Jord- og Plantekultur 2017. Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2016

Jord- og Plantekultur 2017

Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2016

d- og Plant ek ult ur 2017

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.

Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi.

Gjennom forskning og kunnskapsproduksjon skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter og et avdelingskontor i Oslo.

NIBIO BOK | VOL. 3 NR 1 2017

Jord- og Plantekultur 2017

Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2016

Einar Strand (red.)

Ansvarlig redaktør: Forskningsdirektør Arne Bardalen Denne utgivelsen:

NIBIO Matproduksjon og samfunn

Fagredaktør: Divisjonsdirektør Mogens Lund Redaktør: Fagkoordinator Einar Strand

NIBIO BOK Vol. 3 nr. 1 2017 ISBN: 978-82-17-01770-7 ISSN: 2464-1189

Forsidefoto: Maximilian Amadeus Pircher Produksjon: www.xide.no

Boka kan bestilles hos

NIBIO Apelsvoll, Nylinna 226, 2849 Kapp [email protected]

Pris: 300 kr www.nibio.no

Våre annonsører:

Forord

Vi har bak oss to gode avlingsår for korn etter flere år med store utfordringer. Selv om det nok er flere som gjerne vil være med å dele æren for dette, må nok de gode forholdene i vekstsesongen få den største delen. I en trykksak som dette kan en likevel ikke unnlate å peke på noen andre faktorer som kan ha betydning.

Etter Melding til Stortinget nr. 9 (2011-12), «Velkommen til bords» ble det laget flere rapporter og utredninger for økt norsk kornproduksjon. I tillegg til det faglige innholdet i disse, var kursendringen til en faglig diskusjon med fokus på avling kanskje noe av det viktigste som skjedde. Selv om fokus i dag er både på avling, miljø og klima.

I kjølvannet av disse rapportene ble det innvilget flere prosjekter med fokus på agronomi og formidling av agronomisk kunnskap. Det har hatt stor betydning, men på kort sikt har kanskje det økte agronomiske fokuset hos dyrkerne vært det viktigste. De har viste vilje og evne til å satse på kornet.

I 2016 så vi for første gang en liten økning i kornarealet etter nesten 25 år med reduksjon. Dette er viktig for å kunne nå målene om økt norsk kornproduksjon. Forutsigbarhet i forhold til priser og leveringsmuligheter er en forutsetning for at denne utviklingen kan fortsette.

Varigheten av et forskningsprosjekt er ofte på inntil 4 år. Den tida er nå gått siden denne satsingen startet, og flere prosjekter er i avslutningsfasen. Det spennende nå er om det fortsatt vil bli anledning til å beholde det agronomiske fokuset framover. Vi er godt i gang, og det er gledelig å se en utvikling hvor grupper av produsentene tar initiativ for bokstavelig talt å grave seg ned etter kunnskap. Likevel gjenstår det mye både i forhold til

kunnskapsutvikling og i forhold til å ta kunnskapen i bruk på hele kornarealet. Viktige stikkord kan være drenering, jordstruktur og riktige dyrkingstiltak både til rett tid og på rett sted. Det blir ikke mindre viktig ved et endret klima med flere ekstreme værepisoder.

I innspurten av AGROPRO-prosjektet foregår det nå et arbeid omkring «Yield Gap», dvs. forskjellen på potensiell avling, ofte satt som det en oppnår i forsøk, og hva en tar av avlinger i praksis. Her kan en komme fram til interessante svar på hvilke avlingsbegrensende faktorer som betyr mest, og dermed å prioritere hvor en bør sette inn innsatsen.

Årets utgave av Jord- og plantekulturboka er den 25. i rekken og presenterer resultater fra mange forsøk som det ligger mye arbeid bak. En stor takk til alle medarbeidere i NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving og også til feltvertene ute i rådgivingsenhetene som bidrar med arealer og praktisk innsats. En takk også til de som er med å finansiere dette arbeidet. Vi håper resultatene blir tatt i bruk i praksis så snart som mulig.

En stor takk også til Annbjørg Ø. Kristoffersen og Hans Stabbetorp for hjelp med grafikk og korrekturlesing.

Apelsvoll, januar 2017 Einar Strand

Redaktør

Innhold

■ VEKSTFORHOLD ... 7 Vær og vekst 2016 ... 8

Hans Stabbetorp,Anne Kari Bergjord Olsen & Per Møllerhagen

■ _KORN ...15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen ...16

Hans Stabbetorp

KORNARTER OG SORTER ...29

Sorter og sortsprøving 2016 ...30

Mauritz Åssveen, Jan Tangsveen & Lasse Weiseth

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet ...69

Mauritz Åssveen

Kornsorter for økologisk dyrking ...80

Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth

INTEGRERT PLANTEVERN ...87

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete...88

Unni Abrahamsen & Guro Brodal

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel ...96

Unni Abrahamsen

Soppbekjempelse i Mirakel vårhvete ... 105

Unni Abrahamsen

Gulrust i hvete ... 109

Unni Abrahamsen, Andrea Ficke, Guro Brodal, Morten Lillemo, Jon Arne Dieseth, Margit Oami Kim

NÆRINGSFORSYNING ... 119

Fosforgjødsling på jord med høyt fosforinnhold ... 120

Annbjørg Øverli Kristoffersen & Anne Falk Øgaard

Gjødslingsmetoder og strategier i bygg ... 124

Anne Kari Bergjord Olsen & Bernt Hoel

Gjødsling til økologisk bygg ... 128

Annbjørg Øverli Kristoffersen

Gjødsling til økologisk maltbygg ... 132

Randi Berland Frøseth, Mauritz Åssveen, Ragnar Eltun & Mette Goul Thomsen

Tilleggsgjødsling til hvete, havre og bygg etter vannmetning ... 136

Wendy Waalen, Annbjørg Øverli Kristoffersen & Jan Tangsveen

JORDSTRUKTUR ... 141

Vendeteigsutfordringer ... 142

Annbjørg Øverli Kristoffersen

Pakking, løsning og jordarbeiding til vårkorn ... 145

Till Seehusen

■ OLJE- OG PROTEINVEKSTER ... 149 Sortsforsøk i vårraps ... 150

Unni Abrahamsen

Sortsforsøk i åkerbønne ... 154

Unni Abrahamsen

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster ... 157

Wendy Waalen, Unni Abrahamsen & Terje Tandsether

Storknolla råtesopp i norske oljevekster og faktorer som kan påvirke angrepsrisiko ... 162

Andrea Ficke, Chloe Grieu, Guro Brodal, May Bente Brurberg & Unni Abrahamsen

En ny storknolla råtesoppart (Sclerotinia subarctica) på oljevekster i Norge ... 166

Guro Brodal, Chloè Grieu, May Bente Brurberg & Andrea Ficke

■ _FRØAVL ... 169 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2015-2016 ... 170

Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid

ETABLERING ... 175

Plantetetthet, høstetid og avpussing av dekkvekstens stubb ved gjenlegg

av hvitkløverfrøeng ... 176

Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Ove Hetland, Åge Susort, Anne Steenohn, Anna Karina Schmidt, Elise K. Pedersen & Eli Unn Dahl

Plantetetthet og forsommerslått ved frøavl av Litago hvitkløver ... 183

Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Ove Hetland, Åge Susort, Anne Steenohn, Anna Karina Schmidt, Elise K. Pedersen& Eli Unn Dahl

Nattefrost ved vårsprøyting med Hussar OD i frøeng av engrapp ... 190

Trygve S. Aamlid, John Ingar Øverland, Silja Valand, Trond Pettersen, Ove Hetland og Anne A. Steensohn

Nattefrost ved bekjemping av markrapp med Hussar OD i frøeng av timotei ... 198

Trygve S. Aamlid & John Ingar Øverland

Tidspunkt for sprøyting med Axial eller Hussar OD i frøeng av bladfaks ... 200

Trygve S. Aamlid, Silja Valand, Per Ivar Hanedalen, Hans Jørgen Bjerva, Trond Pettersen, Ove Hetland & Anne A. Steensohn

Bekjemping av hønsehirse i engrappfrøeng ... 206

John Ingar Øverland & Trygve S. Aamlid

GJØDSLING, VEKSTREGULERING OG SOPPBEKJEMPELSE ... 209

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne

i timotei ... 210

Trygve S. Aamlid & John Ingar Øverland

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra

N-gjødsling, i frøeng av timotei ... 217

Trygve S. Aamlid, Trond Gunnarstorp, Åge Susort & Anne A. Steensohn

Ulike strategier for N-gjødsling og vekstregulering av engsvingelfrøeng ... 223

Lars T. Havstad, Trond Gunnarstorp& Åge Susort

Vekstregulering med Moddus eller Trimaxx i engsvingelfrøeng ... 228

Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen, Åge Susort og Anne A. Steensohn

Sein soppsprøyting i rødkløverfrøeng ... 233

John Ingar Øverland, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne Steensohn & Ove Hetland

POLLINERING ... 237

Bruk av honningbier til pollinering av rødkløverfrøenga ... 238

Lars T. Havstad, Bjørn Dahle, John I. Øverland, Trond Gunnarstorp & Åge Susort

Virkning av tidspunkt for sprøyting med tiakloprid (Biscaya) i rødkløverfrøeng på opptak

og koloniutvikling hos humler ... 242

Lars T. Havstad, John I. Øverland, Silja Valand, Ove Hetland, Åge Susort & Anna Karina Schmidt

HØSTING OG HØSTBEHANDLING ... 247

Nedsviingspreparater, høstetider og treskerinnstillinger ved frøavl av hvitkløver ... 248

Lars T. Havstad& John Ingar Øverland

Frøspill ved tresking av rødkløver ... 252

Trygve S. Aamlid & John Ingar Øverland

Frøtap ved tresking av timotei ... 256

Trygve S. Aamlid & John Ingar Øverland

Fôrutnytting om høsten ved frøavl av Grindstad og Lidar timotei ... 259

Lars T. Havstad, Trond Gunnarstorp, John I. Øverland, Stein Jørgensen & Åge Susort

■ _POTET ... 267 Norsk potetproduksjon 2016 ... 268

Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft

SORTER ... 272

Sorter og sortsprøving i potet 2016 ... 273

Per J. Møllerhagen

Potetsorter til chips ... 297

Per J. Møllerhagen

DYRKINGSTEKNIKK ... 301

Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet i potet ... 302

Eldrid Lein Molteberg

Settepotetstørrelse og setteavstand til G 05-0045 ... 308

Erling Stubhaug, Åsmund Bjarte Erøy, Arne Wagle, Sigbjørn Leidal, Tor Anton Guren& Ninni Christiansen

Foto: Mauritz Åssveen

Vekstforhold

Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden

Været er avgjørende både for våronnstart og hvordan de ulike vekstene utvikler seg gjennom sesongen. I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for måne- dene mars til september for en del viktige jordbruks- distrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller.

Været på ettervinteren og tidlig vår kan ha mye å si for starten av vekstsesongen. Februar, mars og april var mildere enn normalen i Sør- og Midt-Norge i 2016. Særlig på Østlandet var det høyere temperatur enn normalt både i februar og mars, og det var lite tele. Mesteparten av nedbøren i mars og april på Østlandet kom i begynnelsen av mars og i slutten av april slik at en fikk tidlig våronnstart i slutten av mars og lange perioder med gode forhold for våronn. På Sør-Vestlandet kom det mye nedbør i månedsskiftet mars/april, men mars hadde en lang periode med lite nedbør og med unntak av den første uken i april var

resten av april uten nedbør. Midt –Norge hadde også en mild ettervinter og lite nedbør i april og mai og dermed gode forhold i våronna.

Middeltemperaturen for vekstsesongen mai- september lå godt over normalen for 1961-90 i alle distriktene i Sør- og Midt-Norge (tabell 1). På Nord- Østlandet var temperaturen i veksttiden hele 1,9 grader over normalen, mens de andre stasjonene i tabellen lå 1,3 til 1,4 grader over normalen. August ligger nær det normale i alle distriktene mens alle de andre månedene ligger over normalen for 1961-90.

Spesielt var september uvanlig varm med middel- temperaturer nær opptil middeltemperaturen for august. For de ulike distriktene lå middeltempera- turen for september 3-4 grader over det normale, og på Nord-Østlandet hele 4,5 over normalen. Den varme måneden september bidrar mye til at middelet for hele vekstsesongen ligger høyt. Varmesummen for Apelsvoll ligger over 300 døgngrader over normalen.

De andre stasjonene i tabellen har 150 til 200 døgn- grader mer enn normalen i 2016.

Vær og vekst 2016

Hans Stabbetorp¹,Anne Kari Bergjord Olsen² & Per Møllerhagen³

NIBIO ¹Korn og frøvekster, Apelsvoll, ²Korn og frøvekster, Kvithamar, ²Frukt og grønt, Apelsvoll [email protected], [email protected]

Tabell 1. Middeltemperatur for månedene mars–september 2016 og normaltemperatur i ulike geografiske områder

Apelsvoll Ås Landvik Særheim Kvithamar

normal normal normal normal normal

Måned 2016 1961–90 2016 1961–90 2016 1961–90 2016 1961–90 2016 1961–90

Mars 1,3 ÷2,5 2,1 ÷0,7 3,5 1,0 3,7 2,4 2,4 0,1

April 3,9 2,3 5,5 4,1 6,1 5,1 5,6 5,1 4,3 3,6

Mai 10,7 9,0 11,8 10,3 12,3 10,4 11,5 9,5 10,3 9,1

Juni 15,1 13,7 15,9 14,8 15,8 14,7 13,6 12,5 12,9 12,4

Juli 15,8 14,8 16,4 16,1 16,4 16,2 14,3 13,9 15,4 13,7

August 14,3 13,5 14,8 14,9 15,5 15,4 13,8 14,1 13,5 13,3

Sept. 13,6 9,1 14,3 10,6 15,1 11,8 15,4 11,5 12,5 9,8

Mai–sept. 13,9 12,0 14,6 13,3 15,0 13,7 13,7 12,3 12,9 11,7

Varmesum 2124 1810 2204 2051 2298 2107 2097 1893 1980 1793

Nedbøren i sum for vekstperioden mai-september lå nær det normale for Østlandet og Agder mens det kom mer nedbør enn normalt i de fleste månedene på Sør-Vestlandet og betydelig mindre enn normalt i Midt-Norge (tabell 2). En del steder på Sør- Østlandet kom det mye og konsentrert nedbør i midten av april.

Hele Østlandet fikk 40- 50 mm regn i månedsskiftet april/mai. Det førte til vanndammer i forsenkninger og skorpedannelser på leirjorda. Juni var langt tørrere enn normalt på Nord-Østlandet, og også på Sør-Østlandet var det en lengre tørr periode. Juli var også noe tørrere enn normalt, men i første del av august kom det mye regn på Østlandet. Siste del av august og hele september var uvanlig nedbørfattig, og det tørre været fortsatte ut over i oktober.

Sørlandet og Sør-Vestlandet hadde mer regn enn normalt i alle vekstmånedene unntatt september.

Fordelingen av nedbøren var bra. September var også her betydelig tørrere enn normalt, særlig Sørlandet hadde lite nedbør. Midt-Norge hadde mindre nedbør enn normalt i alle vekstmånedene. Spesielt juni hadde langt mindre nedbør enn normalt. Tempera- turen denne måneden var imidlertid ikke spesiell høy, og da fordelingen av nedbøren gjennom sesongen var brukbar så fikk en ikke de store tørkeskadene.

Fordampningstallene fra Kise viser at fordampingen ikke lå så langt unna det som er normalt gjennom vekstsesongen. Med lite nedbør i juni var det i perioder vanningsbehov, spesielt på Nord-Østlandet og i Midt-Norge.

Vekstforholdene for korn

Østlandet

Forholdene for såing av høstkorn til rett tid var vanskelig høsten 2015. Det kom mye nedbør i slutten av august og i begynnelsen av september. Etter en ukes opphold ble det sådd mye høsthvete 10.-12.

september, men strukturforholdene var ikke opti- male. Da det kom store nedbørmengder like etter såing, ble spiringen dårlig mange steder. De største nedbørmengdene kom lengst sør i «høstkornfylkene»

Østfold og Vestfold. Her kom det flere steder 100-150 mm i løpet av noen dager. Det nysådde kornet ble delvis stående under vann, og flere steder kunne en se at oppspiringen var bra over grøftene mens kornet mellom grøftene druknet. Alt regnet gjorde også at en del planlagte høstkornareal ikke ble sådd. Noen tok sjansen på å så meget sent. Med en oktober og begynnelsen av november med mye varmt og pent vær så spirte disse arealene fint, og så bedre ut enn mange av arealene som ble sådd til normal tid i september.

Overvintringsforholdene var greie for høstkornet, men en del areal måtte såes på nytt på grunn av drukning om høsten. På en del areal ble det sådd vårhvete i partier som var gått ut. Arealene av høstkorn ble dermed sterkt redusert i forhold til foregående år.

Mars og april var milde uten mange frostnetter, og mye nedbør i mai gjorde at høstkornet fikk en bra vekststart. Høstkornet har et bedre utviklet rotsystem fra våren av enn vårkornet og klarte seg bra gjennom Tabell 2. Nedbør for månedene mars–september 2016 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise

(Nes på Hedmark)

Nedbør, mm Fordamp. mm

Apelsvoll Ås Landvik Særheim Kvithamar Kise

normal normal normal normal normal normal

Måned 2016 1961–90 2016 1961–90 2016 1961–90 2016 1961–90 2016 1961–90 2016 1961–90

Mars 42 29 57 48 117 85 79 80 72 55

April 48 32 69 39 99 58 40 55 52 50

Mai 93 44 72 60 102 82 114 58 53 53 69 64

Juni 29 60 80 68 108 71 113 70 43 68 80 85

Juli 60 77 69 81 103 92 117 94 87 95 77 82

August 109 72 135 83 123 113 126 110 84 87 62 66

Sept. 21 66 37 90 37 136 114 156 99 113 37 40

Mai–sept. 312 319 393 382 473 494 584 488 366 416 325 336

de tørre periodene om sommeren. Sjukdomsangre- pene var også moderate. Det ble observert smitte av gulrust flere steder nokså tidlig i sesongen, men en fikk ikke sterke angrep der en fulgte opp med vanlige tiltak. En relativt kjølig august med mye nedbør på Østlandet ga en del utvikling av bladflekk- sjukdommene mot slutten av sesongen. Modningen gikk relativt seint og mye regn i august ga frykt for lave falltall. Det var før kornet var fullmodent, og de fleste oppnådde matkvalitet med både tilfredsstil- lende falltall og proteininnhold. Avlingsnivået varierte nokså mye på grunn av de vanskelige forholdene etter såing høsten 2015, og i middel ble avlingene langt under fjorårets rekordavlinger.

Lite tele og lange perioder med lite nedbør i mars og april gjorde at en fikk en tidlig våronnstart på Østlandet. Det første kornet ble sådd allerede i slutten av mars og første halvdel av april. Skikkelig fart over våronna ble det etter noe regn i midten av april. I siste halvdel av april ble mye av kornet på Østlandet sådd under gode jordarbeidingsforhold.

Relativt store nedbørmengder i månedsskiftet april/

mai ga enkelte vannansamlinger på lave, flate partier i noen åkre og framfor alt skorpedanning på leirjorda.

Mye nedbør like etter såing er ugunstig. Etter opptør- king ble det utført en god del skorpebryting med godt resultat. Deretter fulgte 14 dager med gode forhold for såing, og alt kornet på Østlandet ble sådd under gode forhold med lite jordpakking. Med unntak av en del skorpe i overflaten av det tidligst sådde så fikk kornet en fin vekststart dette året.

En del regn i slutten av mai og god rotutvikling gjorde at kornet tålte den påfølgende tørre perioden i første halvdel av juni godt. På Sør-Østlandet kom det bra med regn rundt 20. juni, og det betydde mye for den videre utviklingen. Nord-Østlandet fikk mindre nedbør, og det var klart vanningsbehov flere steder.

Det ble en del etterrenninger på tørre partier i åkrene. Juli hadde mindre nedbør enn normalt, men det var bra fordeling på det regnet som kom. Første halvdel av august var relativt kjølig med mye regn og vind som medførte en del legde i stråsvake sorter.

Under en godværsperiode etter midten av august ble det høstet mye korn. Den tørre og varme september ga meget gode høsteforhold og gjorde at etterrennin- gene modnet, og at åkre med legde var greie å høste.

Både mengden og kvaliteten på kornet ble bedre enn forventet.

Flere tørre perioder ga mindre utviklingsmuligheter for bladflekksjukdommene. Mot slutten av veksttiden

ble det en del angrep. I hvete fryktet en angrep av gulrust på grunn av relativt sterke angrep foregå- ende år, men den ble greit kontrollert. Påpasselighet og gode varslingssystemer gjør at en kontrollerer bladflekksjukdommene bedre enn tidligere, og de fleste sortene har god resistens mot mjøldogg. I tørre perioder kan bladlus gjøre skade. På Sør-Østlandet ble det observert gul dvergsjuke i bygg og partier med rødsott i havre. Det viser at det har vært noe lus til stede tidlig, men den utviklet seg ikke til noe sterke angrep.

Mjøldrøye i rug har en kunne se sporadisk i mange år, men har ikke vært noe stort problem. Det ble det imidlertid i 2016, særlig i de søndre delene av Østlandet i tynne åkre med en del etterrenning. Skle- rotiene av denne soppen er svært giftig, og grensen for avvisning av kornpartier med innblanding er svært lav. Det tolereres bare 0,1 % før partiet blir avvist.

Det ble registrert innblanding i mange partier, og en del partier er blitt avvist.

Spesielt må nevnes skadedyrangrepene i oljevek- stene. Både jordloppe og glansbiller var på plass, men den store skadegjøreren var kålmøll med sterke angrep gjennom sommeren. Noen klarte å kontrollere angrepene med gjentatte behandlinger. En del åkre ble gitt opp etter den første massive invasjonen tidlig i sesongen. Oljevekstene har imidlertid en meget god evne til å forgreine seg og danne nye skudd og blomster. Disse blir meget seine, men med en meget varm september og begynnelsen av oktober gikk en stor del av disse fram til modning, og resultatene ble for mange langt bedre enn forventet.

Midt-Norge

En kuldeperiode i begynnelsen av januar, kombinert med sterk vind og manglende snødekke, bidro til at svært lite høstkorn overlevde vinteren. Vårkornet ble imidlertid sådd til rett tid og under gode forhold i 2016. I motsetning til 2015, da en regnfull vår og forsommer medførte store utfordringer, var det forsommertørke som skapte en del hodebry og frustrasjoner dette året. Langvarig forsommertørke er ikke dagligdags i Midt-Norge. Med lite eller ingen nedbør i ukene etter våronn, stod veksten litt i stampe, og i enkelte åkre ble det litt ujevn oppspi- ring. Forskjeller i nedbørsmengde, såtidspunkt og jordtype gav til dels store utslag, og det var store lokale forskjeller med tanke på kornåkrenes tilstand.

Generelt var nok situasjonen verst i deler av Nord- Trøndelag. På Mære utenfor Steinkjer ble det kun

registrert i underkant av 11 mm nedbør i løpet av én måned (24.5 – 23.6). Fra Stjørdals-området og sørover var hovedinntrykket at de fleste åkrene som ikke lå på veldig tørkesvak jord fikk nedbør nok til at de klarte seg bra, og i mange åkre ble det også grei busking.

Forsommertørken medførte at det ble større angrep av bladminérfluer dette året enn det en vanligvis ser her, men angrepene av bladflekksykdommer ble mindre. Av erfaring vet en imidlertid at bladflekk- sykdommene kan komme raskt når nedbørsperiodene melder seg, så en forebyggende soppsprøyting ble likevel anbefalt. I tette, frodige åkre ble det også anbefalt å tilsette en dose vekstregulering. Med tanke på at det lå an til å bli sein innhøsting dette året, var det ekstra viktig å prøve å berge åkeren stående.

Kornplantene har en utrolig evne til å «dra seg til»

etter hvert som vekstforholdene igjen blir bedre.

Så til tross for en noe ugunstig start på vekstse- songen, var det mange fine kornåkre å se utover i juli. I mange kornåkre, spesielt i de områdene som fikk hardest forsommertørke, ble det imidlertid to

«generasjoner» med korn, både som følge av mye etterrenninger, og fordi noe av såkornet først begynte å spire ved St. Hans da regnet kom. Spørsmålet var hvor hvorvidt det ville bli mulig å vente på at den siste «generasjonen» også skulle bli moden uten å tape avlingen fra den første «generasjonen», spesielt når tidspunktet for innhøsting i utgangspunktet lå an til å bli litt seinere enn normalt. Men september måned ble både varmere og tørrere enn normalt (tabell 1 og 2) og gav stort sett gode innhøstings- forhold. Litt mer vind kunne riktignok vært ønskelig for å få fart på opptørkinga, spesielt der kraftige regnskyll i slutten av juli og utover i august hadde resultert i mye legde. Noen kornåkre kom nok ikke i hus før i oktober, og da sikkert ikke med den helt store kvaliteten. Hovedinntrykket var imidlertid at mange bønder høstet veldig høye avlinger, og at årets vekstsesong jevnt over endte opp med et over gjen- nomsnittlig godt avlingsnivå.

Sør-Vestlandet

Kornsesongen fikk en grei start på Sør-Vestlandet med lite nedbør både i mars og april. Selv om det kom en del nedbør i slutten av mars og begynnelsen av april ble det i tørreste laget noen steder. Regnvær også i begynnelsen av mai førte til noe slemming. Resten av sesongen hadde nok nedbør og bra fordeling av nedbøren. Det var relativt lite sjukdommer, og innhøs-

tingsværet var også bra. Avlingsnivået varierte nok en del, men vekstsesongen for korn var god. Mange fikk store avlinger og det var også snakk om rekordavlinger.

Vekstforholdene for potet

Mjøsområdet

Våronnstart var for mange siste uka i april, og settetida ble tidligere enn normalt. Men som i 2015, ble også en del av potetene satt i juni pga. regnvær sist i mai. Mai var varmere enn normalt, og forhol- dene for setting var meget gode. Forholdene i juni var tørre og varme, og det ble vanningsbehov på de fleste lokaliteter. Det var fine forhold for mekanisk ugraskamp og hypping i juni. Tørre forhold i jorda på en del plasser, førte til redusert ugrasvirkning av jordherbicidene. Mye nedbør etter setting ga utvas- king på enkelte lokaliteter og behov for å etterfylle med nitrogen i juni. God temperatur under oppspiring ga rask etablering og lite problem med svartskurv og stengelråte. Best resultat så en der det var benyttet friske settepoteter.

Tørre forhold i juni førte til tidlige innsektangrep og behov for bekjempelse av sikader og teger. Smit- tepresset av tørråte var mindre enn det har vært foregående sesonger, og det var ikke nødvendig med så korte intervaller mellom behandlingene som i 2015. Varmesummen i mai til september var høy, og dette ga godt modne poteter som skulle være bra rustet til å lagre godt. Utviklinga i åkrene var 1 til 2 uker lenger framme enn i 2015. Innhøstingsforholda var usedvanlig gode, med høye temperaturer og en september nesten uten nedbør. Det ble store avlinger med lite småpoteter og kvaliteten var god. En hadde lengre tørkeperioder i første halvdel av juni og i begynnelsen på juli. Vanningsbehovet sett under ett hele sesongen var moderat.

Solør

De første potetene ble satt første uka i mai. Det ble satt en god del poteter fram til 17.mai. Da stoppet det opp pga. nedbør. Potetsettinga kom så i gang igjen fra siste uka i mai. Det var god temperatur utover i juni, og potetene spirte raskt. I begynnelsen av juni begynte det å bli tørt, og det ble vannet på den tørreste jorda. Utover i juli kom det nedbør, men siste del av juli ble tørr og vanninga startet opp igjen.

August ble en ganske optimal måned. En god varmesum, brukbart med nedbør, lite insekter og tørråte gjorde at avlingene så lovende ut i slutten av august.

En god september gav også gode opptaksforhold.

Avlingene ble gode, men kvaliteten ble imidlertid noe blandet. Det ble funnet mye stengelråte i Asterix, og en var spent på hvordan det ville utvikle seg på lager. Så langt ser det bedre ut enn fryktet. Det er mye skurv, og utsorteringa er stor for en del partier.

Noen Saturna partier fikk mye kolv, og disse ble avvist på fabrikk. Det var beskjedne angrep av sikader og teger. Tørråteangrepene var også beskjedne. I et par av våre observasjonsfelt som ikke blir behandlet med tørråtemiddel, ble det faktisk ikke tørråteangrep før riset ble nedsvidd.

Oslofjordområdet

De første potetene i Østfold ble satt da jorda begynte å bli lagelig i midten av april. Litt ut i første halvdel av mai var jordtemperaturen godt over 8 grader, og det var gode forhold for setting de fleste steder.

Tidligpotetene under plast vokste godt, og opptaket startet rundt St. Hans. For mange ble det etter hvert en utfordring å få stoppet veksten før knollene ble for store. Sist i juni kom det en del nedbør som førte til spenningssprekk under opptak, særlig i sortene Solist og Arielle.

Første funn av tørråte kom 7. juli. Flere funn ble det etter 20. juli, da det var værforhold for spredning av soppen. Noen steder ble det problemer med store nedbørsmengder, også utover i august. Avlingsnivået var omtrent som i 2015, selv om det var noe mer store knoller denne sesongen. Den ytre knollkvali- teten var generelt høy, med mindre skurv enn det en vanligvis finner. Det var for det meste vekstsprekk, blautråte og krakelering av skallet som reduserte kvali- teten på avlingene og førte til utplukk ved pakking.

I Vestfold ble de første tidligpotetene satt under plast midt i mars. Lagringssortene ble satt fra begynnelsen av mai til ca. 25. mai, da det kom regn. Det var greie forhold for oppspiring og etablering av åkrene.

Det var vanningsbehov midt i juni og tidvis i juli.

Det var lite utvasking av næring og gode vekstvilkår.

God varmesum førte til at utviklinga var ca. 1 uke tidligere enn normalt. Det var ikke store problem med tørråte, men det var viktig å behandle åkrene i perioder med stort smittetrykk. Avlingene for poteter til konsum ble litt over det normale, mens poteav- lingene til industri lå høyere enn det normale. Det ble ikke observert mer stengelråte enn normalt, men tørrflekksyke var skjemmende i noen sorter. Typiske kvalitetsfeil som det ble rapportert om, var grønne knoller, noe skurv og svake mekaniske skader.

Sørlandet

Settinga av tidligpotet startet i slutten av mars.

Det ble et opphold pga. regn i månedsskiftet mars/

april, men fra andre uka i april var det fullt kjør.

Oppspiringsforholdene var normale, og det var lite frostskade på tidligpotetene. Det var noe utvas- king, men mye mindre enn det var i 2014 og 2015.

Det var lavt smittepress av tørråte, og første funn var ikke før i begynnelsen av juli. Det var generelt lite vanningsbehov, men alt areal av tidligpotet har tilgang på vann, og det ble benytte i noen tørke- perioder. Høstinga startet rundt 6.-7. juni i Grimstad.

Avlingen var bra og kvaliteten var fin. Noe regn i juli ga utfordringer med bløte forhold under høstinga, men totalinntrykket var en bra innhøsting av tidigpro- duksjonen på Sørlandet.

Sør-Vestlandet

Våronna var fin med tørre og gode forhold for setting og etablering. Alle måneder fra mai til og med august lå over normalnedbør på Særheim. Mye nedbør og bløte jorder forhindret en skikkelig tørråtekamp.

Dette var en viktig grunn til at det var mye tørråte å se på åkrene på Jæren. Det var en del utvasking av næring, og behov for å supplere med gjødsel var stort på lettere jordarter. Avlingene ble mindre enn normalt, med mye småpoteter i avlinga. En september med noe mindre nedbør enn normalt, førte til at det ble brukbare høsteforhold på lettere jord, mens det på tyngre jord var rått under innhøs- ting. Her var det viktig å få tørket potetene raskt etter høsting, slik at både tørråtesmitte og bakterier av stengelråte ikke skulle angripe knollene.

Nord-Vestlandet

Våronna i potetåkrene startet om lag som normalt.

De tidligste satte potet rundt 10. april. Da hadde jordtemperaturen passert 6 – 8 grader. Det kom mye nedbør i perioden 19. til 23. april, noe som skulle gi betydelige N-tap i potetåkrene som ble satt før dette regnet. Det viste seg seinere at tilleggsgjødsling ikke ble nødvendig. Det var svært lite vann i jorda da dette regnet kom slik at jorda hadde evne til å maga- sinere mer nedbør enn vanlig. I tillegg ble det seinere så gunstig jordtemperatur at mineraliseringa ble så stor at denne muligens erstattet det nitrogenet som kanskje var tapt.

Potetene spirte raskt og jevnt. Lite regn i både mai og juni gav stort behov for vanning i denne perioden.

Noen av tidligpotetåkrene ble vannet 5-6 ganger.

Temperaturen var hele sesongen over det normale, og en endte opp med ca. 240 døgngrader mer enn normalt for perioden april til ut september. Særlig var september varm, og det var for det meste gunstige forhold for høsting.

En startet opptaket av tidligpotet 1. juli. Dette er nesten 14 dager tidligere enn vanlig. En hadde store problem med stengelråte i Solist, og Arielle sprakk etter den minste berøring. Tidligpotetavlingene ble rekordstore.

Lagringspotetene så lenge ut til å være svært fine med avlinger ca. 25 % over det normale. Men det utviklet seg mye vorteskurv og grønnfarging på slutten av sesongen. Hovedsorten Asterix hadde så mye vorteskurv at en gikk tom for løsvekts kvalitet ved årsskiftet.

Midt-Norge

Våren i Midt-Norge var relativt kald, og det ble ikke full fart på våronna før en kom inn i mai. Unntaket var i de tidligste og sørvendte områdene langs Trond- heimsfjorden. Der kom settinga av tidligpotet i gang først i april, og potetene ble satt under både plast og duk under ganske gode forhold. Det aller meste av tidligpotetene var derfor satt før 25. april.

I slutten av april hadde telen gått i låglandet og det ble full fart i potetsettinga til mat og fabrikk i første halvdel av mai. Lite nedbør og bra temperatur gav utmerka våronnforhold.

Etter 17. mai kom det en kort periode med litt nedbør, og det gjorde at det ble opphold i potetset- tinga. Det siste ble derfor ikke satt før i måneds- skiftet mai/juni. Dette sammenfalt med fine forhold for setting i litt høyereliggende områder. Potetvår- onna var derfor fullført da mai gikk over til juni.

Juni kom med tørt vær og bra temperatur. Det som var satt tidlig i mai, kom raskt opp av jorda og fikk god nytte av den nedbøren som kom i siste del av mai. Etterpå ble det tørt lenge. Så kom det litt nedbør rundt St. Hans og noen småskvetter etterpå.

Den første rotbløyta kom først i juli. Etterpå kom det passelig med nedbør med jamne mellomrom. Ved sida av at det generelt var lite nedbør i første halvdel av vekstsesongen, var det i tillegg ujamnt fordelt.

August og september hadde både god temperatur og omtrent normalt med nedbør. Sesongen sett under ett gav derfor gode vekstforhold, og de samla potet-

avlingene i Midt-Norge ble gode. Litt trøbbel helt på slutten med uvanlig tidlig nattefrost, gjorde at noen få produsenter ikke fikk tatt opp riktig alt.

Kvalitetsmessig har tidligsesongen gått veldig bra, mens en for lagringspotet som vanlig har store utfor- dringer med gamle kjenninger i form av flatskurv, vorteskurv, svartskurv, skader og andre som bidrar til for dårlig skallkvalitet og utseende. For Asterix er det derfor mest vanlig med 35 – 50 % utkast på pakkeri.

Mandel har generelt bedre kvalitet. For lagringspotet går det derfor mot et år helt på det jamne for produ- sentene, trass i gode avlinger.

Nord-Norge

Vekstsesongen i Nord-Norge fikk en meget bra start med tidlig snøsmelting i april, lite nedbør og høye temperaturer i mai. Når jorda i tillegg var så godt som telefri, tørket det raskt opp, og settinga av tidligpotetene var i gang i midten av mai. Første uka i juni roet det seg veldig, og en hadde lave tempe- raturer fram til ca. 20. juni. Spiringen tok fra 2-4 uker avhengig sort, og om åkrene var dekt med duk eller ikke. I juni og juli kom det jevnt med nedbør, og temperaturene lå på det optimale for potetvekst gjennom juli og august. Det ble ikke gjort sikre funn av tørråte i regionen dette året heller. Siste bekrefta funn av tørråte er i 2008.

Avlinga ble middels. Knollansettingen var høy, men næringstilgangen ble litt mager pga. utvasking etter mye nedbør, særlig på sandholdig jord. Svært lite av avlingene gikk dermed i overstørrelse, samt at småpotetandelen ble relativt høy.

På grunn av kaldværet i juni fikk dyrkerne som hadde tidligpotet og lagringspotet under duk, også i år en svært god gevinst av arbeidet. Tidligpotetene fra Midt-Tromsregionen var på markedet i Nord- Norge 18. juli.

Litt frost svei av toppene på riset første uka i september, og åkrene gikk raskt i avmodning etter det. Skallkvaliteten ble ganske bra, og tørrstoff- innholdet høgt. Det var jevnt over lite svartskurv og flatskurv denne sesongen. Litt stengelråte kunne observeres i utsatte sorter.

Frøoverførte sjukdommer bekjempes effektivt med ren, varm damp. Hvert såkornparti får spesial-

tilpasset resept.

• Virker minst like godt som beis

• Gir godt arbeidsmiljø, ingen kjemikaliehåndtering

• Er helt ufarlig for mennesker og dyr

• Såkornet renner bedre i såmaskinen

• Opphever spiretreghet

• Spirer raskt

• Gir gode avlinger

• Tenk integrert planteproduksjon!

- integrert plantevern i praksis

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Thermoseed_210x297_FKA_2016.indd 1 26.01.2017 11:38:33

Foto: Einar Strand

Korn

I dette kapitlet finnes avlings- og arealstatistikk for korn, oljevekster og erter. Det meste av statistikken er hentet fra Landbruksdirektoratets «Produksjonstil- skudd i landbruket» (www.slf.dep.no), og tallene for det siste året er foreløpige. En del av tallmaterialet kommer fra Norske Felleskjøp (www.fk.no) og Statis- tisk Sentralbyrå (www.ssb.no).

Dyrkingsomfang for ulike arter

I 2016 ble det søkt om produksjonstilskudd til 2 961 382 dekar korn, olje- og proteinvekster. I dette tallet er også korn til krossing og arealet av frøeng, åker- bønner, erter til modning og konserves med. Det finnes i tillegg noe areal det ikke blir søkt produk- sjonstilskudd for, men dette er ubetydelig. Dette er en økning på nær 38 000 dekar i forhold til 2015.

Det er første året på lang tid at en har en stigning i kornarealene. Det er i første rekke overgang fra grovfôr til korn som er årsaken til økningen. I 2016 fikk en nedgang i arealene av grovfôr på over 48 000 dekar. Det er i første rekke fylkene Østfold, Oppland, Rogaland og Nord-Trøndelag som har nedgang i grovfôrarealene og økning i kornarealene. Fortsatt vil det være en del små og urasjonelle kornareal som går ut av produksjon, men det kan vel tyde på at den store nedgangen som en har hatt i kornareal, har stagnert noe. Den gjennomsnittlige årlige nedgangen i 10-årsperioden 2006 til 2015 lå på 36 000 dekar.

Det totale kornarealet var på det høyeste i 1991 med 3 730 000 dekar. I år 2000 var dette redusert til 3 363 000 dekar. Noe av dette, anslagsvis 2 % skyldes overgang til digitale kart og mer nøyaktige oppgaver av arealene.

Det totale jordbruksarealet i drift var i 2016 på 9 816 000 dekar. Dette arealet viser fortsatt en nedgang med 7 400 dekar, men det er mye mindre

enn tidligere. De siste 10 årene var nedgangen på 432 000 dekar. Tidligere var det korn som var årsa- kene til den store nedgangen i arealet, mens det i 2016 er grovfôrarealene som er kraftig redusert.

Potetarealene har over tid også hatt en stor nedgang, men ser nå ut til å ha stabilisert seg rundt 120 000 dekar. De siste årene har grønnsakarealene økt en del og ligger nå på 73 000 dekar. Hele tiden vil det være en del omdisponering av areal mellom de ulike vekstene, og det er ikke uvanlig at areal som går ut av kornproduksjon i en del år nyttes til beite og eng før arealene kan gå helt ut av produksjon.

På avgangssiden er det noen av de minste og dårligst arronderte kornarealene som har blitt tatt ut av drift i forbindelse med strukturendringene i jordbruket.

De 6 kornfylkene på Østlandet, Østfold, Akershus, Hedmark, Vestfold, Buskerud og Oppland har alle hatt en nedgang i kornareal på til sammen 30 - 35 000 dekar de 10 foregående årene. Fortsatt er det en god del areal som er små og dårlig arrondert og dermed dårlig egnet for dagens maskinpark. En må derfor forvente en fortsatt nedgang i kornarealene. I de to Trøndelagsfylkene har utviklingen vært litt anner- ledes. Her har arealene vært mer stabile det siste 10-året. Fra år 2000 og utover har en hatt øking i kornarealene i Midt-Norge samtidig som en har noe nedgang i grovfôrarealene. De siste 5-6 årene har kornarealene vært nokså stabile eller gått noe ned.

Ulik utvikling av kornarealene på Østlandet og i Trønde- lagsfylkene kan skyldes store forskjeller i satsene for areal- og kulturlandskapstilskudd for korn i forhold til satsene i grovfôr for de to regionene.

En del dyrka og dyrkbar jord blir hvert år omdispo- nert til boligbygging, veier mv. I 2015 ble 6 300 dekar dyrka jord og et like stort areal med dyrkbar jord, til sammen 12 600 dekar, omdisponert. Det er noe større areal enn foregående år. I 2007/2008 var det

Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen

Hans Stabbetorp

NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll [email protected]

Korn omkring 15 000 dekar dyrka og dyrkbar jord som ble

omdisponert. Dette gikk ned til under 10 000 dekar i 2013, men har steget noe igjen de to siste årene.

Nær 30 % av den omdisponerte jorda i 2015 gikk til boligformål og fritidsbebyggelse mens nær 20 % gikk til trafikkformål. Stortinget vedtok i desember 2015 at omdisponering av jordbruksarealene skal reduseres til maksimum 4 000 dekar årlig i 2020. Det blir et vanskelig mål å nå, men det sterke fokuset på klima- forandringer, framtidens matforsyning, jordvern og mer varig vern av all matjord bør gi mindre nedbyg- ging av areal i de nærmeste årene.

Det blir også nydyrka en del areal. Det ble godkjent 18 100 dekar for nydyrking i 2015, og det er omtrent tilsvarende areal som foregående år. Det er fylkene Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Rogaland som hadde størst nydyrka areal. Disse 4 fylkene hadde til sammen over 10 000 dekar nydyrka areal i 2015.

Antall driftsenheter som produserer korn, olje- og proteinvekster har gått ned fra 33 103 i 1989 (SSB 2002) til 11 142 i 2016. Det er 88 færre enn i 2015.

Det er først og fremst de minste driftsenhetene (under 50 dekar) som viser nedgang, men det er en stor nedgang i alle bruksstørrelser opp til 200 dekar.

For bruk i størrelsen 200 - 399 dekar har det vært mindre endringer over tid, men de siste årene har en nedgang i antall også i denne gruppen. Bare gruppen driftsenheter med over 400 dekar korn, olje- og proteinvekster har hatt en økning i siste tiårsperiode.

Arealene på de mindre enhetene er i hovedsak ikke tatt ut av drift, men leies og drives av andre produ- senter. Dermed blir det flere store enheter. Denne trenden vil sikkert fortsette i tida framover.

Korn

Landsoversikt

Figur 1 viser arealfordelingen mellom ulike kornarter fra 1970 og fram til i dag. Hvilken fordeling en får, styres i stor grad av hvordan prisene settes. Sortsut- valget betyr også mye, og tilgang på såfrø kan også ha betydning for fordelingen. I enkelte år vil klima kunne gi store utslag. Viktigst i denne forbindelsen er forhol- dene for etablering og overvintring av høstkorn, og mulighetene for å få kornet tidlig i jorda om våren.

Figuren viser tydelig de relative store endringene en har hatt i dyrkinga av vårhvete og høsthvete, og dette påvirker også omfanget av de andre artene. Etter

flere år med nedgang i høstkornarealene på grunn av nedbørrike og vanskelige høster, så var arealene av høstkorn på et lavmål i 2012. Arealene steg så igjen fram til 2015 da det var høstkorn på 480 000 dekar, og det er det høyeste arealet en har hatt. Høsten 2015 var regnfull og vanskelig for såing av høstkorn, og en del av det som ble sådd druknet og gikk ut. Det førte til at arealene av høsthvete og høstrug i 2016 ble redusert til 160 000 dekar.

De store svingningene i høstkornarealene medfører også svingninger i arealene av særlig vårhvete og bygg. Havrearealene har de siste årene vært rela- tivt stabile, men ser en lenger tilbake i tid så er det nedgang i arealene.

Variasjon i dyrkingsarealene av de ulike kornartene de enkelte år kan skyldes flere forhold. Ulike klima- tiske forhold har, som nevnt ovenfor, stor betydning, men ulik pris for de ulike artene for å få best mulig tilpassing til forbruket betyr mye på litt lenger sikt.

Stor sortsframgang innen en art kan påvirke arealene, og ulik tilgang på såkorn kan også føre til kortsiktige svingninger.

Bygg

I 1970 lå byggarealet på 1 850 000 dekar, og det holdt seg på dette nivået fram mot år 2000 med en del årlige svingninger. På det meste har arealet vært litt over 2 mill. dekar, og bygg ble da dyrket på over 60 % av korn- arealet. Fra midten av 1990-årene og fram til 2008 fikk en nedgang i byggarealet, og i en del år var nedgangen relativ stor med omkring 100 000 dekar årlig. En stor del av byggarealet ble da erstattet av hvete. Fra 2008 og fram til 2013 steg byggarealet igjen med omkring 250 000 dekar. Det skyldes først og fremst flere vanske- lige år for høstkorndyrking, og i 2013 også en vanskelig vår og mindre dyrking av vårhvete. I 2016 ble det dyrket bygg på 1 366 913 dekar, og det utgjør 46 % av kornarealet. Det er en øking på over 100 000 dekar fra foregående år, og skyldes lite høstkornareal i 2016.

Variasjoner i arealet av høsthvete og vårhvete påvirker i første rekke arealet av bygg. En stor del av korn- produksjonen forgår i områder hvor klimaet gjør hvete- dyrking mindre aktuelt, så en forventer at byggarealet fortsatt vil holde seg på et høyt nivå.

Havre

Omkring 1970 lå havrearealet på 500 - 600 000 dekar og utgjorde litt over 20 % av kornarealet. Utover i

1970-årene steg arealet til over 1 mill. dekar, og var på sitt høyeste i slutten av 1980-årene med litt over 1,3 mill. dekar og utgjorde da 37-38 % av kornarealet.

I første halvdel av 90-tallet var det en kraftig nedgang, og arealet stabiliserte seg etter hvert på 800 - 900 000 dekar. Noe dårligere prisutvikling for havre i forhold til de andre kornartene, og en del år med dårlige havreavlinger på 90-tallet, er årsak til dette. I 2001 og 2002 fikk en på nytt nedgang i havre- arealet. De siste årene har arealet ligget mellom 700 og 800 000 dekar. I 2016 var havrearealet 757 401 dekar, og det er en økning på 130 000 dekar fra året før. Nedgangen i havreareal hadde sikkert vært større uten den store nedgangen i høstkornarealene for noen år siden. Etter en del år med sterke angrep av fusarium og problemer med høye verdier av myko- toksiner (DON) i mange kornpartier så har ikke dette vært noe problem de 2-3 siste årene. Havre er den kornarten som er mest utsatt for dette, og industrien ønsket i problemårene et noe mindre areal av havre for å minske problemene med mykotoksiner. Analyse-

data viser at det er lite mykotoksiner i 2016, og det blir ikke problem med å nytte havren i kraftfôret av den grunn. Agronomisk er det ønskelig med et stort havreareal for å bryte svært ensidige hvete- eller byggomløp, og det er tydelig at det er mange som vektlegger å ha med havre i kornomløpet.

Hvete

I 1970 ble det dyrket hvete på bare omlag 40 000 dekar, og nesten alt matkorn ble importert. Etter hvert som en fikk aksept for å dyrke mathvete, og det kom nye og bedre sorter og tilpasset gjødsling og dyrkningsteknikk, så har hvetearealet steget kontinuerlig fram til 2008. I perioden 1993 til 2003 lå hvetearealet på 500 - 600 000 dekar og hveten utgjorde ca. 20 % av kornarealet. Fra 2003 og fram til 2008 hadde en på nytt økning i arealene, og i 2008 ble det dyrket hvete på hele 931 000 dekar, og det er det største hvetearealet en har hatt i Norge. Fra 2009 til 2013 fikk en nedgang i hvetearealene, hovedsakelig 0

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Areal, % av totalt kornareal

Årstall

Høsthvete Vårhvete Rug Havre Bygg

Figur 1. Dyrkingsomfang av ulike kornarter i perioden 1970–2016, oppgitt i % av totalt kornareal (kilde: Statistisk Sentralbyrå/Landbruksdirektoratet).

Korn på grunn av vanskelige dyrkingsforhold for høsthvete.

I 2016 ble det dyrket hvete på 666 846 dekar, og det er en nedgang på 190 000 dekar fra 2015.

Ved optimale innhøstingsforhold så vil nå 60 - 70

% av mathveten være norskprodusert. Innhøstings- forholdene i 2016 var meget gode. Det kom mye regn i begynnelsen av august, men resten av høsten var varm og tørr. Det ble høstet mye hvete av god kvalitet, og en regner med en matandel nær 75 %.

Med høyt proteininnhold, god fordeling av protein- klasser og bra avlingsnivå ligger det an til at omkring 70 % av mathveten vil være norskprodusert i sesongen 2016/2017.

I 2016 ble det dyrket vårhvete på 553 000 dekar mens høsthvetearealet var på 114 000 dekar. Det er en økning av vårhvetearealet på 72 000 dekar, mens høsthvetearealet ble redusert med hele 261 000 dekar i forhold til foregående år. Høsthvete- arealene vil normalt svinge noe mer enn vårhvete- arealene avhengig av været forutgående høst. Ved sein innhøsting blir det liten tid til etablering av høstsådde kulturer. Mye nedbør om høsten gjør også jordarbeiding vanskelig, noe som medfører at det blir sådd mindre høstkorn. I tillegg vil høstkornet enkelte år gå ut på grunn av store overvintringsskader.

Som nevnt under «Vær og vekst 2016» ble forholdene for såing av høstkorn meget vanskelig høsten 2015.

På Østlandet kom det store nedbørmengder i slutten av august og begynnelsen av september. Det ble sådd mye høsthvete 10.-12. september, men da det på nytt kom store nedbørmengder like etter såing så ble spiringen dårlig. Store partier i forsenkninger ble stående under vann og kornet druknet. Også mellom grøftene ble det mange steder for stor fuktighet og meget dårlig oppspiring. En del planlagt høstkorn- areal ble heller ikke sådd.

Rug og rughvete

Rug har en nokså liten andel av det totale korn- arealet, men arealet er tross alt så stort at det synes både i statistikk og på jordene. På samme måten som for høsthvete kan det bli relativt stor variasjon i arealet fra år til år. Arealet steg markert i årene fra 2002 (21 276 daa) til 2004 (70 668 daa). Rugen er svært tørkesterk og ble tidligere dyrket særlig på skarp sandjord. Den har stort avlingspotensial på all slags jord, og det var bakgrunnen for større interesse og økte areal. Interessen for rug er fort-

satt relativt stor, men noen vanskelige høster har begrenset dyrkingen. I 2013 var arealet på litt over 30 000 dekar, og steg slik at i 2015 var arealet av rug og rughvete på 104 000 dekar, og det ga for stor andel matrug dette året. Den vanskelige høsten 2015 ga også stor reduksjon i arealene av rug og rughvete, og i 2016 ble arealet 45 700 dekar. Matandelen av rug er prognosert til 63 %.

Rughvetedyrkingen økte svært mye de første årene den ble dyrket i Norge, og arealet var i 1998 ca. 30 000 dekar. Vanskelig innhøsting med legde og groing, i tillegg til lav pris, har gjort at interessen for rughvete har sunket. Allerede i 1999 var arealene nede i 12 000 dekar, omtrent likt som for rug på den tiden.

Dyrkingen av rughvete de siste årene har vært helt ubetydelig, men nå er interessen klart økende igjen på grunn av yterike sorter og enkel dyrking. Det er en viss interesse for rughvete i økologisk dyrking.

Fylkesvariasjoner

Det er stor variasjon mellom fylker når det gjelder dyrking av de ulike kornartene. Store variasjoner i klimatiske forhold er den klart viktigste årsaken til det, men jordart og andre dyrkingsforhold kan også spille en rolle. Oversikten over arealfordelingen mellom ulike kornarter i de største kornfylkene i 2012, 2015 og 2016 er vist i figur 2. Året 2015 repre- senterer et år med en «normal» fordeling av area- lene. I 2012 var arealene av høstkorn på et lavmål, og etter den vanskelige høsten i 2015 så ble arealene av høstkorn mye lavere enn normalt også i 2016.

Figuren viser tydelig hvor store variasjoner en kan ha i høstkornarealene på grunn av ulike værforhold, og hvor raskt bøndene forandrer artsvalget når vær- og dyrkingsforholdene ligger til rette for det.

Østfold, Akershus og Hedmark er de klart største kornfylkene med 500-600 000 dekar korn. De to først nevnte fylkene har lite eng og stort åpenåkerareal hvor korn utgjør den store hovedtyngden. Begge disse fylkene har omkring 80 % åpenåkerareal og bare ca. 20 % eng. Østfold er det fylket som har det klart største hvetearealet totalt, og også det største høsthvetearealet. I en del år var høsthvetearealet i Østfold større enn vårhvetearealet, men flere år med mye nedbør og vanskelige etableringsforhold om høsten, førte til stor nedgang i høsthvetearealene.

Det samme var tilfellet i de andre store høstkorn- fylkene Akershus og Vestfold. I 2012 var arealene av

høsthvete og av rug og rughvete så små at de knapt vises i søylene i figuren. Året 2015 har som nevnt nokså normal fordeling mellom vår- og høstkorn mens arealene av høstkorn ble sterkt redusert i 2016.

Både i Østfold og Vestfold blir det enkelte år dyrket hvete på omkring 50 % av kornarealet. Med så store hveteareal så er en i både Østfold og Vestfold opptatt av å finne gode vekselvekster som kan settes inn i tillegg til havre for å få bedre forgrøder i den relativt ensidige hvetedyrkinga. Østfold og Vestfold var tidli- gere også de klart største fylkene på rug, særlig med dyrking på skarp sandjord i forbindelse med raet, men nå ser en at også Akershus og Hedmark har en del rugdyrking.

Akershus og Hedmark er de største havrefylkene.

Dette skyldes gode erfaringer gjennom langt tid med denne arten på siltjorda. Ellers så har alle «hvete- fylkene» også en relativt stor del havre for å bryte den svært ensidige hvete- og byggdyrkingen. I Oppland utgjør bygg en stor del av kornproduksjonen.

Mye av arealet i Oppland ligger relativt høyt over

havet, noe som gir kort vekstsesong, og dessuten har en erfart over tid at bygget konkurrerer godt i dette fylket. I Rogaland er det nesten bare byggdyrking, og i de to Trøndelagsfylkene utgjør også bygget den store hovedtyngden av kornproduksjonen. Klimatisk så er det vel lite som tilsier at havren ikke skulle gjøre det bra i disse områdene, og i Midt-Norge er det argumentert med mer havredyrking for å få et bedre kornomløp, men statistikken viser tydelig at det er bygget som dominerer. I Trøndelag har det vært en del interesse for høsthvete, spesielt i Nord-Trøndelag, men foreløpig er det ikke blitt noe stort areal. I toppåret 2003 var arealet på over 12 000 dekar, men siden har arealene variert mye fra år til år avhengig av forholdene for etablering om høsten og over- vintringsforholdene. I 2016 var det bare 3 000 dekar høstkorn til sammen i de to Trøndelagsfylkene

Økologisk produksjon

En er meget langt unna målet på 15 % økologisk når det gjelder kornproduksjonen. I 2002 var det økolo-

0 100 200 300 400 500 600 700

2012 2015 2016 2012 2015 2016 2012 2015 2016 2012 2015 2016 2012 2015 2016 2012 2015 2016 2012 2015 2016 2012 2015 2016 2012 2015 2016 2012 2015 2016

Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Rogaland S-Tr.lag N-Tr.lag

Areal (1000 daa)

Fylke og årstall

Rug og rughvete Høsthvete Vårhvete Havre Bygg

Figur 2. Arealfordeling mellom ulike kornarter i de største kornfylkene for 2012, 2015 og 2016 (kilde: Landbruksdirektoratet).

Korn giske kornarealet på litt over 20 000 dekar. Det steg

til omkring 65 000 dekar i 2005, og lå på det nivået 3-4 år. Det økologiske kornarealet som det ble søkt produksjonstilskudd til, har gått ned fra 81 000 dekar i 2012 til 71 500 dekar i 2016. Det vil si at bare 2,4 % av kornarealet er økologisk, mens en må opp i 7-8 % eller nærmere 220 000 dekar korn for å nå den poli- tiske målsettingen. Etter noen år med relativt store areal under omlegging til økologisk så har arealet hvor det er søkt omleggingstilskudd 1. år, også gått sterkt tilbake fra 63 800 dekar i 2009 til bare 15 500 dekar i 2016, og største delen av dette er engareal.

Det er derfor ikke noe som tyder på at en vil få noen særlig omlegging til økologisk korndyrking i de nærmeste årene. Det har vist seg at det er vanskelig å oppnå et tilfredsstillende avlingsnivå ved ensidig kornproduksjon uten husdyrgjødsel, og en del økolo- giske kornareal går tilbake til konvensjonell drift.

Av det økologiske kornarealet i 2015 var omkring 38 % havre til modning og 28 % bygg til modning. Andelen hvete, spelt, rug og rughvete til modning utgjorde til sammen 34 %. Etter en tydelig dreining fra havredyr- king til byggdyrking i økologisk kornproduksjon fra 2004 til 2005 var nær halvparten av det økologiske kornarealet bygg. Havrearealet har igjen økt andelen sin, og det er havre som er den største økologiske kornarten. En regner ikke med at det har vært noen særlige forandringer i fordeling av de økologiske area- lene i 2016. Produksjonen av økologiske oljevekster er ubetydelig. Det ble dyrket økologiske erter og bønner på nær 600 dekar i 2015 (kilde: DEBIO).

Olje- og proteinvekster

Oljevekster

Fra 1996 til 2000 lå oljevekstarealet på 56 – 70 000 dekar (figur 3). Signalene om at den norske kraftfôr- industrien kunne bruke større kvanta enn det som ble produsert, og at det var risiko for overproduksjon av norsk korn, økte omfanget av oljevekstdyrkingen betydelig i 2001, til ca. 109 000 dekar. I perioden 2003-2009 var det hvert år en liten årlig reduksjon, slik at en i 2009 var nede på om lag 43 500 dekar.

Arealet økte noe de tre neste årene og var i 2012 på 55 000 dekar. I 2013 ble arealet redusert til omkring 34 000 dekar. Sein våronn på Østlandet var sikkert årsaken. I 2014 økte arealet noe igjen til litt over 41 000 dekar, og etter en liten nedgang i 2015 var arealet i 2016 på samme nivå som i 2014.

Tidligere var rybs den klart viktigste oljeveksten her i landet. De siste årene har det kommet flere yterike og noe tidligere rapssorter på markedet, og en har hatt en stor overgang til raps. Dette kan bidra til noe større avlinger og dermed større oljevekstarealer i framtiden, men manglende avlingsstabilitet kan være noe av årsaken til mindre interesse for oljevekst- dyrking.

Østfold og Akershus er de to klart viktigste fylkene for oljevekster, med til sammen nesten 60 % av arealet i 2016. Vestfold har også relativt stort areal av olje- vekster, nær 9 000 dekar dette året. Det dyrkes ubetydelig med oljevekster i Trøndelagsfylkene.

Det ble et spesielt år for oljevekstene. Der det var sådd før regnværet i overgangen april/mai ble det en del problem med skorpe, men mye av oljevekstene ble sådd med gunstige så- og spireforhold. Etter oppspiring fikk en et massivt angrep av kålmøll som kom med luftstrømmer østfra. Angrepet vedvarte det meste av sommeren. Noen klarte å holde angrepet i sjakk ved gjentatte sprøytinger, mens enkelte åkrer ble så skadet at de ble ansett som tapt. Oljevek- stene har imidlertid meget god evne til å forgreine seg og danne nye skudd og blomster når vekstforhol- dene er gode. Disse vil bli meget seine. En sjelden varm september og begynnelsen av oktober gjorde at mange av sideskuddene gikk fram til modning og resultatene ble bedre enn forventet.

Proteinvekster

Kanaliseringspolitikken førte til en stor del ensidig kornproduksjon, spesielt utbredt er dette i Østfold, Vestfold og Akershus. Disse fylkene har samtidig en meget stor andel hvetedyrking. Gjennom egne prosjekter på proteinvekster i disse fylkene ble det satt fokus på erter og åkerbønner.

I Østfold og Akershus er det satset mest på erter, mens Vestfold har hatt mest oppmerksomhet rettet mot åkerbønner. Dette av hensyn til kontraktdyr- kingen av erter til konserves som foregår i dette fylket, og frykt for angrep og skade av ertevikler hvis en i samme område dyrker erter til modning. I Østfold har en fått flere meldinger om angrep av ertevikler de siste årene, spesielt i kanten av enkelte åkrer. Det kan derfor tyde på at denne skadegjøreren er i ferd med å etablere seg etter en del år med ertedyrking.

Det ble startet «prøvedyrking» av åkerbønne i Vest- fold og interessen var stor. Sortsforsøk og dyrknings- tekniske forsøk har økt dyrkningssikkerheten i både erter og åkerbønne. Fra 2002 og framover steg area- lene av erter og åkerbønne og nådde en topp i 2007 på 28 000 dekar. Etter det avtok arealet gradvis og lå på litt over 20 000 dekar i 2012. Flere nedbørrike høster, sein modning og svært vanskelige innhøstings- forhold var årsaken. Den nedbørrike og seine våren i 2013 medførte at arealet ble halvert, og det ble gitt produksjonstilskudd til omkring 10 000 dekar med erter og åkerbønne til modning dette året. I 2014 økte arealet igjen til 16 500 dekar og til 24 600 dekar i 2016.

Det er først og fremst i områdene med lengst veksttid, nær Oslofjorden, hvor mesteparten av dyrkingen av åkerbønne foregår da de seine sortene gir vesentlig høyere avlinger enn tidlige sorter. Nye tidlige, finske sorter med bedre avlinger kan medføre at avlingsområdet utvides. Ertene dyrkes i områdene med lengst veksttid i de fleste Østlandsfylkene og

også sporadisk i Midt-Norge. Interessen for erter synes å øke etter noen år med gode høsteforhold og ny lovende sort på markedet.

Over 20 000 dekar av arealet av proteinvekstene var i Østfold, Vestfold og søndre delene av Akershus.

Buskerud har også en del dyrking. Statistikken skiller ikke erter og åkerbønne, men en kan antyde at erte- arealet ligger på 13-14 000 dekar mens det er 9-10 000 dekar åkerbønne i 2016.

Ertene fikk en bra start på sesongen i 2016, men mye nedbør i månedsskiftet april/mai førte til noe gulning i forsenkninger på enkelte jorder. Det ble en bra sesong for ertene. Vind og mye nedbør i begynnelsen av august gjorde at ertene lå ganske klappet ned mot bakken på Sør-Østlandet. Lengre nord på Østlandet holdt ertene seg oppreist helt til tresking. Innhøstings- forholdene var sjelden fine og avlingsnivået bra.

Mange hadde avlinger på 400-500 kg erter, og noen lå enda høyere. Den fine sesongen kan nok føre til noe utvidet areal neste år.

0 20 40 60 80 100 120

1995 1996 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Areal (1000 daa)

Årstall

Oljevekster Erter

Figur 3. Årlig produksjonsomfang av olje- og proteinvekster i perioden 1995 til 2016 (Kilde: Landbruksdirektoratet).

Korn Åkerbønnene fikk også en god vekststart selv om flere

synes at de fikk sådd i seineste laget. Det meste ble imidlertid sådd i slutten av april. Åkrene utviklet seg bra uten for sterke angrep av sjukdommer. Modningen var jamn, og høsteforholdene var noe av de beste en har hatt. Det var vel ingen som mislykkes selv om hovedsorten er sein, og avlingene ble gode. De fleste hadde avlinger rundt 400 kg, og noen fikk opp mot 600 kg pr. dekar.

Avlingsvariasjonene er større i både oljevekster, erter og åkerbønne enn i korn. Det kan skyldes jordart- og fuktighetsforholdene, men også angrep av sjuk- dommer og skadedyr. Tidlige og yterike sorter er et av hovedspørsmålene i tillegg til spørsmål på plante- vernsiden. Mange har erfart at disse vekstene er langt bedre forgrøder for hvete enn havre.

Både oljevekster, erter og åkerbønne gir god økonomi når dyrkinga lykkes. Felles for alle er imidlertid at avlingene svinger mer fra år til år enn i korn, og det gir større usikkerhet i dyrkinga. I tillegg til å følge opp utviklingen på sortssiden så ser det ut til å være store utfordringer på sjukdomssiden. Det er klart behov for mer grunnleggende kunnskap innen plan- tevern, både med sjukdommer som følger såfrø og jordsmitte og annen smitte på åkeren. Sjokoladeflekk ser ut til å bety mye for avlingene i åkerbønne, og i erter kan både gråskimmel, erteflekk, ertesnute- bille og ertevikler gjøre stor skade. I tillegg har en storknolla råtesopp som kan gjøre stor skade i både oljevekster, erter og åkerbønne. Varslingssystemer og mer kompetanse på plantevernsiden vil kunne minske de store avlingsvariasjonene og gjøre dyrkinga sikrere. Til tross for en del problemer er interessen for gode vekselvekster i kornområdene stor.

Jordarbeiding

Statistikken i dette kapittelet er oppdatert til og med høsten/vinteren 2015/2016. Ordningen med regional forvaltning av tilskudd til endra jordarbeiding videre- føres. Hvert fylke bestemmer nå selv hvilke tiltak som skal prioriteres. Dette har ført til forskjellige satser og forskjellige aktuelle tiltak avhengig av fylke. I enkelte fylker har «gamle» tiltak falt ut, mens nye har kommet til.

Jordarbeidingspraksisen i korndyrkinga har forandret seg mye de siste 25 årene. Før 1990 var høstpløying

helt dominerende. Fra 1991 ble det gitt tilskudd til redusert jordarbeiding. Da dette virkemiddelet ble tatt i bruk, endret praksisen seg raskt. I 1991/92 lå i underkant av 400 000 dekar i stubb over vinteren. To år senere, vinteren 1993/94, hadde dette økt til drøyt 900 000 dekar. Etter hvert økte kunnskapen om redu- sert jordarbeiding. Maskinene har også etter hvert blitt bedre tilpasset denne driftsformen. Resultatet ble at utviklingen med stadig mindre høstpløying fort- satte, og høsten 2001 var det for første gang større areal som ikke ble bearbeidet om høsten enn det som ble høstpløyd. De neste 6-7 årene så var forholdet mellom arealene som ble pløyd og arealene uten jordarbeiding om høsten omtrent like store.

Fra 2009 til 2012 var det en stadig mindre andel av arealet som ble pløyd om høsten. Hovedårsaken til dette er at i denne perioden var det en drastisk nedgang i høstkornarealene, og i høstkorndyrkinga er det bare en liten andel som ikke pløyes om høsten.

De tre påfølgende årene hadde en meget stor økning i de høstpløyde arealene, og en nedgang i arealene som ikke blir pløyd på over 600 000 dekar. Det skyldes mer gunstige høster for såing av høstkorn. Økningen i høstkornarealene i samme periode var på 450 000 dekar. Høsten 2015 ble det som tidligere nevnt, sådd lite høstkorn. Det er en svak økning i både de pløyde arealene og arealene i stubb på grunn av noe større kornarealer. Trenden med at flere velger å høstpløye ser ut til å fortsette. Årsaken til det er at etter flere år med regnværsperioder om våren og seinere opp- tørking på upløyde arealer og dermed utsatt våronn, så har noen gått tilbake til høstpløying.

Bruk av fangvekster medfører at det ikke utføres jordarbeiding om høsten. Tilskuddet til bruk av fang- vekster i kornproduksjonen økte betydelig i fra 1998 til 1999. Som en følge av dette, ble det en vesentlig øking av fangvekstarealet fra og med 2000. I 2001/02 var det fangvekster på ca. 8 % av kornarealet. Dette økte ytterligere i 2002/03, og var da nær 340 000 dekar. Interessen for fangvekster har vært størst i Akershus og Oppland. For 2003 ble tilskuddet bety- delig redusert. Konsekvensen har blitt en reduksjon i arealet med fangvekster, vinteren 2004/05 var det fangvekster på om lag 213 000 dekar. Den negative utviklingen har fortsatt, og vinteren 2012/13 var det fangvekster på bare litt over 44 000 dekar. Arealet ble ytterligere redusert 2015/16, og var da bare 21 000 dekar.