Økologiske grunnkart

Økologiske grunnkart

Biologisk kartlegging - økologisk kunnskap

Kathy Dunlop

Havforskningsinstituttet

• Kunnskapsbaserte råd fra hav til helse

– fra de minste detaljene i de marine økosystemene til sjømaten vi spiser

• Rådgivning for bærekraftig akvakultur, årlig risikorapport for norsk fiskeoppdrett

• Gir råd på ca. 80 arter – inkludert kystlevende arter

Bærekraftig akvakultur Trygg og sunn sjømat Økosystem og påvirkning Bærekraftig høsting

Rene og rike hav- og kystområder

Havforskningsinstituttet

et rådgivning forskningsinstitutt

«Slå på lyset under vann»

Marine grunnkart i kystsonen

• Grunnlag for kunnskapsbaserte råd for bærekraftig bruk av kystsonen

• Grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning

• Stedfeste sårbar og verdifull natur

• Kunnskap for å rangere gode og dårlige lokaliteter

Økologiske grunnkart

• Natur for livet

Stortingsmelding nr 14 2015-2019

• en samling kartlag med stedfestet informasjon om naturtyper, arter og landskapstyper

• kartlag over miljøvariabler

• kunnskap om natur i Norge

• Miljødirektoratet har på vegne av

Klima- og miljødepartementet ansvaret for å lede arbeidet med å etablere og styrke

arbeidet med det økologiske grunnkartet.

Biologisk kartlegging

Erfaringer fra:

• Nasjonalt program for naturtypekartlegging

• MAREANO havbunnkartlegging

• Frisk Oslofjord

• Søre Sunnmøre

og NiN-pilot

Photo: KM Norderhaug

Photo: FE Moy Photo: FE Moy

Håndbok 19 rev 2007

– Større tareskogforekomster – Ålegrasenger og andre

undervannsenger – Bløtbunnsområder i

strandsonen

– Østersforekomster – Kamskjellforekomster

– Gyteområder for fjordtorsk – Korallforekomster

– Skjellsandforekomster – Løstliggende kalkalger – Poller

– Littoralbassenger – Israndsavsetninger

– Sterke tidevannsstrømmer – Naturlig okysgenfattige

fjorder

– Spesielt dype fjordområder

naturbase.no

Nasjonal program for naturtypekartlegging

Fjord model, 160m resolution Surface current (by hour)

• Ekkolodd, dyp, marine landskapet (Kartverket)

• Geologi, bunnsedimenter (NGU)

• Biologi, bunnsamfunn, artsutbredelse (HI)

• Forurensning, mikroplast (HI/NGU)

• Salt, temperatur, strøm (HI)

• Modellering: Biotop/naturtypekart (NGU) Sårbare og verdifulle områder (HI)

• Data, publ kart, formidling (HI-NGU-KV)

www.mareano.no, hi.no/hi/forskning/marine-data-forskningsdata

MAREANO – samler kunnskap om havet

Færder

nasjonalpark

Ytre Hvaler nasjonalpark

Kartlegging i ytre Oslofjord -

Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker

o «MAREANO-kartlegging» inn i kystsonen

o Formidle kunnskap om den marine naturen under de blå flater

o Teste og utvikle ny teknologi

www.friskoslofjord.no

Tradisjonell bunnkartlegging

• Multistråle- og sediment-ekkolodd

• Video/ROV og slepe-rigg

• Bunngrabb

• Trål

• Slede

Ny teknologi INNOVASJON

• FLYDRONE:

Kartlegging med luftdrone på grunt vann

Norsk institutt for vannforskning

• HUGIN

selvgående undervanns- farkost (AUV)

på dypt vann

Kongsberg Maritime AS

SØRE SUNNMØRE:

Dybdedata fra ca. 800 km

frigjort av FOH

Natur i Norge (NiN)

Akvakulturnæringens behov

• Topografiske kart og sedimenteringskart

(pålagt fra 2016 i C- forundersøkelser før etablering og betydelig utviding av anlegg) NS- 9410-2016

• Spredningsmodeller for smittespredning og planlegge overvåkning

• Naturtypekart (kan pålegges etter NS 9410-2016)

(høy oppløsning i anleggets modellerte påvirkningssone)

• HI-prosjekt: toleransegrenser for nøkkelarter i spesielle naturtyper (2016-2021): Koraller, korallskogbunn, svamp, mergl-bunn, ålegressenger, haneskjellforekomster

• Forbedre romlig planlegging

• Forbedre nøyaktigheten av innskuddsmodeller og kunnskap på økologisk foravtrykk.

• Forbedre overvåking av miljøeffekter

• Unngå od redusere virkninger på sårbar og verdifull arter og økosystemer.

Forvaltningens og næringens behov?

Sårbare marine økosystem på dypt vann –

Vanskelig å kartlegge men for viktig for å overses

Den norske kyst er karakterisert av tette forekomster av korallrev, korallskoger og svampsamfunn

Vanskelige eller umulige å oppdage med tradisjonell flerstråle-ekkolodd kartlegging – vokser hyppig på bratte eller overhengende fjordvegger

Viktig økologisk funksjon, sårbare mot fysisk & kjemisk forstyrrelse og lav evne til å regenerere ødelagte habitat

Flekkvis fordelt og forvaltningen trenger detaljert informasjon om hvor de finnes

I dag: Kystnære VME kartlegges i hovedsak med fjernstyrte undervannsfarkoster

I fremtiden: flerstråle ekkolodd på AUVer, miljø DNA, biotopmodellering (høy romlig oppløsning)

Foto: Trondheimsfjorden – J. Järnegren, Hardangerfjorden – T. Kutti

Bunnkartlegging -marine grunnkart- viktig i forskning. Noen eksempler fra forskning på

økologiske effekter av akvakultur

SUSTAIN-AQUA. Sustainable Aquaculture in the North – identifying thresholds, indicators and tools for future growth

Leder - Nigel Keeley (HI)

1) Å beskrive bentiske habitat og mangfoldet av assosiert epi-bentiske samfunn under og ved siden av akvakultur installasjoner i nord Norge som hardt og blandet bunn dominerer.

2) Å forstå samhandlingene av organisk berikelse med hardt og blandet bunnhabitater i nord Norge for å indentifisere nye biologisk indikatorer av organisk berikelse.

3) Å modellere den romlige fordelingen av partikulært organisk materiale i et dynamisk miljø med et mål om å forbedre spredningsmodellering.

Mål:

Farm A Farm B

Farm C

Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks (SALCOD)

Leder – Pål Arne Bjørn (HI)

Sammendrag

• Økologisk kartlegging

• Erfaring av Havforskningsinstituttet med økologisk kartlegging

• Akvakultur forvaltningens og næringens behov

Produkter

Slå på lyset under vann

Sårbar art Tareskog

Ålegras

Takk for oppmerksomheten