FORSLAG TIL MASTEROPPGAVER

(1)

FORSLAG TIL MASTEROPPGAVER

ved

Institutt for økonomi og ressursforvaltning

2009/2010

(2)

INNHOLD

1. OM Å SKRIVE MASTERGRADSOPPGAVE VED IØR ... 3

1.1. Valg av tema ... 3

1.1.1. Tidsfrister ... 3

1.1.2. Noen retningslinjer for studenter som arbeider med masteroppgaven ... 4

1.1.3. Noen supplerende retningslinjer for veiledere for masteroppgaver ... 5

1.2. Dekning av utgifter til mastergradsoppgaver ... 7

2. FORSLAG TIL MASTERGRADSOPPGAVER ... 8

2.1. Organisasjon og ledelse... 8

2.2. Bedriftsøkonomi ... 8

2.2.1. Bedriftsøkonomisk styring ... 8

2.3. Finans og markedsanalyse ... 9

2.3.1. Masters theses within commodity market analysis... 10

2.3.2. Mikroøkonomi/økonometri ... 10

2.4. Energiøkonomi... 11

2.5. Markeds- og konsumentøkonomi... 15

2.6. Nærings- og bygdeutvikling, distriktspolitikk ... 16

2.7. Produksjonsøkonomi - landbruksøkonomi ... 18

2.8. Landbrukspolitikk... 19

2.8.1. Eiendomsmarkeder, kontrakter og strukturtilpassingen i norsk landbruk: ... 20

2.9. Miljøpolitikk ... 21

2.10. Miljø- og ressursøkonomi ... 21

2.11. Makroøkonomi ... 26

2.11.1. Norsk pengepolitikk ... 26

2.11.2. Samferdelspolitikk... 27

2.12. International Economics ... 28

2.12.1. Microeconomic International Trade-Related Thesis Topics ... 28

2.12.2. Macroeconomic International Trade-Related Thesis Topics... 29

2.13. Development Economics ... 29

2.13.1. Issues in Development Economics ... 30

2.13.2. Possible thesis topics on social networks: ... 32

2.13.3. Ideas on risk... 33

3. REGLEMENT FOR MASTERGRADSOPPGAVER VED UMB... 36

.

(3)

1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR

1.1. Valg av tema

Denne katalogen inneholder forslag til temaer for mastergradsoppgaven, innenfor de ulike fagområder og prosjekter som lærere/forskere har ansvaret for. Hensikten med katalogen er at den enkelte student lett skal kunne orientere seg og finne fram til temaer av interesse. Flere av de foreslåtte mastergradsoppgavetemaene inngår i forskningsprosjekter som er i gang ved instituttet.

Formålet med masteroppgaven er å identifisere problemer innenfor ett av

fordypningsområdene i studiet, analysere og foreta en vitenskapelig behandling av

problemene. Gjennom arbeidet med oppgaven skal du vise modenhet, refleksjon og analytisk evne. Dette selvstendige arbeidet kan være en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet.

Du tar selv kontakt med de lærere som har satt opp forslag i katalogen for mer informasjon og inngåelse av avtaler. Søk gjerne informasjon hos flere lærere.

Du kan skrive oppgave alene eller sammen med en annen student. Velger du

samarbeidslinjen, er det viktig at dere er godt samkjørte og har diskutert samarbeidsforholdet grundig.

NB! Studenter som følger masterprogrammene ved Økonomi og ressursforvaltning må ha hovedveileder ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning. Hovedveileder må være ansatt i vitenskapelig stilling ved Instituttet, (amanuensis/professor) eller forsker med dr. grad ansatt ved IØR.

Studienemnda har vedtatt reglement for mastergradsoppgaver, som dere finner på WEB-siden for Studentenes informasjons Torg.

1.1.1. Tidsfrister

1. års masterstudenter:

Skjema for MELDING om valg av mastergradsoppgave leveres ett år før innlevering av mastergradsoppgaven 15. mai/15. nov til Undervisningsutvalget (kopi til lærer og student) 2. års masterstudenter:

KONTRAKT inngås semesteret før innlevering. Skjema leveres Undervisningsutvalget 15.

nov/15. mai

INNLEVERING av mastergradsoppgave 15. mai kl. 15.00 (for de som skriver i høstsemesteret 15. des kl. 15.45) i 4 eksemplarer + CD. Oppgavene stemples på SiT og 3 av eksemplarene + CD leveres på IØR

(4)

1.1.2. Noen retningslinjer for studenter som arbeider med masteroppgaven

Oppstart

1. Arbeidet med å velge masteroppgave bør begynne et halvt år før fristen for melding av valg av masteroppgave. Instituttet utgir en egen katalog som også publiseres på IØRs Web-sider med aktuelle oppgaver samt informasjonsmøter.

2. Valg av masteroppgave skal meldes på eget skjema (finnes på SiT) til IØR.

Skjema fylles ut i samarbeid med veileder, men det er studentens eget ansvar å sørge for at skjema leveres innen fristen 15. mai/evt. 15. nov

3. Sammen med veileder skal kontrakt for masteroppgaver utarbeides. Bruk fastsatt skjema (SiT). Studenten har selv ansvar for at skjema leveres/sendes til

ekspedisjonen ved IØR.

4. I tilknytning til masterkontrakten påpekes følgende:

• Hvis en masteroppgave skal utføres med veiledere fra to eller flere institutter, skal arbeidsfordelingen på forhånd være avtalt. Hovedveileder skal være ved IØR og skal ha "disposisjonsretten" til masteroppgaven

• Vær konkret i punktet for budsjett for oppgaven, og foreta klarering hvordan utgifter til felt, laboratoriearbeid, reiser, trykking av oppgaver osv er tenkt dekket.

• Vær realistisk når fremdriftsplanen for oppgaven lages.

• Studenten har selv ansvar for ulykker under feltperioden og inngåelse av eventuelle forsikringsavtaler. Som student med masteroppgave i utlandet, har studenten selv ansvar for kontakt med egnet helsepersonell, vaksinering før og under reise, visum, oppholdstillatelse og evt andre nødvendige papirer til det aktuelle land før avreise.

5. Dersom masteroppgaven skal være konfidensiell må eget skjema (SiT) for dette fylles ut i samarbeid med veileder.

Arbeidet er i gang

1. Masteroppgavene ved IØR er på 30 studiepoeng og har ikke spesialpensum.

2. Via studentweb skal man melde seg opp til masteroppgave på lik linje med øvrige emner ved UMB med kode M30-IØR. Oppmeldingsfristene er 15.

februar eller 15. september i samme semester som innlevering.

3. Studenten har selv et ansvar for å holde jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e), og bør selv foreslå en møteplan med veileder innenfor de gitte rammene for

veiledning.

4. Dersom man ikke får en tilfredsstillende veiledning i tilknytning til

masteroppgaven, er det studentens ansvar å melde eventuelle problemer videre til instituttet. Man skal da ta kontakt med studieveileder, undervisningsleder eller instituttleder. Det henvises for øvrig til UMBs kvalitetssikringssystem, Arbeid med masteroppgaver.

(5)

5. Alle masteroppgaver skal leveres med UMBs vedtatte forsidemal. Malene finnes på SiT.

Permisjon eller utsatt frist

1. Dersom man har fått innvilget permisjon etter at det er inngått avtale om

gradsoppgave, plikter studenten å revidere kontrakt for masteroppgave sammen med veileder. Revidert kontrakt leveres til instituttet.

2. Dersom man av uforutsette grunner må ha utsatt frist for innlevering av masteroppgaven, skal studenten søke til det instituttet man er tilknyttet under arbeidet med gradsoppgaven. Søknaden skal inneholde en anbefaling fra veileder, forslag til revidert fremdriftsplan og forslag til fornyet masterkontrakt. Søknad om forlenging av frist må fremmes senest en måned før innleveringsfrist med mindre legeattest foreligger. Det foreligger eget søknadsskjema for utsatt innlevering.

3. Se for øvrig: http://www.umb.no/sit under forskrifter. Disse vil til enhver tid være oppdaterte.

1.1.3. Noen supplerende retningslinjer for veiledere for masteroppgaver

Oppstart

1. For melding om mastergradsoppgave og inngåelse av kontrakt gjelder de samme retningslinjer som for studenten.

2. IØR skal ha hovedveileder.

3. Både studenten(e) og ansvarlig institutt har rettighetene til gradsoppgaven.

Mangfoldiggjøring og distribusjon skal godkjennes av begge parter.

4. Når det er samarbeid med eksterne veileder, må arbeidsfordelingen være klarlagt på forhånd.

5. Om veileder skal være borte sammenhengende i en lengre periode, må det være klarert med studenten hvordan informasjon skal utveksles og hvem som kan bistå studenten i perioden veileder er borte. Det er veileders plikt å ta ansvar for at studenten har andre som kan ta del i veiledningen ved planlagt fravær.

6. Det er veileders ansvar å påse at man har den kompetansen som er nødvendig for veiledning av masteroppgaven (førstekompetanse). Veileder bør selv påse at det finnes biveiledere dersom deler av oppgaven er utenfor hovedveileders

kompetansefelt.

7. Dersom masteroppgaven skal være konfidensiell må eget skjema for dette fylles ut i samarbeid med studenten.

Arbeidet er i gang

1. IØR sine masteroppgaver er på 30 studiepoeng og uten spesialpensum.

2. Veileder er ansvarlig for å følge opp egne mastergradsstudenter. Veileder plikter å gi studenten(e) en faglig og metodisk tilbakemelding av arbeidet. Oppfølging av

(6)

fremdriftsplaner er viktig for å unngå utsetting av leveringstidspunkt. Det understrekes at studenter kan få avslag i søknader om utsatt innleveringsfrist dersom det er grunner som studenten(e)/veileder burde forutsatt.

3. Veileder plikter normalt å gi studenten 60 timers veiledning inklusive sensurering av masteroppgaven.

4. Dersom studenten av uforutsette grunner må ha utsatt frist for innlevering av masteroppgaven, kan studenten søke det instituttet man er tilknyttet under arbeidet med gradsoppgaven. Denne søknaden skal inneholde en anbefaling fra veileder, forslag til revidert fremdriftsplan og forslag til fornyet masterkontrakt. Søknad om forlenging av frist må studenten fremme senest en måned før innleveringsfrist med mindre legeattest foreligger. Det foreligger ikke eget søknadsskjema.

5. Dersom studenten skal ha permisjon etter at det er inngått avtale om gradsoppgave, plikter studenten å revidere kontrakt for masteroppgave sammen med veileder.

Studenten leverer revidert kontrakt til instituttet.

6. Instituttet er ansvarlig for å utpeke ny veileder ved langvarig sykdom, permisjon eller lignende.

7. Alle masteroppgaver skal leveres med UMBs vedtatte forsidemal.

Avslutning

1. Frist for levering av masteroppgave er 15. mai kl. 15.00 (alternativt 15. desember kl. 15.45). Hvis aktuell dato faller på lørdag, søndag eller annen fridag, er fristen påfølgende yrkesdag.

2. Sensurfristen for masteroppgave er 6 uker (30 arbeidsdager) fra fastsatt innleveringsfrist (15. mai/15. des). Ferie regnes ikke som grunn til at denne sensurfristen kan utsettes.

3. Det skal være minst to sensorer, derav minst en ekstern, for bedømmelse av gradsoppgavene. Det er instituttstyret som oppnevner sensorer, og det skal skrives kontrakt mellom institutt og ekstern sensor om gjennomføring av sensuren.

4. Masteroppgaven skal diskuteres muntlig innen 6 uker etter innlevering av

oppgaven. Dato for muntlig forsvar fastsettes av veileder, som oftest i samråd med studenten

5. Hensikten med diskusjonen er å gi kandidaten en tilbakemelding om

masteroppgaven som er mer utfyllende enn karakteren, samt gi sensor en utvidet bakgrunn for karakterfastsettingen.

a. Sensor gir en generell vurdering av de positive og negative sidene ved gradsoppgaven

b. Sensor stiller kandidaten mer spesifikke spørsmål til deler av

gradsoppgaven. Veileder har her anledning til å komme med utfyllende kommentarer.

c. Det gis ikke separat karakter for denne diskusjonen, men karakteren på masteroppgaven kan bli justert i positiv retning.

(7)

1.2. Dekning av utgifter til mastergradsoppgaver

Studentene kan ikke påregne og få dekket utgifter over instituttets driftsbudsjett.

Studentenes muligheter for dekning av utgifter er følgende:

1. Mastergradsoppgaver som inngår i prosjekter ved instituttet. Dette må avtales med veileder.

2. Mastergradsoppgaver som er foreslått fra andre institusjoner med økonomisk støtte.

3. Mastergradsoppgaver som studentene selv klarer å få støtte til

De som har fått ekstern finansiering med krav om regnskapsføring ved instituttet, må kontakte regnskapsansvarlig for å ordne overføringen av pengene.

Alle utgiftene som søkes dekket må dokumenteres. Veileder skal attestere på bilagene og krav om refusjon leveres for dekning innen innleveringsfristen for oppgaven.

* * *

(8)

2. Forslag til mastergradsoppgaver

2.1. Organisasjon og ledelse

De som ønsker å skrive innen dette området kan ta kontakt med Gro Ladegård eller Bernt Aarset. Det forutsettes en fordypning i organisasjon og ledelse.

Kontaktpersoner:

Gro Ladegård http://www.umb.no/ior/ansatte/gro.ladegard Bernt Aarset http://www.umb.no/ior/ansatte/bernt.aarset Tema innen Environmental Management:

Kontaktperson: Carl Brønn http://www.umb.no/ior/ansatte/carl.bronn

2.2. Bedriftsøkonomi

2.2.1. Bedriftsøkonomisk styring

Kundelønnsomhet

Hvor lønnsomme er virksomhetens kunder?

Ressursbruken i mange virksomheter er i økende grad relatert til kunderettede aktiviteter.

Fanges disse opp av eksisterende kalkyler/driftsregnskap, slik at virksomheten har nok kunnskap om de enkelte kundenes lønnsomhet?

Vi ser for oss bedriftsinterne undersøkelser som tar sikte på å utarbeide

kundelønnsomhetsanalyser (aktivitetsbaserte kalkyler) slik at sammenhengen mellom de ressursene som benyttes på den enkelte kunde og kundens bidrag til bedriftens samlede verdiskapning kan kartlegges.

Oppgaver kunne også kobles mot markedsføringssiden: Hvordan kan ny kunnskap om kundenes lønnsomhet benyttes til å gjøre ulønnsomme kunder lønnsomme?

Kontaktperson: Kjell Gunnar Hoff http://www.umb.no/ior/ansatte/kjell.gunnar.hoff

Outsourcing av aktiviteter

Outsourcing av aktiviteter blir mer og mer vanlig.

Her kan det lages flere oppgaver:

a. Hvilke vurderinger og analyser ligger bak outsourcing-beslutninger og hva er kriteriene for valg av outsourcing-partner? Er analysene gode nok? Hvordan følges outsourcing-avtalene opp?

Her kan vi tenke oss en analyse i en stor bedrift, alternativt analyser fra flere mellomstore/større virksomheter for også å se på fellestrekk.

(9)

Vi har en bedriftsrelatert outsourcing-oppgave våren 2008.

b. Hva er de ansattes situasjon opp i dette? Blir arbeidstakerne mer utsatt?

Hvilke endringer i jobbsikkerhet, lønns- og arbeidsvilkår, inklusive pensjonsforhold og arbeidsbelastninger kan outsourcing medføre?

Her kan vi tenke oss en analyse av noen virksomheter. Her har Fafo gjort noe (2005), men ønsker at det skal gjøres mer.

Balansert målstyring

Det er gjort lite på å kartlegge om virksomhetene har kunnet registrere noen positive effekter av de balanserte målstyringssystemene de har innført. Det kan være en krevende oppgave, siden mange variabler utenfor virksomhetens kontroll vil påvirke utviklingen, men en problemstilling kunne være:

1 Har bedrifter som har innført BM bedre lønnsomhet enn bedrifter som ikke har innført BM?

Her måtte vi kartlegge virksomheter med og uten BM i ulike bransjer og for å få et bra utvalg, sannsynligvis også inkludere svenske bedrifter.

2 En annen oppgave kunne være å velge noen kommuner som har innført BM for å se på beslutningsgrunnlagene som fører til innføringen, herunder forventningene, for så å vurdere hva som menes oppnådd.

”Beyond Budgeting”

Enkelte virksomheter har i dag erstattet de mer tradisjonelle årsbudsjettene med rullerende prognoser/budsjetter.

Her kunne oppgaver være cases fra bedrifter som har gjort endringer i sitt taktiske styringsgrunnlag. Delproblemstillinger kunne være hvorfor, hvordan, erfaringer og hvordan de ansatte med budsjettansvar oppfatter endringen.

Logistikk

Kontaktperson: Kolbjørn Christoffersen

http://www.umb.no/ior/ansatte/kolbjorn.christoffersen

2.3. Finans og markedsanalyse

Stikkord for tema:

- stock markets

(10)

- options and futures - corporate finance

Kontaktperson: Ole Gjølberg http://www.umb.no/ior/ansatte/ole.gjolberg

2.3.1. Masters theses within commodity market analysis

The Department is establishing a research group within commodity market analysis.

The Commodity Market Group (CMG) will consist of several members from the IOR staff, viz. In addition, the CMG may be supplemented with an Adjunct Professor from Texas A&M University.

Commodities

Commodities will be defined widely: agricultural commodities, metals, energy (oil, petroleum products, electricity, coal). Studies involving financial market data will also be relevant.

Market analysis

Econometric studies of market structures, price and quantity relationships; time series, cross sectional data, panel data

Thesis writing and supervision

Students writing their theses on commodity markets will work in a group, closely connected to the CMG. There will be organized workshops in which both students and CMG-members will participate in order to develop hypotheses, discuss methods etc.

Contact:

Ole Gjølberg http://www.umb.no/ior/ansatte/ole.gjolberg Atle Guttormsen http://www.umb.no/ior/ansatte/atle.guttormsen Marie Steen http://www.umb.no/ior/ansatte/marie.steen Olvar Bergland http://www.umb.no/ior/ansatte/olvar.bergland

2.3.2. Mikroøkonomi/økonometri

Økonometriske analyser av finans-, energi og varemarkeder

Studentene kan velge en lang rekke markeder/produkter innenfor finans og/eller

råvarehandel og gjennomføre empiriske (økonometriske) analyser av disse. Det forutsettes at studentene har god kompetanse innen statistikk og økonometri, og at de på forhånd har gjennomgått minst tre av følgende kurs: BUS323, BUS322, BUS321 og BUS320.

Gjennom å følge disse kursene vil man oppdage en rekke interessante problemstillinger som kan danne grunnlag for masteroppgaver.

Kontaktpersoner:

Ole Gjølberg http://www.umb.no/ior/ansatte/ole.gjolberg Atle Guttormsen http://www.umb.no/ior/ansatte/atle.guttormsen Marie Steen http://www.umb.no/ior/ansatte/marie.steen Olvar Bergland http://www.umb.no/ior/ansatte/olvar.bergland Effektivitetsanalyser

Effektivitetsanalyser blir brukt på mange område for å finne fram til tekniske og

(11)

økonomiske effektive føretak. Dette gjeld både i privat og offentleg sektor. M.a. kan effektivitetsanalyse nyttast til finne marginal kostnadene ved effektiv drift. Det er aktuelt å nytte både Data Envelopment Analysis (DEA) og Stochastic Frontier Analysis (SFA) av analyse ulike sektorar.

Kontaktperson: Olvar Bergland http://www.umb.no/ior/ansatte/olvar.bergland

Bayesianske metodar i økonometri

Bayesianske metodar vert meir vanlege i økonometriske analyser. Det er aktuelt å samanlikne resultatet frå tradisjonelle økonometriske metodar med resultatet frå Bayesianske metodar som tek omsyn til tidlegare (prior) informasjon.

Markedskonsentrasjon i finansiell sektor og nyetablering

Restrukturering i finansiell sektor har ført til færre, men større, aktørar og geografisk sentralisering. Mindre konkurranse mellom finansinstitusjonar i distrikta kan ha negative konsekvensar for det lokale næringslivet, og kan hende særleg for nyetablering. Det er av interesse å forstå betre samspelet mellom finansinstitusjonar og lokal nyetablering både på grunnlag av konkurranse- og distriktspolitikk.

2.4. Energiøkonomi

Forslag til tema for masteroppgaven innen kraftmarkedet:

Kjernekraftens tilpasning til kraftprisene.

Bakgrunn: Det ser ut til at kjernekraftanlegg i ulike land har en litt ulik måte å tilpasse seg på. Målet med oppgaven er å kartlegge hva som er det mikroøkonomiske grunnlaget for tilpasningen og eventuelle tekniske skranker. Hva er marginalkostnadene i ulike

tidsperspektiv (time, døgn, uke, landingssesong)?

Analyse av vindkraftmålinger og utarbeiding av modell for å simulere samspillet mellom fremtidig vindkraftproduksjon og tilsig i vannkraftsystemet..

Effektivitet i ulike virkemidler for å fremme fornybar kraftproduksjon. Ulike land har tatt i bruk ulike virkemidler for å fremme fornybar kraftproduksjon. Oppgaven bør gi en oversikt over modeller som er i bruk i ulike europeiske land og drøfte

incentivegenskapene og i hvilken grad de fremmer samfunnsøkonomisk effektivitet.

Samfunnsøkonomisk effektivitetsgevinster ved harmonisering av politikk (rammevilkår) for fornybar kraftproduksjon i Norden.

EUs vanndirektiv kan legge begrensninger på reguleringen av produksjonen i vannkraftverkene i mange elveløp i Norden. Oppgaven kan vurdere implikasjonene av dette på prisdannelsen og fleksibiliteten i vannkraftsystemet. Her er det aktuelt å gjøre

(12)

modellsimuleringer av markedet med ulike antagelser om hvordan vannkraftproduksjonen påvirkes.

Analyser av interaksjon mellom markedet for CO2-kvoter og et marked for grønne sertifikater. (trenger noe mer avgrensning?)

Modellsimulering og drøfting av hvordan et norsk gasskraftverk vil påvirke CO2- utslippene i Norden/Europa på kort- og mellomlang sikt. Analysen bør teste ulike forutsetninger om priselastisiteter og andre essensielle faktorer.

Lokaliseringssignaler for å fremme optimal lokalisering av ny kraftproduksjon i et internasjonalt kraftmarked. (Eksisterende virkemidler og drøfting av problemer)

Hvilken rolle vil kraftvarme (CHP) spille i Europa i relasjon til EUs direktiv om fornybar kraftproduksjon

Samfunnsøkonomisk analyse av utbygging av fjernvarme. Det er aktuelt å vurdere konkrete prosjekter, eventuelt også makrovurderinger og sammenlikninger av Nordiske land /evaluering av kostnader. (Ikke alt i en oppgave, her er det mat for flere…)

Kontaktpersoner og hovedveileder må være:

Torstein Bye http://www.umb.no/ior/ansatte/torstein.bye

eller Anders Lunnan http://www.umb.no/ior/ansatte/anders.lunnan eller Olvar Bergland http://www.umb.no/ior/ansatte/olvar.bergland

Prisvariasjon

I et vannkraftsystem skal prisene være like over hele døgnet. Noen av grunnene til at de varierer så mye er fordi vi er en del av et termisk system. En årsak som også kan være viktig er produksjonen fra elvekraftverk. Analysene går ut på å sette opp et datasett basert på tilsigsserie fra NVE (døgn) for 63 regioner. Oppgaven kan være i retning av: Vurdere andelen elvekraft i de ulike regionene, og estimere en sammenheng med prisene i

regionene og se om det er en sammenheng med overføringsbegrensinger.

Kontaktperson: Torstein Bye http://www.umb.no/ior/ansatte/torstein.bye

tab@ssb.no http://www.ssb.no/forskning/personer/tab/index.html

Vindkraft

Kva er eksternalitetene knytte til vindkraft? En kan for eksempel sjekke endringar i

eigedomsprisar før-etter eller ved like typar områder med-utan vindmøller, i Danmark eller California eller Frankrike eller England. Knyte dette opp mot eigedomsverdiar i aktuelle norske utbyggingsområde og berekne kostnader. Ein survey over verdsetjing av vindkraft kunne vere ein del av oppgåva. Det krev eit førearbeid for å finne ut om det finst data og er gjennomførbart utan datainnsamling

Kontaktperson: Torstein Bye http://www.umb.no/ior/ansatte/torstein.bye

Biobrensel fra tidligere beitemark

Flere rapporter viser at Norge gror igjen, det finnes også flere bildeserier fra de siste 100 år som viser det samme. Hovedgrunnen til dette er omlegginger av drifta i landbruket,

(13)

beitedyrene er for en stor del borte. Flere steder i Norge klager reiselivsnæringa over at utsikt og kulturlandskap forsvinner og skjøtsel av kulturlandskap har kommet inn som en viktig del av et multifunksjonelt landbruk. På de tidligere beitemarkene kommer det i første omgang opp lauvskog av liten industriell verdi og det har fra flere hold vært reist spørsmål om virke fra disse områdene kunne brukes som biobrensel og at en samtidig kunne få et mer ønsket kulturlandskap. Skogforsk har et prosjekt i gang der en ser på skjøtsel av slike områder og på ulike logistikkløsninger. En mulig masteroppgave ville være å utrede kostnadseffektive løsninger for å ta ut biobrensel fra slike områder.

En annen vinkling er å fokusere på landbrukspolitiske og miljøøkonomiske aspekter. Hvor mye er et åpent kulturlandskap verdt for samfunnet? Hvor mye er det rimelig at samfunnet gir i støtte for dette? Hvor mye støtte trengs for at biobrenselutnytting skal være lønnsomt?

Hvordan kan politikk på dette området innpasses det nye WTO-regimet? Oppgaven vil kunne knyttes opp mot et strategisk instituttprogram ved Skogforsk, dette programmet starter opp våren 2006.

Kontaktperson: Anders Lunnan http://www.umb.no/ior/ansatte/anders.lunnan

Samfunnsøkonomisk analyse av introduksjon av bioenergi i meierisektoren Flere vinklinger av oppgaven er mulig, vurdering av konkrete prosjekter, studier av policytiltak, sammenligning med situasjonen i Sverige.

Kontaktperson: Anders Lunnan http://www.umb.no/ior/ansatte/anders.lunnan Ekstern kontakt i Tine: Christoffer Fremstad

Forsyningssikkerhet for elektrisitet - Internettundersøkelse

I regjeringens energipolitikk står forsyningssikkerheten helt sentralt. Kraftkrisa i Midt- Norge, og behovet for import av 5-10 % av vårt årlige strømforbruk nasjonalt viser tydelig hvor sårbar vår elektrisitetsforsyning er. Økende frekvens av ekstremt vær har også vist hvor utsatt vårt gamle strømnett er, og det er et stort behov for opprustning av våre kraftlinjer. Mens bedriftsøkonomiske nytteeffekter av økt forsyningssikkerhet i form av lavere hyppighet av strømavbrudd er relativt lett å dokumentere, er nytteverdien for befolkningen av økt leveringssikkerhet lite kjent (både i Norge og ellers i Europa). Det er derfor behov for betalingsvillighetsundersøkelser blant norske husstander i form av Betinget Verdsetting (Contingent Valuation) og /eller Valgeksperimenter (Choice Experiments) for å dokumentere hvor stor husstandenes velferdsøkning er som del av den samfunnsøkonomiske nytteverdien av lavere hyppighet av strømavbrudd. En slik undersøkelse kan foretas som et internettsurvey. Energibedriftenes Landsforbund (EBL) har også vist stor interesse for denne problemstillingen, og vil kunne bidra med veiledning og dekning av faktiske kostnader.

Kontaktperson IØR: StåleNavrud, http://www.umb.no/ior/ansatte/stale.navrud

Verdsetting av landskapsestetiske effekter av kraftlinjer

Planer for nye kraftlinjer over norske fjorder og i uberørt skogs- og fjellnatur har skapt store konflikter lokalt det siste året. Økt behov for kraftlinjer skyldes både økt forbruk blant bedrifter og private, økt eksport/import av elektrisitet og økt satsing på vindkraft og annen fornybar energi hvor strømmen må transporteres fra de beste naturgitte lokalitetene til energikonsumentene i andre deler av landet.

(14)

En måte å unngå de negative estetiske effektene på landskapet av kraftlinjer er å legge dem som kabler i bakken (eller i sjø/fjorden). Dette er imidlertid 3 til 10 ganger dyrere enn luftlinjer. Det er derfor et stort behov for å dokumentere den samfunnsøkonomiske nytten av slike jord- og sjøkabler i form av befolknings betalingsvillighet for de

landskapsestetiske inngrep en da unngår og merverdien for turistnæringens av fortsatt uberørt natur. Folkeaksjonen mot kraftlinjer i Hardanger er interessert i å få gjennomført en lokal intervjuundersøkelse om de planlagte kraftlinjene langs Hardangerfjorden, og vil bidra med veiledning og ressurser.

Kontaktperson: Ståle Navrud, http://www.umb.no/ior/ansatte/stale.navrud

Miljøkostnader av fornybar elektrisitetsproduksjon

Stor satsning på nye fornybare energikilder i Norge har negative miljøeffekter, og kan dermed være samfunnsøkonomisk mindre lønnsomme enn en skulle tro ved første øyekast.

Vindkraft og mikro/mini/små vannkraftverk medfører landskapsestiske inngrep. Det er derfor viktig å dokumentere miljøkostnaden av disse fornybare energikildene (i tillegg til investerings- og driftskostnad) for å kunne sammenligne full samfunnsøkonomisk kostnad av disse energikildene med vannkraft, gasskraft og importert kullkraft. Dette kan gjøres ved overføring av verdier fra utenlandske studier (for eksempel ved å gjøre metaanalyse av tidligere norske og utenlandske Stated Preference-undersøkelser (Contingent Valuation og Choice Experiments) og Eiendomsprisstudier (Hedonic Price-studier), og ved å

gjennomføre nye slike verdsettingsstudier i Norge. Satsing på ulike energikilder gir også ulikt behov for kraftlinjer, som også medfører store miljøkostnader pga landskapsestetiske effekter og ulike helseeffekter av elektromagnetiske felt.

Kontaktperson: StåleNavrud, http://www.umb.no/ior/ansatte/stale.navrud Torstein Bye tab@ssb.no http://www.ssb.no/forskning/personer/tab/index.html

Nettariff, lokal variasjon og effektivitetsanalyse

Tariffen i distribusjonsnettet av elektrisk kraft vert delvis bestemt gjennom ein analyse av og samanlikning av den tekniske og økonomisk effektiviteten til nettselskapa. I tillegg skal tariffen tanke omsyn til lokal variasjon i vær, topografi, busetting og annan infrastruktur. I den samanheng er det aktuelt å analysere konsekvensane av variasjon i vær og topografi på kostnivået. Det er aktuelt å nytte både DEA og SFA metodikk her.

Ny nettariff og investeringsanalyse

NVE har innført eit nytt system for å fastsetje tariffen i distribusjonsnettet av elektrisk kraft, ma er reglane for korleis investeringskostnadene vert teke med endra. Det er aktuelt å analysere korleis investeringar vert påverka av det nye tariffsystem og korleis

investeringar påverkar framtidig tariff.

Prismodeller for nordisk kraftmarkedet på kort sikt (day ahead til fire uker)

Point Carbon (og mange andre) prøver hver dag å forutsi kraftprisene på kort og lang sikt.

Vi tror det er potensial for å forbedre disse prognosene med bedre modeller - særlig de kortsiktige prognosene. Oppgava kan også dreies mot å analysere prissvigninger gjennom døgnet. Data finnes i våre databaser.

(15)

Kontakt: Eirik Romstad http://www.umb.no/ior/ansatte/eirik.romstad

Velferdsgevinst ved markedskobling

Stadig flere nasjonale og regionale kraftmarkedet kobles samme gjennom såkalt markedskobling. Hva er markedskobling? Hvilke typer markedskobling finnes? I november 2006 ble markedene i Nederland, Belgia og Frankrike koblet. Hva var velferdsgevinsten ved denne koblingen? Alternativt kan man analysere NorNed og koblingen Nord Pool - APX.

Kontaktperson: Eirik Romstad http://www.umb.no/ior/ansatte/eirik.romstad

Reguleringskostnader ved mye vindkraft

Vindkraft er fullstendig uregulerbar. Når det blåser må man produsere. For å balanse mellom etterspørsel og produksjon, må andre produksjonsteknologier reguleres opp og ned. Dette prises gjennom regulerkraftmarkedet. Hva er kostnaden ved denne reguleringen i Danmark? Hva er verdien for Danmark av norsk reguleringsevne (vannkraft).

Kontaktperson: Eirik Romstad http://www.umb.no/ior/ansatte/eirik.romstad

2.5. Markeds- og konsumentøkonomi

Har genmodifisert mat en framtid?

De siste årene har det vært en stor debatt rundt genmodifisert (GM) mat i Norge og mange andre land. Det er store ulikheter i lovgivning, produksjon og forbruk mellom land. Land som Norge og EU har i meget liten grad tillatt produksjon av genmodifisert mat, mens USA, Kina, India og flere andre land har hatt en sterk vekst i produksjonen av GM-mat.

Konsumentholdningene er også meget ulike i forskjellige land, og en rekke studier har analysert konsumentholdninger og betalingsvilligheten for GM-matvarer. Forbrukere i Storbritannia, USA og Kina er for eksempel mer positive enn forbrukere i Norge,

Frankrike eller Japan. Det åpner seg en rekke problemstillinger som kan drøftes ved hjelp av eksisterende litteratur. Noen mulige problemstillinger er:

(i) Hvilke fordeler og ulemper har genmodifiserte matvarer nå og hvordan vil disse fordelene og ulempene endre seg etter hvert som det introduseres stadig nye GM-produkter?

(ii) Hvilke politiske rammebetingelser og lovgivning står matvareindustrien overfor når det gjelder GM-mat i ulike land? Blir reguleringen mer eller mindre streng over tid?

(iii) Hvordan er utviklingen i produksjonen av GM-mat i ulike deler av verden?

(iv) Hvilke holdninger har konsumenter og produsenter til GM-mat i ulike land?

Kontaktperson: Kyrre Rickertsen http://www.umb.no/ior/ansatte/kyrre.rickertsen

Overvekt og livsstil, en spørreundersøkelse

Fedme er en viktig helserisiko for å utvikle sykdommer som sukkersyke, hjerte- og

karsykdommer, slag og ulike former for kreft. De siste 20 årene har overvekt blitt et raskt økende problem i den rike delen av verden. Andelen av befolkningen som er fete (dvs. har en Body Mass Index (BMI) over 30) har økt fra 15 % i 1976 til 31 % i 2000 i USA.

(16)

Videre er 64 % av den voksne befolkningen overvektig. I de nordiske land har enda ikke utviklingen kommet så langt, men 6 % av Norges befolkning, 9 % av Sveriges og

Danmarks befolkning og 11 % av Finlands befolkning er klassifisert som fete. Denne utviklingen skyldes hovedsaklig livsstil. Ernæringseksperter frykter at hvis vår livsstil beveger seg i retning av livsstilen i USA, så vil vi få tilsvarende problemer med overvekt her. Overvektigheten skyldes i stor grad fysisk inaktivitet og for stort inntak av usunne matvarer.

Vi har tilgang på data fra Norsk Monitor som blant annet kan brukes til å analysere denne typen problemer. Norsk Monitor er en stor spørreundersøkelse som utføres hvert andre år.

Kontaktperson: Kyrre Rickertsen http://www.umb.no/ior/ansatte/kyrre.rickertsen

Norsk og utenlandsk mat

I årene som kommer er det ventet kraftig reduserte tollsatser og dermed økt prispress på norske matprodusenter. Selv om tollsatsene reduseres vil norske matprodusenter kunne ta en høyere pris enn verdensmarkedsprisen. Dette skyldes at norske forbrukere er opptatt av opprinnelsesland.

Det er av stor interesse å undersøke hvilke norske produkter som kan ta en høyere pris og hvilke som ikke kan det. De produktene som ikke kan ta en høyere pris står overfor større utfordringer og vil trolig slite i framtidens matmarked. I tillegg er det av stor interesse å undersøke hvilke opprinnelsesland som utgjør den største trusselen mot norsk

matvareproduksjon. Prisen norske matprodusenter må forholde seg til er summen av prisen i de ulike landene pluss merprisen som norske forbrukere er villige til å betale

sammenlignet med produkter fra de ulike landene. Kanskje er det ikke verdens-

markedsprisene som er det største problemet men prisene som våre naboland kan levere til.

Dette er en oppgave som passer godt for en eller to studenter som kan tenke seg å

gjennomføre en forbrukerundersøkelse om holdninger og betalingsvillighet for ulike typer matvarer.

Andre produkter som kan sees på er: a) Lokal mat, b) Økologisk mat, c) Funksjonell mat, d) Etisk riktig mat, og e) Spesialiteter.

Kontaktperson: Frode Alfnes http://www.umb.no/ior/ansatte/frode.alfnes

2.6. Nærings- og bygdeutvikling, distriktspolitikk

Kommersialisering av bioteknologi.

Jeg hadde i 2005 fire masterstudenter som arbeidet med oppgaver innen dette feltet, alle har fått gode og relevante jobber etterpå. Jeg arbeider videre med dette i samarbeid med entreprenørskapssentret ved NTNU og ønsker å bygge opp en database med enda flere casestudier enn de vi har til nå. Jeg arbeider også med et større forskningsprosjekt der studentene som skriver masteroppgave kan gå inn å gjøre delanalyser innen prosjektet, forhåpentligvis blir en doktorgradsstudent også knyttet opp mot dette. Flere vinklinger på oppgavene er mulig, en vinkling mer generelt mot kommersialisering av forskning er også mulig.

(17)

Kontaktperson: Anders Lunnan http://www.umb.no/ior/ansatte/anders.lunnan

Landbruksbasert entreprenørskap.

NILF har et strategisk instituttprogram innen dette området i samarbeid med

Nordlandsforskning og det er ønskelig at studenter ved UMB knytter seg opp mot dette programmet. For diskusjon av aktuelle problemstillinger kan studentene kontakte enten Ola Flaten eller Agnar Hegrenes ved NILF.

Kontaktperson: Anders Lunnan http://www.umb.no/ior/ansatte/anders.lunnan Andre forslag fra Anders Lunnan http://www.umb.no/ior/ansatte/anders.lunnan

• Oppgaver med konkrete oppdragsgivere, enten oppstartsbedrifter eller utviklingsavdelinger i store bedrifter

• Oppgaver fra Innovasjon Norge, FMLA i fylkene, Venturekapitalforeningen og andre

• Studenter som entreprenører; en undersøkelse av Gründerskolestudenter x år etter at de gjennomførte studiet

Flere oppgaver av denne typen er mulig, dette må utvikles i samarbeid med studenten.

Muligheter for bruk av felles utmarksressurser til privat næringsvirksomhet

Felles utmarksressurser, som vilt- og fiskebestander, kan brukes i privat

næringsvirksomhet, og dermed bidra til å skape økonomisk grunnlag for lokal sysselsetting og bosetting. En kan for eksempel tilby "opplevelsespakker" med overnatting, guiding og bevertning eller lignende i forbindelse med storviltjakt i felles jaktvald. En grunneier som ønsker å utvikle slike tilbud er avhengig av samarbeid med, eller aksept fra, de andre grunneierne. Mastergradsoppgaveprosjektet bør undersøke hvilke muligheter og hindringer som finnes for å oppnå slikt samarbeid. Ulike metodiske

innfallsvinkler kan tenkes, men mest aktuelt er det å undersøke situasjonen i et mindre antall grunneierfellesskap ved hjelp av intervjumetoder.

Kontaktperson: Sigurd Rysstad http://www.umb.no/ior/ansatte/sigurd.rysstad Biveileder: Odd Gåsdal, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

Fordeling av utbytte fra jakt

Med eiendomsretten til utmark følger det også jaktrettigheter. Dette betyr at et stort antall nordmenn eier rettigheter til jakt på elg og/eller hjort. På grunn av fellingskvotesystemet kan de aller fleste av disse kan bare utnytte rettighetene i samarbeid med andre grunneiere.

Dette fører til at en må ha felles ordninger for hvordan jakten skal drives, hvem som skal få delta, og hvordan utbyttet skal fordeles. Det er store regionale og lokale forskjeller mellom disse ordningene. Mastergradsoppgaveprosjektets mål bør være å finne ut mer om hvordan ordningene har oppstått, hva forskjellene mellom ordningene skyldes, og hva slags

konsekvenser de får for nabofellesskap og lokale samarbeidsrelasjoner.

Det bør brukes et komparativt undersøkelsesdesign, der en sammenligner et begrenset antall grunneierlag eller tilsvarende organisasjoner. Utvalget av slike organisasjoner bør gjøres med tanke på at de skal være systematisk forskjellige fra hverandre med hensyn til hvordan en fordeler forpliktelser og utbytte i forbindelse med jakten.

Kontaktperson: Sigurd Rysstad http://www.umb.no/ior/ansatte/sigurd.rysstad

(18)

Biveileder: Odd Gåsdal, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

Storviltforvaltning, jaktrettigheter og jaktdeltakelse i Norge og Sverige

En sammenligning av norsk og svenske lovgivning omkrig rettigheter til storviltjakt, og av de av hvilke forskjeller som måtte finnes i organiseringen av jakten i de to landene, spesielt med tanke på å finne ut hvilken betydning eiendomsstrukturene kan ha hatt for utforming av lovverk og praktisk organisering.

Kontaktperson: Sigurd Rysstad http://www.umb.no/ior/ansatte/sigurd.rysstad Biveileder: Odd Gåsdal, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

2.7. Produksjonsøkonomi - landbruksøkonomi

Forskningsoppgaver i tilknytning til prosjektet Kubygg Løsdrift for storfe, se også www.kubygg.no

Innen 2024 skal alt storfe være oppstallet i løsdriftsfjøs. Det betyr at det vil bli bygget mange fjøs av denne typen de nærmeste årene. Prosjektet tar for seg både helse, dyrevelferd og økonomi ved ulike løsninger. Aktuelle forskningsoppgaver ved IØR:

Skalaøkonomi ved overgang fra båsfjøs til løsdrift. Vil dyrevelferd lønne seg?

Løsdriftsfjøs antas å gi dyra anledning til en mer naturlig atferd og dermed bedre

dyrevelferd. Prosjektet Kubygg har foreløpig dokumentert forskjeller i en del helserelaterte variable. En omlegging innebærer imidlertid også kostnader både i form av investeringer i bygninger og utstyr og i form av omlegging av drift og daglige rutiner. Nyere

undersøkelser viser at storfeprodusentene til dels er skeptiske til pålegg og reguleringer begrunnet med dyrevelferd (Skarstad & Borgen 2007).

Byggekostnadene ved løsdriftsfjøs er ikke minst knyttet til installasjoner som mjølkegrav (ev robot), foringssystemer og gjødselhåndtering. Det betyr at kostnadene per ku reduseres relativt raskt med økende kutall, eller sagt på en annen måte, at det finnes stordriftsfordeler i produksjonen i et løsdriftssystem. Kapitalkostnadene utgjør en stor andel av samlede kostnader pr kg melk i små besetninger (Jervell et al. 1994).

Stordriftsfordelene vil også være knyttet til redusert arbeidsforbruk. En tidligere sammenligning av økonomien i melkeproduksjonen i hhv Norge, Sverige og Danmark indikerte et arbeidsforbruk som varierte fra i gjennomsnitt over 200 til 65 timer/årskull (Jervell 1994).

Ved sammenligning av samdrifter og bruk med tilsvarende størrelse fant imidlertid

Hegrenes & Holien (2007) større arbeidsforbruk i samdriftene. Data innsamlet i KUBYGG prosjektet vil gjøre det mulig å se nærmere på arbeidsforbruk ved ulike bygningsløsninger og besetningsstørrelser og på forholdet mellom kapitalinvestering og arbeidsforbruk.

Økonomiske konsekvenser av omlegging til løsdriftsfjøs med vekt på omstillingsperioden

Omlegging av drift fra båsfjøs til løsdriftsfjøs krever omstillinger som kan ha økonomiske konsekvenser. Hvor lang tid tar det eventuelt før driften normaliseres? Betyr omfang og varighet av byggeprosessen noe for forekomsten av driftsproblemer? Er eventuelle problemer knyttet til at brukeren har mindre tid til å følge opp dyra, eller til reelle omstillingsproblemer i besetningen? Har omfanget av egeninnsats i byggeperioden noen betydning? Hvilke endringer ser vi i økonomisk relevante variable før og etter omlegging?

(19)

Betyr det noe hvilke løsninger som er valgt?

Som indikatorer på driftsproblemer med produksjonsøkonomiske konsekvenser kan vi bruke data fra kukontrollen som ytelse (gjennomsnitt og variasjon), kvoteoppfylling, kapasitetsutnytting og foropptak. Vi bør også kunne se på hvor lenge slike driftsproblemer varer og undersøke om variasjon i materialet kan forklares teoretisk eller med bakgrunn i registrerte variable.

Det kan også være interessant å studere overgangen til samdrift og sammenligne denne med effekten av byggeprosesser og omlegging på enkeltbruk. En hypotese kan være at omlegging til samdrift øker tilpasningsproblemene i besetningen, fordi flere besetninger med ulike vaner og rutiner skal samles. På den annen side kan det tenkes at det ved omlegging til samdrift foretas en arbeidsdeling som gjør det lettere å skjerme den daglige drift fra byggeprosessen i overgangsperioden.

Data tilgjengelig i KUBYGG prosjektet med innsamling av data gjennom intervjuer.

Kontakt: Anne Moxnes Jervell http://www.umb.no/ior/ansatte/anne.jervell

2.8. Landbrukspolitikk

Ny WTO-avtale

- virkemidler som fremmer entreprenørskap. Oppgaven går ut på å utforme et virkemiddelsystem som fremmer konkurranse og entreprenørskap, samtidig som støtteordningene er forenlig med kravene i en ny WTO-avtale.

Se Civita-rapport 2006: www.civita.no Norsk jordbruk i krisetider

Hvordan er jordbruket påvirket av økonomiske kriser?

Er det likhet med krisene i 1930 årene og 1980/90 årene og dagens økonomiske krise?

Jordleie

Hva er årsaken til at ca. 40 % av jordbruksarealene er leiejord?

Målpriser og markedsregulering

• Utfordringer og muligheter, o Eks. korn og kjøtt

• Endrede forutsetninger o Verdensmarkedet o WTO-avtale

Bøndenes inntekt, årsinntekt, familieinntekt

• Hvorfor har bøndene en årsinntekt som er 50 % av industriarbeiderlønn o Jordbruksavtalen

o Markedspriser o Støtteordninger Rovdyr:

Delproblemer:

• Inntektsmuligheter

o Etterspørsel etter rovdyr i naturen

(20)

o Jakt på rovdyr o Rovdyr safari

• Kostnadene ved rovdyr o Skader på sau o Tap av jaktinntekter

• Frykt og ulemper ved å ha rovdyr i lokalsamfunnet

• Kostnader ved offentlig forvaltning ved dagens system

Eiendomsrett til naturressursene

• Historisk sammenheng o Sedvane og hevd o Jordloven

o Konsesjonsloven

• Myndighetenes holdning

o Jordbrukets organisasjoners holdning til privat eiendomsrett o Politikere

Landbrukspolitikkens virkning på entreprenørskap

• Kapitaloppbygging

• Reguleringssystem, selektive/generelle virkemidler

Det er for øvrig anledning til å komme med egne forslag.

Kontaktperson: Normann Aanesland http://www.umb.no/ior/ansatte/normann.aanesland

2.8.1. Eiendomsmarkeder, kontrakter og strukturtilpassingen i norsk landbruk:

1. Hvor effektive er leiemarkeder og salgsmarkeder for jord i å omfordele jord til mer rasjonelle bruksstørrelser?

Jordleie er et økende fenomen i norsk landbruk. Nye estimater indikerer at 40 % av det norske jordbruksarealet er leid. Typisk leies jorda ut fra mindre bruk til bruk som er større heltidsbruk. Alternativt kunne endringen i bruksstørrelse skje gjennom kjøp/salg av jord eller hele bruk eller gjennom samdrift som har økt kraftig i forbindelse med

melkeproduksjon. Et annet spørsmål er hvordan offentlige lover og reguleringer påvirker dette og har påvirket dette over tid. En eller flere hovedoppgaver kunne bruke både sekundærdata og primærdata til å se på hvor effektive disse alternative markedene er i å skape mer konkurransedyktige produksjonsenheter.

2. Hvordan påvirker det økende omfanget av jordleie i norsk landbruk den langsiktige forvaltningen av leid jord?

Vil økt omfang av jordleie føre til at den leide jorda holdes dårligere i hevd? Hvor

langsiktige er leieavtalene og sørger de for å klarlegge hvem som har ansvar for drenering og kalking av jorda slik at produksjonskapasiteten holdes oppe? Er det eier eller leier som tar dette ansvaret? Er det nødvendig med politiske virkemidler for å sikre den langsiktige

(21)

forvaltningen av leid jord? Dette er problemstillinger som kan belyses gjennom tilgang på sekundærdata og innsamling av primærdata og kan passe for en eller to

hovedoppgavestudenter som samarbeider.

3. Samdriftskontrakter, risiko, og langsiktighet

Samdrift har blitt et vanlig fenomen i norsk melkeproduksjon etter ulike endringer i teknologi og reguleringer som økte stordriftsfordelene. To eller flere bruk er på denne måten blitt slått sammen og det er av interesse å utforske hvordan kontraktene for samdrift er utarbeidet og tar hensyn til de enkelte parters interesser og ulike ressurser som

bygninger, arealer, annen kapital, arbeidsinnsats og produksjonskvoter. Hvor langsiktige og fullstendige er kontraktene og hvilke fordelingsprinsipper for kostnader, inntekter og risiko er bygd inn eksplisitt eller implisitt? Hva skjer om kontraktene må reforhandles, om noen trekker seg, blir syke eller dør? Hva skjer om teknologien bryter sammen og hvordan fordeles kostnadene når slike uhell oppstår? Dette er også en oppgave som kan passe for en eller to studenter som samarbeider om å innsamle primærdata fra en rekke samdriftsbruk.

Kontakt: Stein Holden http://www.umb.no/ior/ansatte/stein.holden

2.9. Miljøpolitikk

Behandling av kommunale friluftsområder, bevaring av strandarealer i Oslofjordområdet.

Nye retningslinjer påvirker kommunenes handlinger. Det er av interesse å undersøke betydningen av rikspolitiske retningslinjer for arealbruken.

Lokale- og statlige institusjoner i behandlingen av utmarksområder

Det er bl.a. av interesse å undersøke fjellstyrenes eller tilsvarende institusjoners handlemåte i utkantene.

Studie av forholdet mellom landbruk og miljøvern

Kontaktperson: Frode Gundersen http://www.umb.no/ior/ansatte/frode.gundersen

2.10. Miljø- og ressursøkonomi

Helseeffekter av luftforurensning

I Norge dør det opptil ti ganger så mange personer av svevestøv som fra trafikkulykker, dvs. 2000-3000 personer pr. år. I en samfunnsøkonomisk nyttekostnadsanalyse av å redusere lokale luftforurensninger vil derfor reduserte antall døde utgjøre en vesentlig del av nytteeffektene. De som er mest utsatt er de som er plaget av astma og andre

luftveislidelser, både barn og eldre. I EU-prosjektet Valuation of Environment Realted Health Impacts, with special reference to children (VERHI-Children)

http://www.oecd.org/site/0,3407,en_21571361_36146795_1_1_1_1_1,00.html skal det gjennomføres undersøkelser av befolkningens betalingsvillighet for å få en reduksjon i antallet som lider en for tidlig død som følge av luftveislidelser som skyldes

luftforurensning. To alternative måter for å vurdere miljøtiltak som sparer liv

(22)

sammenlignes: Verdien av ett statistisk menneskeliv (VSL), beregnet ut fra

betalingsvillighet for reduksjoner i dødsrisiko, og verdien av å få et ekstra leveår (av ulik kvalitet – QALY: Quality Adjusted Life Year). I dette arbeidet vil vi søke å få fram metodisk sammenlignbare verdier for voksne og barn. Vi vil også utforske potensialet for verdioverføring (benefit transfer) mellom land med ulike sosioøkonomiske karakteristika.

Hvor hensiktsmessig slike verdioverføringer er, vil bli undersøkt for både voksne og barn, hvor en tar hensyn til variasjonen i nøkkelfaktorer som helsestatus, alder, inntekt og sammensetning av husstander. Verdien av liv og helse står også sentralt i

Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser for all statlig virksomhet, og oppgaven vil således kunne gi nyttig kunnskap til framtidig revisjon av

Finansdepartementets veileder, samt til Sosial- og Helsedirektoratets nye tilsvarende veileder i helseøkonomiske analyser.

Kontaktperson IØR: StåleNavrud, stale.navrud@umb.no http://www.umb.no/ior/ansatte/stale.navrud

Verdsetting av bedre vannkvalitet

IØR er involvert i EU-prosjektet AQUAMONEY (Assessment of the monetary values of environmental and resource costs for water services – se www.aquamoney.org ), hvor ett av formålene er å skaffe et bedre grunnlag for å gjøre nytte-kostnadsanalyser av tiltak for forbedret vannkvalitet. I forbindelse med implementering av EUs Rammedirektiv for Vann i Norge, er det derfor ønskelig å få gjennomført flere undersøkelser av folks bruk av vannforekomster og deres betalingsvillighet (Contingent Valuation) for vannkvalitets- forbedringer i vassdrag i Sør- Norge. En ønsker også å teste overførbarheten (benefit transfer) av verdier fra et vassdrag til et annet, både innenlands og fra andre nordiske og europeiske land til Norge.

Verdsetting av støy fra flytrafikk

Mede økende flytrafikk er plage fra flystøy en aktuell problemstilling i boligområder i nærheten av flyplasser. Dagens verdsetting av disse plagene til bruk i

samfunnsøkonomiske analyser av tiltak for å redusere flystøy er ikke i samsvar med gjeldende metodikk jfr. Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

Det er dermed behov for nye intervjuundersøkelser (Contingent Valuation –

betalingvillighetsundersøkelser) blant de som berøres av flystøy for å dokumentere grad av plaget av flystøy (basert på en internasjonal skala) ved ulike støynivåer og

betalingsvillighet for å unngå disse plagene. Oppgaven vil bygge på tilsvarende Continget Valuation - undersøkelser i andre land av flystøy og andre former for transportstøy.

Faktiske kostnader ved undersøkelsen kan påregnes dekket av luftfartsmyndighetene..

Betalingsvillighet for utmarksbasert turisme

En bærekraftig og mer innovativ utnyttelse av fjell- og skogarealene vil bli svært viktig for lokal verdiskapingi Norge i framtida. Trolig vil en økende del av denne verdiskapingen komme fra utnyttelse av fjellområdene og ikke-tømmer relaterte goder fra skog, dvs.

utmarksprodukter slik som rekreasjon/fotturer, jakt og fiske, viltsafari, kulturturisme,

(23)

hesteturisme, bær og sopp, økosystemtjenester, biodiversitetsbevaring eller lignende, og ikke fra tradisjonell hyttebygging og tømmeravvirkning.

For å realisere dette uuttømmelige potensialet trengs langt mer kunnskap enn vi har i dag om tilbud av og etterspørsel etter utmarksprodukter, hvilke hindre som står i veien for en økt utnyttelse av slike produkter, og hvilke virkemidler som på lang sikt bedre kan

realisere fjellets og skogens totale verdi for grunneierne og samfunnet som helhet. På lang sikt tror vi at en bedret forvaltning bare kan oppnås hvis de som etterspør

utmarksprodukter betaler grunneierne for å tilby dem – noe som i økende grad er tilfelle internasjonalt. Selv om en slik forvaltning på kort sikt står overfor utfordringer i Norge (for eksempel pga allemannsretten, biomangfoldlov), tror vi likevel det uutnyttede muligheter og at en uansett på lengre sikt vil tjene på en proaktiv holdning i forhold til kunnskap og virkemiddelutvikling på dette området.

Her er det rom for Masteroppgaver basert på intervjuundersøkelser av folks etterspørsel og betalingsvillighet for utmarksprodukter, samt kartlegging av grunneieres holdninger til og reservasjonspriser for alternativ bruk av skogen og fjellet.

Samfunnsøkonomiske analyser av forvaltning av historiske bygninger/kulturminner Mens kostnadene av å restaurere og bevare våre kullturminner er vel dokumenterte er befolkningens nytte av kulturminnesmerkene mindre kjent. Med Finansdepartementets nye veileder for samfunnsøkonomiske analyser har også kulturminnesektoren et økende behov for å dokumentere de samfunnsøkonomiske nyttevirkningene som bevilgningene til å bevare disse fellesgodene gir. Riksantikvaren er interessert i å få gjennomført økonomiske analyser for å kartlegge den samfunnsøkonomiske nytteverdien av bevaring og restaurering av historiske bygninger and andre kulturminner i Norge. Studentene velger selv case i samråd med Riksantikvaren og veileder.

Klima-økonomi: Samfunnsøkonomiske analyser av tiltak mot flomskader

Den fryktede 50-årsflommen inntreffer snart oftere enn julaften, og forsikringsselskaper og domstoler oversvømmes av erstatningskrav. Ofte rettes kravene mot kommunen. Men reglene på dette området er ikke særlig oversiktlige.

Dagens regler kan gi overraskende effekter.. Hvis du får kjelleren full av vann må kommunen alltid bære utgiftene hvis vannet kom på grunn av dårlig kommunal

overvannsdrenering. Hvis kommunen har godkjent bygging i et flomfarlig område blir det litt vanskeligere å få erstatning. Da spørs det hvor uaktsomme saksbehandlerne har vært.

Hvis kjelleren din oversvømmes på grunn av at det kommunale avløpsnettet er for dårlig sier loven at kommunen har fullt ansvar, men pussig nok kan dette ansvaret totalt

fraskrives i den obligatoriske tilknytningsavtalen. Dette gjør de fleste kommuner, og regningen må da sendes til deg. Man kan spørre om hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i disse sakene.

Det er ikke bare ekstremværet som er grunn til at det blir mer flomskader. Mange

(24)

renner raskere til bekker og rør. Effekten av dette er økt fare for flom. Her ligger en utfordring for kommuneplanleggerne som både har ansvar for utbygging og flomsikring.

Man skal ha blikk på flere lover samtidig, og vite en god del om ny rettspraksis for å ikke trå feil.

Noen erstatningsregler inneholder unntak for uventede ekstremsituasjoner, ofte kalt force majeure. Naturkatastrofer er det klassiske eksempelet. Begrepet ”force majeure” betyr opprinnelig inngripen fra høyere makter, og når et problem kommer som lyn fra klar himmel er tanken at ingen automatisk skal betale erstatning for følgene. Men

klimaforandringene setter nå logikken på prøve. Når det helt uvanlige været gjentar seg med stadig kortere intervaller er det ikke så lett å påberope seg erstatningsfrihet på grunnlag av force majeure lenger.

Masteroppgaven vil fokusere på samfunnsøkonomisk lønnsomhet av tiltak for å begrense skadene av flom, og fordelingseffekter av ulike kontrakter og erstatningsordninger.

Oppgaven vil være et nært samarbeid med Universitetslektor Steinar Taubøll ved ILP som tar for den juridiske siden i sitt doktorgradsarbeide; se også www.tauboll.no

Kontaktperson ILP (bi-veileder) steinar.tauboll@umb.no

Samfunnsøkonomisk analyse av nye typer minnelund/minnested på kirkegården Som et resultat av samfunnsendringene er det i seinere år registrert en økende interesse for felles gravminner på kirkegårdene, ikke minst for å lette familiens stell og forpliktelser ved individuelle gravminner. Det er stor sannsynlighet for at Hamar bispedømme vil igangsette et arbeid for nærmere å kartlegge behov og alternative løsninger for et bedre tilbud til brukerne. En ønsker å spare kostnader gjennom forenkling og samordning av ulike typer minnested, og å utarbeide en tips- og huskeliste for de som ønsker å anlegge felles minnested og en basis for felles innkjøp. En nærmere avklaring i Hamar bispedømme ventes i februar/mars 2008, og det vil da være aktuelt å tilpasse og gjennomføre

masteroppgaven(e) i samarbeid med bispedømmet. I denne forbindelse ønskes det utført en spørreundersøkelse (personlig intervju, postal eller internettundersøkelse) for å

dokumentere folks preferanser og betalingsvillighet for tradisjonelle gravsteder og en slik ny type minnesteder, dokumentasjon av tilhørende private og offentlige kostnadene og gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse av tradisjonelle gravsteder versus nye typer minnelunder. Oppgaver over samme tema utlyses også på ILP, og det oppfordres til samarbeid med masterstudenter på ILP om felles spørreundersøkelse etc.. Mer utdypende notat fra forslagsstiller fås ved å kontakte veileder eller forslagsstiller.

Kontaktperson IØR: Ståle Navrud, stale.navrud@umb.no http://www.umb.no/ior/ansatte/stale.navrud

Kontaktperson (Forslagsstiller): Terje Alfnes ast.alfnes@online.no

Virkemidler for forvaltning av biologisk mangfold

Biologer som arbeider med forvaltning av biologisk mangfold bruker sett-teori for å beskrive virkningene av ulike forvaltningsregimer.

Dessverre har biologene få verktøy når det gjelder å vurdere hvilken sammensetning av sett som er samfunnsøkonomisk ønskelig. Oppgava er hovedsakelig teoretisk og krever

(25)

hovedkurs i finans/foretak. Det er og en fordel med kursa ECN 370 og ECN 374. Temaet egner seg godt for et samarbeid med to studenter.

Biologisk mangfold er mange ganger dessuten vanskelig å observere direkte. Dette gjør at kostnadene til kontroll og overvåkning kan bli store. Virkemiddel som er retta mot

habitatforvaltning, f.eks. kompensasjon for tapt inntekt ved endra næringsutnytting, er derfor mye brukt. Det finnes ulike former for kompensasjonssystemer, bl.a. auksjoner, direkte støtte mv. Formålet er å undersøke hvor egna ulike virkemiddel er. Dette er ei teoretisk oppgave som egner seg godt for personer som er interessert i økonomisk teori anvendt på miljøspørsmål. Interesse for spillteori og auksjoner er en fordel.

Temaet egner seg godt for et samarbeid mellom to studenter.

Kontaktperson: Eirik Romstad, http://www.umb.no/ior/ansatte/eirik.romstad Risiko og bioteknologi

Bruk av opsjonsteori for å vurdere risikoen ved bruk av bioteknologi.

Oppgava er hovedsakelig teoretisk og krever hovedkurs i finans/foretak samt kunnskap om prosjektanalyse (ECN 271). Det er og en fordel med kursa ECN 371 og ECN 374. Temaet egner seg godt for et samarbeid med to studenter.

Veileder: Eirik Romstad, e-post: eirik.romstad@umb.no http://www.umb.no/ior/ansatte/eirik.romstad

Kontrakter i miljøpolitikken

Mange miljøproblem er slik at det er vanskelig å finne felles (generelle virkemidler) som er godt egna. Dette kan skyldes stor romlig variasjon, og spørsmål knytta til hva slags informasjon som kan brukes i miljøovervåkning. Kontrakter kan formuleres slik at disse problema blir mindre. Faglig bakgrunn: ECN 370 og AOS 330. Ønskelig med noe kunnskap i rettslære.

Veileder: Eirik Romstad, eirik.romstad@umb.no http://www.umb.no/ior/ansatte/eirik.romstad

Rovdyr og jaktrettigheter

Coase-teorem postulerer at klare rettigheter er en viktig forutsetning for effektiv ressursbruk. Aktuelle problemområder:

1. Gi en kort begrunnelse hvorfor det er viktig at grunneiernes rettigheter blir avklart og godtatt av det offentlige

2. Et anslag over det tapet rovdyr påfører eiere med hensyn til ulike typer

jaktrettigheter hvor det legges til grunn den undersøkelsen som tidligere er utført av Norskog.

3. Det foretas en intervjuundersøkelse hvor grunneiernes vurdering av deres tap på grunn av rovdyrene blir klarlagt. Spørsmål til den enkelte grunneier er hvordan de oppfatter situasjonen på deres eiendom med hensyn på tap når det gjelder redusert jaktgrunnlag. Spørsmålet kan være om grunneierne på frivillig grunnlag kan tenke seg å godta nåværende situasjon med rovdyr i området under forutsetning av at det ble kompensert ved en gitt årlig utbetaling knyttet til eiendommen. Med det kan en belyse hvor stort beløp gårdbrukere i forskjellige kommuner vil kreve som vederlag for det tapet de blir påført ved dagens rovdyrforvaltning.

(26)

Kontaktperson: Normann Aanesland http://www.umb.no/ior/ansatte/normann.aanesland

2.11. Makroøkonomi

2.11.1. Norsk pengepolitikk

Boligboblen

I denne oppgaven skal du fokusere på den sterke økningen i bolig- og eiendomspriser i årene vi har bak oss. Det hevdes at dette var en kunstig sterk prisstigning som en gang måtte briste. En interessant oppgave vil være å analysere årsakene til den sterke prisstigningen på boliger og eiendommer. Var det Norges Banks politikk, skatteregler, demografiske variabler, bankenes utlånspolitikk, og den enkelte boligkjøpers egne vurderinger, og hvilken relativ betydning har den enkelte forklaringsvariabel hatt.

Er det mulig å hindre slike bobler?

Metode: Økonomisk teori for å formulere hypoteser, og statistisk teori for å teste hypoteser og kvantifisere sammenhenger.

Pengepolitikken og finanskrisen

Hvilket ansvar har pengepolitikken for bolig- og eiendomsboblen? Kan den kunstig sterke prisstigning på boliger og eiendommer vært stimulert av pengepolitikken? Analysen skal avgrenses til forholdene i Norge.

I Norge har vi et fleksibelt inflasjonsmål etter 2001. I henhold til det dette kriteriet går renten opp og ned. Hvis renten er lav over en lang periode - og forventes å bli lav framover - kan dette naturligvis stimulere investeringer i boliger og eiendommer. Men renten skal i gode tider opp for å hindre overoppheting. Statistisk sett burde derfor renten over en lengre periode hverken være spesielt lav eller høy.

Ett annet moment er inflasjonsmålet på 2,5 %. Det er relativ høy inflasjon, og som vil gi en lavere rente enn et lavere inflasjonsmål. En høy inflasjon vill, gitt en nominell rente, gi lavere realrente.

Metode: Oppgaven bør utnytte økonomisk teori og formulere hypoteser, som testes på et relevant datamateriale.

I perioden før 2001, som kan være relevant for å forklare boligboblen pengepolitikken, var pengepolitikken innrettet på å sikre faste valutakurser.

Bankene rolle i samfunnsøkonomien

I denne oppgaven skal du studere tilpassingen til en moderne bank. Hva er bankens formål, og hva gjør den enkelte bank for å få god måloppfyllelse. Hvordan regulerer norske myndigheter bank- og kredittvirksomhet?

Hva førte til bankkrisen i Norge i 2008? Ble alle banker rammet like hardt? Hva kjennetegner de banker som klarte seg bedre enn andre?

Hva gjorde norske myndigheter for å redde bankene? Fungerte tiltakene som planlagt?

Hadde tiltakene utilsiktede konsekvenser. Vil de ha utilsiktede konsekvenser i framtida?

(27)

Hadde myndighetene andre valg?

Metode: Analyse av et bankregnskap samt økonomisk teori.

2.11.2. Samferdselspolitikk

Dobbeltspor Oslo-Ski

Det foreligger et samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse for dobbeltspor Oslo-Ski.

Analysen konkluderer med at kostnadene er klart større enn nytten. Regjeringen har likevel konkludert med at en vil bygge dobbeltsporet. Tre studenter på UMB skriver for tiden en semesteroppgave hvor de vurderer den nevnte nytte-analyse kritisk.

Det er meget aktuelt med en / flere hovedoppgaver om et år om dobbeltsporet Oslo-Ski, hvor hovedproblemstillingen vil være å utforme prosjektet slik at det blir

samfunnsøkonomsk lønnsomt. Det er forskjellige sider ved prosjektet det da kan være aktuelt å gå nærmere inn på: a) Miljøgevinstene, sparte trafikkulykker, tidsgevinsten til trafikantene, veiprising m.m. Det vil fremfor alt være aktuelt å gå nærmere inn på godstrafikken .

Se forøvrig neste oppgave hvor en nettopp skal analysere NSB'sproblemer i godstrafikk- markedet.

Godstransport

Bakgrunn for oppgaven er at det i Oslo-Ski prosjektet er anslått at lite gods i korridor 1 (Østfoldbanen Oslo- Kornsjø - (Gøteborg)) går på bane. Korridoren har særlig betydning som transportåre til/fra utlandet: over 2/3 av den landbaserte transporten av gods fraktes via denne korridoren. Sammenlignet med andre banestrekninger, er jernbanens andel av godstransporten på Østfoldbanen lav. I tillegg vurderer ECON Pöyry og CargoNet at det ikke vil være store økonomiske effekter av godssatsingen på Østfoldbanen. Godssatsingen består av 2-3 nye kryssingsspor for å fjerne flaskehalser i systemet, samt

dobbeltsporprosjektet Oslo-Ski. Disse tiltakene vil tilrettelegge for en dobling av dagens kapasitet innen 2020. I tillegg er det et mål å få til en tredobling av kapasiteten innen 2040.

Kun utbygging av dobbeltspor på strekningen Oslo-Ski gir mulighet for vesentlig økt godstrafikk. I Oslo-Ski-prosjektet er det allikevel lagt til grunn få ekstra godstog som følge av tiltaket (Oslo – Ski), mens kapasiteten på banen er betraktelig større enn dette.

Siden etterspørselen ikke er stor nok, må det andre virkemidler til for å få en bedre utnyttelse av kapasiteten på denne banestrekningen.

Ved å ta utgangspunkt i utredningen om nytt dobbeltspor Oslo-Ski og kapasiteten på banen i utenlandskorridoren Oslo – Kornsjø.

Hva blir virkningen av endrede rammebetingelser for godstransporten i denne korridoren?

Sentrale spørsmål som ønskes skal bli belyst:

Dagens situasjon: Hvorfor går ikke mer gods på bane i Norges viktigste utlandskorridor?

Hva er potensialet for gods på bane i denne korridoren i 2020, og hvordan kan vi få realisert dette potensialet?

Hvordan få mer gods fra veg over på bane, enn det som legges til grunn i Oslo-Ski- prosjektet?