Samiske barns oppvekstvilkår og helse Sjumilsstegskonferanse Alta 17.september 2014

uit.no

Siv Kvernmo

Det helsevitenskapelige fakultet

Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Samiske barns oppvekstvilkår og helse

Sjumilsstegskonferanse

Alta 17.september 2014

Samiske barn og unges helse, oppvekst og levekår

18.09.2014

Helse og levekår- en kontekstuell

variasjon

Den samiske historien

• Kolonialisering og fornorskning

• Fattigdom

• Akkulturasjon og assimilering

• De kulturelle traumene

 Internatskoler

 Tilknyting

 Tap av språk og identitet

 Rasisme og diskriminering

• Kulturell revitalisering

18.09.2014

Helse og levekår må sees i en historisk sammenheng

• Siden 1950-tallet

 Utdanningsnivå

 Samiske institusjoner

• 1980-81: Etter Alta aksjonen

 Samiske rettigheter

 Språk

 Samiske helsearbeidere, lærere

 Samisk i skolen

 Samiske barnehager

 Samisk helsetjeneste

• 1997: Sameting og kongelig unnskyldning

Oppvekst og helse er kontekstuell

18.09.2014

levekår

Befolkningsutvikling for områder med tilskudd til næringsvirksomhet fra

Sametinget (STN)

18.09.2014

Samiske trender

Befolkningsutvikling i STN-området pr.

1.1.2014

18.09.2014

Fruktbarhetsrater

Bosted og bostedsønske hos unge

Fra bygd til by Bostedsønske I fremtida

18.09.2014

AKKULTURASJON OG ETNISK

(SAMISK) IDENTITET

Akkulturasjon

• Definisjon: Å forholde seg til og ta i mot en annen kultur

 Fire måter:

• Assimilasjon: Miste ens kulturelle røtter til fordel for andre. For mye av det andre

• Integrasjon: Bevare og tilegne. Begge kulturer tilstede

• Separasjon: Å forbli i en egen kultur. Avvise den andre kulturen.

• Marginalisering: ingen røtter, ingen erstatning.

• ”Under flera århundraden har samerna levt sida ved sida med majoritetsbefolkningen, och i princip alla samer är assimilerade i det svenske samhället og de behärskar de kulturella koderna för at tillhöra minoritets- såväl som

majoritetssamhället.” (Omma, 2013)

18.09.2014

Etnisk identitet

• Etnisk identitet kan defineres som

ens følelse av tilhørighet til en etnisk gruppe og

ens tenkning, persepsjon, følelser og adferd som er knyttet til tilhørigheten til gruppen

• Ungdomstidens betydning

Akkulturasjon:

En-dimensjonal modell

• Etnisk og nasjonal identitet er motpoler

• Hvis en identitet er sterk, er den andre svak

Norsk

Samisk

18.09.2014

Nasjonal identitet Tokulturell

identitet

Diffus, usikker identitet Etnisk

identitet

Etnisk identitet

Sterk Svak

Nasjonal identitet

To-dimensjonal modell

Utvikling av etnisk identitet hos samisk ungdom over 10 år

90-tallet i Norge:

• Etnisk (samisk) identitet sterkest i samiske kjerneområder og svakest i assimilerte områder (kystområdene)

• Tokulturell identitet sterk (samisk/norsk)

• Etnisk identitet påvirkes av etnisk kontekst, foreldres etniske bakgrunn og språk

18.09.2014

Etnisk identitet hos samisk ungdom over 10 år

1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 2,2 2,4 2,6 2,8 3

1994-05 2004-05

Ethnic identity

P<.05

Etnisk identitet og etnisk kontekst

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4

Sami dominated

Mixed Norwegian dominated Ethnic context

Mean 1994-05

2004-05

P<.001

18.09.2014

2003-05: Hva skjer med etnisk identitet hos samisk ungdom?

 Etnisk identitet styrker seg hos samisk ungdom i assimilerte, norskdominerte områder.

• Etnisk utforskning og etnisk revitalisering

 Uforandret i samiske kjerneområder og sørsamiske områder

 Nasjonal identitet sterk tokulturell identitet

PSYKISK HELSE HOS

SAMISKE BARN OG UNGE?

Hva vet vi om

18.09.2014

ACE - studien

Opplevde traumer i barndommen (ACE)

Kvinner (%)

Menn (%)

Totalt (%) Misbruk

Fysisk 13.1 7.6 10.6

Psykisk 17.0 29.9 28.3

Seksuelt 24.7 16.0 20.7

Omsorgssvikt

Fysisk 16.7 12.4 14.8

Emosjonelt 9.2 10.7 9.9

Familieforhold

Vold mot mor 11.5 113.7 11.5

Skilsmisse 24.5 21.8 23.3

Psykisk sykdom i familien 23.3 14.8 19.4

Rusmisbruk i familien 29.5 23.8 26.9

Kriminalitet hos familiemedlemmer

5.2 4.1 4.2

18.09.2014

1967-73: The Finnish Skolt Lapp Children Study: 7-13 år

• Emosjsosnelle og atferdsproblem:

 Samiske jenter hadde færre problem enn finske jenter (16 vs 23 %)

 Samiske gutter hadde flere vansker enn ifnske gutter (34 vs 31 %)

• Samiske barn generelt:

 Mindre utagerende og psykosomatiske problem og mindre

spiseforstyrrelser enn finske barn

 Mer irrasjonell frykt og eneuresis

 Kulturpregede problem

18.09.2014

Emosjonelle og atferdsproblem hos ungdom i Nord-Norge på 90- tallet _{Samisk Norsk Kvensk}

Total 9,7 % 7,1 % 8,4 %

Jenter 10,9 % 7,9 % 7,6 %

Gutter 8,2 % 6,2 % 9,2 %

Forskning 1990-tallet:

Samiske barn og ungdom i Norge

(Kvernmo, Heyerdahl, Silviken, Spein & Javo)

2 ungdomsstudier og en barnestudie i Nord-Norge

•Ingen eller svært små etniske forskjeller i psykisk helse hos barn eller unge

•Mindre alkoholforbruk hos samisk ungdom og deres foreldre

•Ikke mer selvmordsatferd

•Jenter mest problem

•Kontekstuell:

 Nordland mest problem, Finnmark minst

 Samisk kontekst beskytter

18.09.2014

Hva beyr kulturelle faktorer for psykisk helse?

• Assimilasjon og segresjon (kulturell isolasjon) negativ effekt på psykisk helse

• Integrasjon beskytter

• Samisk språkkompetanse ingen betydning for psykisk helse

• Etnisk identitet beskytter kun mot alkoholbruk, men ikke mot psykisk helse

• Læstadiansk tilhørighet beskytter mot rusbruk

• Mer autonom barneoppdragelse i samiske

familier

2003-2005: Ungdomshelseundersøkelsen i

Nord-Norge

Totale psykiske problem blant

nord-norske 10. klassinger

2003-2008:

Samisk ungdom (15-16 år)

(Bals, Turi, Skre &

Kvernmo)

• Fortsatt ingen etniske forskjeller

• Jenter har fortsatt mest problem

• Samisk identitet har fortsatt en

sammenheng med angst og

depresjonssymptome r

18.09.2014

Nytt om kultur og psykisk helse

• God mestringsfølelse sammen med

språkkompetanse eller kulturelle aktiviteter minsker

angst/depresjonsproblemer

• National identitet beskytter mot psykiske vansker

• Gutter mer sårbare for familiekonflikter

 fører til mer angst og depresjonssymptomer

18.09.2014

2008-2013: Samisk ungdom i Sverige

(Omma & Jacobson)

• Ulike utvalgskriterier sammenlignet med de norske studiene

• Psykisk helse: Funn lik de norske

• Sterkere etnisk identitet blant svenske sameungdommer

• 13-18 år:

 Mer stress og bekymringer

 Etnisk sosialisering har liten betydning på livskvalitet

• 18-28 år:

 Mer suicidale tanker og ideer

 Ikke flere suicid forsøk enn blant svensk ungdom

18.09.2014

Oppsummering:

Helsefremmende faktorene

• Sosiale nettverk og velfungerende familier

• Foreldres positive holdninger til venner

• Samisk kontekst

• Læstadiansk tilhørighet (bare rus)

• Sterk nasjonal identitet

• Sterk etnisk identitet (bare rus)

• Integrasjonsholdninger

• Samisk språkkompetanse

• Deltakelse i kulturelle aktiviteter

Helsehemmende faktorer

• Enslige foreldre familier

• Fars overbeskyttelse

• Familiekonflikter

• Flytting

• Sterk etnisk identitet

• Assimilasjon

• Marginalisering

18.09.2014

Etnisk diskriminiering

Etnisk diskriminering

• Samisk ungdom I Norge:

 Opplever mer etnisk diskrimenring enn norsk ungdom, men svakere sammenheng med angst/depresjon enn hs norske

 Hvorfor?

• Samisk ungdom i Sverige:

 50 % har opplevd diskriminering

• en risiko faktor for psykisk helse

• Sterk samisk identitet

• Samiskspråklige

18.09.2014

SELVMORDS ATFERD

Figur 4. Suicide rates by counties in Norway, 1996-2006

Selvmord etter fylke. Per 100 000. Årlig gjennomsnitt 1996-2006

16,2 15,1 14,4 14,2 13,4 13,2 13,1 12,1 11,8 11,3 11,2 10,8 10,7 10,7 10,7 10,4 10,2 9,5 8,6

11,8

Finnmark Finnmárku Hedmark Vestfold Buskerud Telemark Oslo Oppland Aust-Agder Sør-Trøndelag Hele landet Vest-Agder Nordland Rogaland Troms Romsa Hordaland Østfold Nord-Trøndelag Akershus Møre og Romsdal Sogn og Fjordane

Arctic Norway 11.8 %

Source: The Norwegian Cause of Death Register from www.selvmord.no Silviken et al. (2006)

0 10 20 30 40 50 60

7-14 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75+

Per 100 000

Sami

Norwegian

18.09.2014

Bruk av helsetjenestene

HOVEDFUNN

• Samisk ungdom i norskdominerte områder bruker fastlegen mer enn norsk ungdom – større sykelighet?

• Ungdom som definerte seg som samisk hadde større sannsynlighet for å benytte skolehelsetjenesten

• Samisktalende ungdom som i stor grad opplevde seg

diskriminert benyttet i mindre grad skolehelsetjenesten enn ikke- samisktalende ungdom

• Samisk ungdom med atferdsproblemer benyttet I mindre grad psykolog og psykiater enn blant norsk ungdom

18.09.2014

Samiske unge i et urfolksperspektiv – en

gunstig posisjon

Forekomst av psykiske problemer hos barn/unge i urfolkspopulasjoner

• Australia (Sawyer et al, 2010):

32 %

• USA (Whitbeck et al 2006, Blum et al

• 1992):

6-23 %

• Canada (Baviskar & Christensen 2011):

17 %

• Grønland (Slica- study): 11%

• Norge (Heyerdahl & Kvernmo, 2003): 9 %

• Sverige (Omma, Jacobson, 2012): 10- 20%

18.09.2014

Urfolk

- sosiale og helsemessige forhold

• Lavere utdanningsgrad

• Større arbeidsledighet

• Yngre befolkning

• Fattigdom

• Enslige foreldre hjem

• Fosterhjemsplassering

• Levealder

• Høyere barnedødelighet

• Rusmisbruk

• Selvmordsforekomst

Hvordan utforme gode forebyggende

tiltak og intervensjoner for barns helse – Steg 6:

18.09.2014

Veien videre

Barn I fokus

• UNICEFs rapport fra 2004:

 Urfolksbarn en utsatt gruppe

• Flere store langsgående epidemiologiske studier på barn og unges helse (fysisk og psykisk) verden over

• Ingen for samiske eller nordnorske barn nord for Bodø

• Snu fokus-

 fra risiko til resiliens, trivsel, livskvalitet….

18.09.2014

Resiliens

• Lokalsamfunn med kontinuerlig og bevisst overføring av kultur, språk, og tradisjoner mellom generasjoner

• Kirmayer et al, 2009

Barn og unge er samfunnets

hjørnestein – også i det samiske samfunnet

18.09.2014

Ollu gihttu!