• No results found

Høringsuttalelse til forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Høringsuttalelse til forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fyihkenålma

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep

0032 OSLO

Vår dato:Vår ref.:

19.09.20162016/4508

Arkivkode:542.0 Deres dato:Deres ref.:

24.06.201615/4396

Høringsuttalelse til forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett

Vi viser til høringsnotat fra Nærings- og fiskeridepartementet om implementering av Meld.St.

16 (2014-2015). Regjeringen ønsker å dele opp kysten i produksjonsområder og regulere produksjonen i hvert område avhengig av mHjøpåvirkningen fra oppdrett.

Forvaltningssystemet er kalt trafikklyssystemet og hvert produksjonsområde får vurdert miljøpåvirkningen som akseptabel (grønt), moderat (gult) eller uakseptabelt (rødt). Nord- Trøndelag utgjør sammen med Bindalsfjorden i Nordland et av de foreslåtte

produksjonsområdene.

Lakselus som eneste miljøindikator

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser det som en nødvendighet at når det legges til rette for økt vekst av oppdrett må vurderinger rundt bærekraft være basert på en

økosystemtilnærming. Bruk av lakselus som eneste miljøindikator for å vurdere om et produksjonsområde er miljømessig bærekraftig og kan tåle økt vekst, kan føre til en uheldig vridning i næringen og dominere i forhold til andre like viktige miljøhensyn. En

økosystemtilnærming til bærekraftbegrepet må etter vår mening inkludere faktorer som rømt oppdrettsfisk, kjemikalieforbruk, miljøgifter, utslipp, arealtilgang etc. I følge

Havforskningsinstituttets Risikovurderingnorsk fiskeoppdrett2016utgjør rømming av laks fra oppdrettsanlegg, sammen med lakselus, de største miljøutfordringene i opprett av laks. For at vurderinger av miljøpåvirkningen tilpasses risikobildet for norsk oppdrett må rømming av laks og påvirkningen på ville laksebestander tas inn som en miljøindikator. Nærings- og fiskeridepartementet beskriver i høringsnotatet at det skal startes et arbeid for å utrede utslipp som en miljøindikator. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at rømming av laks og utslipp må tas inn i vurderingssystemet før forvaltningssystemet tas i bruk. Ved å sette inn andre indikatorer på senere tidspunkt kan vurderingsgrunnlaget endres betydelig, noe som vil være lite forutsigbart for både forvaltningen og næringen.

I Nord-Trøndelag er Namsenfjorden en nasjonal laksefjord med flere nasjonale

laksevassdrag (Namsenfjorden med Namsenvassdraget og Årgårdsvassdraget). Med utgangspunkt i fjordens viktighet, og ut fra føre var-hensyn, tilrår Fylkesmannen i Nord- Trøndelag en korridor (branngate) uten oppdrett utenfor munningen av Namsenfjorden.

Dette for å minske påtrykket av lus ved smoltutvandringen. Denne korridoren må tilpasses vandringsruten for smolten.

Nedjustering av kapasitet

Nærings- og fiskeridepartementet ønsker at en nedjustering av kapasitet i et

produksjonsområde tar til å gjelde 6 måneder etter ikrafttredelsen. Kapasitetsvurderinger for de enkelte produksjonsområdene gjøres hvert år, mens justeringer skjer annen hvert år.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag forstår at det må være et tidsmessig handlingsrom for

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler:

Postboks2600 Statens hus Strandveien38 74168000 AndreasWæhre

7734 Steinkjer Org.nr.:

fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt 974 772 108 fmntanw@fylkesmannen.no

(2)

Side 2 av 2

næringen ved en nedjustering av kapasitet for å tilpasse produksjonen. Likevel ønsker vi å påpeke at systemet er reaktivt, vurderinger gjøres en gang i året og det tar 6 måneder før biomassen for et område justeres ned. Dette utgjør en betydelig tid hvor miljøpåvirkningen for et produksjonsområde kan forbli uakseptabel. Avhengig av hva som blir vurdert som uakseptabel miljøpåvirkning kan dette potensielt føre til betydelig negative konsekvenser for vill anadrom fisk.

Komplekst forvaltningssystem

Trafikklyssystemet som forvaltningsmodell oppleves med alle ordningene og unntakene som komplekst. Det er, med alle unntakene fra handlingsregelen, vanskelig å forutsi

konsekvensene av forvaltningssystemet og det kan derfor framstå som lite forutsigbart.

I tillegg savner vi en beskrivelse av hvordan utvidelser eller reduksjon av tillatelser skal behandles etter andre lovverk, som f.eks. forurensningsloven.

Med hilsen

Anne Sundet Tangen (e.f.) Andreas Wæhre

Assisterende miljøverndirektør Rådgiver

Miljøvernavdelingen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Alta kommune konstaterer at forslaget vil medføre størst fleksiblitet for aktører med lokaliteter og tillatelser i flere og tilgrensenden produksjonsområder. Slike aktører har i dag

Å ikke skulle ha anledning til å bruke dette, men i stedet utsette fisken for gjentatte behandlinger som svekker fisken og betraktelig forlenger produksjonstiden i sjø, vil være

Dersom et selskap skal kunne benytte ledig kapasitet i et område hvor det ikke er tillatt vekst, så vil dette uthule ordningen.. Tillates dette, vil fleksibiliteten

Likevel fremstår Agder som et fristed for anadrome fiskearter i dag, delvis grunnet at forholdene for intensiv fiskeoppdrett så langt har vært dårlige og det som følge er

En gjennomgang av utslippene av nauplii (dvs. lakseluslarver) i de enkelte områdene viser at utslippene i nær alle områdene er til dels betydelig høyere enn om alle anleggene

Hvis det skal kunne gjøres unntak for hele eller deler av produksjonsområder gjennom forskrift, må det tas inn en forskriftshjemmel i forslaget til § 12 eller et annet sted

Na det i akvakulturloven § 9, forste ledd, a) uttales at et vilkar for endring eller tilbaketrekking av en akvakulturtillatelse, er at dette er nodvendig av hensyn

For selskapet blir det dermed ikke mulig å gå inn på de endelige konsekvenser/virkninger av den varslede innplasseringen uten at man samtidig kjenner de endelige premissene for