• No results found

Kommunesektorens pensjonskostnader

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kommunesektorens pensjonskostnader"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Statsråden

Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo

Kontoradresse: Akersg. 59, Telefon: 22 24 90 90, Telefaks: 22 24 27 40 Org. nr.: 972 417 858

Stortinget

Kommunalkomiteen Karl Johans gt 22 0026 Oslo

Deres ref Vår ref Dato

02/2326 13.06.2002

Møte om kommunesektorens pensjonskostnader

Jeg viser til brev fra Kommunalkomiteen av 12.06.02.

Det har 12. juni 2002 vært avholdt møte i Kommunaldepartementet om

kommunesektorens pensjonskostnader med representanter fra Kommunenes Sentralforbund, Kommunal Landspensjonskasse, kommunale pensjonskasser og Finansnæringens Hovedorganisasjon.

KS anslår en økning i kommunesektorens pensjonsutgifter for 2002 på 5.9 mrd kr.

Anslaget er basert på en G-regulering på 5 pst. Legger en til grunn en G-regulering på 5.5 pst , øker kommunesektorens pensjonsutgifter med ytterligere vel 300 mill. kr.

Historisk har det vesentligste av lønn/G-reguleringen blitt dekket av bidrag fra

finansavkastningen. I beregningene fra KS er det forutsatt at det i 2002 ikke vil bli noe bidrag fra finansavkastningen til å dekke lønn/G-reguleringen.

Referansenivået for den anslåtte økningen i pensjonsutgifter på om lag 6 mrd kroner er nivået på pensjonspremiene i år 2000. Nivået på pensjonspremien for 2000 må bl. annet sees i lys av en høy finansavkastning i 1999.

Når målet er å anslå den årlige pensjonspremien for noen år fremover, må en bruke et år med ”normal” finansavkastning og lønnsvekst som referanseår. Gjør man det,

forklares 2.3 mrd av den anslåtte økningen i kommunesektorens pensjonsutgifter på om lag 6 mrd kroner.

(2)

Side 2

For 2002 ble det fra KS og KLP i møtet påpekt at en for 2002 nå måtte regne med en datolønnsvekst innenfor det kommunale tariffområdet på 7 pst samtidig som anslag for finansavkastningen nå bare ligger litt over den lovbestemte grunnrenten på 3.4 pst. Det vil si at en for 2002 må forvente en lønnsvekst som ligger høyere enn i et normalår, mens finansavkastningen vil ligge lavere. Disse to elementene vil kunne forklare differansen mellom 6 mrd kroner og 2.3 mrd kroner.

Dersom regnskapsføringen i kommunene fra 2002 følger prinsippene i Norsk

Regnskapsstandard, vil ekstraregningen i 2002 som anslås til knapt 4 mrd kroner kunne fordeles over flere år. Dette har sammenheng med at det er snakk om et avvik fra et normalår, og prinsippet i Norsk regnskapsstandard er å fordele dette avviket over om lag 20 år. Gitt et avvik på knapt 4 mrd kroner, vil denne fremgangsmåten for

kommunesektoren i 2003 medføre merkostnader på om lag 500 mill. kr. i tillegg til den langsiktige økningen i årlige pensjonskostnader på 2.3 mrd kroner.

Det er mitt inntrykk etter dette møtet at det er enighet om det faktiske tallgrunnlaget så langt som det er mulig å tallfeste, men at det er en betydelig usikkerhet for 2002 knyttet til størrelsen på finansavkastningen.

Med hilsen Erna Solberg

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

1 Fra og med 2012 er opplysninger fra SSBs spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå inkludert. 3 Personer med fagutdanning og eksklusive fagutdanning er inkludert i

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen, medregnet beregnede arbeidskraftkostnader for selvstendige, i norsk industri i 2018 på 92 prosent, nesten

For ansatte i finanstjenester gir overhenget på 1,0 prosent og de avtalte tarifftilleggene en årslønnsvekst fra 2017 til 2018 på 1,7 prosent før bidrag fra lønnsglidningen i 2018..

1 Fra og med 2012 er opplysninger fra SSBs spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå inkludert. 3 Personer med fagutdanning og eksklusive fagutdanning er inkludert i

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen, medregnet beregnede arbeidskraftkostnader for selvstendige, i norsk industri i 2017 på 81 prosent, vel 4

Statistisk sentralbyrå har for Finans Norge beregnet at de fire nye trinnene på toppen av regulativet ga rundt 600 nye, heltidsansatte regulativlønte i 2016, som bidro til å dra

Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten for skips- og verftsindustrien Forskriften er fastsatt på grunnlag av Industrioverenskomsten (VO-delen) 2016–2018 mellom

7 Gruppen samsvarer om lag med summen av tidligere elektrokjemisk industri, kjemisk industri og treforedling (se tabell 4.9 i NOU 2009:7) og en del mindre grupper innenfor kjemisk