forsvarlighet
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:
a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,
b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører
tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.
Krav til kommunens organisering
Forsvarlighetskravet på systemnivå
Kommunen må organisere og drifte tjenestene forsvarlig,
slik at den enkelte pasient
eller bruker får forsvarlig hjelp
Det stiller krav til blant annet
bemanning utstyr
opplæring samhandling dokumentasjon
personellets arbeidssituasjon tydelig rolle- og
ansvarsfordeling
avdekke og bruke hendelser i
kontinuerlig forbedringsarbeid
Virksomheten skal arbeide systematisk med
kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
Kravet om å føre kontroll med seg selv følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Det skal etableres et styringssystem der virksomhetens aktiviteter
planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres
Les mer i veileder til forskriften →
Forsvarlighet gjennom
styring og ledelse
«Fylkesmannen vurderer at
dokumentasjonen av helsehjelpen pasientene får er gjennomgående mangelfull. At nødvendige og
relevante opplysninger i liten grad journalføres, øker risikoen for svikt i oppfølgingen av den enkelte
beboer. Ledelsen har vært kjent med at dokumentasjonen av den helsehjelpen som gis har vært mangelfull, men det har ikke vært satt i verk tiltak som har rettet opp dette.»
X kommune… «har etablert en rekke rutiner for driften av sykehjemmet, men de fleste av disse er
«Avvik rapporteres og gjennomgås, men Fylkesmannen kan ikke se at disse brukes til
systematisk
forbedringsarbeid.»
«Det er utarbeidet rutiner for
oppfølging av ernæring, men
intervjuene med de ansatte viste at rutinene i stor grad var ukjent for de ansatte, og at praksis ved
sykehjemmet ikke var i samsvar med
«Det er ikke
etablert skriftlige rutiner for hvordan og når risiko for fall skal vurderes og dokumenteres.»
«Det var ikke laget tiltaksplaner for pasientene i journalsystemet.
I praksis kompenseres dette for ved at det er en liten gruppe ansatte som kjenner pasientene godt, og ved at det gjennomføres overlappinger ved hver vaktbytte.
Fylkesmannen vurderer at denne ordningen er for sårbar…»
