Innhold SØKNAD OM ENDRING I UTSLIPPSTILLATELSE – PLASTAL AS

(1)

SØKNAD OM ENDRING I UTSLIPPSTILLATELSE – PLASTAL AS

Innhold

1. Innledning/bakgrunn ... 2

2. Sammendrag av søknaden ... 2

3. Faktiske opplysninger ... 3

3.1 Innledning ... 3

3.2 Informasjon om virksomheten ... 3

3.3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold ... 4

3.4 Utslipp til vann ... 8

3.5 Utslipp til luft ... 8

3.6 Grunnforurensning og forurensede sedimenter ... 12

3.7 Kjemikalier og substitusjon ... 13

3.8 Støy ... 13

3.9 Energi ... 13

3.10 Avfall ... 13

3.11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning ... 13

4. Vurdering opp mot krav i forurensingslovens kap.9 ... 14

5. Vurdering av mulige utslippsbegrensende tiltak knyttet til utslipp av VOC. ... 16

5.1 Rensing ... 16

5.2 Metoder for rengjøring/utskifting av slam/vann ... 17

5.3 Endring ved påføring av lakk – skifte av sprøytepistol på roboter. ... 17

5.4 Endring av utslippspunkt ... 17

5.5 Andre forhold ... 17

6. Varig endring av utslippstillatelsen etter forurensningsloven § 18 nr. 5 ... 18

6.1. Innledning ... 18

6.2 Gjennomført prosess ... 18

6.3. Om Plastal AS... 19

6.4. Konkret påvirkning på miljøet av økte utslipp ... 21

6.5 Aktuelle løsninger ... 22

6.6 Omsøkt løsning ... 23

6.7 Alternativer ... 23

7. Oversikt over vedlegg ... 23

(2)

1. Innledning/bakgrunn

Plastal AS viser til gjeldende tillatelse av 26.5.2003, med senere endringer av 29.6.2006. Det vises også til "Tidsbegrenset endring i tillatelse for utslippsgrenser av VOC" av 13.10.2015.

Tillatelsene er for ordens skyld vedlagt som:

VEDLEGG 1: Utslippstillatelse av 26.5.2003, med endringer av 29.6.2006

VEDLEGG 2: Tidsbegrenset endring i tillatelse for utslippsgrenser av VOC, av 13.10.2015

I nevnte tillatelse fra 13.10.15 gis det frist til 1.3.2016 med å "oversende en søknad om endring i tillatelsen vurdert opp mot krav i forurensningsforskriftens kapittel 9 og en vurdering av mulige utslippsbegrensende tiltak knyttet til utslipp av VOC."

Denne fristen er senere endret til 1.5.2016¹. Nedenfor følger slik søknad m/vedlegg. Søknaden følger oppsettet til Miljødirektoratets veileder², der dette anses nødvendig og opplysende. Jf. at det fremgår på Miljødirektoratets nettsider³ at det ved søknad om endring av tillatelse er tilstrekkelig at søknaden inneholder opplysninger om endringene og hvilke miljøkonsekvenser de kan ha. Søknaden er sendt innen pålagt frist.

2. Sammendrag av søknaden

Plastal AS er en industribedrift som holder til i Raufoss Industripark. Selskapet driver primært med reservedelproduksjon for Volvo. I hovedsak dreier dette seg om støtfangere i plast.

Produksjonen foregår i hovedsak etter følgende prosess:

1. Sprøytestøping 2. Lakkering

3. Inspeksjon kvalitet/lakk

4. Polering og utbedring av skader 5. Mellomlagring av produkter 6. Pakking

7. Lasting av produkter

1 Jf. epost fra Miljødirektoratet v/Braastad av 4.2.2016.

2 http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/3006/ta3006.pdf

3

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2012/Desember/Veileder_for_soknad_om_tillatelse _til_virksomhet_etter_forurensningsloven_for_landbasert_industri/

(3)

Fra 2013 har selskapet økt produktiviteten gjennom flere ulike forbedringstiltak. Målinger i 2013-2016 viser at utslipp VOC for to av utslippspunktene overstiger gjeldende utslippstillatelse på 100 mg C/Nm³ (konsentrasjon). Målinger for 2015 og 2016 viser verdier på hhv. 270 og 166 mg C/Nm³ for utslippspunkt for base (farget lakk) og 189 og 167mg C/Nm³ for utslippspunkt for klarlakk. Utslippsmengden overstiger ikke gjeldende tillatelse.

Det er gitt midlertidig tillatelse av Miljødirektoratet for utslipp av hhv. 270 og 200 mg C/Nm³.

Det er ikke observert luktproblemer som følge av økning i konsentrasjonen. Mengden utslipp (kg/t) er ikke over gjeldende tillatelse og innenfor gjeldende forskriftskrav. Plastal AS ser ikke spesielle negative miljøeffekter ved utslippsøkningen.

Det søkes om en permanent tillatelse lik dagens tidsbegrensede tillatelse.

3. Faktiske opplysninger

3.1 Innledning

I punkt 3.2 følger faktiske opplysninger til grunn for Miljødirektoratets behandling, herunder relevante opplysninger påkrevet i Miljødirektoratets veileder⁴.

3.2 Informasjon om virksomheten

3.2.1 Bedriften og adresser for varsling og eventuell høring (iht. tabeller i vedlegg 1).

Vedlagt er utfylte skjemaer lik vedlegg 1 til søknadsveileder.

VEDLEGG 3: Informasjon om virksomheten.

Virksomheten er en del av et konsern, der Plastal AS utgjør fabrikken på Raufoss. Eier er Plastal Industri AB, som igjen er eiet av AB Handel och Industri (Handelsbanken). Vedlagt er oversikt over konsernstrukturen

VEDLEGG 4: Oversikt over konsernet.

3.2.2 Eventuelle klager og hvem klagerne er.

Det foreligger ingen klager på virksomheten. Ingen har herunder bemerket sjenerende lukt og/eller endringer i lukt. e.l. etter at utslippene har økt etter produksjonsomlegging.

4 Se note 1 og 2

(4)

3.2.3 Aktuelle oversikts- eller reguleringsplaner.

For området Raufoss Industripark er arbeid med områderegulering igangsatt og planprogram for området er vedtatt, jf. plan- og bygningsloven § 12-9

Vedlagt følger:

VEDLEGG 5: Planprogram for området

VEDLEGG 6: Diverse kart med anleggets og utslippspunktenes plassering

3.2.4 Hvorvidt virksomheten vil kunne påvirke vernede områder, naturtyper mm.

Virksomheten vil etter det Plastal kjenner til ikke påvirke vernede områder, naturtyper mm.

3.2.5 Hvilke vannområder som vil kunne påvirkes av eventuelle utslipp til vann.

Endringen av virksomheten som medfører krav om søknad av endring av utslippstillatelsen, dvs.

økning av utslipp til luft av VOC, medfører ikke endringer i utslipp til vann, og det vises her til gjeldende utslippstillatelse.

3.3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold 3.3.1 Produksjonskapasitet og planlagt årlig produksjon

Plastal AS er en industribedrift som holder til i Raufoss industripark som beskrevet ovenfor.

Selskapet driver primært med reservedelproduksjon for Volvo. I hovedsak dreier dette seg om støtfangere i plast.

Produksjonen foregår i hovedsak etter følgende prosess:

1. Sprøytestøping 2. Lakkering

3. Inspeksjon kvalitet/lakk

4. Polering og utbedring av skader 5. Mellomlagring av produkter 6. Pakking

7. Lasting av produkter

Fra 2013 har selskapet økt produktiviteten gjennom flere ulike forbedringstiltak:

(5)

- nye og raskere roboter, - økt banekapasitet,

- optimalisering av ulike prosesser i flamming og herding mv.

Basert på produksjon tidligere år er planlagt produksjon for 2016 og påfølgende år ca. 75 000

"jigger".

Se vedlegg 15, for ytterligere informasjon.

3.3.2 Årlig forbruk av råvarer og av innsatsstoffer som benyttes i slike mengder at det kan ha betydning for miljøet

Plastal AS kjøper inn ca. 140 000 – 150.000 liter med lakk i året, og fordelingen er som følger:

 Primer = 17.000 liter

 Farger (Base)= 55.000 liter

 Klarlakk = 27.000 liter

 Herder = 9.000 liter

 System tynner = 11.000 liter (justere viskositet)

 Vaske tynner = 29.000 liter.

Tallene ovenfor kan dokumenteres nærmere og ettersendes hvis ønskelig.

3.3.3 Anlegg for energiproduksjon (type og mengde brensel/brensler og innfyrt effekt i MW)

Plastal AS kjøper hetvann (ca. 80 - 90 °C) i fra Veolia, Raufoss Industripark, for oppvarming av prosessventilasjon. Veolia fyrer hovedsakelig med flis (bio-anlegg). Elektrisitet og olje er medier, som kun blir brukt ved havari, peak laster mm.

I 2015 så brukte Plastal ca. 4.254 MWh på prosessoppvarming, ca. 1.500 MWh med strøm(el) for lys og motorer knyttet til produksjon i lakkavdelingen.

Totalt strømforbruk i bygning. 297 (Hovedbygg Plastal AS, inkl. produksjonsbygning) var på 5.230 MWh.

Bygningsvarme for hele bygning 297 var på 2.253 MWh.

(6)

3.3.4 eventuelt eget deponi (deponiets beliggenhet, årlig fyllingsmengde (tonn), gjenværende fyllingsmengde (tonn) og når deponiet skal avsluttes (år)

Plastal har ikke eget deponi – kun mellomlagring av lakkavfall i mindre mengder. Spesial-avfall håndteres av Krüger Kaldnes AS, innenfor Raufoss Industripark.

3.3.5 Hvilke stoffer som slippes ut, også diffuse utslipp (mengder skal angis nærmere under punkt 4 Utslipp til vann og punkt 5 Utslipp til luft)

Koaguleringsvann og kondensvann i fra gjenvinnere blir tatt hånd av renseanlegget ved Krüger Kaldnes. Det er lukkede anlegg.

Løsemidler går via avtrekk og ut til luft. Måles årlig.

Diffuse utslipp er lave, og forekommer stort sett ved håndtering av tomemballasje i form av lakkrester. Tomemballasje bæres ut til egen container fra Renor AS, som tar seg av videre oppbevaring/destruering.

Hvilke stoffer som slippes ut er analysert av selskapet Eurofins Miljø Luft A/S i egen rapport 26.11.2014, for hhv. boks 2 og 3.

VEDLEGG 7: Rapport fra Eurofins Miljø Luft A/S

3.3.6 Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp

Tiltak beskrevet i pkt. 3.3.1 ovenfor har som nevnt gitt økt utslipp pr. time (konsentrasjon), men ikke ført til høyere utslipp totalt sett (Mengde). Det vises også til punkt 3.9.

Ved hjelp av 3D verktøy (Ultrapaint) for Plastals robot-programmer, så justeres robotene så optimalt som mulig ift. krav vs lakkforbruk. Dvs. at det ikke brukes mer lakk enn nødvendig for å nå påkrevd kvalitet.

Økt automatisering/nyere roboter har også gitt økt repeter barhet og ført til mindre omgjøring av arbeider og/eller "vrak", dvs. deler som ikke kan benyttes/må kastes. Dette reduserer mengde utslipp.

Plastal AS har hatt kontinuerlig fokus på slike tiltak etter at de ble klar over økt konsentrasjon i utslippene, for om mulig å redusere utslippene.

3.3.7 Metoder og rensegrad på utstyr for rensing av utslipp

Dagens ventilasjonssystem er ikke utstyrt med renseanlegg. Evt. rensing vil skje ved opp konsentrasjon av løsemidlene og termisk forbrenning, jf. pkt. 5.1 nedenfor.

(7)

3.3.8 Tiltak mot variasjon i utslippet for eksempel pga. rengjøring og feiing

Rengjøring / feiing vil i praksis ikke ha noe betydning av for utslipp av VOC. Vi snakker om raske flyktige løsemidler innenfor 10 – 15 min (90%). Siste 10% innenfor 1 time. Alle løsemidler må være borte før legging av neste lag med lakk.

Pga. betydning for høy kvalitet på produktene og lite omgjøringsarbeider (godkjenning etter første runde) er det likevel høyt fokus på rent anlegg fra Plastal AS. Det nevnes her at lakkanlegg rengjøres ukentlig, herunder skiftes filter og bokser blir vasket. Lakkutstyr (pistoler mm)

rengjøres daglig og etter et visst antall jigger.

3.3.9 Andre tiltak for å forebygge eller begrense forurensningen fra virksomheten, for eksempel fra diffuse utslipp og fra lagring av råvarer/produkt

All lakk er lagret i lukkede beholdere før bruk, og medfører ingen utslipp.

Lakk «i bruk» har høy omløpshastighet og oppbevares til dels lukket i beholdere som står på egne godkjente rom.

3.3.10 Prosessen og forventet spesifikt utslippsnivå må oppgis, og sammenliknes med hva som regnes som beste tilgjengelige teknikker (BAT).

Det vises til beskrivelse av prosess ovenfor. Forventet spesifikt utslippsnivå vil ligge på de verdier som er målt de siste 2-3 år. Og som er lagt til grunn i tidsbegrenset tillatelse.

Nye målinger (jan 2016) viser at utslipp vil kunne variere, jf. nedenfor.

VEDLEGG 8: Oversikt målinger fra 2008 – 2015, samt rapporter for langtidsmåling i 2015 og måling 12.1.2016

Plastals produksjon foregår så langt bedriften selv kan se på en optimal måte, sett hen til produksjonskrav og miljøbelastning. Roboter som brukes er de best tilgjengelige i markedet.

Konsernets standard er roboter fra ABB, Ecco 75AP lakkpistoler fra Ecco Finishing ABog Beckers lakk.

Kundens (Volvos) krav til produkter/lakkering er økende, samtidig som det er hard konkurranse på kostnader. Produksjon skjer hele tiden etter en avveiing av økonomiske forhold opp mot krav som stilles.

Plastal har kontinuerlig avvikshåndtering og det er "best practice" grupper i konsernet.

(8)

Når det gjelder evt. rensing av utslipp, vil teknologi være kjent og avveid opp mot BAT i bransjen.

3.4 Utslipp til vann

Endringen av virksomheten som medfører krav om søknad av endring av utslippstillatelsen, økning av utslipp til luft av VOC, medfører ikke endringer i utslipp til vann, og det vises her til gjeldende utslippstillatelse.

3.5 Utslipp til luft

3.5.1 Forventet utslipp og hvilke utslippsgrenser som det søkes om (utfylt tabell iht. vedlegg 3 til veileder).

1. Boks 1-Primer Angi

utslipps- komponent VOC

Angi utslipps- kilde Boks 1- Primer

Konsent- rasjon, kort periode Midlingstid:

Time MgC/Nm³

Konsent- rasjon, lengre periode

Kg/time Samlet for alle utslippspunkter*

Kg/døgn Kg/uke Kg/

År

Forventet utslipp

85 20

Forventet maksimalt utslipp

100 20

Omsøkt

utslipp 100 20

*Boks 1, Boks 2 og Boks 3 2. Boks 2-Base

Angi utslipps- komponent VOC

Angi utslipps- kilde Boks 2- Base

Kg/døgn Kg/uke Kg/

År

(9)

Time MgC/Nm³ Forventet

utslipp

250 20

270 20

Omsøkt utslipp

270 20

*Boks 1, Boks 2 og Boks 3 3. Boks 3-Klarlakk

Angi utslipps- komponent VOC

Angi utslipps- kilde Boks 3- Klarlakk

Time MgC/Nm³

Kg/døgn Kg/uke Kg/

År

Forventet utslipp

190 20

200 20

Omsøkt utslipp

200 20

*Boks 1, Boks 2 og Boks 3 4. Andre utslippspunkter

Dette gjelder utslippspunkter benevnt : Aggregat 1 h

Aggregat 1 v Aggregat 2 h Aggregat 2 v

Målinger over lang tid har vist at disse punktene har minimale utslipp, som ligger langt under forskriftenes krav vedr. konsentrasjon. Forventet /maksimal mengde utslipp er også minimal, sammenliknet med utslippspunkter nevnt i nr. 1-3 ovenfor.

(10)

Det vil derfor søkes om at Plastal AS her kun forholder seg til forskriftens krav. Det søkes dermed om at disse punktene ikke blir gjenstand for årlige målinger. Det foreslås at Plastal som en del av tillatelsen likevel skal måle og rapportere på disse utslippspunktene hvert 5. år.

3.5.2 Eventuelle variasjoner i utslippet, for eksempel fra satsvis produksjon, rengjøring, oppstart/nedkjøring eller vedlikehold av renseutstyr eller annet utstyr.

Det er lite variasjon i utslipp med hensyn til oppstart, rengjøring mm.

Periodemåling (14 dager) viser variasjoner på enkeltmålinger. Det samme gjør timesmålinger.

Plastal har innenfor en produksjonsdag til dels betydelig varierende lakk-forbruk time for time.

Antall produksjonstimer pr. døgn og uke varierer også. Det er i denne forbindelse gjort undersøkelser knyttet til lakkforbruk over en normal produksjonsdag.

VEDLEGG 9: Oppsett som viser lakkforbruk 17.2.2016

Sprøytetiden pr. jigg er rimelig konstant 80s av 100s, men sprøytemengden er produktavhengige og fargeavhengige.

Variasjonen vedrørende lakkforbruk og utslippsmålinger skyldes etter det Plastal kan se, derfor for en stor del forskjell i produkter som behandles og hvilken farge som benyttes.

Variasjonen gjør at utslippsnivået i store perioder vil kunne være betydelig lavere enn omsøkte utslippsgrenser.

3.5.3 Hvordan utslippet skal måles/beregnes

Utslippsmålinger vil gjennomføres årlig av tredjemann (til nå utført av Eurofins

Norge/Danmark) og Force Technology (Danmark) ved representativ drift 1 gang pr. år. Dette er gjort siden 31.10.2007, og målingene rapporteres årlig til Miljødirektoratet iht. gjeldende

utslippstillatelse. Målingene gjøres ved hvert utslippspunkt. Ingen av utslippspunktene slipper ut mer enn 10 kgC/t, slik at kontinuerlig måling ikke er iverksatt.

På grunn av høye enkeltmålinger for 2013 og 2014, ble det gjort periodemåling (14 dager) i 2015.

Det er utført ny måling 12. januar 2016.

Luftmengder ved de enkelte utslippspunker er i tillegg kontrollmålt 12.9.2015 og ved målingen i januar 2016 (12.1.16).

(11)

Det er planlagt å måle utslippene 1 gang pr. år som tidligere, men der dette følges opp ved vesentlig avvikende målinger.

3.5.4 Utslippspunkter og -steder, -temperatur, luftmengde og skorsteinshøyde.

Det er egne utslippspunkter for hhv. primer, base og klarlakk. Utslippspunkter er p.t. de samme som ligger til grunn for gjeldende og midlertidig tillatelse. Vedlagt følger illustrasjon/bilde av plassering mm.

VEDLEGG 10: Illustrasjon/bilde av utslippspunkt.

Skorsteinshøyde er 19 m over bakkenivå og 10 m over tak på bygningens hoveddel (se illustrasjon i vedlegg 8)

Utslippstemperatur varierer fra ca. 12° (vinter) til ca. 20° (sommer).

Luftmengde: Som nevnt er det foretatt målinger av luftmengde både høsten 2015 og i januar 2016, som i praksis er sammenfallende. Luftmengde vil i fremtiden bli målt årlig ved

utslippsmålinger. For søknaden legges luftmengder målt i 2015 og 2016 til grunn.

Oversikt over målte verdier, med henvisning til tidligere oppgitte verdier:

E.P Klimatjenester Force Technology

utført 10.09.2015 utført 12.01.2016 Diff

m3/h m3/h m3/h

Boks 1 33 700 33 600 100

Boks 2 35 600 33 700 1 900

Boks 3 27 000 28 300 -1 300

Det er foretatt spredningsberegninger av akkreditert tredjemann, som vedlegges.

VEDLEGG 11: Spredningsberegninger fra Force Technology Det er gjort beregninger både ut fra dagens skorsteinshøyde og beregninger ved evt. forlengelse av skorsteinen med 5 m. Dette viser en klar betydning for skorsteinshøyden, og ut i fra rent lokale hensyn kan en økning av skorsteinshøyden være et alternativ til rensing. Det er imidlertid på søknadstidspunktet ikke gjort konkrete beregninger av hva en evt. forlengelse av skorsteinen vil medføre av investeringer. På søknadstidspunktet er det Plastals vurdering at siden dagens utslipp ikke medfører lokale luktplager (ingen klager), så anses en forlengelse ikke nødvendig.

(12)

Plastal AS kan ikke se at utslippene er problematiske i forhold til forurensingsforskriften § 7-6 eller andre mål for luftkvalitet.

3.5.5 Om det forventes utslipp av stoffer som omfattes av den norske prioritetslisten over miljøgifter, kandidatlisten i REACH eller godkjenningsordningen i REACH.

Plastal AS bruker lakk fra produsenten Beckers og andre produsenter som er lovlig/godkjent i Norge/EØS. Plastal AS kan dokumentere datablader (hms/og teknisk) for alle lakkprodukter.

3.5.6 Om noen av komponentene i utslippet kan medføre lukt i omgivelsene.

Utslipp av denne type kan potensielt medføre lukt, men det er ikke registrert lukt fra de gjeldende utslipp, heller ikke etter økningen fra 2013.

3.5.7 Luftkvaliteten i området og eventuelle overskridelser av luftkvalitetsgrenser

Det er ikke meldinger om overskridelser av luftkvalitetsgrenser i området. Nærmeste målestasjon er i Gjøvik⁵, som befinner seg ca. 10 km fra utslippspunktet.

Omlegging av ny Rv 4 utenom Raufoss sentrum i 2006⁶ førte til en betydelig og varig bedring av luftkvaliteten i området.

3.5.8 Om komponenter i utslippet har eller kan ha miljømessig betydning for luftkvaliteten i området.

Som nevnt kan utslipp av denne type potensielt medføre lukt, men det er ikke registrert lukt fra de gjeldende utslipp, heller ikke etter økningen fra 2013.

3.6 Grunnforurensning og forurensede sedimenter

økning av utslipp til luft av VOC, medfører ikke utslipp til grunn.

5 se http://www.luftkvalitet.info/home.aspx?type=Area&id={93923960-c46c-4337-9964-0cf11d2a0f44}

6 Vegen ble lagt utenom sentrum i 2006, se bl.a.

http://www.vegvesen.no/s/region_ost/prosjekter/rv4/delpr_reinsv_hunnd.stm

(13)

3.7 Kjemikalier og substitusjon

økning av utslipp til luft av VOC, medfører ikke endringer i type kjemikalier, og det vises her til gjeldende utslippstillatelse.

3.8 Støy

økning av utslipp til luft av VOC, medfører ikke endringer i støynivå, og det vises her til gjeldende utslippstillatelse.

3.9 Energi

økning av utslipp til luft av VOC, medfører ikke direkte endringer i energibruk. Det vises her til gjeldende utslippstillatelse. Effektiviseringen av produksjonen har imidlertid følger for energibruk pr.

enhet, se vedlegg 15, for ytterligere informasjon.

VEDLEGG 12: Utregning av energibruk for hhv. tidligere og nåværende produksjonseffektivitet.

3.10 Avfall

økning av utslipp til luft av VOC, medfører ikke endringer i håndtering av avfall, og det vises her til gjeldende utslippstillatelse.

3.11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

økning av utslipp til luft av VOC, medfører ikke endringer i risikoen for akutt forurensning, og det vises her til gjeldende utslippstillatelse.

(14)

4. Vurdering opp mot krav i forurensingslovens kap.9

Utslipp (konsentrasjon) av base og klarlakk har økt siden 2013, etter omlegging av produksjonen som beskrevet tidligere. Grunnlaget for midlertidig økning i tillatelsen fra Miljødirektoratet er følgende målinger fra 2015⁷:

Luftmengde Konsentrasjon Mengde

Nm³/h mgC/Nm³ kgC/h

Boks 1 Primer 38700 85 3,3

Boks 2 Base 35500 270 9,6

Boks 3 klarlakk 37900 189 7,2

Aggregat 1 h 26350 1 0,03

Aggregat 1 v 26350 1 0,03

Aggregat 2 h 29800 15 0,4

Aggregat 2 v 26300 12 0,3

B1-B3 112100 179 20,0

Alle utslippspunkter 220900 94 20,9

Med korrigerte luftmengder (målt høsten 2015 og januar 2016, jf. ovenfor) er situasjonen slik med bruk av målinger gjort i 2015:

Boks 1 Primer 33600 85 2,9

Boks 2 Base 33700 270 9,1

Boks 3 klarlakk 28300 189 5,3

Aggregat 1 h 26350 1 0,03

Aggregat 1 v 26350 1 0,03

Aggregat 2 h 29800 15 0,4

Aggregat 2 v 26300 12 0,3

7 Ref. vedlegg 8.

(15)

B1-B3 95600 181 17,3

Målinger av konsentrasjon og mengde 12.januar 2016 viser følgende resultat⁸:

Boks 1 Primer 33600 45 1,5

Boks 2 Base 33700 166 5,6

Boks 3 klarlakk 28300 167 4,7

Aggregat 1 h 26350 1,3 0,03

Aggregat 1 v 26350 1,4 0,04

Aggregat 2 h 29800 9,3 0,3

Aggregat 2 v 26300 8,8 0,3

B1-B3 95600 130 12,5

Alle målingene overstiger krav i forurensningsforskriften og i gjeldende tillatelse knyttet til konsentrasjon - for utslippspunktene Boks 2 base og Boks 3 klarlakk.

Mengde utslipp (kgC/h) er i praksis i henhold til utslippstillatelse og forskriften, for alle målinger jf. at reelle luftmengder fører til en reduksjon fra 20,9 til 18,1 for målinger i januar 2015. Det vises her til måling av luftmengder høsten 2015 og januar 2016, gjort av to ulike eksterne selskaper.

Gjennomsnittsmålinger fra alle bokser og aggregater samlet, viser imidlertid konsentrasjoner under gjeldende utslippstillatelse, men over forskriftsgrensen. For måling 12.1.2016 er

gjennomsnittskonsentrasjonen også under forskriftskravet. En omlegging av avtrekk ved å samle utslippspunktene (jf. også pkt.5.4) vil altså kunne føre til lavere konsentrasjon, som både vil kunne være lavere enn gjeldende tillatelse og forskriftens krav.

8 Ref. vedlegg 8.

(16)

Videre nevnes det at dersom en ser på utslipp pr. døgn fra anlegget er både konsentrasjon og samlet utslipp betydelig lavere. Fortsatt er likevel både utslipp fra base og klarlakk over gjeldende tiltalelse og forskrift når det gjelder konsentrasjon.

Ingen utslippspunkt overstiger 10 kgC/h, jf. forskriften § 9-10.

Uten noen tiltak vil det kreves konsesjoner fra både forskrift og tillatelse, spesielt for utslipp når det gjelder konsentrasjon fra Boks 2 Base. Det bemerkes imidlertid at samlede utslipp pr. time p.t. holder seg innenfor både forskriftenes krav og utslippstillatelsen (20 kgC/time).

Plastal AS erkjenner derfor at dagens utslipp, for to av utslippspunktene, rent faktisk overstiger krav i tillatelse og forskrift når det gjelder konsentrasjon, og det søkes dermed om permanent endring i utslippstillatelsen når det gjelder konsentrasjon av klarlakk og base.

5. Vurdering av mulige utslippsbegrensende tiltak knyttet til utslipp av VOC.

Plastal har i sitt arbeid sett på ulike tiltak som kan være utslippsbegrensende, herunder:

5.1 Rensing

Det er tilgjengelige løsninger i markedet, men som har en betydelig kostnad, som er økende, avhengig av mengder luft som renses. Det er derfor teknisk mulig å komme inn under krav i dagens tillatelse og forskriften.

Aktuelt renseanlegg er en opp konsentrasjon av løsemidlene og etterfølgende termisk forbrenning.

Følgende oversikt/beregninger er gjort av Force Technology, basert på målinger i 2015:

Scenarie Utslippsgrense Luft som skal oppkonsentreres

Mengde utslipp med rensning av oppkonsentrert

luft Oppkonsentrert

luftmengde Budsjettpris⁹

mg C/Nm³ Nm³/h Kg C/h Nm³/h DKK¹⁰

A 50 mg C/Nm³ 70.000 5,8 3.500 5.500.000

B 62 mg C/Nm³ 60.000 6,9 3.000 5.000.000

C 75 mg C/Nm³ 50.000 8,1 2.500 4.500.000

9 Budsjettpris er overslagspris uten kanaler, tilslutninger montering og andre utgifter i forbindelse med etablering.

10 Pr. april 2016 er 100 DKK lik ca. 125 NOK, http://www.norges-bank.no/Statistikk/Valutakurser/valuta/DKK/

(17)

D 100 mg C/Nm³ 40.000 10 2.000 4.000.000

E 150 mg C/Nm³ 23.000 13 1.200 3.500.000

F 200 mgC/Nm³ 9.700 16 500 2.500.000

I tillegg kommer interne og eksterne kostander i forbindelse med et evt. utbygging, som i internt budsjett er anslått til minst ca. NOK 1,5 mill-2,0 mill.

I forbindelse med rensing vil det bli et begrenset utslipp av bl.a. NOx og rensingen krever bruk av energi.

5.2 Metoder for rengjøring/utskifting av slam/vann

Det er vurdert om hyppigere utskifting av slam/vann gir effekt på utslipp av løsemidler, men dette har ikke gitt noen effekt.

5.3 Endring ved påføring av lakk – skifte av sprøytepistol på roboter.

Det er vurdert om overgang til såkalt HVLP-sprøytepistoler (High Volume Low Pressure) vil gi mindre utslipp, ved at det vil benyttes mindre lakk (mindre lakk som ikke "treffer" produktet).

Erfaring viser imidlertid at slikt utstyr ikke vil oppfylle de kvalitetskrav som stilles fra kunden (Volvo).

5.4 Endring av utslippspunkt

Utslippspunktene er nå spredt på sju ulike punkter, hvorav det er særlig to av punktene som har høy konsentrasjon (Boks 2 og Boks 3). Fire av utslippspunktene har svært lave utslipp. En redusering av antall utslippspunkter vil kunne medføre reduksjon i målt konsentrasjon, og dermed føre til (større grad av) overholdelse av gjeldende tillatelse/forskriftens krav. Dette vil likevel ikke ha noen effekt for mengde utslipp/miljøpåvirkning.

Et annet alternativ er å høyne utslippspunktene, noe som vil minske risiko for lokal påvirkning i form av lukt. Dette har imidlertid ingen effekt på selve utslippskonsentrasjon og -mengde.

5.5 Andre forhold

(18)

Det søkes kontinuerlig å optimalisere programmeringen for hvert produkt, både med hensyn til kvalitet og utslipp. Det har vært særlig fokus på dette etter at målinger fra 2013 har vist økt konsentrasjon.

6. Varig endring av utslippstillatelsen etter forurensningsloven § 18 nr. 5

6.1. Innledning

Basert på foretatte målinger anses det nå som at faktum at omlegging av produksjonen hos Plastal AS har ført til økt utslipp av VOC som for to av tre hovedutslippspunkt fører til at både krav i utslippstillatelse og forurensningsforskriften brytes når det gjelder konsentrasjon.

Av aktuelle tiltak for å begrense utslippene er det, med forutsatt opprettholdelse av dagens produksjonseffektivitet og volum, kun rensing ved etablering av renseanlegg som beskrevet i punkt 5 ovenfor som anses aktuelt.

Dette vil medføre relativt sett store investeringer, i en presset bransje, og for en utsatt norsk industribedrift.

Plastal As søker dermed om en endring av tillatelsen på grunnlag av forurensingsloven § 18 nr.

5:

"Forurensningsmyndigheten kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom…

5) …de fordeler forurenseren eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet, er vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet"

6.2 Gjennomført prosess

Som nevnt har Plastal AS fulgt opp utslippsøkningen fra den ble oppdaget. Følgende beskrivelse kan gis av prosessen som er gjennomført:

Ordinære målinger i oktober 2013 viste vesentlig økning i konsentrasjonen for utslipp vedrørende Boks 2 Base og Boks 3 Klarlakk. Det ble da besluttet å kjøre nye målinger i april 2014.Resultatet av målingene, som forelå i juni 2014, viste samme nivå som i oktober 2013.

Det ble inngått et samarbeid med Force Technology i august 2014for å analysere problemene, gjøre langtidsmålinger og se på løsninger/alternativer.

(19)

I januar 2015 ble det kjørt langtidstester (14 dg) i regi av Force Technology. Langtidsmålingene (14dg) viste samme nivå som årlige tester (2 timer). Måleresultatene har blitt gjennomgått og ulike løsninger har blitt diskutert. Det er også gjennomført fabrikkbesøk hos produsent med lignende forhold.

Miljødirektoratet har blitt orientert underveis om vårt arbeid, samt tilsendt siste analyserapport.

16.september 2015 ble det avholdt møte med saksbehandlere¹¹ fra Miljødirektoratet i Plastals lokaler på Raufoss, inkludert omvisning i produksjonen.

I etterkant av møtet ble det gitt en tidsbegrenset endring i tillatelsen for hhv. Boks 2 og Boks 3, med utslippsgrenser på hhv.270 og 200 mg C/Nm³.

I forbindelse med søknad om ny tillatelse er det gjennomført spredningsberegninger og det er gjennomført nye målinger i 2016. Det er gjennomført flere interne arbeidsmøter, der det særlig er sett på forhold som kan påvirke utslipp, jf. 5 ovenfor.

Det har vært viktig for Plastal AS å føre en ryddig prosess og hele tiden være åpne overfor Miljødirektoratet om de økte utslippene og om oppfølgingen av disse. Møtet den 16.9 2015 var derfor svært viktig for Plastal AS

6.3. Om Plastal AS 6.3.1 Eiere og konsern

Virksomheten er en del av et konsern, der Plastal AS utgjør fabrikken på Raufoss. Eier er Plastal Industri AB, som igjen er eiet av AB Handel och Industri (Handelsbanken), jf. Vedlegg 4.

Plastal Industri AB har sin hovedadministrasjon i Göteborg og har også følgende andre fabrikker:

 Göteborg

 Simrishamn, Sverige

 Gent, Belgia.

Vedlagt følger kort informasjon om fabrikkene, også tilgjengelig på http://www.plastal.com/products-operations/plant-information/

VEDLEGG 13: Informasjon om fabrikkene

11Glenn Kristian Storbråten og Grethe Braastad

(20)

Fabrikken på Raufoss er den minste og ligger lengst unna selskapets hovedkunder. Plastal Raufoss håndterer i stor grad reservedeler.

6.3.2 Økonomi

Plastals morselskap gikk konkurs i 2009, med påfølgende stor usikkerhet for arbeidsplassene også på Raufoss. Selskapet ble imidlertid overtatt av største långiver Handelsbanken, som fortsatt eier konsernet gjennom selskapet AB Handel och Industri.

Plastal AS har i de siste årene hatt en positiv økonomisk utvikling. Konkurransen i markedet er imidlertid hard.

Se vedlegg 15, for ytterligere informasjon.

VEDLEGG 14: Nøkkelopplysninger – Plastal AS

6.3.3 Viktigheten av industriarbeidsplasser i Norge og på Raufoss

Norsk landbasert industri har klart seg relativt godt, til tross for høyt kostnadsnivå. Raufoss Industripark huser i dag ca. 3000 arbeidsplasser og samlet den største private arbeidsgiveren i de fire nærmeste kommunene¹² Plastal utgjør med sine ca. 200 ansatte en viktig del av dette. Til tross for positiv utvikling i selskapets økonomi, er det som sagt hard konkurranse i markedet og internt i konsernet. Store kostnader til f.eks. renseanlegg kan da være problematisk knyttet til fortsatt plassering på Raufoss.

6.3.4 Oppsummering

Effektivisering av produksjonen, som også har medført økte utslipp, har gitt Plastal AS en nødvendig styrket stilling både økonomisk og internt i konsernet. Selskapet er likevel

kontinuerlig utsatt for krav til kostnadsreduksjon mm. Det er derfor usikkerhet i selskapet knyttet til hvilken betydning evt. store investeringer til renseanlegg vil ha.

Mulighet til å fortsette dagens produksjon uten krav om store investeringer, vil være en klar fordel for selskapet, som da vil beholde/styrke sin posisjon i markedet og internt i konsernet.

Dette har også betydning for Industriparken og ikke minst for betydningen av å beholde lokale/nasjonale industriarbeidsplasser.

12 http://www.raufossindustripark.no/parken/omparken.html

(21)

6.4. Konkret påvirkning på miljøet av økte utslipp

6.4.1 Ingen klager

Som nevnt tidligere finnes det ingen klager på virksomheten knyttet til lukt e.l. Økning av utslipp siden 2013 har derfor ikke medført noe opplevd endring i nærområdet. Økte utslipp har således ikke berørt nærområdet negativt.

6.4.2 Ikke spesielt utsatt område – generell god luftkvalitet

Området som Plastal AS er lokalisert er et industriområde, dog ligger det i utkanten av området, med grense til Hunnselva og tilstøtende eiendommer i Raufoss sentrum. Området som sådan er ikke spesielt utsatt og det er ikke meldt eller målt dårlig luftkvalitet. Det nevnes at Raufoss sentrum ikke har gjennomgangstrafikk fra rv4.¹³

6.4.3 Lokalisert i industriområde

Som nevnt er Plastal AS lokalisert i et industriområde, som nå også er underlagt en ny

reguleringsprosess, jf. vedlegg 5. Selv om lokaliseringen er i områdets ytterkant, må det legges til grunn en aksept at utslipp er en del av konsekvensen av industrien.

6.4.4 Ikke utslipp som medfører fare.

Foretatte spredningsberegninger viser at påvirkningen er liten for tilstøtende områder, og er uansett ikke blitt merkbar.

Mengden utslipp av VOC har ikke økt i betydelig grad, og måling av utslipp viser at de ligger klart under forskriftsgrensene. Det kan derfor ikke etter Plastals oppfatning hevdes at økningen i konsentrasjon medfører økt risiko/betydning for bakkenær ozon.

Undersøkelser gjort av Land Bedriftshelsetjeneste har heller ikke avdekket noe helseskadelig ved vårt arbeidsmiljø mtp. luftkvalitet, lukt, løsemiddelinnhold mm.

Miljødirektoratet har i sin tidsbegrensede tillatelse lagt til grunn følgende:

"Gjeldende tillatelse har et krav til utslipp av total mengde VOC i utslippspunktene på 20 kg midlet over en time. Selv om konsentrasjonen i 2 utslippspunkter har økt etter omlegging av prosessen, ligger det totale utslipp av VOC likevel rundt 20 kg. Miljødirektoratet mener at en

13 Jf. note 5

(22)

tidsbegrenset økning i konsentrasjonskravet for to av utslippspunktene ikke vil få vesentlige ulemper for miljøet. Det legges da vekt på at samlet utslipp i de tre definerte utslippspunktene er i samsvar med tillatelsens krav.

På forespørsel har Plastal AS oppgitt at de ikke har mottatt naboklager på lukt."

Korrigert med korrekte luftmengder, er den faktiske situasjon slik at samlet utslipp, fra alle 7 utslippspunkter ligger godt under både tillatelsens og forskriftens krav på 20 kg. Situasjonen er altså vesentlig bedre enn det Miljødirektoratet la til grunn for sin midlertidige tillatelse.

Plastal mener at de forhold som Miljødirektoratet legger til grunn som akseptabelt i en tidsbegrenset periode, derfor også må gjelde for den permanente tillatelsen.

6.4.5 Energibesparende effektivisering

Plastal AS har klart å øke produksjonseffektiviteten uten å forbruke tilsvarende mer energi. Se vedlegg 15 for ytterligere informasjon og konkrete tall.

6.4.6 Utslipp til luft ved evt. rensing

I forbindelse med rensing vil det bli et begrenset utslipp av bl.a. NOx og rensingen krever bruk av energi. Det er ikke gjort beregninger av omfanget, men dette forholdet må uansett tas med i en helhetsvurdering.

6.4.7 Oppsummering – påvirkning miljø

Produksjonseffektiviseringen har medført økt konsentrasjon som overstiger krav i

utslippstillatelsen for to av utslippspunktene. Dette har selskapet tatt på alvor og har fulgt opp, jf.

ovenfor. Så langt Plastal AS kan se er dette likevel ikke utslipp som kan påvises har en spesiell negativ effekt på miljøet. Sett hen til at økt konsentrasjon ikke har ført til luktplager og at samlet utslipp ligger under tillatelsens og forskriftens krav, er det derfor ikke grunnlag for å si at de økte utslippene utgjør noe miljørisiko.

Se vedlegg 15 for ytterligere informasjon.

Det nevnes også at en evt. rensing vil føre til utslipp av bl.a. NOx og rensingen krever bruk av energi.

6.5 Aktuelle løsninger

(23)

Basert på de undersøkelser som er gjort, ser ikke Plastal AS andre reelle løsninger for å komme inn under den opprinnelige utslippstillatelsens krav enn å investere i et renseanlegg. Dersom dette skal gjøres er det flere alternativer for dette. Det vises til punkt 5.1 ovenfor.

I utgangspunktet vil en løsning med aksept av nåværende utslipp være ønskelig fra Plastal, med henvisning til den situasjonen som foreligger, med hard konkurranse i markedet og internt i konsernet, samt at det ikke er registrert klager eller andre forhold som tilsier at utslippene påvirker nærmiljøet negativt. Det vises også til at tillatelsens og forskriftens tillatte mengde utslipp ikke er overtrådt.

Plastal AS mener derfor at de fordeler selskapet, de ansatte, Industriparken og det lokale

arbeidsmarked får av at vilkår blir lempet på, er vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet, jf. forurensingsloven § 18 nr. 5.

6.6 Omsøkt løsning

Søknaden vil dermed gå ut på å få den tidsbegrensede søknaden omgjort til en varig tillatelse, i medhold av forurensningsloven § 18 nr. 5.

Som vilkår foreslås at målinger som rapporteringsgrunnlag for de tre påfølgende rapporteringsår skal skje etter en periodemåling (14 dager).

6.7 Alternativer

Dersom Miljødirektoratet ikke vil kunne akseptere en slik utslippsgrense, ønsker Plastal AS en dialog for å finne en fornuftig balanse mellom utslippskrav og investeringsnivå, jf, pkt 5.1 ovenfor. Det vil f.eks. være betydelig forskjell å rense Boks 2 og 3 til f.eks. 180 mg C/Nm³, enn f.eks. 120 mg C/Nm³ (opprinnelig tillatelse)

Herunder ønskes dialog for å se på overgangsordninger, slik at det blir mulig å finne den optimale løsningen hva gjelder rensing, både knyttet til plassering av anlegget, teknologi, utførelse mm. Det blir også mulig å få enda sikrere tallgrunnlag.

7. Oversikt over vedlegg

I søknaden er det løpende vist til vedlegg 1-14. Videre er det vist til vedlegg 15, der Plastal AS har inntatt alle opplysninger som anses taushetsbelagte og dermed skal unntas offentlighet, jf.

offentlighetsloven § 13.