INNHOLD - CONTENTS
67. ARGANG Nr. 14
-
Uke 31-
1981Utgls hver 14. dag ISSN 0015
-
3133Ansv. redaklar:
Sigblorn Lomelde Fung. kontorsjef
I
Redakslon:I
Vidar HkiviskelandI
K a r i 0 s t e r v o l d Toit Ekspedisjon:Dagmar Meling Flskels Gangs adresse:
Fiskeridirektoratet
Postboks 185, 5001 Bergen Teif.: (05) 23 03 O0
Trykt I offset A.s John Grieg
Abonnement kan tegnes ved arie poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet pA postgiro- konto 5 052857, p& konto nr.
0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.
Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 100.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogs8 for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øvrige utland kr. 125.00 pr. Ar. Flskeri- fagstudenter kr. 60.00.
PRISTARIFF FOR ANNONSER:
Tekstslder:
111 kr. 1500 114 kr. 400 112 kr. 800 116 kr. 300 113 kr. 550 118 kr. 200 Andre annonsealternativer
etter avtale VED ETTERTRYKK FRA
FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE
ISSN 0015-3133
Lodde over et Stort omrade ved Jan Mayen
Capelin i n a big area around Jan Mayen
459
Kranvekt ombord i br0nnbAter
New scale-system gives advantages
465
Sildemarknaden
The herring-market
471
Eksportkommentar
Blllingsgate Market
470
<~Ufæskn
*The ugly oness,
473
Organisaslonsform og styrlng av tralleveranser
HOW lo control deliveries from trawiers?
475
F.G. oversikt over fisket
Nonvegian fisheries t h ~ s week
481
Verdenstangsten 1979: Japan fremdeles s t ~ r s t
World-fisheries 1979: Japan is stiil at the top
483
Statistikker
statistics
485
Redaksjonen avslutta 3.8.1981 Forsida: Motiv frå Bikrehamn Foto: Thor B. Melhus
Lodde over et stort område ved Jan Mayen
Toktrapport ved G. Sangolt og J. H. Nilsen
«Michael Sarsn har funnet lodde over et stort område fra N 67"IO' til N 70°40' mellom 16" og 18"V lengst ser, og mellom 13" og 16" V lengst nord. Den islandske 200 mils grensen går midt gjennom dette området. Lodda er av vanlig størrelse for årstiden fra 12 til 19 cm, men er ennå ikke av beste kvalitet. Lodda er registrert enten som småknuter i djup fra 10 til 20 m, eller som mindre stimer i djup fra 150 til 250 m. Fangstforholdene ble vurdert til å være mindre gode i undersekelsesperioden.
~Michaei Sars* registrerte stadig skende forekomster i Jan Mayens sone i lepet av toktet. Dette indikerer at den ventede vandringen mot nord er i full gang.
Det er grunn til å regne med at både fangstforhoid og kvalitet på lodda vil forbedre seg fram til åpningsdatoen og dette skulle gi gode utsikter for loddefisket i Jan Mayen sone i 1981.
Loddefisket ved Jan Mayen begynte i 1978 ved at rnls =Meloyvær- 14.
august tok en loddefangst 25 mil nord- vest av oya. Dette ble innledningen til et loddefiske som har urviklet seg til å bli meget effektivt. 1 1980 ble den tildelte kvoten på t ,2 mill. Fl. tatt på 10 dogn, fra 6. til 15. august. Apningsdato- en for loddefisket ved Jan Mayen 1981 er satt til 10. august. Det gjelder både for norsk og islandsk loddefiskere. Den norske loddekvoten er satt til 0,8 mill.
hl.
Som et ledd i forberedelsene til lisket 1981 skulle fil *,Michael Sars. i god tid for åpninga undersoke feltene, loka- lisere lodde forekomstene, vurdere fangsforholdene og ta prover av lodda.
Metode:
For å få best mulig oversikt var det nodvendlg å få tillatelse til å strekke undersokelsene inn i islandsk sone.
Det ble også tatt kontakt med islandske havforskere og informasjon informa- sjon derfra ble tatt hensyn til. Ellers bygget en på erfaring fra tilsvarende tokt tidligere år.
Leitinga foregikk med sonar, Simrad ST fra O til 1 250 m, ekkolodd, Simrad
stim i 200 m's djup. 12 av 17 reketrål- trekk ble det funnet enkeltindivid av lodde.
Innen det skraverte fellet pa fig. 2.
ble lodda stort sett enten registrert som småknuter i djup fra 10 til 20 m fig. 3, eller som stimer i djup fra 150 til 250 m fig. 4. Men det var også registrert i alle djup ned til 250 m, og i to forskjellige djup på samme lokalitet. fig. 5. Tempe- raturen i utbredelsesområdet var ca.
3" i overltaten, og ned til ca. 30 m var det plusstemperatur. Djupere ned til 250 m var det minustemperatur. Dette forårsaket dårlige sonarforhold, noe som var mest ulpreget lengst i nord EK-38 fra O til 250 m og i enkelte
oerioder fra 150 til 400 m. oa ekkolodd. Storrelsen p i lodda i utbredelsesom-
&mrad EK-50fraOtil100&~0verflale- rådet var fra 12 til 19 cm, og i fra termografen gikk kontinuerlig, og på bunntrål ved Jan Mayen, fra t 2 til 20,5 enkelte trålstasioner ble temperaturen cm, fig. 6. Provene viste nokså varier- sjekket ned til i 0 0 m med CTD sonde. ende mageinnhold.
Pelagisk tråling foregikk med Harstad- trål.
Konklusjon:
Resultat:
Vedlagt kart. fig. 1, viser ruta som ble fulgt, isgrense og fiskestasjoner. Om- rådet ble stort sett dekket to ganger, dette for å observere eventuelle beve- gelser pa lodda. Kursene ost og sorost av Jan Mayen ble lagt slik i forbindelse med rekeundersokelser som ble fore- tatt for loddetoktet. Isen var ikke til hinder for undersokelene.
Fig. 2 viser utbredelsen av lodda.
Grensen for utbredelsesområdet må betraktes som usikker mot sorvest.
Ellers skulle figuren gi et korrekt situa- sjonsbilde. Registreringene i Jan May- en sone var bedre i slutten av perioden sammeliknet med forste del. På fiske- stasjonene med pelagisk trål var fangstene av lodda fra 25 1 til 20 hl. Det ble trålet bare for å få prove. På nordostligste stasjon ble det ingen fangst. Her ble det trålet på en enkel
Lodda ble registrert over vesentlig stor- re områder I år sammenliknet med 1980, og en mener at forekomstene var storre. Registreringene i Jan May- en sone tiltok i lopet av undersokelse- sperioden, og dette tyder på at den ventede bevegelsen nordetter er i full gang.
Oet var mindre gode fangstforhold i undersokelsesperioden, da lodde en- ten sto for spredt eller for djupt. En mener derfor at et snurpefiske ville blitt lite effektivt på denne tiden. Storrelsen på lodda, 12 til 19 cm er vanlig stor sommerlodde, men kondisjonen var ennå ikke på topp.
Både fangstforhold og kvalitet på lodda vil hurtig forbedre seg I dagene fram til åpningsdatoen, og en mener det en de beste uts~kter for loddefisket i Jan Mayen sone i 1981.
F. G. nr. 14. uke 31, 1981
459
460
F. G. nr. 14. uke 31, i981Flg. 2. Det skraverte feltet viser utbredelsen av lodda. Det dobbelskraverte omridel angir de tetteste konsentrasjonene.
F. G. nr. 14, uke 31. 1981
461
Flg. 3. Typisk loddereglstrering som sm8knuter i de sverste 20 m.
! 11 [ I l [
,
I I ! L , l I4 I,
16.7.
-
X l .,&.S'<MS-KP24po E K A %
N &q'*-O' O-2So.-
- - - - - -
&!13'05'--
- -- - - - - - - - . - _ - - _ -
..8
,
1 ' I
I
:
, l !'
.
i
j
,- +
Flg. 4. Registrering av lodde som stlmer i 14&220 m dyp.
462
F. G. nr. 14, uke 31. 1981w
(i'siskets Gang
Fig. 5. Registrering av lodde som knuter og sm8stimer i varierende dyp.
% I
Fig. 6. Lengdefordeling av lodde. A. Pel. trål i utbredelsesomr8Uet. B. Bunntral ved Jan Mayen.
F. G. nr. 14. uke 31, 1981
463
I LAN & LØYVE
112 Stig Thorbjørn til sals
Thorbjørn Mathisen, Haveysund.
har fått Iøyve til å overta eigedoms- retlen til ein halvpart i d s &lig Thorbjørn>,, F-25-M. Svein Mathi-
1
sen, også han frå Havøysund, kan ikkje rekne med å få trålloyve som erstalning for halv-parten han no Sel i -Stig Thorbjorn,~.Saltfisketrålarar
Fiskeridirektoren har registrert d s
#<Sula*. M-4-A. som sallfisktrålar over 400 bil. -Sula,, tilhøyrer Ole Edvardsen, Ålesund.
~ ~ L o n g v a ~ ~ . M-55-A, er registrert som saltfisktrålar over 400 brt. Det- te!artøyet tilhoyrer Longvatraal N S i Alesund.
Karmøytrål til salgs?
Egil Bugen har fått loyve til å overta 6/10 parter og Håvard Auken 4/10 parter i d s -Karmøylrål~~, R-320-K.
-Karmøylrål~~ tilhøyrer no partrede- riet Karmoytrål, v. J. Melhus, Sku- desneshavn. Eugen og Auken er heimehøyrande i Lesund.
Fiskeridirektoren har gitt lilsagn om industritrållovve til båten, sam- '.Stig Thorbjørn. er på 89,9 fot og stundes som pakrederiet ~ a r m ø ~ t - 177 brt. Båten er bygd i stål i 1978.
&ambler)) seid til
rå1 er underretta om at dei ikkje kanMosterhavn
rekna med å få trålloyve li1 eit eventuelt nytt farloy som erstatning for c~Karmøytrål~%.Komandittselskapet N S Teigland,
teig land, ål,, er bygd i 1968.
v. Terje Mogster. Mosterhavn, har har lengste lengde 38,2
,,,
og er påfått loyve til å drive fiske med 223 ringnot etter sild, makrell, lodde,
Frysen i «Førde .
Junior»
. kolmule og brisling med d s Fryseanleggei ombord i mjs .Far-de Junior, SF-70-0. er godkjent for felgjande kapasitetar: fryselagervo- ium 53 m3, luflfrysar 10 m3 og kompressorkapasitet samla 19,200 kcallh v/-35'/+25"C. Anlegget er innført i Fiskeridirektoren sitt regis- ter over godkjente tilverkingcanlegg med reg. nr. SF-47 under avdeling for frysing 03.
Bondø leiger
Kåre og Arild Bonde, Rørvik, har fått mellombels Iøyve til å drive trålfiske etter reker med d s uNy- stein>,, NT-150-V. Loyvet gjeld re- kesesongen 1981. Det er ein føre- setnad for løyvet at den havarerte d s bu er us øy skjær^^ ikkje vert leken inn i rekefisket. Det kan verte aktu- elt å pålegge konsesjonshaveren å levere reker til bestemte anlegg eller områder.
=Nysteinn er bygd i 1968 og ombygd i 1980. Den er på98 brt. og har lengste lengde 26.8 m. .Ny- stein. tilhøyrer Svein Gåsvær, Rør- vik. Den var tidlegare regislrert på Møre, FM-47-H.
<.Gambler., H.87-B. Lastekapasite- ten er sett til 5.750 hl. Det tyder al fartøyet ikkje kan levere slørre fangst pr. tur enn dette.
wGambler., er nyleg innkjept frå Osmundsvåg N S , Måløy. Den had- detidlegare reg. nr. SF-19-V. Båten er bygd i 1950. Lengste lengde er 48,3 m. og den er på 487 bri.
«Lakstind» til Nord Lenanaen
ex. c<Perlon», no c<Osvaldson»
WS N S Age Majala, Havøysund, har fått loyve til å drive fiske med trål med d s ~Osvaldson~~, F-222- M. Løyvet gjeld berre trålfiske etter kolmule i områda vest og aust av O-meridianen nord for 62" og tråling etter lodde oq polartorsk. Fartoyel er og registrei som ringnolbål med lastekapasitet på 6.700 hl. pr. tur.
las sva id son^^
heitte tidlegare~ . #
.<Perlon. og hadde reg. nr. M-261- Gudmund Nymo, Nord Lenangen, . ~ AV. . .~ ~ Eåtnn er bvod - ~ , - ~ ~ i ~ 1967. lenaste
.
har fått Iøyve til å overta eigedoms- lengde er 49,3 m. og 455 brt. Den retten til d s laksti tind*, T-16-KN. tilhøyrde lidlegare E. Øksenvåg MIS -Lakstind>, tilhøyrer no Harald m.fl.; Bremsnes.Sjøblom. Reinfjord.
-Lakstind,, kan ikkje nyttast til fiske med trål utan etter samtykke frå Fiskeridirektoren. laksti tind^^ er bygd i 1928. Den er 12.8 m. lang og 21 brl.
«Lutnes vert seld ?
Odd Jonny Hoel, Hamn i Senja, har fått løyve til å overta eigedomsret- ten til mfs ('Lutnes%,, T-97-EG. .Lut- neslp lilhøyrer no Johan Lorentsen, Skaland.
*Lutnes er bygd i 1950. Lengste lengde er 23.5 m og den er på 92 brt.
FTFI får effektivise- ringsmidlar
Fiskeriteknologisk Forskningsinsli- lutt har fått 250 000 kroner i effekti- viseringsmidlar, Pengane skal nytt- ast til proveproduksjon av lodde- masse.
Nybygg til Berlevåg
Arne og Frank Frantzen. Berlevåg, har fått l o v e til å føre eit nybygg på 17.38 m under 50 brt. inn i registe- ret over merkepliktige norske fiske- farkostar.
~p
464
F. G. nr. 14, uke 31. 1981Fiskets Gang
Nytt vektsystem gir fordeler:
Kranvekt ombord i brønnbåter
Av Magne Jensvoll
Den mest brukte metode for innveiing av levende fisk ombord i brønnbåter har hittil vært å benytte et veiekar på en loddvekt. Ved denne veiemetode får fisken et fritt fall på ca. 1 meter ned til bunnen av veiekaret. Dette er sannsynligvis en stor påkjenning for fisken. Det har derfor vært ønskelig å forbedre veieprosessen med tanke på å ake seiens levedyktighet uten at dette skulle gå ut over veiingens nøyaktighet.
Enkelte brønnbåter har det siste året benyttet en kranvekt i mantelen over håven, og vi ønsket å teste om dette kunne gi fisken en mer skånsom behandling og om nøyaktigheten til dette nye veiesystemet er tilfredsstill- ende.
Det nye vektsystemet ser ut til å gi rekke fordeler:
- hverken nøyaktighet eller vannprosent forandrer seg i noen bestemt retning.
- kranvekt gir seien en mer skånsom behandling.
- brukere hevder at kranvekt fører til bedre overlevelse på seien.
- systemet er arbeidssparende.
Firmaet Butikk og Industri Service i Bergen stilte en kranvekt til disposisjon for utprøving i regi av Prosjekt- gruppen for langtidslagring av levende sei og salgslaget
«Hordafisk» stilte brønnbåten MIS «Magnus Kvamme~ til disposisjon under utprøvingen.
Frøvingenble foretatt med en Salter
kranvekt modell 199. Den hadde en
Vektarrangementet
veiekapasitet på 1 000 kg. med 2 kg Ved bruk hang vekten i mantelen, over mellom hver delstrek. Lengden, bred- håven, som var en sildehåv med indre den og skaiadiameteren var på hen- diameter på 118 cm. Vekten av håven i holdvis 903 cm, 58,l cm og 50.8 cm, våt tilstand var i følge kranvekten 62 og den veide 49 kg. Selve vekten var kg. Netto fiskevekt i hver håv varierte testet med 50% overlast og krok og under innhåvingen mellom 300 kg - sjakkel med 100% overlast. Vekten 500 kg. I og med at vekten hang i kunne leveres med følgende tilleggsut- mantelen over håven. måtte vekten styr: Fast uttarering av bestemt vekt. avleses fra rorhuset i en avstand på to 25% stillbar tarering, slepeviser, elek- til tre meter.
risk ulkoblerutstyr, beskyttelsesgitter Dette gjorde en neyaktig avlesning foran glasset og skjold for varmebe- vanskelig, og vekten ble da avrundet til skyttelse. Vektens utseende er vist i nærmeste 5 kg. Under bruk ble også Fig. 1. Den koster ca. 14 000 uten ioddvekten med veiekaret avrudet til tilleggsutstyr. nærmeste 5 kg, selv om inndelingen her var 1 kg. I praksis ble da avles- ningsnøyaktlgheten
+
2.5 kg for begge veiesystem.Forsøksopplegg og mate- riale
Lasterommet til brønnbåten MiS *Mag- nus Kvammea, er todelt med et langsgående skott, og hvert av romme- ne tar ca. I i tonn levende sei. Planen var opprinnelig at halvparten av seien i hver korttidslagringspose skulle lnnvei- es i ett av lasterommene med kranvek- ten, mens den andre halvdelen skulie innveies l det andre lasterommet v.h.a.
veiekar og loddvekt. Fisken i hvert av rommene skulle så kontrolleres i land, samtidig som ca. 150 til 200 kg fra hvert rommene skulle låssettes i hver sin lille lagringspose på 8 m3 ( 2 x 2 ~ 2 m). Ved kontrollveiinaen i land skulie en finne vannprosentens størrelse og variasjon ved bruk av kranvekt. Vann- prosenten defineres som prosentdelen av vann, som veies sammen med fisken. Den må derfor trekkes fra totalt innveid kvantum. Meningen med lås- settingen av 150 til 200 kg sei fra hvert av rommene var å finne en eventuell forskjell i overlevelse mellom de to veiesystem.
Imidlertid viste det seg umulig å få lisken i hvert av rommene kontroilveiet i land. Grunnen var at fiskebrukene bare hadde utestående en lagringpo- se. som brennbåten skulle håve seien over i. Dermed måtte hele lasten in- nveies med kranvekten når vannpro- senten skulle beregnes. I tidsrommet 4. til 13. mai ble to laster på titsammen 40 tonn innveief med kranvekten og kontrollveiet i land. I tillegg ble det senere innhentet opplysninger om kon- troliveiing av 5 seilaster på tilsammen 105 tonn innveiet med kranvekten og 3 laster innveiet med veiekar og loddvekt på tilsammen 55 tonn fra firma Kval- heim & Asmundsvåg i Måløy. Alle lastene var med MiS .~Magnus Kvammes,.
Endel fiskemottak hadde ikke mulig- het for kontrollveiing. Her bie seien som var innveief med kranvekten, ut- veiet ved hjelp av veiekar og loddvekt, i alt lire halve laster (seien i det ene rommet) på tilsammen 33 tonn. En kontrollutveiing på tllsarnmmen 103
F. G. nr. 14. uke 31, 1981
465
tonn av sei innveid med veiekaret og det tydeligvis forsvunnet sei fra
po-
loddevekten ble utveiet med samme sene, slik at resultatet fra disse forsøkSalter kranvekt modell 199
tillegg ble det målt hvor lang tid seien var ute av vannet ved hver håv. I alt 43 håver ved hvert veiesystem ble kontrol- lert på denne måten.
Størrelsen på den levende seien som ble ført med brønnbåten var i
forsøksperioden fra 0,3 til 0,6 kg. Seien var svært mager og hadde intet ma- geinnhoid. Tid og sted for innlasting og levering finnes i tabell 1.
Nsyaktighet
Gjennomsnittsvekten av seimengden t standardavvik i hver håv ved bruk av kranvekten var 361
+
60 kg og ved bruk av veiekaret 228 k 47 kg. Den tilsvarende avlesingsnøyaktighet i pro- sent ble beregnet til henholdsvis 0,72 t 0,16 og 1,17 i 43%. Selv om avlesningsneyaktigheten i prosent der- med var lavere for kranvekten. air ikke system.Problemene med kontrollveiingen in- fluerte på overlevelsesforsøkene. To ulike forsøk ble imidlertid utført ved å føre seien i første håv (ca. 150-200 kg) fra hvert av rommene over i hver sin lagringspose. Antall levende og ded sei i hver av disse posene ble opptalt etter ca. 1 måneds lagringstid. Imidierlid var
synes å ha liten verdi. Mengden av død dette en lavere variasjon i beregnet sei under transportene ble registrert, vannprosent for kranvektsystemet i for- men var oftest ubetydelig. hold til veiekaret og og ioddvekten For å få klarhet t om det nye vektsys- (Tabell 2 og 3). Tabellene er basert på temet med kranvekt i stedet for veiekar innhentede og egne data og viser at og loddvekt var mer arbeidssparende. den beregnede vannprosenten for beg- ble tiden for hver håv notert, samt ge vektsystem er av samme størrelse.
mengden sei i håven. Tidsstudiene ble urfort på hvert av veiesystemene. I
Tabell 1. Tid og sted for lasting og lossing av levende flsk ombord I brennbaten MIS .Magnus Kvamme. i tidsrommet 4.5-12.5 1981.
Innveiings- Innveiings- Losset Trans~ortert Kontroll-
sted dato kl. metode Sted dato kl. mengde (kg) veiet (kg)
Fedje 4.5. 1500 Kranvekuveiekar Storebo 4.5. 2350 ca 23 000 11 447 -
5.5. 1030 Kranvekt Måloy 5.5. 2040 21 990 21 990
Krossoy 6.5. 1630 Kranvekuveiekar Storebø 6.5. 2030 13313 8 201
Hanøy 7.5. 0610 Kranvekt Måløv 8.5. 0310 1fifi30 . .-. 1fifi3n
.- ---
Innarøy 8.5. 1030 Kranvekt ~ e d j i 8.5. 1140 2 566 2 566
Fedje 12.5. 1130 Kranvekuveiekar Storebø 12.5. 2120 20 750 20 750
Tabell 2. Beregnet vannprosent for en del brennhatlaster til M/S .Magnus Kvammen pa grunnlag av brutto Innvefd kvantum med velekar og loddvekt samt kontrollvekt.
Innveid brutto Kontrollvekt Beregnet
Dato Firma (kg) (kg) vannprosent
Kvalheim &
14.7.80 Åsmundsvåg 14 737 13 925 5 5
14.1.81 21 009 19 760
1.4.81 5,9
22 505 21 690 3 3
Middel vannprosent
Veiekar
+
loddvekt'
Std ='
466
F. G. nr. 14, uke 31, 1981Tabell 3. Beregnet vannprosent for en del brennbåtlaster tll M/S .Magnus Kvammen på grunnlag av brutto innveid kvantum med kranvekt samt kontrollvekt.
Innveid brutto Kontrolivekt Bereqnet
Dato Firma (kg) (kg) vannprosent
4.5.81 Domstein Måløy 23 899 21 990 7,9
7.5.81 Kvalheim &
Asmundvåg 17360 16 630 4 2
20.5.81 B, n 19 189 18 020 6,1
2.6.81 » » 22 103 21 239 3,5
16.6.81 n
,,
21 111 19930 5 82.7.81 n
,,
21 686 23 133 ~ $ 3Middel vannprosent + = 5,0 + kranvekl
Tabell 4. Differansen mellom innveiet og utveiet kvantum på br~nnbåten MIS *Magnus Kvammen. Utveilngen ble gjort med veiekar og bomvekt.
Innveid mengde
Dato
.
Sted kranvekt (kg)4.5.81 Storebø 11 794
6.5.81 n x 8 561
8.5.81 Fedje 2 593
12.5.81 Storebø 10 329
Innveid mengde Veiekar (kg)
12.531 Storek 10 850
Utveid mengde Differanse
(kg) i %
11 845 - 0,4
8 490
+
0,82 656 - 2,4
10 588 - 2,5
Tabeil 4 viser differansen mellom in- nveiet og utveiet kvantum når veiekaret og loddvekten ble brukt li1 utveiing (kontroll).
Fra tabellen kan det synes som om kranvekten gav mindre bruttokvantum enn veiekaret.
Overlevelse
Selen viste meget stor levedyktighet under transportene. Bare en gang ble dødlighet av betydning registrert. Det var under transporten fra Fedje til Storebø 4.5. 1 babord rom som hadde en seimengde på ca. 11 500 kg innveid med veiekar og loddvekt, døde ca. 100 ks eller rundt resnet 0,9%. Det var
seien i disse posene har gått over flåen, da det var ca. 150 kg (eller 4-500 stk.) sei i håven som ble sluppet i hver av posene.
P4 grunn av at så mye sei har forsvun- net ha posene er det umulig å fastslå om her er forskjell i dødiighet mellom veiesystemene.
Under selve veieprosessen må den levende seien opp av vannet. Tiden
kranvekt var fra 12 til 15. sek. Ved bruk av veiekar og ioddevekt var seien ute av vannet i 15 til 20 sek.
Rasjonalisering
Det nye veiesystemet med kranvekt var arbeidssparende. Når veiekar og ioddevekt skulle brukes, måtte dette settes nå nlass samt tans bort etter
ingen dodelighet hos seien i slyrbord rom. Seien her var innveiet med kran- vekten.
Dodeligneten synes ha vært meget lav også etter bronnbhttransporten.
Antal. død sei ved avslutning av overle- veisesforsøkene ind kerer dette, (Ta- bell 5). Imidlertid var det altfor få sei igjen i de posene hvor kranvekten var brukt. Det er mulig at en stor del av
~~Hordaflsk~~ stilte M/S .Magnus Kvam- men8 t11 disposisjon under forsakene.
''Hordallsk~ har n& investert i to slike vekter.
F. G. nr. 14, uke 31. 1981
467
.
- -
m-
.o ' : " _ n . ..
..
wiskets Gang
Tabell 5. Låssettlngstid, antall overlevende og dwde ved overlevelsesforswkene etter brennb6ttransporten.
Låssatt Veiekar
+
lokkevekt KranvektAnt. degn Ant. levende ant. døde Ant levende ant. døde
Forsøk
L
30 355 2 80 OForsøk Il 23 599 14 38 3
bruk, tilsammen ca. 10 minutters ar- muligens lite representaliv for kranvek- aktighet eller vannprosent synes å beid for to mann. Bruk av kranvekten ten da avlesningen av vekten under forandre seg i noen bestemt relning derimot krevde så godt som ingen denne innveiingen ble foretatt fra dekk. ved bruk av kranvekt ombord i forberedelse. bare feste vekten i man- mens avlesningen senere foregikk fra brønnbåt.
telen på bommen, og dermed kunne rorhuset. Det er tinq
som
tyder på at det nve innveiingen siarte. Innveiingen gikkog- Når kontroilveiingen ble foretalt ved veiesystemei med kranvekl gir seien s i lonere med det nye systemet Ut fra hielp av veickarel oa loddvekten ITav- en mer skånsom behandlina. Den slio- tidsstudier av 43 h&er ;or hvert veie-system viser del seg at gjennomsnilts- tid
+
standardawik for innveiing av full last (22 tonn) var for veiekaret og loddvekt 48 314 min+
12 2+ 3 min,mens det for kranvekten tok 38 114 min. f 10 112 min.
På forhånd var det regnet med at vekten ville pendle under håvingen og at vekten dermed lell kunne få skade på grunn av stør. Men tyngden av håven gjorde at vekten holdt seg for- bausende rolig, og faren for støt synes å være meget liten.
Med en avlesningsnøyaktighet på
+
2.5 kg på vekten er det klart at noyak- tigheten i prosent bestemmes av fiske- mengden i hver håv. Det nye veklsys- ternet med kranvekl skulle da teoretisk gi et mer nøyaklig innveiet kvantum i og med at vekten i håven med kranvekt var større enn fiskevekten i veiekarel.
Ut fra dette kunne det ventes en mindre variasjon i vannprosenten ved bruk av kranvekten. Men delte synes ikke å være tilfelle. Tabell 3 viser at beregnet vannprosent har variert fra 2,3 til 7,9% mens vannprosenten for veiekaret og loddvekten varierte fra 3,5 til 5.9% (Tabell 2). Men materiale, med bare 3 kontroilveiinger angående lodd- vekten og veiekaret, er for lite for å kunne fastslå om det ene systemet gir mer neyaktig veiing enn det andre.
Vannprosenten på 7,9% er i tillegg
Stymann Terje Kjepstad og sklpper Karstein Eliassen ombord i *Magnus Kvammen, er svært forneyd med kran- vekta. TI1 hegre lederen for forseket, Magne Jensvoll.
be11 4) kunne resitatet tyde På at kranvekten gav et mindre bruttokvan- tum enn veiekaret og loddvekt. Det er mulig at vannprosenten forandres ved ulveiing. Men hele forskjellen kan også skyldes aviesningsnøyaktigheten.
Det er ellers tydelig uenighet om hvor mye vann som veies sammen med levende sei ombord i brønnbåter.
Delte fordi vannprosenten regnes for Hordaland til 3%, for Sogn og Fjordane til 4% og i Råfisklagets distrikt til 2% av brutlo innveid fangst. Våre beregnete verdier må antas å være maksimum- sverdi siden seien etter transporten ble håvet over i en kortlidslagringspose og lagret noen timer ter den ble kontroll- veiet. Under denne lagringen kan det [elt oppstå svinn. Erfaringer tyder på at måkene kan være meget aktive i slike korttidslagringsposer nær fiskemot- takene.
Konklusjonen må bli at hverken n0y-
~ ~
pes ikke lengre enn fra 1 meters høyde ned i et tørt veiekar, samtidig som liden den er borte fra vannet forkortes. Den ene gang dødlighet ble registrert var hos sei innt,eid med veiekar og lodd- vekt.
Skipper Per Taknes på brønnbåten MIS <'Ole Knut. hevder å ha fålt mye bedre overlevelse på seien siden båten fikk kranvekt i stedet for loddvekt og veiekar.
Det nye veiesystemet er meget ar- beidssparende siden en slipper opp- og nedrigging av veiekarel og loddvek- ten samt flytting av lildels tunge lodd under veieprosessen. I og med at kranvekten har en veiekapasitet på 1000 kg kan håvstørrelsen økes og dermed spares lid ved innlasling. Ved økning av håvstørrelsen bør det være diameteren på håven som økes og ikke dybden, siden presset på seien underst i håven ellers kan bli for stort.
468
F. G. nr. 14. uke 31, 1981Veiing av levende fisk ombord
Også når det gjelder å løse en slik veieoperasjon er vi til disposisjon som en nyttig medarbeider. Ombord i .<Hordafisku ble det brukt en kranvekt utlånt av oss til utpr~ving i regi av Prosjektgruppen.
Kontakt oss når det gjelder veiing
Vi er til disposisjon enten det gjelder mekanisk eller elektronisk vekt, eller komplette veiesystemer,
-
ombord eller iland.Vi er ellers leverandører av maskiner, utstyr og rekvisita
til
fiskeindustrien og fiskematprodusenter, - b1.a. røkelkoke- og stekeskap, vacumpakkemaskiner, hurtighakkere, stoppere, kverner, båndsager, ismaskiner, klipsemaskiner, saltekar 0.s.v.BUTIKK OG INDUSTRI SERVICE
SALGSKONTOR, SERVICESENTER OG UTSTILLING Prof. Hansteensgt. 20 - Postboks 2682
5010 MøhlenprisIBergen
Telefoner:
Kontor Privat
(05) 21 43 90 27 54 13
21 1350
gishets Gang
Strengere grenseover- våkning
På den siste Konferansen for alansef- rie stater i Havana, tok Sri Lanka initiativ til en hardere holdning fra små nasjoner mot andre lands tyvfiske i deres økonomiske soner. Sri Lanka har sjøl tatt i bruk harde virkemiddel for å få bukt med tyvfisket som Japan, Taiwan og Sør Korea driver i deres 200 mils sone. De har blant annet innført bøter på inntil 1,5 mill. rupier for utenlandske fartøy som fisker uten tillatelse i 200 mils sonen. Sri Lanka opprettet 200 miis økonomisk sone med eksklusiv rett til ressursene for egne fiskere etter FN sin havrettskonferanse.
Fiskeriministeren fra Sri Lanka, Fes- tus Perera, sin resolusjon som tar til orde for en slrengere overvåking av små nasjoners økonomiske soner og deres rett til å beskytte disse, fikk bred støtte fra de mindre nasjonene. Det vil trolig bli utarbeidet en plan for en uavhengig organisasjon som skal lede overvåkingen.
Thailand eksporterer mindre reker
Thailand sin eksport av reker gjekk ned i verdi med 24% dei første seks må- nadane i fjor. Også eksporten til Japan, som er det største marknaden for thai-reker. gjekk ned. Samstundes aukar etterspurnaden etter hermeliske fiskeprodukt frå Thailand på verds- marknaden
I Nye produkter og prosesser-,
Bolsønes Verft bygger varmepumpe for fisk
varmepumper til stnrre an- 30 meter. Temperaturen i dette dem som driver fiskeoppdrett, spe- legg for fiskeoppdrett, gartne- vannlager er mellom 5 og 7°C om sielt ørret og laks. Det eksperimen- rier
og
muligens stnrre b y g g vinteren. Det pumpes opp til agg- teres også med andre fiskesorter.regatet, der vannet varmes opp til En jevn regulert temperatur i fiske-
er av
Bolsønes Verft i 55-60 grader for så å ledes gjen- anleggene minsker faren for uhell Molde. Anlegget reduserer nom rørene til veksthuset. Varme- som kan desimere en hel årsklasse energiutgiftene, og
tilknytta pumpen fungerer altsåsom et slags av fiskeyngel. Og ikke bare det:fiskedammer gir anlegget tro- omvendt kjøleskap. Foruten Golf- Levedykligheten til yngel og smolt
lig
økt avkastning. strømmen baserer Bolsønes Verft økes 2-3 ganger ved bruk av slike seg på spillvarme, kloakk og luft anlegg. Det betyr mye for fortjenes- som energikilder ved planlegging ten når man vet at smolt fordig til Det første prøveanlegget, som er av anleggene. utsetting koster 13-14 INOK pr. stk.installert i et gartneri utenfor Molde, Verftets direktør, Arne E. Gmn- Anlegget kan leveres i moduler og har allerede vært i drift i ett år. ningsæter, sier at firmaet regnet dermed skreddersys for ethvert Prøveanlegget baserer seg på ut- med at gartnerier ville bli den vik- behov.
nyttelse av vannet i Romsdalfjor- tigste kundegruppe, men nå viser den. FVannet tas inn i en dybde av del seg at interessen er stor blant
F. G. nr. 14, uke 31. 1981
469
gishets Gang
EKSPORTKOMMENTAR
Billingsga te market:
Nedgang i omsetningen 2. kvartal Helge Skaar
Tabell 1. Omsetning av fisk og skalldyr i engelske tonn, 2. kvartal 198C-81
Totalt
Norge Danmark Holland Irland Biilingsgate
1980 1981 1980 1981 1980 1981 1980 1981 1980 1981
April 122 164 143 1 1 1 32 36 3 24 4 482 4 306
Mai 95 136 70 81 34 43 8 19 4271 4024
Juni 103 61 97 45 31 9 16 O 3850 1 560
2. kvartal 320 361 310 237 97 88 27 43 12603 9890
endring i tonn 41 - 73 - 9 16
-
2713endring t % 12,8 %
-
23,5% - 9,2% 60%-
21,5%Som man ser av tabell nr. 1 er totalt 21,5%. Dette tallet er noe misvisende, og skalldyr i juni 1981 er derfor Større 9 890 tonn omsatt i 2. kvartal 1981 og da det ikke foreligger tall for perioden enn det går fram av tabell nr. 1.
det er nedgang på hele 2 713 tonn,
-
i6-29. juni 1981. Omsetningen av fiskTabell 2. Kondemnering av norsk fisk i 2. kvartal 1981 sammenlignet med 2. kvartal 1980, iflg. oppgaver fra Fishmonger's Company:
Omsatt norsk fisk Antall kolli Vekt i kg Norsk fisk kond. i %
i engelske tonn kondemnert kondemnert 1980 1981
April 164 50 628165 0.08 0.37
Mai 136 1 1 260135 0,18 0.19
Juni 61 O O 0,17 O
2. kvartal 361 61 889,OO 0.16 0.24
Det går fram av tabell nr. 2 at det er en fullstendig, er det blitt bekreftet at ikke Som det går fram av tabell 3, bie først liten okning i kvanta kondemnert i 2. noe av den norske fisken som ankom og fremst pigghå kondemnert første kvartal 1981, i forhold til åre2 før. Selv Billingsgate Market i juni, ble kondem- kvartal 1981, hele 64,3%. Aret fm ble om antall kilo omsatl i juni ikke er nert. det kondemnert mest skatevinger.
Tabell 3. Kondemnering fordelt på fiskeslag l kg, 2, kvartal 1981:
Skatevinger Sei Havål Pigghå Sild Uer Totalt
April -
-
- 5713 31.75 25,4 628,65Mai 508 203.2 6,35 -
-
- 260,35Juni - - - - - -
2. kvartal 50,8 203,2 6,35 571,5 31,75 25.4 889,OO
470
F. G. nr. 14, uke 31. 1981$ishets Gang
SILDEMARKNADEN
Silda opptek mange for tida. Ikkje fordi same gjeld Irland. Båe har ein mark- det er så mykje av ho, vi har langt att til nadsdel som held seg stabil.
gullalderen. Heller ikkje fordi det er I denne samanhengen kan vi heller mykje pengar å tena på å fiska den, ikkje kome utanom det uiovlege fisket også her er det langt att til rekordnoter- av sild som har føregått i Kanalen og ing. Men trass alt er det no opna for eit den sørlege delen av Nordsjøen. Silda sterkt avgrensa sildefiskeri for EF sine som franske og belgiske fiskarar har fiskarar i søre delen av Nordsjoen og teke har sjølvsagt vore med på å fylle vest for 4' eller vest for Skotiand. I opp marknaden.
tillegg til at norske fiskarar kan ta eit I dei åra del har vore mangel på sild, avgransa kvantum vest for 4", kan dei både i Noreg og i andre siidefiskande ta ein del norsk vårgytande sild nord for land, har forbruket av sild gått ned på 62" n.br. og det same gjeld sild i verdsmarknaden. Mangelen på sild har Skagerrak. f ~ r t til at prisen har blitt pressa oppo- Samla kan norske fiskarar i år ta ver, og forbrukarane har funne seg 280 000 hl sild. 100 000 av desse er substitutt for silda. Makrell og pilchards norsk vårgytande siid, 100 000 skal har fyllt silda sin plass. Alt tyder imidler- takast vest for 4" og 80 000 hi kan tid på at pilcharden er på veg ut att til takast opp av Skagerak. Men kva kan
så fiskarane rekne med å få att for silda?
Prisane skal fastsetjast i forhandlin- gar mellom salsorganisasjonane, det vil seia Feltsildfiskernes Salgslag og Noregs Siidesalslag, og kjøpargrupper, det vil seia salteri, fryseri osb. I år kom dei ikkje til semje om prisane for sild vest for 4" og forhandlingane vart brotne. Difor har salsorganisasjonane fastsett slike minsteprisar pr. 21. juli:
C t 5 stk. pr. kg, 220,- pr. hl 5- 6 stk. pr. kg, 130,- pr. hl 8-12 stk. pr. kg, 55.- pr. hi 12-15 stk. pr. kg. 25,- p r hl
Det vart semje om prisane for Ska- aerraksild oa norsk våravtande sild.
v en
dermed er det ikkje sikkert at liskarane ikkje får rneir for silda si.Silda skai omsetjast
på
auksjon etter at fangstane er innmelde til salslaga sine kontor i Haugesund eller Alesund.Auksjonane kjem til å føregå ved kon- toret l Haugesund. etter at det er blitt innhenta tilbod over telefon.
Men kven kjøper silda som vi nord- menn lek opp or havet?
Tradisjonelt har Tyskland vore den største marknaden for fersk og frosen, norsk sild. Dei åra det har vore full fangststopp for sild her til lands, har imidlertid andre land overteke mark- naden.
Canada har fått ein stadig aukande del av marknaden. Dei leverer frosne sildelappar (filelar) til ein langt Iågare pris enn vi kan greie. Samstundes er Danmark ein sterk konkurrent. Dan- mark ligg nærare kontinentet og kan tilfere marknaden fersk sild heile året.
Island tek og opp ein del sild, det
fordel for silda. Makrellen derimot ser ut til å haide stillinga.
Men framleis er det ein stor marknad att, og det kan omsetjast eit monaleg stort kvantum sild på verdsbasis. Men vi skai og hugse på at det ikkje berre er vi nordmenn som no opnar for sildefis- ke. Samstundes som vi får fiske 10 000 tonn sild vest for 4". får andre land fiske 45 000 tonn i same området. Og dette tyder berre ein ting, nemleg at det vert sterk konkurranse om marknaden.
Og vi må konkurrere på marknaden sine premissar. Det vil seia at vi først og fremst må konkurrere i pris. I tillegg må vi konkurrere på kvalitet. No vonar
V i kan ikkle vente oss sllke kvantum l sildeilsket no lengre. Gullara kjem nok ikkje att med det frirste, verken i kvantum eller pris.
F. G. nr. 14. uke 31, 1981
471
alle at deil norske silda skai vere av så innpass på den japanske marknaden.
hoq kvalitet at ho får loremuner av den Korleis dette forsoket fell ut or vanske-
Større ansvar
Fra 31. luir til 19. august skal G. O.
Sars katilegge utbredelse og mengde av kolmule I Norskehavet. Farteyet skal også foreta undersekelser og hy- drografiske målinger.
grunn, men det vil vi ferst få vite når leg å seia. men kanskje kan det vere Dersom et forslag fra fiskerideparte- silda er komen på marknaden. forsoket verdt også for nordmenn? mentet går igjennom, er det klart at Sildefisket Vest for 4" tok til 28. juli Og medan vi snakkar om svenska- Storbrilanias Sea Fisheries Committe- etter at EF har godkjent byteavtalen ne. Dei har i det siste kjort ein intensiv es vil få et mye storre ansvarsområde.
med Noreg. Denne silda kjem truleg kampanje for å auke sildekonsumet I en rapport om innanlands- og kyst- f m t og fremst til å bli frosen Og seld innanlands
-
og dei har lukkast. Dette fisket i England og Wales er det frem- lersk. Når fisket etter norsk vårgytande er eit stort pluss, ikkje minst fordi dei met forslag om et utvidet ansvarsområ- sild tek til i midten av august. kjem oppnår best pris til lavast kostnad på de, men området vil i alle fall ikke gå denne silda for det meste til å gå til heimemarknaden! utenom Ire mils linja.salting. Dette er den Storste og feitaste Til slutt ein liten ting som stadfester Forslaget innebærer en opprydding l silda vi får i dag. Finaste kvaliteten har utviklinga for sildefisket. Storbritannia lokale fiskeriadministrasjoner, bedre h0 når ho Vert teken i september- auka iljor sitt fiske med 1 000 tonn. kontroll med tyvfiske av laks, ansvar for oktober. Sjolvsagt er ikkje dette mykje å snakke laksestammene sammen med ferS- Svenskane har gjort forsok på å om, men det var likevel eit pluss til kvannsmyndighetene. oppsyn med ut- finne fram til nye marknader for silda. fiskarane. Likevel gjekk verdet av det viklinga på oppdrettssektoren og utvi-
472
F, G. nr. 14. uke 31, 1981Mellom anna gjer dei forsok på å vinne totale sildefisket ned med 24%.
Trykksak for betre arbeidsmil j0
N S Vega er med sine 65 tilsette, korleis du kan gjere arbeidet best ein av Vardo sine storste arbeids- muleg 0.s.b.
-
Difor har vi laga plassar. Verksemda vart opprinne- denne brosjyra,,.leg starta i 1938 som fiskemjolfab- Trykksaka på 20 sider fortel om rikk. Utviklinga i fiskeria tilsa ei verksemda heilt frå starten av. både omlegging av produksjonen, og i når det gjeld historikk og dagens 1979 vart det teke i bruk nye lokale. produksjon. Kvar lekk i produksjo- Loddeproduksjonen starta 1. mars nen er inngåande omtalt og dei 1979 og i april same året tok dei til vanlegaste feila som ikkje gagnar med produksjon av reker. produktet er tekne med.
I ein presentasjon som er utar- Her finst'og omtale av ein del beidd for nytilsette ved verksemda sentrale omgrep ved nærlngsmid- heiter det at det offentlege har på si delproduksjon. Særleg er hygiene, side insett trongen for rekeindustri i både i produksjon og på det per- Vardo, og har på mange måtar lagt sonlege plan, ofra brei plass saman tiihova til rette for at N S Vega med alle andre aspekt med innverk- kunne etablerast. nad på kvaliteten av produktet.
Og denne presentasjonen er Til slutt i trykksaka finn vi elt grunnen til at vi nemner verksemda. oversyn over korleis inntektene vert Ikkje kvar dag vi ser ein slik fyldig brukt og kva framtidsutsikter verk- informasjon om ei verksemd bli gitt semda har, i tillegg til regelverk for li1 nytilsette. Grunngjevinga for å tilsetjing og arbeid ved verksemda.
laga brosjyra er: <'Vi trur du gjerne Trykksaka er lettlest og interes- vil vite mest muleg om din arbeids- sant. Dette er kanskje eit eksempel plass, kva som kregår her, kva din til etteifolging for andre arbeidsgje- innsats tyder for det ferdige produkt varar?
og resultat, nokon gode råd om
c c\
det kontroll for å holde sykdommer i sjakk.
Alick Buchanan-Smith mener dette vil være engod rettesnor for politikken, og han har bedt alle som blir berert av en eventuell endring om å delta i debatten.
Ny planleggingskonsu-
lent i ~ i ~ k ~ ~ i d i ~ ~ k - toratet
Norges Fiskeriforskningsråd har sagt
K.\
Seg viliig til å finansiere en sliliing som planleggingskonsulent i Fiskeridirek-
1
toratet. Slillinga vil bli organisert under fiskeriokonomisk avdeling i direktora- tet, Og skal plasseres i Ionnstrinn 25- 26. NFFR har sagt seg viliig til å finansiere stillinga fram til 1986. Etter dette skal det vurderes oppretta ei fast stilling.
Kolmuleundersøkelse i
INorskehavet
l
s i s h e t s Gang
Vi vet ikke om akkurat dette blir tittelen på årets litterære godbit fra Fiskernes Bank. Men vi har grunn til
4
tro at det blir årets tema. Nå hevdes det jo med styrke fra tid til annen at begrepet ufisk bør ut av vokabularet. I alle fall om det er arter som breiflabbimaruik, steinbit, isgalV.skoiest, akkar, lobls, lodde 0.a. det siktes fli, og det gjor det delvis i ovennevnte sammenheng. Men vi stiller oss ambivalente til spørsmålet.som det heter når man vil være vanskelig. Med andre ord vi mener både ja og nei elier vet ikke riktig, og det hores jo straks mindre imponerende ut!
De fleste av Fiskets Gangs lesere vet sannsynligvis hvilke deiikafesser som skjuler seg bak s skjellsord et^^ ufisk, sjøl om vi fortsatt herer fiskere som halvt foraktelig framholder at de ikke spiser agn! Det må her skytes inn at iveren etter å fiske sild til ((eget konsum. de siste åra, skulle lyde på at i alle fall enkelte typer agn anses spiselig, i det minste i visse kretser!
Sikkert er det at flere og flere har fått oynene og munnen opp for de utsøkte smaksopplevelser som de fleste med kjokkeneffaring litt ut over bokseåpnerstadiet, kan trylle ut av fisk som for enkelte arters vedkommende, har et nuspiselig. ytre. Ved hjelp av mesterkokker som Sepp Perger og andre, synes wufiskene
B
kunne bli banebryteren for havets retter på norske restaurantmenyer, trykksaker som tradisjonelt omtaler få varianter av råstoff det har vært gjeiier på.For wufisku det er noe nyft og spennende! Den hefter det ingen vasne, beinete uhyggesminner ved fra barndommens gråkokte okonornimiddager i sunnhetens navn. For mange med slike påtvungne aversjoner over temaet <<spis opp. eller gå og legg deg-, vil vi for vår del anta at -ufisken* kan representere et sosialt høyverdig våpen i kampen mot det underbevisstes kulinariske komplekser. - Og vi) vi ere mangel for å iåne et aktuelt sitat.
Om noen skulle lure på hvotfor vi bragte det sosialt høyverdige inn i bildet, så må vi med skam bekjenne at der er krefter i v& indre, muligvis av den snobbistiske typen, som hindrer oss i å nyte filetindustriens vanligvis fortreffelige skinn og beinfrie firkantfisk, når vi en gang i mellom beseker et matsted med kelner i stedet for disk. Det er vår feil og ikke industriens, uten at vi fror sistnevnte blir særlig beroliget av at vi skriver det.
Nåvel! Med uufisk~ er alle sosiale instinkter trygge. Den serveres kun på de beste steder. av hvilke det må være lovå nevne Fjordkroa i G@le#ord, som et av de beste vi har vært innom, med et kj0kken som fullt ut tåler å sammenlignes med de mer velrenomerte som eksempelvis på Continental, Engebret, Mon Plaisir og Villa Amorini. Akkaren er den
=ufisken. vi vil nevne spesielt. Lite er så typisk agn som den, l aile fall i nordnorsk bevissthet. Dog, det har ryktes at de lykkelige lokaie spiser den med velbehag l charierland, og det som spises l den kategorien verne himme!stmk, er sikret status hosgjennomsnins-0la.Man er da ikke heimfcd- ing! Det sies dessuten at den varianten av charter-Ola som også inntar fast føde på sydligere breddegrader, av språklig vanvare har fått akkar til sangria'n på rmirutet duk, og fortsatt har innrommet at det smakte godt, da misforståelsen blei oppklart. Så vi mener avgjort der er håp for akkaren og
De to tidligere utgivelsene I Fiskernes banks serie: «Bl&skjelln og .Hummer og krabben er blitt dundrende suksesser. Banken felger nA opp og gir ut dJfæsk, fra agn til lovprist matfisku.
Blldet er fra presentasjonen av den forrige boka <<Hummer og krabben og vlser en forneyd banksjef Solheimsnes flankert av kjekkensjefen på Bellevue Restauranl, Vincent Esnaulf og havforsker Kare Gundersen som er Fiskeildirektoratets eks- pert p& hummer og krabbe. Fiskernes Bank opplyser at det for tida arbeldes med flere beker i serlen.
Ola Normanns spisevaner, om enn vårt fiskeriadministrative blikk vandrer mot Japan, for alle tilfellers skyld!
Skuile våre små alvorlige sidesprang ha bidratt til full forvirring, kan vi, som vi starta med å antyde, love hjelp i november. Da skal Fiskernes Bank ha boka om wfisken..
klar fra trykkeriet. Den biirsikkert minst like lesverdig som de to foregående Brs bøker om hendholdsvrS bfåsk)ell, hummer og krabbe. Det skulle dermed fore til at den blir like fort utsolgt. Banken måtte få trykt ekstraoppiag av ~d3låskjeii~~
som kom i 1979. og fjorårets bok om hummer og krabbe er der heller ikke flere av sies det. Det kan derior bli aktuelt med ekstraopplag også av den.
Vi er ikke de eneste som synes at denne bokserien er et fantastisk fint tiltak av Fiskernes Bank, og vi gleder oss til årets sikkert like delikate trykksak. For ordens skyld bør vi nevne at banken ikke opptrer som forlegger lenger, den jobben er overlatt Teamfoto Scandla i Tromso.
S. L.
F. G. nr. 14. uke 31. 1981
473
LÅN & LØYVE
«Rosund» til Kvamsøy
PIR Brødr. Beltvelt, v. Einar Beitveit, Kvamsøy, har fått Ieyve til å overta eigedomsretten til d s
<43osund., M-117-G. I tillegg til Einar Beitveit. har Knut Jarle, Atle og Roger Beitveit partar i rederiet.
'44osund. tllheyrer no AIS Rosund på Vigra. Farteyet er på 33,5 fot og 252 bit. Motoren er ein 700 h.k.
Alpha bygd i 1975, same byggeår som fartøyet.
Godtliebsen overtar ((Helgøyfjordn
Odd-Jan Godtliebsen, Bjorelvenes på Finnsnes, har fått ioyve til å' overta eigedomsretten til d s .Hel- goyfjord~~, T-22-T. Leyvet er gitt under feresetnad av at d s stålbu bu- enn T-31-LK, vert trekkt ut av fisket og stroken i registeret over merkep- liktige norske liskefarkoster.
Godtliebsen har samstundes fått leyve til å drive trålfiske etter reker med <cHelgeyfjord~, under fereset- nad av at torsketrålleyva for både 4ielgøyfjord~ og =Stålbuen. fell bort. Fiskeridirekteren har gitt til- sagn om loddetrålloyve til båten.
-Helgøyfjordu er bygd i 1973. Det er elt fartoy på 35,5 m. lengste lengde og 278 brt. Motoren er ein Wichmann motor bygd i 1973 med 1.000 h.k. Roald Olsen m.fl., Trom- sa eig no båten.
«Romsdølen» blir i Føresvi k?
Rolf Jørgen Østby og Finn Erik Gran, Stavern. har sekt om å få overta eigedomsretten til mls
~Romsdolenu. Dei hadde tenkt å bruke baten til industritråling og reketråling. Fiskeridirektøren har imidlertid avslege soknaden med den grunngjeving at ingen av se- kjarane fyller vilkira i lov om regule- ringa av deltakinga i fisket.
*Romsdolenn er på 62 fot
w
49.2 bit. Baten heyrer no heime i Feres- vikog tilhøyrer Ivar Vågshaug. Reg.nr. ar R-9-B.
Endring av eigarinteresser
Ragnvald og Svein Gangeskar, Flatraket. skal saman overta 113 part i d s .Pas Aten., SF-26-S.
Svein Gangeskar er ogsa i dag talsmann for reiarne.
*Pas Aten. er på 16,2 m. og 22 brt.
Den er bygd i 1908, og har ein 63 modell Caterpillar motor med 120 h.k.
«Tempo» ut av brislingfisket?
Jens Jensen, Fjæra, har fått tilsagn frå Fiskeridirektøren om at hans fartøy på 32 fot kan verta registrert som brislingfartey. Registreringa vil skje dersom hans noverande fartøy, ,'Tempo. H-6-E. vert trekt ut av brislingfisket.
Mot billig import
Danske fiskere vil ha bukt med impor- ten av billig tisk fra land utenfor EF. -Vi er imot at det skal importeres fisk til lavere priser enn de EF's egne fiskere kan oppnå på grunn av politisk fastsat- te minstepriser. sa Laurits Tornæs på Dansk Havfiskeriforenings generalfor- samling.
Tornæs sa videre: - Vi kan ikke forstå at den danske fiskeriindustri er så interessert i å få importere billig fisk.
Vi mener at danske fiskere er i samme situasjon -valuta- og eksportmessig - som landbruket. Det betyr at det er både i fiskernes, fiskeindustrien og hele det danske samfunns interesse at fiskeprisene blir hoyest mulig.
Tornæs får støtte både fra britiske, franske og italienske fiskere.
Norsk-amerikansk samarbeid
Nordmennene markerer seg som soii- de rådgjevarar i maritime sporsmål i Amerika. No er eit amerikansk og eit norsk selskap gått saman om å etabie- re eit konsulentfirma på vestkysten i USA. Firmaet heiter Jensen Maritime Consultans, Inc, og er ein samanslut- ning av B.F. Jensen & Associates og Marine Technical Consultants Cor- poration. Direktor i det nye selskapet blir Kaspar Overaa. Selskapet skal arbeide med konstruksjon av fartoy, dei skal ha tilsett ingeniorar som er ekspertar på tilhova på havet og kon- sulentar som tek seg av andre aktuelle spørsmål i tilknytning til båtbygging og drift på sjøen.
Hjelp til foredling
Britane skal bruka omlag 750 mill.
danske kroner til å betra foredlings- og marknadsføringsleddet i fiskerinæringa i England og Wales dei neste fire åra.
Hjelpa er ein del av eit utviklingspro- gram som skal gjennomferast for om- råder med stor arbeidsløyse. Prosjek- tet er godkjent av EF sitt TEOGA-fond.
God sesong
Starten på årets tunafiske i farvannet utenfor Australia har vært god i år, og det ser ut til at denne sesongen skal bli bedre enn vanlig. De ser også ut til å ha vært heldige med været og land- ingene er gode.
474
F. G. nr. 14, uke 31. 1981Forskrifter for støtte til planlegging av fiskerinæringen og omorganisering av fiskeindustrien (Fastsatt av Fiskeridepartementet 12. mai 1981). 5
1 c) Fiskeindustribedrifter eller fellesforetak Fiskeridepartementet kan av midler bevilget av flere bedrifter gjennomfører samar- over kap. 1050. post 73,l yte støtte ti1 lokal beidstiltak eller andre tiltaksom
forer til planlegging av fiskerinæringen og til omor- bedre tilpassing av produksjonskapa- ganisering av fiskeindustrienw
gjennom- siteten til råstoffgrunnlaget og til kost- faring av samarbeidstiltak mellom flere fis- nadsreduksjoner for de samarbeidene keindustribedrifter med sikte på å tilpaSSe bedriftene. produksjonskapasiteten til ressursgrunn- laget.5
4 Det geografiske virkeområdet for denne Støtten gis som tilskott. men er Nord-Norge og Namdalen. Fastcettelse av tilskottets smrrelse skler elter konkret vurdering av den enkelte5
2 saknaden. Ved vurdering om St0ite skal gis, sbl Ved fastsettelsen av tilskottet ener5
3 b) Langtidsplanen for norsk fiskerinæring med cg c), skal det legges vekt på at det oppnås nødvendig tilpassing som følge av ressurs- en hensiktsmessig og kostnadsreduser- svikten legges til grunn. ende strukiur innen fiskeforedlingen i det Det skal ellers legges vern på at tiltakene aktuelle omddet og at framtidige kostnads- som Wes er i tråd med Aksjonsplan for reduksjoner står i et rimelig forhold til Nord-Norge. godkjente fylkesplaner og ge støttens størrelse. nemlplarier. Bniken av midlene skal ellers samordnes med bruk av andre offentlige5
5 virkemidler for omstilling Og siyrking av Fiskeridepartementet fastsetter i det enkelte næringsaktlvitet i virkeomradet. tilfelle vilar for tilskottet, for utbetalingen cg for kontrollen med at midlene blir anvendt53
etter fonitsetningene. Det kan ytes støtte når: Tilskottet er skattepliktig. Finansdeparte- a) Kommuner og fylkeskommuner utar- mentet kan eiter søknad innvilge skattefri- beider analyser og planer med sikte pa tak. helt eller delvis. en bedre struktur innen fiskeindustrien cg andre deler av fiskerinæringenpa 5
6 bestemte steder eller i avgrensede om- Søknad om tilskoti til analyser og planlegg- råder. ing(5
3a)
skal inneholde en vurdering av b) Fiskeriindustribedrifter frivillig legges behovet for tiltaket, en nærmere beskrivelse ned. omstilles til annen næringsvirksom- av det arbeidet som skal gjennomføres og het eller avhendes anlegg til andre na3- konkrete tilbud fra denide som skal Utføre nngsformål. arbeidet.Forskrifter for likvidetslån til kystfiskefartøy i 0st- Finnmark 1981.
I medhold avStortingsvedtak av 15. desem- ber 1980, jfr. St.prp. nr. 1 (198041). Tillegg nr. 15. har Fiskeridepartementet 14. juli 1981 fastsatt følgende forskrifter:5
1 Av midler stilt til rsdighet over avtalen av 11. desember 1980 mellom Norges Fiskarlag og Forbniker- og adrninistrasjonsdeparte- rnentet om stønetiltak for fiskerinæringen for 1981. kan Statens Fiskarbank gi lån til eiere av kysffiskefaitøyer i Ost-Finnmark (prisso- ne l) som er blid spesielt hardt rammet av svikten i vårtorsketisket. LAn kan bare gis til farieyeiere som starpa
blad B i fiskermanntallet og som drifter med farmy registrert i merkeregisteret for fiskefarkoster. For at l& kan gis må faitøyeieren doku- mentere at hanpa
grunn av likvlditetsvans- ker star overior problemer med ruste ut ti1 forisatt fiske, og mulighetene for fortsatt drifter
slike at Iånwkeren finnes kredittverdig. Når slik dokumentasjon foreligger, kan det gis lån til a) utrustning for forkatt fiske ogleller til omlegging av driften b) innløsing av kortsiktig gjeld, (løsgjeld), som er blitt stående udekket hos uirust- ningsfirmaer, mekaniske verksteder, redskapsleverandører m.v. som følge av redusert lønnsomhet. samt andre fortalte forandringer.5
3 Mn som er gitt skal nyttes til det forma som er nevnt i5
2 cg kan ikke nyites til avdrag på eKisterende lb.54 Lanene er avdragcfrie i 1 år fra utbeta- lingen.
55
Unene er rentefrie det første året. Eventuell forlengelse av rentefritaket vil det matte bevilges midler til over fremtidige fiskeriav- taler. Deretter forrentes lanene med en prosentsats som departementet fastsetter. $6 For lanene skal Fiskarbanken ha pant i sokerens faitøy etter pavilende lan. Ban- ken kan fastsette nærmere vilur for det enkelte lån. b1.a. at det og& gis pant i redskaper.57
Lanetakeren betaler de med lånet forbund- ne kostnader som påfnres banken under ivaretakelsen av dens tarv. som tek. utglf- ter ved eventuell inndriving av tilgodehav- ende.5
8Om Mn
skal gisavgjm i hvertenkeltiilfelle av Statens Fiskarbank, som og& fastseiter lånets starrelse og tilbakebetalingstid og &r for utbetalingen. Tilbakebetalingstiden er normalt 4 Ar. 59 Wnadom
lån skrives på spesielt skjema og sendes Statens Fiskarbank gjennom den lokale fiskerinemnd sammen med nød- vendige opplysninger. Med søknaden må fnlge oppgave over søkerens gleld samtiegnckap for 1979 og 1980.1 tiUegg m6 det fwmlegges en oversikt over det økonomis- k9 resultat av driften hittil i
Ar.
å 10 Statens FisKarbank kan sene en hist for innsending av s@knad om l&. 911Met
utbetales direkte til Idntakeren eller til vedkommende fordringshaver. 512 For sølmadsbehandlingen for migog
for !&eks utbetaling, innkleving mm. gjelder Fekarbankens lov, forskrifterog
vanlige regler SA langt de pm. S8ker har klageadgang. jfr. forvaltnings- loven. Fiskeridepartementet er ankeinstans. § 13 Dim forsI<r'ir trer i kraft strak. Statens Fiskarbank har fastsattGfr. 9
10) at &ader om I& må være innsendt til EYlafens Rskarbanks avdeiing i Tmm hnen 17. august 7981.$7 Snknad om tilskott til frivillig nedleggelse, omstilling eller avhendig bl annet nsnngs- frnal
.l§
3 b) skal inneholde-
beskrivelse av virksomheten-
tekniske opplyminger om vedkommende anlegg-
oversikt over driftsresultat og den abnP miske stillingen-
dstofftilgang og sysselsetting de siste årene-
nærmere opplyssninger om den framtidige anvendelse av anlegget-
andre opplysninger av betydning for å vurdere saknaden. Ved nedleggelse, omstilling eller avhend- ing til annet næringsformål fonibettes det at anlegget i minst to av de siste fire årene. anlegget i minst to av de siste arene. FisXeridepartementet kan i særlige tilfeller frafalle kravetom
dnft. 58 Snrknad om tilskott til samarbeiddltak og andre kostnadsreduserende tiltak (9 3 c) skal inneholde-
nærmere beskrivelse av de tiltak som det mkes tilskott til-
opplysninger om de samarbeidende be driftene-
Overslag over kosbladene og finansiering av tiltakene-
beregning av det økonomiske resultat for de samawidende bedriftene-
andre opplysninger av betydning fora
vurdere saknaden. § 9 Saknad om tilskott vedlagt nedvendig doku- mentasjon sendes fiskerisjefen i vedkomm- ende fylke.Fiskerkjefen skal pbe
