Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær. Sesong 2016

(1)

Perminow, J.I.S., Akselsen, I.‐L.W., Brurberg, M.B., Borowski, E.

NIBIO RAPPORT | VOL. 3 | NR. 49 | 2017

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær

Sesong 2016

(2)

TITTEL/TITLE

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbrær. Sesong 2016

FORFATTER(E)/AUTHOR(S)

Juliana I.S. Perminow, Inger-Lise W. Akselsen, May-Bente Brurberg, Eva Borowski

DATO/DATE: RAPPORT NR./

REPORT NO.:

TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.:

08.06.2017 3/49/2017 Åpen 8493 17/01235

ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/

NO. OF PAGES:

ANTALL VEDLEGG/

NO. OF APPENDICES:

978-82-17-01831-5 2464-1162 19 1

OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER:

Mattilsynet

KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON:

Kari Romstad

STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK:

Xanthomonas fragariae, jordbær, kartlegging Plantesykdommer, bakterier på planter Xanthomonas fragariae, strawberry, survey Plant disease, plant bacteriology

SAMMENDRAG/SUMMARY:

Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende

kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014 og 2015. Oppfølging av OK programmet i 2016 la først og fremst vekt på testing hos bærprodusenter med etablerte felt basert på importerte jordbærplanter.

Virksomheter som startet produksjon basert på importerte planter i 2015 hadde høyest prioritet. Det ble sendt inn og analysert totalt 241 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Stor-Oslo, Region Øst, Region Midt og Region Sør-Vest. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge.

Angular leaf spot of strawberry is a disease caused by the bacterium Xanthomonas fragariae. It may seriously damage leaves, but also the husk, thus reducing the market value of the berries. The disease has never been detected in Norway. In 2013, 2014 and 2015 comprehensive surveys were carried out.

These surveys were followed up also in 2016 with emphasis on berry producers with fields

(3)

LAND/COUNTRY: Norge

FYLKE/COUNTY: Akershus

STED/LOKALITET: Ås

GODKJENT /APPROVED

ARNE HERMANSEN

PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER

JULIANA I.S. PERMINOW

(4)

Forord

En samfunnsøkonomisk analyse av forvaltningstiltak mot rød marg i jordbær som ble utført av Mattilsynet i 2012 viste at en opphevelse av forbudet mot innførsel av jordbærplanter trolig ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Mattilsynet pekte samtidig på noen negative konsekvenser som ikke var blitt tilstrekkelig utredet i analysen, deriblant økt risiko for innførsel av Xanthomonas fragariae og andre planteskadegjørere på jordbær som hittil ikke har vært påvist i Norge.

Et landsomfattende OK-program for Xanthomonas fragariae ble første gang gjennomført i 2013. En videreføring av programmet ble gjennomført i 2014 og 2015. Hovedmålet med undersøkelsen var å dokumentere status for skadegjøreren i Norge. Resultatene ble lagt til grunn ved fastsettelse av nye importkrav i forskrift om plantehelse i forbindelse med opphevelse av importrestriksjonene 01.01.2015.

Planleggingen av en landsomfattende kartleggingsundersøkelse, med fokus på fylker/områder som har klima som er gunstig for bakterien, og områder som er viktige for norsk jordbærproduksjon ble gjort våren 2013. Mattilsynet fikk råd om hvordan undersøkelsen best kunne gjennomføres av Juliana I. S.

Perminow og Arild Sletten fra Bioforsk (nå NIBIO). Også planleggingen for sesong 2016 ble basert på resultatene av denne dialogen.

Juliana Perminow har vært prosjektleder for arbeidet ved NIBIO. Inger-Lise W.Akselsen har hatt hovedansvaret for arbeidet med analyse av prøvene, og May Bente Brurberg har vært faglig ansvarlig for DNA-analysene.

Kari Romstad har vært prosjektleder hos Mattilsynet.

Juliana I. S. Perminow har skrevet rapporten.

Ås 08.06.17

Juliana I.S. Perminow

(5)

Innhold

1 Innledning ... 6

1.1 Kort om sykdommen ... 6

1.1.1 Symptomer på jordbærplanter ... 7

2 Metoder ... 8

2.1 Materiale og metoder som er brukt i kartleggingen ... 8

2.1.1 System for prøvetaking ... 8

2.1.2 Omfang og prøveopprinnelse ... 8

2.1.3 Prøvetaking og forsendelse ... 9

2.1.4 Laboratorieanalyse ... 9

3 Resultater ... 11

4 Konklusjon ... 12

Vedlegg ... 13

(6)

1 Innledning

1.1 Kort om sykdommen

Bakterien Xanthomonas fragariae er årsak til sykdommen, som vi på norsk har kalt bakterieflekk på jordbær (engelsk:angular leaf spot of strawberry). Sykdommen viser seg først ved at bladene får 1-4 mm store kantete flekker. De er lettest synlig fra undersiden av bladet. Flekkene er først vasstrukne.

Holder man bladet opp mot lyset, ser man at de er gjennomskinnelige. Flest flekker finner man langs bladnervene. Etter hvert flyter de små flekkene sammen til store flekker, de blir rødbrune, og er lett synlige fra oversiden av bladet. Ved kraftige angrep ødelegges bladet så mye at det lett kan gå i stykker og bli fillete. Flekker kan man også finne på begerbladene, men ikke på bærene (se bilder neste side).

Ved høy luftfuktighet kan man se et glinsende, hvitaktig eller kremfarget bakterieslim i flekkene. Svake angrep av bakterieflekk blir lett oversett. Bakterien kan også være tilstede i alle deler av planten, også utløpere, uten at det er synlige symptomer. Slik latent smitte kan bare påvises med laboratorieanalyse.

Klimatiske forhold har stor betydning for sykdommens utvikling og den skade som forvoldes, og temperaturer rundt 20⁰C regnes for å være optimalt. Ved lavere eller høyere temperatur kan angrep stoppe opp, men fortsette igjen senere. Høy fuktighet er viktig for infeksjon, i tørt vær kan

sykdomsutviklingen stoppe opp.

Den viktigste spredningen av bakterieflekk skjer med småplanter som er smittet latent. Slik har sykdommen spredt seg fra USA i begynnelsen av 1960-årene til mange land over hele verden.

Spredning over korte avstander kan skje med utløpere, ved vanning/vannsprut, arbeid i kulturen, maskiner og redskap. Avhengig av fuktighet og temperatur kan bakterien overleve i lang tid i døde og inntørkede blad og andre planterester som blir liggende på åkeren eller i jorden, men den er ikke kjent for å kunne overleve fritt i jord uten rester av planter.

Bakterien angriper først og fremst dyrkede arter og sorter av jordbær, samt to ville arter (Fragaria spp.). Det er noe forskjell i sortenes mottakelighet for sykdommen, men resistente sorter er ikke kjent.

Det er vist at bakterien også kan smitte mure (Potentilla fruticosa og P.glandulosa), men trolig er dette ikke av praktisk betydning.

Sykdommen finnes i mange land over hele verden hvor det dyrkes jordbær, og er kjent for å kunne gjøre betydelig skade. Skadeomfanget varierer mye. Det kan være stort i områder med mye fuktig vær, men det er vanligvis lavt i tørre dyrkingsområder. Xanthomonas fragariae er hittil ikke påvist i Norge, Danmark eller Sverige, men er påvist i Finland og store jordbær-produserende land som Spania, Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia og Belgia. Den har også vært påvist i England og Skottland, men er blitt utryddet derfra.

Xanthomonas fragariae er en karanteneskadegjører som omfattes av matlovens forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Ved angrep kan Mattilsynet sette i verk strenge tiltak for

bekjempelse. Som sykdomsforebyggende tiltak anbefales bruk av sykdomstestede sertifiserte planter, unngå vanning med spreder, og gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon ved bruk av felles redskap og maskiner. Dyrking av jordbær i tunnel eller veksthus med stabile klimaforhold kan være en fordel, men hvis plantene overvannes kan det bli omfattende skader.

(7)

1.1.1 Symptomer på jordbærplanter

Kraftig angrep av Xanthomonas fragariae Foto: W. Turechek, Cornell University, Geneva, USA

Gjennomskinnelige bladflekker etter angrep av Xanthomonas fragariae

Foto: Agroscope FAWWädenswill, Sveits

Angrep av Xanthomonas fragariae på blad og begerblad

Foto: Agroscope FWA Wädenswill, Sveits

Angrep av Xanthomonas fragariae på begerblad Foto: Agroscope FAW Wädenswill, Sveits

(8)

2 Metoder

2.1 Materiale og metoder som er brukt i kartleggingen

2.1.1 System for prøvetaking

OK programmet i 2016 la først og fremst vekt på på testing hos bærprodusenter med etablerte felt basert på importerte jordbærplanter. Virksomheter som startet produksjon basert på importerte planter i 2015 hadde høyest prioritet.

2.1.2 Omfang og prøveopprinnelse

Det ble sendt inn og analysert totalt 241 prøver (se også detaljer i vedlegg 1) fra følgende distriktskontorer:

Regionkontor Mattilsynet Antall prøver

Mattilsynet Region Stor‐Oslo (MAT‐ST‐OSL)

50

Mattilsynet Region Øst (MAT‐ ØST)

70

Mattilsynet Region Sør og Vest (MAT– SØR‐ VE)

81

Mattilsynet Region Midt (MAT –MIDT)

40

SUM 241

(9)

Det ble sendt inn prøver av følgende sorter

Sort Antall prøver

Sonata 85

Florence 28

Malwina 23

Flair 18

Rumba 16

Faith 15

Korona 13

Salsa 12

Florina 5

Polka 3

Favori 2

Furore 2

Florentina 2

Arabella 2

Susette 2

Honey 1

Sort ble ikke oppgitt for alle prøver

2.1.3 Prøvetaking og forsendelse

Mattilsynet hadde ansvar for uttak av prøver. Prøveuttaket ble gjennomført fra mai til september.

En prøve besto av 10 blader med stilk og hele bladsliren, fra til sammen 10 planter. Bladet ble tatt fra midten av kronen. De eldste og yngste bladene ble ikke tatt med i prøven. Prøvene ble tatt ut spredt og tilfeldig fra felt/veksthus. Prøver fra forskjellige sorter ble holdt adskilt slik at prøveresultatene kunne føres tilbake til sort. Prøvene ble lagt i en plastpose sammen med noen små biter fuktig trekkpapir.

Posene ble merket og lukket forsvarlig før forsendelse samme dag med post (Bedriftspakke over natten), adressert til Planteklinikken, NIBIO. Ved mottak ble prøvene registrert i dataprogrammet Wilab, og laboratorieanalyse ble igangsatt umiddelbart.

2.1.4 Laboratorieanalyse

NIBIO er ikke akkreditert for diagnose av Xanthomonas fragariae, men har et omfattende internkontrollsystem for alle analyser. Analysene av innsendte prøver ble delvis utført etter retningslinjene i EPPO Diagnostic Protocol for Xanthomonas fragariae, (PM 7/65), med noen modifikasjoner i bruk av dyrkingsmedium for bakterien, og DNA-metodene. Dette ble gjort etter anbefaling fra Jan van der Wolf, Plant Research International, Wageningen, Nederland. Anbefalingene er publisert i tidsskriftet Plant Pathology (2014), 63,255-263.

(10)

Etter mottak ble prøven vasket i vann og kuttet i mindre biter og rystet i 250 ml bufferløsning ved 4⁰ C over natten. Løsningen ble sentrifugert, og bunnfallet resuspendert i en liten mengde buffer, som så ble plassert i små rør for videre analyse. Fra prøveekstraktene ble DNA ekstrahert og prøvene ble undersøkt med real-time PCR. I tvilstilfeller ble det gjennomført enda en realtime PCR test med primer/probe basert på et annet genområde enn første screeningen. Gjenværende prøveekstrakt ble reservert til isolering på næringsagar og patogenitets-undersøkelse på småplanter. Som positiv kontroll i alle analysene ble det brukt referanseisolater av Xanthomonas fragariae, nr. 2473 fra NCPPB, England, og nr. 704 fra LMG, Belgia.

(11)

3 Resultater

Det ble analysert tilsammen 241 prøver.

Laboratorieanalysen med en meget fintfølende metode påviste ikke Xanthomonas fragariae i noen av prøvene i 2016.

(12)

4 Konklusjon

På grunnlag av foreliggende rapport for forekomst av planteskadegjøreren Xanthomonas fragariae er det grunn til å anta at denne fortsatt ikke finnes i Norge. Det er analysert et større antall prøver med en metode som er internasjonalt anerkjent.

Frihet for denne skadegjøreren skyldes trolig at det i mange år ikke har vært tillatt å importere jordbærplanter til Norge dersom dette ikke har foregått ved karantenedyrking i Mattilsynets regi.

Xanthomonas fragariae har særlig i de siste ti år spredt seg omfattende i flere land i Europa, og har vist seg ofte å kunne gjøre stor skade.

Import av jordbærplanter fra land som er kjent for å ha sykdommen vil alltid utgjøre en risiko for introduksjon av den til Norge og det anbefales å videreføre den tette oppfølgingen av importerte planter.

(13)

Vedlegg

Tabell over prøver innsendt til testing for Xanthomonas fragariae i sesong 2016.

Journalnr. Kunde Sortsnavn¹ Resultat

B016‐00321‐001 MAT‐ST‐OSL Flair ‐

B016‐00321‐002 MAT‐ST‐OSL Rumba ‐

B016‐00321‐003 MAT‐ST‐OSL Korona ‐

B016‐00321‐004 MAT‐ST‐OSL Honey ‐

B016‐00325‐001 MAT‐ST‐OSL Malwina ‐

B016‐00325‐003 MAT‐ST‐OSL Sonata ‐

B016‐00363‐001 MAT‐ST‐OSL Florence ‐

B016‐00364‐001 MAT‐SØR‐VE Sonata ‐

B016‐00364‐009 MAT‐SØR‐VE Polka ‐

B016‐00364‐010 MAT‐SØR‐VE Polka ‐

B016‐00364‐011 MAT‐SØR‐VE Polka ‐

(14)

B016‐00368‐006 MAT‐SØR‐VE Rumba ‐

B016‐00368‐007 MAT‐SØR‐VE Rumba ‐

B016‐00368‐008 MAT‐SØR‐VE Rumba ‐

B016‐00387‐003 MAT‐SØR‐VE Arabella ‐

B016‐00387‐004 MAT‐SØR‐VE Arabella ‐

B016‐00387‐005 MAT‐SØR‐VE Florina ‐

B016‐00387‐008 MAT‐SØR‐VE Favori ‐

B016‐00387‐009 MAT‐SØR‐VE Favori ‐

B016‐00387‐010 MAT‐SØR‐VE Florin ‐

B016‐00387‐011 MAT‐SØR‐VE Florin ‐

B016‐00387‐012 MAT‐SØR‐VE Furore ‐

B016‐00387‐013 MAT‐SØR‐VE Furore ‐

B016‐00387‐014 MAT‐SØR‐VE Flair ‐

B016‐00387‐015 MAT‐SØR‐VE Flair ‐

B016‐00387‐016 MAT‐SØR‐VE Florentina ‐

B016‐00387‐017 MAT‐SØR‐VE Florentina ‐

B016‐00387‐018 MAT‐SØR‐VE Corona ‐

B016‐00387‐019 MAT‐SØR‐VE Corona ‐

B016‐00387‐020 MAT‐SØR‐VE Salsa ‐

B016‐00387‐021 MAT‐SØR‐VE Salsa ‐

B016‐00396‐001 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00396‐002 MAT‐ØST Flair ‐

B016‐00396‐003 MAT‐ØST Flair ‐

B016‐00396‐004 MAT‐ØST Flair ‐

B016‐00396‐005 MAT‐ØST Flair ‐

(15)

B016‐00397‐001 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00397‐002 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00397‐003 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00397‐004 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00397‐005 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00397‐006 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00397‐007 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00397‐008 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00397‐009 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00397‐010 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00440‐001 MAT‐ØST Malwina ‐

B016‐00440‐002 MAT‐ØST Malwina ‐

B016‐00440‐003 MAT‐ØST Malwina ‐

B016‐00440‐004 MAT‐ØST Malwina ‐

B016‐00440‐005 MAT‐ØST Malwina ‐

B016‐00441‐001 MAT‐ØST Rumba ‐

B016‐00441‐002 MAT‐ØST Rumba ‐

B016‐00441‐003 MAT‐ØST Rumba ‐

B016‐00441‐004 MAT‐ØST Rumba ‐

B016‐00442‐001 MAT‐ØST Flair ‐

B016‐00443‐001 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00443‐002 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00443‐003 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00444‐001 MAT‐ØST Flair ‐

B016‐00444‐002 MAT‐ØST Flair ‐

B016‐00444‐003 MAT‐ØST Flair ‐

B016‐00445‐001 MAT‐ØST Malwina ‐

B016‐00445‐002 MAT‐ØST Malwina ‐

(16)

B016‐00446‐001 MAT‐ØST Faith ‐

B016‐00447‐001 MAT‐ØST 08‐73‐05 ‐

B016‐00461‐001 MAT‐ØST Rumba ‐

B016‐00461‐002 MAT‐ØST Rumba ‐

B016‐00461‐003 MAT‐ØST Rumba ‐

B016‐00461‐004 MAT‐ØST Malwina ‐

B016‐00461‐005 MAT‐ØST Malwina ‐

B016‐00461‐006 MAT‐ØST Malwina ‐

B016‐00461‐007 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00461‐008 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00461‐009 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00461‐010 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00478‐001 MAT‐SØR‐VE Salza ‐

B016‐00478‐002 MAT‐SØR‐VE Salza ‐

B016‐00478‐003 MAT‐SØR‐VE Salza ‐

B016‐00478‐004 MAT‐SØR‐VE Salza ‐

B016‐00478‐005 MAT‐SØR‐VE Salza ‐

B016‐00479‐001 MAT‐SØR‐VE Malwina ‐

B016‐00481‐001 MAT‐ØST Florence ‐

B016‐00482‐001 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00482‐002 MAT‐ØST Sonata ‐

B016‐00483‐001 MAT‐ØST Sonata ‐

(17)

B016‐00485‐001 MAT‐ØST Susette ‐

B016‐00485‐002 MAT‐ØST Susette ‐

B016‐00554‐001 MAT‐ST‐OSL Flair ‐

B016‐00554‐002 MAT‐ST‐OSL Flair ‐

B016‐00554‐003 MAT‐ST‐OSL Flair ‐

B016‐00554‐004 MAT‐ST‐OSL Flair ‐

B016‐00604‐001 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐002 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐003 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐004 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐005 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐006 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐007 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐008 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐009 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐010 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00604‐011 MAT‐SØR‐VE

‐

B016‐00625‐001 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐002 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐003 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐004 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐005 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐006 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐007 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐008 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐009 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

(18)

B016‐00625‐010 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐011 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐012 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐013 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00625‐014 MAT‐SØR‐VE Faith ‐

B016‐00669‐001 MAT‐MIDT Korona ‐

B016‐00669‐002 MAT‐MIDT Korona ‐

B016‐00669‐003 MAT‐MIDT Korona ‐

B016‐00669‐004 MAT‐MIDT Korona ‐

B016‐00669‐005 MAT‐MIDT Korona ‐

(19)

B016‐00670‐003 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00670‐004 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00670‐005 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00670‐006 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00670‐007 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00670‐008 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00723‐001 MAT‐MIDT Salsa ‐

B016‐00723‐002 MAT‐MIDT Salsa ‐

B016‐00723‐003 MAT‐MIDT Salsa ‐

B016‐00723‐004 MAT‐MIDT Salsa ‐

B016‐00724‐001 MAT‐MIDT Florence ‐

B016‐00725‐001 MAT‐MIDT Flair ‐

B016‐00725‐002 MAT‐MIDT Flair ‐

B016‐00726‐001 MAT‐MIDT Salsa ‐

B016‐00727‐001 MAT‐MIDT Rumba ‐

B016‐00727‐002 MAT‐MIDT Rumba ‐

B016‐00727‐003 MAT‐MIDT Rumba ‐

B016‐00727‐004 MAT‐MIDT Rumba ‐

B016‐00727‐005 MAT‐MIDT Rumba ‐

B016‐00728‐001 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00728‐002 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00728‐003 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00728‐004 MAT‐MIDT Sonata ‐

B016‐00728‐005 MAT‐MIDT Sonata ‐

SUM 241

1 dersom oppgitt ved innsending

(20)

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.

Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi.

Gjennom forskning og kunnskapsproduksjon skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

NIBIO er eid av Landbruks‐ og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter og et avdelingskontor i Oslo.