• No results found

Norsk utgave (837.9Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Norsk utgave (837.9Kb)"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HA VFORSKNINGS TEMA

R E F E R A N S E F L Å T E N

– s a m a r b e i d m e l l o m n æ r i n g o g f o r s k n i n g

1-2004

(2)

Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning har god kunnskap om de forskjellige fiskeriene; hvordan de forskjellige flåtene opererer gjennom sesongen, hva de fisker og hvor de fisker. Spesielt viktig er det å vite hvor mye av de ulike aldersgruppene som fiskes, siden dette er grunnlaget for modellene som brukes til å anslå størrelsen på fiskebestandene.

Havforskningsinstituttet (HI) har alltid hatt et nært og godt samarbeid med fiskerinæringa. Kontakten og informasjonsflyten har blant

annet skjedd ved at personell fra HI kommer om bord i fartøyer/

til industrianlegg og tar vitenskapelige prøver av fangster, og ved at HI leier inn kommersielle fiskefartøyer i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser. En ulempe med denne formen for kontakt er at den har en noe sporadisk karakter, spesielt når det gjelder den havgående delen av fiskeflåten. Referanseflåten er et relativt nytt prosjekt som tar sikte på å gjøre informasjonsflyten mellom forskning og næring enda bedre.

H VA E R R E F E R A N S E F L Å T E N ?

Referanseflåten er en utvalgt gruppe norske fiskefartøyer som, mot økonomisk kompensasjon, gir HI inngående informasjon fra sine enkeltfangster og sin generelle fiskeriaktivitet. Systemet for prøvetaking og bearbeiding av innsamlede data er nesten identisk med systemet som brukes på HIs forsknings- fartøyer. Referanseflåten ble startet opp høsten 2000, og består nå av åtte fartøyer (se illustrasjon).

REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning

(3)

“ K . A R C TA N D E R ”

Redskap: bunntrål/ reketrål Lengde: 53,1 m

Reder: Lofoten Trålerrederi A/S

“ U T F L E S A ”

Redskap: snurrevad og not Lengde: 21,3 m

Reder: Utflesa AS

“ L E I N E B R I S ”

Redskap: line og garn Lengde: 44,85 m Reder: Leinebris A/S

“ P R E S T F J O R D ”

Redskap: bunntrål Lengde: 56,9 m Reder: Prestfjord AS

“ G E I R ”

Redskap: line Lengde: 45,65 m

Reder: H.P. Holmeset AS

(4)

“ VA R E G G ”

Redskap: bunntrål Lengde: 62,9 m Reder: AS Varegg

“ H A U G E S E N I O R ”

Redskap: line Lengde: 43,2 m

Reder: Hauge & Hauge AS

“ K ATO ”

Redskap: garn Lengde: 38,24 m Reder: Kato ANS

Breiflabbmåling med “Utflesa”

(5)

P R Ø V E TA K I N G O G P R A K T I S K G J E N N O M F Ø R I N G

Hvert fartøy blir av HI utstyrt med elektronisk målebrett (Scantrol), vekt, utstyr til otolittprøvetaking og PC med tilhørende programvare. HI bidrar kontinuerlig med assistanse når det gjelder oppdatering og opplæring i bruken av dette utstyret.

Avtalen mellom HI og Referanseflåten innebærer at fartøyene skal føre elektronisk fangstdagbok for all fangst (trålere: for hvert trålhal, line/garn: for en representativ stubb/lenke per dag og for dagens totalfangst). Dette gir informasjon om

artssammensetningen (vektfordeling) i fangstene i tillegg til at posisjon og dyp registreres. Av noen fangster hver uke tas det biologiske prøver. Da lengdemåles 60 fisk av hver art, og av og til tas det otolittprøver (kvannstein) av et begrenset antall fisk. Otolitter brukes til å bestemme alderen på fisken. Dataene fra selve

prøvetakingen registreres elektronisk ombord på PC, og sendes sammen med den elektroniske fangstdagboken til HI via satellitt. Disse opplysningene legges fortløpende inn i HIs forskningsdatabase.

I tillegg til informasjon fra fangstdagbok og prøvetaking, har HI også tilgang til satellittsporingsdata fra Fiskeridirektoratets overvåkningssystem (dette gjelder foreløpig kun for 7 av fartøyene i Referanseflåten). Satellittsporingsdata gir meget detaljert informasjon om fartøyenes bevegelser, mer detaljert enn posisjonene i fangstdagboken. Fartøyene i Referanseflåten får også av og til forespørsler om å gjøre spesielle observasjoner (f.eks. av sel, hval, sjøfugl og kongekrabbe). Det arbeides med å utvide referanseflåten ytterligere, også med fartøyer innen pelagisk sektor.

(6)

Øverst: posisjonene til trålhalene fra Referanseflåten der fangsten inneholdt sei i februar 2003 (Nordsjøen vest for Norskerenna).

Nederst: lengdefordelingen til trålfanget sei i den

avmerkede statistiske ruten på kartet (område 28, lokasjon 53) basert på lengdemålinger foretatt av Referanseflåten.

(7)

E K S E M P E L P Å O M FA N G E T AV P R Ø V E TA K I N G E N :

Det ble tatt 1580 prøver av enkeltfangster i 2003:

Art Antall Antall

lengdemålte otolitter (alder)

Torsk 46 300 1606

Hyse 41 700 870

Sei 25 100 750

Reke 23 800

Brosme 20 600

Blåkveite 9 700

Lange 12 000

H VA B R U K E S I N F O R M A S J O N E N F R A R E F E R A N S E F L Å T E N T I L ?

Beregne hvor mye som fiskes av hver aldersgruppe. Det har vært et stort behov for å få flere prøver av fangstene til den havgående delen av flåten. Referanseflåten medfører en forbedring av denne situasjonen.

Undersøke hvor de ulike flåtene opererer og hva de fisker i løpet av sesongen. Denne informasjonen har igjen flere viktige bruksområder. HI får blant annet opplysninger om hvilke deler av sesongen og i hvilke geografiske områder det er viktig å ta prøver av fangstene.

HI holder seg hele tiden orientert om den teknologiske utviklingen innen fiskeriene ved at Referanseflåten kan bidra med tekniske opplysninger.

Få informasjon om arter som ikke fanges så ofte på HIs faste forskningstokt, f.eks. brosme, lange, skate og hai (dyphavsarter). Dette gjelder spesielt linefartøyene i Referanseflåten.

Teste ut ny teknologi, f.eks. elektronisk fangstdagbok.

HI får prøver av fisk kontinuerlig gjennom sesongen i motsetning til prøvene fra forskningstoktene som bare tas i begrensede tidsperioder hvert år.

Observasjoner av sel, hval, sjøfugl, kongekrabbe og bifangst i rekefisket gir også HI viktig biologisk informasjon.

HI kan, gjennom sitt tillitsforhold til Referanseflåten, diskutere kontroversielle mediesaker med mannskapet på fartøyene slik at det skapes en felles forståelse mellom forsker og fisker.

(8)

KONTAKTPERSONER Are Salthaug Tel.: +47 55 23 86 73 E-mail: [email protected] Asbjørn Borge

Tel.: +47 55 23 86 91 E-mail: [email protected]

H AV F O R S K N I N G S I N S T I T U T T E T

INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Nordnesgaten 50

P.O. Box 1870 Nordnes N-5817 Bergen – Norway Tel.: +47 55 23 85 00 Faks/Fax: +47 55 23 85 31 www.imr.no

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ Sykehusveien 23

P.O. Box 6404

N-9294 Tromsø – Norway Tel.: +47 55 23 85 00 Faks/Fax: +47 77 60 97 01

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, FLØDEVIGEN N-4817 His – Norway

Tel.: +47 37 05 90 00 Faks/Fax: +47 37 05 90 01

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL N-5392 Storebø – Norway

Tel.: +47 55 23 85 00 Faks/Fax: +47 56 18 22 22

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE N-5984 Matredal – Norway

Tel.: +47 55 23 85 00 Faks/Fax: +47 56 36 75 85 REDERIAVDELINGEN

RESEARCH VESSELS DEPARTMENT Tel.: +47 55 23 68 49

Faks/Fax: +47 55 23 85 32 INFORMASJONEN

INFORMATION Tel.: +47 55 23 85 21 Faks/Fax: +47 55 23 85 55 E-mail: [email protected]

www.reinelinjer.no rl0437

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Flere menn (78 prosent) enn kvinner (73 prosent) opplever gode læringsmulig- heter i det daglige arbeidet, noe som ikke skyldes forskjeller mellom næringer eller andre forhold. Selv

fattende informasjonsbehand- ling. — Alt dette behøver selv- sagt ikke å bety at det er et til- strekkelig økonomisk grunnlag for å foreta omfattende analy- ser av dette slag, og det

Så langt er ikke hele tidsskriftporteføljen til forlagene inkludert i avtalene og med mindre det blir global oppslutning bak slike avtaler om åpen tilgang, vil det trolig

Skånland la vekt på de målsettingene norske myndigheter hadde i den indre politikken. Av den grunn ville han også opprettholde en del reguleringer på valutahandelen. I november 1984

desember, foreslår regjeringen å bevilge 45 millioner kroner til forskning i medisin og helse, hovedsakelig til å styrke programmene i regi av Norges forskningsråd og forskningen

De e er ikke mulig for intervensjonsteknikker, og derfor trenger man utvalgte pasienter. I fase 2-studier vurderer man om den nye behandlingen gir den ønskede kliniske effekt. For

Etter at flere leger økte forskrivningen av hjertemedisinen spirono- lakton, har flere pasienter dødd som følge av bivirkninger, viser ny kanadisk studie.. Forskere i Toronto har

Imidlertid er risikoen likevel så liten at en så langt ikke har funnet grunn til å gå ut med advarsler til modne menn, sier Paus til Tidsskriftet.. Les hele