Visning av Vinduet

(1)

V I N D U E T

v e d

A R N E K V E L L E S T A D

Gustaf

W .

Lindeberg i n memoriam

Sveriges ferste universitetslrerer i misjonshistorie, dosent, dr. theol.

Gustaf W. Lindeberg er ded, i en alder a v 83 %r.

Lindebergs interesse for og kjierlighet ti1 misjonen ble vakt gjennom vAr egen Johannes Johnson. Like etter a t han hadde t a t t den teologislze doktorgrad - p% en avhandling om ~Pratestantismen i Japan 1859-

1913>>

-

ble han ansatt som dosent i misjonshistorie ved universitetet

i Lund. I e t kvart sekel (1919-1943) innehadde han denne stilling. Ved siden av sin undervisning evde han stor innflytelse ogsk gjennom sitt forfatterskap. Av hans bnker m& s ~ r s k i l t nevnes <Den evangeliska missionen,, aliatolicismen i ljuset av dess missionsverksamhet~ og <<Mar- kesmen i missionshistoriena samt jubileumsskriftet om Lunds missions- ssllskap: # E t t sekel i missionens tjinst,. I over 40 %r redigerte Lindeberg ogsk dette selskiLps organ, siden 1921 med titelen <Den erangclislca missionenn, - et blad som under hans ledelse ble et villkelig misjonstids- skrift.

Hayakirkens ferste biskop

Nord-vestre Tanganyikas evangeliske kirke, vanligvis kalt Hayakirken, har n& valgt sin ferste biskop. Alt lenge har Hayakifken v e r t inn- stilt p% a t den fmrste i dette embete burde viere en europeer. Likeledes har en lenge onsket & f% nettopp den mannen p% bispestolen som val- get falt p%, nemlig professor dr. Bengt Sundkler. I <VBr Kyrka,, kom- menterer Gunnar Helander hispevalget og sier bl. a , :

aAt en hvit mann blir biskop i Hayakirken er lingen sensasjon. De innfedte finner ikke grunn ti1 & demonstrere sin selvstendighet overfor de hvite ved 3. velge en av sine egne. I Hayakirken synes simpelthen

~asespsrsm&iene ikke & ha interesse. Dette e r & notere med takknem- lighet 4 det splittede og hatefulie Afrika.2

Bengt Sundkler er fedt i 1909. Han hle dr. theol. i 1937. F r a 1937-42 var han misjonrer i Sor-Afri'ka, og f r a 1942--45 superintendent i Haya- kirken. Siden 1949 har Bengt Sundkler vrert professor i kirkehistorie

(2)

med misjonshistorie ved universitetet i Uppsala. Foruten dette har han vrert forskningssekretser i Det internasjonale misjonsr%d, foretatt om- fattende reiser i studieeyemed osv.

Kristendommens m0te med

de

hedenske religioner

Generalsekretzr Erik W. Nielsen holdt i v%rsemestret foredrag p%

Kirkeakademiet Fredriksborg om aKristendommens mete med de hedenske religioner,.

Selv om dette mnte g&r tilbake ti1 den eldsbe kirkehistorie, er det likevel nytt i dag, sa han. Det er nytt i Sibt geografiske omfang, og det preges av mange nye faktorer. En indisk historiker, Panikkar, har lansert uttrykket aVasco da Gama-perlodenw. Med denne betegnelsen tenkes p% den tiden som ble innvarslet med seilturen syd om A6rika, og sorn ble preget av de vestlige kolonimakte~s kulturinnflytelse i Asia og Afrika. Denne periode er n% ved t a slutt. Innenfor buddhismen ser en V,asco da Gama-periodens avslutning i lys a v en gammel profleti f r a ca. 200 %r etter Buddhas ded. Den tiuler om a t Buddhas evangelium og Buddhas dlsipler skal komme under fremmed herredemme. Men s& skal dette evangelium komme i forgrunnen igjen, og da som e t verdens- evangelium. Dette tidss'kifte vil ifelge profetien foreg& omtrent i v%r tid. Hvilken kraft sum ligger i den begynnende verdensmisjon f r a de andre religioners side har vi i Skandinavia bite kjenntskap til, s a taleren, men Ute i Europa, lli'ke uteufor v%r der, foregkr det e t mete mellom kristendommen og slike misjonerende, hedenske religioner, og vi har all grunn tlil % sperre oynene opp for det.

De andre religioners renessanse er et ledd i det mangefargede begrep nasjonalisme. aNzsjonalisme rommer for oss ogs% dette dype og viktige % finne oss selv igjen, & reintegrere v%r verden, v%r kultur og v%r egen sammenheng., (Taleren siterte her en kristen inder.)

OgsA de kristne er med i denne <reintegreringsprosessn. Motet mallom religionene foreg%r i dag i det rent daglige, mellom en indisk kristen og hans ikke-kristne nabo, i diskusjonen om de nye akolelover, omkring de nye industrisentra osv. Dette og mye annet ligger i Vasco d a Gama-periodens oppher, s a Erik W. Meksen. Vi e r alle engasjert i dette mete, s a han. Spersm%lene om menneskesyn, om kristen soli- daritet rned medmennesket og om forstkelsen av den kristne eksklu- sivitet, - ndisse spersmil vil reise seg skarpt, og vi skzl inn i en fornyet s m t a l e o'm dem, og det k a n tenkes a t vi selv vil rystes like meget i denne samtale sorn noen av de andre,.

Syd-Indias kirke og lutheranerne

Helt siden 1948 har det pkg&tt teologiske samtaler mellom Syd- Indias kirke og de lutherske kirker. Den kommisjonen sorn h a r drevet

(3)

dette arbeid, foresi8.r a t en ny mellomkirkelig komite rned konkrete, praktiske srbeidsoppgaver biir oppnevnt. Den skal bi. a. utarbeide en katekisme ti1 felles bruk, organisere konferanser for diskusjoner om kirken og embetet, og utarbeide en konstitusjon rned en trosbekjennelse

p& grunniag a v det arbeidet som den tidligere kommisjon ailerede har

. . u t f d .

Syd-Indias klrke sttir klar t?l & gB inn i disse videre forhandiinger.

Uikeiedes har den lutherske federasjonen i Indla anbefalt forsiaget.

Det pghviler imidiertid de enkeite kirker innenfor fedenasjonen & velge mediemmer ti1 denne komit6 og dermed sebte arbeidet i verk. Inter- essen for unionstanken e r starst innenfor Den evangelisk-lutherske tamul-

kirke i Syd-India, men ogs& der er sparsmklet noe amt8.lig.

New

Dehli

1961

Foran Klrkenes Verdensr&ds generalforsamling i New Dehli 18. nov.- 6. des., har r&det sendt ut en bok: <Jesus Kristus, verdens lys, - som en hilsen ti1 mediemskirkene. Denne bok - som har titei etter motets hovedtema

-

^er ment som en hjeip ti1 <en verdensomspennende for- beredeise ti1 New Dehli-metet~. Den kommer u t I % million eksemplarer pB ca. 40 spr&k i alle verdens deler. De fieste medlemskirker deler boken ut ti1 sine prester.

Boken innebolder 8 bibeltimer om Kristus som verdens lys og be- handler videre de tre sider av kirkens arbeide som New Dehii-motet sarlig samier seg om: vitnesbyrd, tjeneste, enhet. Om enhet sies det bl. a,: averden er blitt fremmed for Gud og i splid rned seg seiv. Kris- tus kom ti1 oss o g d0de for oss for & kalie sitt spiittede og syndige folk sammen og gjare dem ti1 ett rned Gud og rned hverandre som lemmer pB hans iegeme. Vi er blitt foriikt rned Kristus, vi er blitt forsonet rned hverandre, og vi e r blitt betrodd aordet om forlikelsen>. Ait dette er deler av en fuilkommen sannhet. Kirken er blitt sendt ut i verden 131'

& utave forsoningens tjeneste, for & utgjare det samfunn bvor vi i w e r

& forlikes rned de bredre som Gud har gitt oss

-

1 stedet for de venner som vi selv ville ha vaigt 0ss.u

Og videre heter det: Vi har latt uenigheten i verden spiitte opp kirken. Ofte er de spiittede kirker selv &rsak ti1 ny splid blant mennesker som far st0 sammen. KiPkene forkynner et forsoningens evangelium, men handler aelv i strid med det. Vi formanes ti1 & angre, ti1 & bli forsonet i v&rt eget liv, ti1 B gjenoppbygge v&rt kirkeliv s& verden kan se, a t kirken lever det som den forkynner, fordi dens mediemmer oppbygges i ett og samme fellesskap. Skilielinjer 'innenfor kirken er i strid rned dens egen natur, forvrenger dens budskap og er en hindring for dens a r b e i d . ~

(4)

Befolkningstilvekst og misjon

I Morgenpostens kronikk 3. mai d. &. tar Finn Jor for seg nbefolk- ningsutviklingen som utfordring ti1 misjonens. Eksperter regner med a t &r 2000 vil det finnes over dobbelt s& mange mennesker i verden som i dag, nemlig minst 6 milliarder. Det vil igjen si a t verdens befolk- nina nker hvert &r med

-

50 millioner menn&er.

Det problem abefolknings-elasplosjonenu representerer, er p8treng- ende s&vel for hjelpeorganisasjoner som vitenskapsmenn. Man m& imid- lertid o g d spnrre, skriver Finn Jor, h m disse tall vil bety for selve misjonsarbeidet. uHar den kristne misjon noen mulighet for & kunne n& frem ti1 alle disse mennesker med evangeliet?~

Uten B ville utgl seg for misjonsstrateg, mener Jor a t det m& en radi- kal omtenkning ti], og nevner den sikalte noverseas serviceu som den mest fruktbare ansats ti1 en slik fornyelse. Man sender ut kristne spesialister p& en rekke fagomrkder i misjonenes eller andre hjelpeorgani- sasjoners tjeneste. I sitt arbeid og 'I sin fritid virker s& disse mennesker som misjonrerer. Han nevner ogs& tanken om en aalminnelig mobili- seringu av kristen ungdom i Norge ti1 misjoniertjeneste, noen &r av sitt liv, eller hele sitt liv.

SDet er ogs& nrerltggende B sperre, om ikke meget av det arbeide, de penger, den tro og den bsnn som i dag nedlegges i det fantastisR ut- viklede kristelige arbeide i v&rt land, Ran hende burde brukes ti1 noe bedre - ti1 misjon. Det finnes 1 Bibelen adskillig som nadvendiggjsr en gjennomtenkning av dette problem. For det ferste er evangeliet i sitt vesen offensivt. Jesu ordre var & bringe evangeliet ut i all verden. Da han fsrste gang sendte dislplene ut, ga han dem uttrykkelig ordre om

& g& vldere hvor folk ikke ville lytte, og et annet sted bruker han det

drastiske bilde, a t man ikke skal kaste perler for svin. I Jehannes A,pen- baring finnes videre dunkle ord om a t lysestaken kan flyttes. Hvordan skal disse utsagn forsues av oss i dag?n

Ezlropas s t e r s t e gave ti1 Afrika

Det teologiske fakultet I Mainz har utnevnt en farget sprbkvitenskaps- mann ti1 seresdoktor i teologi: E. A. Akrofi f r a Akropong i Ghana.

Han er blitt krlsten gjennom Basel-misjonen. Som spr&kforsker har han gjort en stor innsat.8 for sitt land, og sine beste krefter har han nedlagt i arbeidet med bibeloversettelser. Dr. Akrofi e r !am, og ved heytidelig- heten p i univerilitetet i Mainz 'east han i sin rullestol og sa bl. a,:

aMan herer i dag etadig, a t kristendommen er en fremmed religion.

Kristendommen er Europas st0rste gave ti1 Afrika, men den er ikke bare de hvites eller imperialistenes religion. Kristendommen er en ver- densreligion, fordi Kristus er Herre og konge over hele j0rden.s

(5)

<La

oss

f d

k r i s t n e ! ~

Ministerpresidenten 4 Tanganyika, dr. Julius Nyerere, ble q u r t hvordan han ville stille seg dersom Det Lutherske Verdensforbund ensket A opprette et kristent college i landet. Han avante: aJeg vikle ikke egentlig glede meg over det, for d a m&tte jeg jo la lcatoiikkene fi den samme tillatelse (han e r selv katolikk), og muhammedanerne ville natur- ligvis ogs& gjere sine krav gje1dende.a <Men,> fortsatte han, @la oss f& kristne, s& mange som dere har, Inn i regjering~skolene, inn ved v&rt universitet, Inn p& v&re hospitaler. Jeg vil ikke sperre etter hudiarge, om de er bmne, hvite eller svarte,

-

gi oss kristne!,

Taus

tjeneste eller Kristus-forkynnelse?

Biskap Heinrich Meyer f r a LUbeck besekte India v&ren 1960. Hele den indiske kristenhets pmblematikk fant ban lllustrert i

to

uttalelser av to fremrt6ende kristne indere. Den ene m r fm Violet Alva, departementssekreter i Dehll.

Hun

bearbeidet saker som gjaldt innreisetillatelse for misjonserer. En dag b i a o p Manikam kom ti1 departementskontoret i anledning en sltknad om & f& en teologisk lrerer ti1 kirkens preste- seminar I Trankebar, ea hun ti1 ham: aDe vil ha en teologisk Iserer.

Deres kirke har bestAtt i 250 Br, islskop Manikam, og enn& er dere ihke kommet s& langt at dere har kunnet utdanne en inder ti1 denne stil- l i n g . ~ Og hun tilfeyde: aForevrig er den tiden da dere forkynner om- vendelse, n& forbi i India. N& kan vi som kristne bare gjere taus tjene6te.w

Ved siden a v denne kvinneiige departementssekreter satte hiskop Meyer en ung kristen embetsmann, en dlstriktsmagistrat. Overalt hvor han arbeidet, hadde denne mann s0rget for

at

en kristen menighet kunne samles og ha et hus & samles i. Biskop Meyer spurte ham om han ikke derved satte seg i vanskellgheter hos sin regjering. aJo,s svarte han. adepartementet har 'spurt meg ut et par ganger, jeg er endog blitt forhert, og jeg har f&bt vite, at jeg burde heller la dette vrere. Men jeg akter ikke & la det vsere. Jeg er jo en Kristen. Hvordan kan jeg la vrere

& serge for, a t Herren Kristus blir forkynt?u

Her finner vi den indiske kristenhets problematikk, sier biskop Meyer, ataus tjenesten, eller - ghvordan kan jeg la v e r e & serge for a t Kristus blir f o r k y n t ? ~

En

nordisk misjonsheyskoleP

Bladet aVkr Klrkew har fremsatt tanken om en misjonshs3rr;kole PA feiles nordisk basis:

<Den mest aktuelle fellesoppgave for kirkene i Norden i dag er kan-

(6)

skje ikke & avholde store meter, men & trene spesialister for det kirke- lige arbeid her hjemme og under fjerne himmelstrek. For et par &r siden holdt Nordisk Misjonsrid e t kurs for nordiske mlsjonrerer. Det er 8, h&pe a t ridet kan fortsette med slike kurser og om ikke alt for lenge opprette en heyskole, hvor misjonskandidater kunne f& videre ut- dannelse. For n&r v&re misjonaerer kommer ut ti1 de unge kirker, er det jo ikke ienger som asogneprestera, men som r&dgivere. Slagkraften i de vestlige kirkers misjon vii i fremtiden avhenge av hvorvidt vi er i stand ti1 & sende folk med den best mulige spesialist-utdanne1se.n En slik misjonshsyskole burde ogs& kunne arrangere kurser for legfolk som skal reise u t ti1 utvikiingslandene, skriver V&r Kirke bl. a.

I en samtale med Morgenposten har Egede Instituttets leder, dosent dr. 0. G. Myklebust gitt tanken om en nordisk misjonshsyskole sin var- meste stette. Egede Instituttet har mottatt en reXke henvendelser fra personer som skal reise ut for & gjere hjelpearbeide i utviklingslan- dene, og som onsker & fa del i de erfaringer o g det kunnskapsmateriale som misjonen sitter inne med. Det synes & vaere e t meget klart behov for en institusjon hvor b&de misjonskandidater og folk som har stilt seg ti1 disposisjon for internasjonalt hjelpearbeide, kan f8, en solid inn- fsring i de spesielle problemer sam de vil komtne ti1 & mete. I enkelte land utenfor Norden har en forsekt & mate dette behovet, og som eksem- pel Ban nevnes England llvor misjonene i fellesskap har opprettet et utdannelsessentrum hvor det holdes Burser for misjonrerer og d i k e som skal gjsre hjelpearbeide i utvlklingslandene. I mange land g&r i det hele t a t t misjonrerutdannelsen i retning av & bli en spesialistutdannelse som teologer, leger, lrerere osv. f&r etter a t de har fullfert sine eksamener.

Kapellet <Hans Egedes Minnea

En mann ved navn Edvard Ruud har n& f&tt realisert sin ungdoms- dram, idet han har reist en kirke p& sitt hjemsted, den lille bygden Elgsnes i Trondenes, o g kalt den <Hans Egedes Mlnne,. Elgsnes var i gammel tid et handels- og kultursentrum som i& i samme prestegjeid som Harstad, Egedes fsdeby. Ddvard Ruud har t a t t initiativet, samlet inn penger og praktisk talt p& egen h&nd utfert arbeidet med reisningen av dette minnesmerke. I sannhet en innsats som det s t a r respekt av!

Arbeidet har p&g&tt ⁱ17 &r. Kirken 'ble vigslet av hiskop Alf Wiig 13.

august.

Elgsnes ligger vakkert, men vrerhardt ti1 med utsikt mot Nordishavet.

Edvard Ruud har overgitt klrken ti1 menigheten og bygdsfolket som i alt ikke e r flere enn 150 mennesker. Messehagel og annet utstyr ti1 kirken e r gitt som gaver. Helt msiden 1940 h a r det vrert kirkeg&rd p&

stedet. Ogs& den ble anlagt etter initiativ fra Ruud. IiirkekColcken som

(7)

tidligere hang mellom to trrer, er n& plasert i Hans Egede kirkens t&m.

Om noen Pr vil den lille hygden ha veiforbindelse med Harstad og riks- veiene, og d a vil slkkert mange t a veien ti1 Elgsnes og Hans Egede kirken.

Heder ti1 Egede Instituttets leder

Missionsvetenskapliga Samfundet i Finland (grunnlagt 1955) har innvalgt dosent, dr. theol. 0. G. Myklebust som ~ r e s m e d l e m i anerkjennelse av goutstanding merits in missioiogical studiesw. Dr. Myklebust e r en av de ferste misjonsforskere som blir hedret

pa.

denne mate. Inntil februar i .%r hadde Samfundet bare ett zresmedlem, nemlig professor dr.

Bengt Sunkler, Uppsala.

Dr. Myklebust er tidligere medlem av Deutsohe Gesellsohaft f a r Mis- sionswissenschaft. Han ble innvalgt i dette selskap i 1955 for s ~ r l i g e fortjenester p& misjonsvitenskapens omrkde (jfr. NOTM 1955 s. 247).

N y t t f r a Egede Instituttet

Representantskapsmete i Egede Institutt ble holdt 28. juni i Insti- tuttets lokaler, Theresesgt. 51 B, Oslo. Metet ble ledet av misjonsprest Alfred Andrhsen, da formannen i representantsk&pet, bis%op dr. Johs.

Smemo, par fravrerende. Arsmelding og regnskap for 1960 s a m t budsjett- forslag for &rene 1961 og 1962 hle fremlagt og godkjent. Ti1 nytt medlem a v styret ble valgt generalsekretssr Per Kjelberg og ti1 varamenn:

Oversester Edith Lockert, dr. Peder Bargen og misjonsprest dr. Jergen Ruud. Representantskapet vedtok enstemmig styrets forslag ti1 endring av

3

9,l,a. i vedtektene.

Samme d a g ble det ogs& holdt ordiner generalforsamling. Det ble iagt fram arbeidsmelding o g regnskapsoversikt for tre&rsperioden 1958-1960, som begge Me godkjent. Ti1 formann i represent,antskapet ble gjenvalgt biskop dr. Johs. Smemo, og ti1 mediemmer: pastor H. Chr. Mamen, Asker, g e n e r a l s e k r e t ~ r Johs. Skauge, Stavanger, programsekretser Sigurd Lunde, Oslo, pastor Aasmund Dale, Oslo, res. ksp. dr. theol. Erling Danbolt, Oslo, professor dr. John Nome, Blommenholm, forstanderinne Ingrid Wyller, Oslo, professor dr. med. Alfred Sundal, Bergen, rektor Nils Engelsen, Oslo og professor Einar Molband, Oslo, rned universitetslektor Aadel Brun Tschudi, Oslo, dr. theol. Th. Boman, Oslo, lektor dr. philos. H,aakon Plot- torp, Kristiansand S. o g prost Aug. Bolstad, Sarpsborg, som varamenn.

Ifelge vedtektene .er formannen i Norsk MisjonsrAd ex officio medlem av representantskapet. (Dette vil for evrig p.% sitt ferste mete velge ytterligere t r e medlemmer rned 2 varamenn.) Generalforsamiingen vedtok enstemmig styrets og representantskapets forslag om endring a v ved- tektenes

3

9,l,a., som heretter kommer ti1 .% lyde slik: xTil disposisjon for Instituttets drift st&r Egede-Fondets. Egede Instituttet f8r her- med anledning ti1 .% bruke av fondets midler ti1 Instituttets drift.