• No results found

Jorda i Hobøl

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Jorda i Hobøl"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Jordbrukslandskapet i Hobøl er dannet av havavsetninger, med noen innslag av strandavsetninger.

Den meste av jordbruksarealet består av gammel leirjord, som gir gode betingelser for kornproduksjon.

Langs Hobølelva finnes dyrket mark dannet av flomavsetninger.

Svært god jordkvalitet

I tillegg til klima er mangel på jordsmonn av god kvalitet en begrensende faktor for jordbruksdriften i Norge.

75 prosent av jordbruksjorda i Hobøl er av svært god jordkvalitet, uten betydelige begrensinger for generell jordbruksdrift, og er verdifulle for matproduksjonen i nasjonal målestokk. 22 prosent av jorda er av god kvalitet, med moderate begrensninger for enkelte jordbruksvekster. Bare 3 prosent av jorda har mindre god kvalitet. Det kan være planerte arealer med stiv leirjord, eller grunne jordsmonn, som har betydelige begrensninger for generell jordbruksdrift.

Stort potensielt behov for grøfting

Jord har ulik evne til både å lagre og å lede bort vann. Jord med dårlige dreneringsegenskaper må dreneres for å får gode dyrkingsegenskaper. Vannmettet jord gir dårlige vekstvilkår for kulturplantene, og gjør det vanskelig å bruke tunge maskiner. 83 prosent av jorda i Hobøl har fra naturens side dårlige dreneringsegenskaper. 38 prosent av dette arealet er flatt, og utsatt for dannelse av overflatevann.

fakta

08 14

Jorda i Hobøl

Hilde Olsen og Roar Lågbu

Jordbrukslandskap i Hobøl kommune. Foto: Oskar Puschmann/ Skog og landskap

Figur 1. Skal vi ta vare på den beste matjorda vår må vi vite hvor den ligger. Jordkvalitetskartet viser jordkvalitet, uavhengig av klima, av- lingstyper og driftforhold. Illustrasjon: Roar Lågbu/ Skog og landskap Jordkvalitetskart finner du på www.skogoglandskap.no/kart/kilden

(2)

Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, 1431 Ås. Tlf. 64 94 80 00

www.skogoglandskap.no

Bakkeplanering gir økt erosjonsrisiko

19 prosent av jordbruksarealet i kommunen er utsatt for menneskelig påvirkning ved planering, påkjøring av jord eller andre forstyrrelser, som medfører en økt erosjonsrisiko. 12 prosent av arealene har svært stor og 19 prosent har stor erosjonsrisiko. På disse arealene gis det tilskudd til blant annet endret jordarbeiding og grasdekte vannveier, for å redusere erosjonsrisikoen.

Potensielt vanningsbehov

21 prosent av jorda er potensielt tørkeutsatt, og har behov for vanning i perioder med lite nedbør. Dette gjelder for eksempel sandholdig jord eller leire, med et lavt innhold av organisk materiale. Denne jorda finner du på strandavsetninger, blant annet lengst nord i kommunen.

Omdisponering av dyrket mark

Bare tre prosent av Norges areal er jordbruksareal, og stadig forsvinner jordbruksland til fordel for nye boliger, industri og veier. I årene fra 2005 til 2011 ble i gjennomsnitt 7500 dekar dyrket jord årlig omdisponert til andre formål enn landbruk. Det tilsvarer tre fotballbaner per dag. Jorda i Hobøl er svært verdifull i nasjonal sammenheng, fordi jordbruksarealene ligger i en klimasone hvor det er mulig å dyrke matkorn. Det er et stort press på dyrket jord, også i Hobøl. Norge har lite dyrkbar jord i reserve, spesielt i klimasoner hvor det er mulig å produsere matkorn. I Hobøl er det kartlagt 7363 dekar dyrkbar jord, og det meste av dette er lettbrukte arealer. 5970 dekar av det dyrkbare arealet er i dag skog. 1003 dekar er myr, 189 dekar innmarksbeite og 202 dekar betegnes som annet jorddekt fastmark.

Ta vare på matjorda

Jordvern handler også om å ta vare på jordkvaliteten.

Vi må utnytte jordbruksarealene best mulig, uten å redusere fremtidige generasjoners muligheter til å produsere mat. Klimaendringer stiller strengere krav til grøftesystemer. Tilpasset bruk av vekstskifte, plantevernmidler og gjødsel er viktig for å ivareta humusinnholdet og jordkvaliteten. Jordarbeiding med egnet utstyr til rett tid kan forhindre erosjon og pakking av jorda.

Jordbruksproduksjon

Det dyrkes korn på det meste av jordbruksarealet i Hobøl, om lag 25.500 dekar. Bygg, havre, vår- og høsthvete har vært de viktigste kulturene de siste årene.

3.600 dekar benyttes til grovfôr produksjon.

Tabell 1: Kornproduksjon i Hobøl 2008 - 2013, antall dekar (Kilde: SLF - Lister over produksjonstilskudd) * sådd året før

Kultur 2008 2009 2010 2011 2012 2013

VÅRHVETE 5283 6036 6130 6918 7506 3834

HØSTHVETE * 7302 3724 2227 2088 0 2511

BYGG 4734 7280 9376 8431 10232 10667 HAVRE 8823 9375 8401 7664 7899 7866

Faktaarket er skrevet i samarbeid med landbruksforvaltningen i Hobøl, Spydeberg og Askim.

Landbrukskontoret HSA er plassert i kommunehuset i Spydeberg, og har kompetanse på landbruk, vilt, miljø, natur og næringsutvikling.

Jordsmonnkart, i valgfri målestokk, finner du på www.skogoglandskap.no/kart/kilden

fakta

08 14

En av de største miljøutfordringene i landbruket er å redusere ero- sjon og næringstap til vann og vassdrag. Foto: Åge Nyborg

I Hobøl er det i stor grad korn som gjelder. Foto: Hilde Olsen Hvitvasket leirjord (Albeluvisol) er den vanligste jordgruppen i Hobøl, og dekker om lag 52 prosent (15314 dekar) av jordbruksarealet. Denne jorda er godt egna til korn og grasdyrking, men har generelt en dårlig intern drenering.

Det meste av vannbevegelsen i jordsmonnet er begrenset til sprekker og porer. Foto:

Ragnhild Sperstad

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hvor godt jorda er egnet for plantevekst, eller som bosted for ulike organismer, er avhengig av hva jorda er laget av og hvor den ligger.. Jord består av en blanding av

I Askim er det kartlagt 5458 dekar dyrkbar jord, og det meste av dette er lettbrukte arealer.. 4851 dekar av det dyrkbare arealet er

Zuur (1952) reknar med at stiv leirjord som nyleg er tørrlagt, vil ha same pro- sentiske innhald av NaCl som vatnet som tidlegare stod over jorda, medan sal tinnhal

Jordas innhold av organisk materiale har stor innflytelse både på fysiske, kjemiske og biologiske forhold i jorda.. For mineraljord vil et innhold av organisk materiale på 6

I Spydeberg er det kartlagt 9350 dekar dyrkbar jord, og 90 prosent av dette er lettbrukte arealer.. 6466 dekar av det dyrkbare arealet er i dag skog, med en stor

Godt over halvparten av det kartlagte arealet i Sola kommune har svært god jordkvalitet (vist i figur 1).. Sammen med et godt klima for plante- produksjon og

Videre er det anslått at 44 % av innmarksbeite er begren- set for jordbruksproduksjon på grunn av høyt innhold av grovt materiale. Et høyt innhold av grovt materiale i jorda

Som allerede nevnt er den største begrensningen for jorda i Møre og Romsdal at det er mye jord med svært høyt innhold av organisk materiale.. Den nest mest begrensende faktoren