Møre og Romsdal

Klima og virkemidler i Møre og Romsdal

Åsmund Asper

Seniorrådgiver/fylkesskogmester

Tildelingsbrev 2022

Landbruks- og matdepartementet

«Statsforvalteren skal i 2022 fortsette arbeidet med stimulere til god oppslutning om klima- og miljøtiltakene i jordbruket, bruke ny kunnskap i arbeidet med miljøvirkemidlene og bidra til at kunnskap når ut til kommunene og jordbruksnæringen.»

«Statsforvalteren skal videre stimulere til økt oppslutning om

klimatiltak i skog, og innta en proaktiv rolle i sin region»

Intern arbeidsgruppe «Klimasnu»

Klima, marin forsøpling, vassforvaltning

• Handlar om å erkjenne at klimaet er i endring, prøve å forstå korleis endringane kan påverke samfunnet og gjere val som reduserer dei

negative sidene av påverknaden, men som òg utnyttar dei positive.

Klimatilpassing

Klimautfordringen oppsummert

• Hvor stor del av dette skal landbruket ta ansvar for

• Hvor stor del forbruket er

«nødvendig» for at vi skal klare å opprettholde

omtrent samme kvalitet som vi har i dag

• Vi havner fort i noen dilemmaer

Norges forpliktelser og måling

Mål 2030 Parisavtalen/Katovice = 28 og - 50 %

Regionale klimagassutslipp overvåkes

• SSB samler inn og utgir tall for årlige utslipp

• Regelverk utarbeidet 2006, fått betydning etter Parisavtalen (2015)

• Endringer i beregningsgrunnlaget kan kun gjøres av IPCC, (EU`s klimaråd)

Dilemmaet

Klima vs Politikk/lovverk

• Landbruk over heile landet

• Produksjon på lokale ressursar

• Levande kulturlandskap

• Transportavstandar / energi

• Dyrevelferd / dyrehelse

• Grensevern / sjukdom / kontroll med maten/ GMO

• Handelsbalanse

• Levande lokalsamfunn, lokalt næringsliv

• Beredskap

• «Rettferdig» handel med matvarer

Målsetting……… Men det koster

• Redusert utslepp av klimagassar

fra landbruk – ned 50 (55 %)% frå 1990 til 2030

vs

Hvor SF engasjerer seg?

• Møte kommunene og «pushe» revidering klima- og energiplan

• Etablere SF som en faglig base som er «trygg» og kunnskapsbasert

• Økt bruk av tre i offentlige bygg og landbruksbygg, prosjekt

• Fasilitator - møteplasser/arenaer, prosjekt i våre faglige nettverk

• Prosjekt om Biogass og gårdsvarmeanlegg, være med i blå/grønt samarbeid. Støtte til revidering av beregningsmodeller (NORSØK)

• Økt aksellast på vegnettet, større biler, færre turer, trafikksikkerhet og klima

• Legge til rette for tettere planting, økt hogst, for å friste til næringsetablering regionalt, for å utnytte et klimarett råstoff.

• Lokalmat-satsning.

Statsforvalterens rolle innen klima

• Lovverk og kontroll (kommune/foretak)

• Informasjon til kommunene

• Stimulering gjennom tilskuddsordninger og krav

• Tilbakemelding til sentrale myndigheter, høringsutt.

Etc

• Tilbakemeldinger ved endringer og

nyetableringer; eks nydyrking myr, RMP, Bionova

• Etablere seg som en tverrfaglig kompetansebase

• Utnytte seksjonenes styrker

• Bidra i verneprosesser rundt frivillig skogvern

Dagens ordninger for klimatiltak i landbruket

RMP

Tidligspredning, slangesprednig, nedleggerutstyr. Klimarådg.

Drenering

Tilskudd til drenering. Tiltak på tidligere drenert mark SMIL

Hydrotekniske anlegg, vassmiljø, større kanaler etc.

Klimasats

Kommuner og fylkeskommuner, klimagassreduksjon

KMP

Forskning og Næringsorg utvikling av tiltak

RK – midler

Kommunar, organisasjonar og forskings- og

utviklingsinstitusjonar registrert i Einingsregisteret. Føretak

med formål å fremme næringsutvikling

RMP

• 24, 2 mill i Møre og Romsdal 2021

• 48 % av dette (11,6 mill) til Gjødselordningen*

• Tidligspredning 9,15 mill

• Nedlegging/nedfelling 0,13 mill

• Slangespredning 2,35 mill

• Klimarådgiving på trappene, forbruk 66 000 over RMP i 2021

• Klimarådgiving er under oppstart, og er også innspilt som et incitament for Bionova (2. halvår 2022)

Den delen av landbruket vi ikke regner med…

NIBIO

Fremoverlente bønder

• Veldig mange bønder vurdere dyre løsninger for å redusere eget utslipp; pådrivere for nye løsninger

• Vilje til investering, fra 1 til 7 biogassanlegg i M&R fra 2019!!

• Stadig flere med solcelleanlegg

• N2 – reaktor i Sykkylven, dialog om fler i M&R

• Gårdsvindmøller, klargjøring av regelverk og strømnett

Klimatiltak med og for enkeltbruk

• Landbrukets avtale med staten: utslipp fra landbruket ned med 5 mill tonn CO₂ akk.

innen 2030

• God oppslutning om tilskudd med klimaprofil.

• Innføring av statusrapportering for hvert enkelt bruk: Klimakalkulator

• Stor grad av forskning på de mest klimagunstige tiltakene

• Metan fra ku – avl og fòr, evt tilsetningsstoffer

• Kraftfor fra skogflis -> = red. soya (gris)

• Trykk på blå/grønn sektor og biogass

I klimaets navn er det viktig å huske alt….

• Tap av leveområder

• Tap av arter

• Enorme økologiske konsekvenser om denne utviklingen fortsetter

• Robustheten til økosystemene er veldig ofte tuftet på de nederste i pyramiden, insekter.

• Insekter forsvinner 8 ganger raskere enn andre arter

• Hogst av regnskog/Monokultur

• Arealbruksendring

• Fremmede arter

Hva er utfordringen for landbruket

• Bortsett fra økende kostnader gjødsel, strøm og diesel….

• Mediaplass til å justere diskusjonen

• TALL!! Beregning av effekten av de tiltakene vi gjennomfører.

• Stor andel pågående forskning, på

«sannheter»

• Teknologien finns, er økonomien der til å implementere. Eks Presisjonslandbruk

• Mye av effektene har vært økt prod/ku,

hvor langt kan dette strekkes Skylappforskning på enkelttema, og raske konklusjoner

Og midt oppi alle disse utfordringene

• FN hevder vi er 10 mrd mennesker innen 2050

• Vi skal redusere utslippene ned mot 0!! innen 2050, samtidig som vi skal produsere 30 – 40 % mer mat.

• Kraft, kunstgjødsel og kostnadsvekst er utfordringer bøndene står med i dag.

• Om vi tar dagens situasjon med uro,

kostnadsdrivere og trua på eget landbruk, så står utfordringene i kø.

• Og samtidig som alt dette er i spill, skal vi gjøre alt som før på en måte som er bedre for miljøet.

Takk for meg!