Årsrapport 2015

(1)

Årsrapport 2015

(2)

• Styrets årsmelding 2015 ... 3

• Mye dramatisk natur i Vaksdal ... 4

• Os er en ja kommune ... 8

• Hubro trives i Hordaland ... 10

• Lavvoliv på Øvre Hellen ... 12

• Friluftsområder skal kartlegges ... 14

• Forvaltningssystem ... 16

• Skårungen i BOF ... 18

• Utførte arbeidsoppgaver 2015 ... 20

• Tilsynskontakter 2015 ... 26

• Eiendomsoversikt og kart ... 29

• Regnskapsdel ... 36

• Budsjett 2017 ... 44

• Vedtekter... 46

Styrets årsmelding 2015

Tillitsvalgte

STYRET:

Leder: Anne Martinsen, Fusa Nestleder: Lillian Vangberg, Bergen Styremedlemmer:

Nina Jarlind, Askøy Liv Ulvøy, Austrheim

Renate Møgster Klepsvik, Austevoll Arne Grostøl, Bergen

Inger Lise Skarstein, Bergen Ole Konrad Ekerhovd, Fjell Sølvi Berge, Kvam

Arne Rudolf Ramslien, Lindås Terje Søviknes, Os

Kari Foseid Aakre, Osterøy Jorunn Brakstad, Meland Dag Sætre, Radøy

Jon Magne Bogevik, Samnanger Nils Kåre Skoge, Sund Lorentz Lunde, Tysnes Åse Gunn Husebø, Øygarden Kjartan Haugsnes, Vaksdal

Steinar Kongshavn, representant ansatte Valgkomité:

Hallgeir Utne Hatlevik, Bergen Arild Myren, Sund

Wenche Strandå Storebø, Austevoll

Administrasjon

Administrativ leder: Åge A. Landro Administrativ nestleder: John Frithjof Fosse Driftssjef: Oddmund Dingen

Økonomikonsulent: Mona Keyser Planlegger: Lars E. Torgilstveit

Engasjement verdikartlegging: Gunnhild Laxaa Praktikant: Marianne Jetmundsen

Driftsavdeling

Driftsleder: Bjørn Willy Nilsen Fagarbeider: Arvid Morvik Fagarbeider: Tim Igelkjøn Fagarbeider: Håkon Løkvik Fagarbeider: Torgeir Rishaug Fagarbeider: Egil Elvebakk Fagarbeider: Steinar Kongshavn Spesialarbeider: Kim Ruben Julseth

Innhold

Redaksjon: Åge A. Landro og Frithjof Fosse, Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) • Utforming: Frithjof Fosse, BOF • Foto: BOF, der ikke annet er nevnt • Forside: Frifant og Boffen i Årvika friluftsområde i Austrheim. Bakside

og denne side: Havstril padleklubb hadde padleaktivitet under åpningen av Sve- holmen friluftsområde i Austevoll • BOF holder til på Helleneset nord for Bergen

sentrum. Mer informasjon om Bergen og Omland Friluftsråd på www.bof.no

BOF har i 2015 hatt et offensivt år. Det viktigste kan oppsummeres slik:

- Sikring av flere nye

friluftsområder i godt samarbeid med fylkeskommunen og Miljødirektoratet. Nye sikringsprosjekter igangsatt.

- Åpnet en rekke tilrettelagte nye friluftsområder (Årvikane, Sveholmen, Stanghelle).

- Utviklet et nytt administrativt forvaltningsprogram. Dette for å imøtekomme statlige krav om forvaltningsplaner for å motta støtte til skjøtsel og tilrettelegging.

- Prosjektledelse for kommunenes kartlegging av friluftsareal etter Miljødirektoratets mal.

- Innfaset enda en ny båt i driften («BOFFEN»).

- Tilrettelagt en rekke friluftsområder.

- Gjennomført et omfattende driftsopplegg på våre friluftsområder.

- Bidratt til aktivitet i samarbeid med en rekke organisasjoner.

Etter en lengre tids prosess i styret vedtok årsmøtet det fremlagte forslaget til nye vedtekter. Vedtaket medførte at antall utsendinger til årsmøtet er redusert fra 59 til 20, styret fra 20 til 7 styremedlemmer.

BOF har etter hvert utviklet en omfattende virksomhet med ansvar for 230 friluftsområder i 17 kommuner. For å ivareta kvaliteten over tid, er det viktig med en gjennomtenkt og systematisk ressursbruk. BOFs langtidsplan er for lengst moden for revisjon. Vi startet derfor en prosess med å lage en ny langtidsplan. Målet er at den skal ferdigstilles i løpet av 2016.

To forhold gjør arbeidet med langtidsplan ekstra relevant nå. Når de nye vedtektene skal implementeres, passer det også med en gjennomgang av styrets arbeidsmetoder og kontaktflaten mot medlemskommunene. Om en ny kommunestruktur faller på plass, er det også viktig å fase endringene dette medfører inn i organisasjonen.

Videre vil flere sentrale

medarbeidere nå aldersgrensen de nærmeste årene. Den kunnskap og erfaring som er bygget opp, er det viktig å få overført til nye medarbeidere. Samtidig er det åpent for nytenking som kan utvikle BOF videre.

Friluftslivets år ble åpnet med brask og bram av statsministeren på Fløyen. Friluftslivet fikk stor oppmerksomhet gjennom mange små og store tiltak og arrangement. Spesielt var fokuset rundt allemannsretten viktig.

BOF formidlet mye informasjon rundt dette temaet til publikum.

BOF markerte året på sin måte med å åpne en rekke nye friluftsområder.

Drift, skjøtsel og tilrettelegging er BOFs hovedfokus i hverdagen.

Det er her vi møter publikum og må «stå til rette» for vår innsats.

Det er en oppgave som løses gjennom et systematisk arbeid.

Driftsavdelingen har bygget opp gode rutiner for alle små og store oppgaver. En dårlig sommer for badeliv medfører ikke at vi sløyfer

«driftsprogrammet». De gule bøyene må ut, stupebrettenes grønne matter må på plass, og alle områdene må slås. Plutselig kommer det noen flotte dager da alle områdene tas intensivt i bruk. Hadde ikke områdene vært klargjort, ville vi snart fått reaksjoner.

Driftsprogrammet blir av og til forstyrret av uventede forhold.

Stormen «Nina» medførte omfattende stormfelling av trær i mange friluftsområder. Da måtte driftsavdelingen omprioritere for å sikre fremkommelighet og sikkerhet på områdene.

Tilskuddsberettigede tiltak måtte settes på vent, og slik sett ble vi påført et økonomisk tap. Fylkeskommunen støttet opprydningsarbeidet med 150.000 kroner og kompenserte for noe av tapet.

Ledelsen er opptatt av at BOF skal ha relevant driftsmateriell til alle driftsoppgavene på land og sjø. Den nye arbeidsbåten,

«BOFFEN», bygget i Danmark, skal supplere den store

arbeidsbåten «FRIFANT». Etter litt forsinkelse ble båten satt i drift om høsten. På grunn av dagbøter ble båten billigere enn budsjettert, selv om vi fikk noen utstyrsforbedringer i byggeprosessen. Arbeidsbåten

«FRIFANT» måtte gjennom en større oppgradering av skroget og kranfundament. Miljødirektoratet bidro vesentlig til å dekke kostnadene.

For BOF har sikring av nye friluftsområder vært en sentral oppgave, hjemlet i vedtektene.

Dette arbeidet fortsetter i godt samvirke med fylkeskommunen og Miljødirektoratet.

Marin forsøpling i skjærgården har lenge vært et tema på konferanser og i media. Spredte tiltak for å rydde opp har hatt liten effekt. Staten har bevilget øremerkede tilskudd til ulike tiltak. Dette har hatt liten effekt sett i forhold til omfanget av plastsøppel i skjærgården. BOF har innledet et samarbeid med de største renovasjonsselskapene i regionen samt KNBF om opprydding av marint plastavfall i skjærgården.

Vår felles ambisiøse søknad om statsstøtte til et langsiktig opprydningsarbeid ble møtt med avslag i juni. Begrunnelsen var at midlene måtte brukes samme år. Samarbeidet fortsetter, og ny søknad blir sendt i 2016.

BOF har et godt samarbeid med NAV om en rekke tiltak.

BOF får tilført arbeidskraft som styrker vårt arbeid og som tilfører verdifull arbeidserfaring til kandidatene.

BOF har mange og krevende arbeidsoppgaver med stort skadepotensial. I 2015 har vi gjennomført brannvernkurs for alle tilsatte. BOF har eget verneombud og legger vekt på å ha gode HMS-rutiner. I 2015 har vi ikke hatt noen skader på ansatte.

Styret mener at BOF er en solid og effektiv organisasjon som ivaretar sine oppgaver for friluftslivet i tråd med vedtektene.

(3)

Mye dramatisk natur i Vaksdal

TEKST: TOR LEIF PEDERSEN

Vaksdal ligger klemt inne mellom steile og høye fjell. Trafikanter på vei

gjennom Vaksdal og som ikke kjenner kommunen, drømmer neppe om

hvor rik den er på dramatisk natur og gode muligheter for friluftsliv til

fjells og på fjorden.

(4)

Ordfører Eirik Haga har mange ess i ermet når han forteller om naturkvalitetene og de gode mulighetene for å utøve det enkle friluftsliv i kommunen der han er ordfører.

Men først har han en innrømmelse å komme med:

Da Vaksdal herredsstyre i 2009 skulle avgjøre om kommunen skulle søke medlemskap i BOF, stemte Eirik Haga imot. I dag har han skiftet syn og er glad for at kommunen er blitt medlem. BOF-medlemskapet har gitt kommunens egne innbyggere og tilreisende bedre tilgjengelighet til naturen og enda bedre forhold for det enkle friluftslivet, mener han.

– I 2014 kontaktet vi Oddmund Dingen i BOF og luftet tanken om å etablere en kajakkbrygge for publikum på Stanghelle.

– Fra ideen ble lansert til den var realisert, gikk det bare et halvt år. Kommunen hadde noen midler, og BOF hadde også muligheter til å yte økonomisk bistand til planen, forteller han.

– Raskt kom en prefabrikkert brygge på plass. Kommunen eide grunnen. Oddmund Dingen i BOF gjorde oss oppmerksom på at det var mulig å få statlige midler til innløsning av eiendom i strandsonen for friluftsformål.

BOF forskutterte midler. Kommunen og fellesskapet sikret seg da et naust i tilknytning til området, og kommunen opparbeidet

kajakkstativ og hjalp til med montering.

Naustet skal rehabiliteres og innredes med blant annet universelt utformet toalett, slik at også funksjonshemmede kan benytte det, sier han.

Padling i fjordkatedral

– Publikum kan på dette anlegget leie en kajakk og tørrdrakt for 100 kroner døgnet, forteller Haga. – Dette er et godt tilbud for friluftsinteresserte – både blant Vaksdals egne innbyggere og folk fra andre deler av fylket.

Man kan for eksempel reise CO2-fritt med tog fra Bergen, gå av på Stanghelle og leie utstyr for padletur på fjorden. Mer miljøvennlig enn dette kan du ikke ferdes i naturen. Å padle det jeg vil kalle fjordkatedralen fra Stanghelle forbi Stamnes og videre med steile fjell på begge sider, er en spektakulær opplevelse, sier Haga.

– Vaksdal Båtforening har laget 80 nye båtplasser på Stanghelle. Vi har tenkt å etablere en gjestehavn i forbindelse med industrikaien der. Vi samarbeider med BOF om planleggingen av gjestehavnen, sier vaksdalordføreren.

– Vaksdal kan by på mer dramatisk natur enn det du finner i ytre strøk av Hordaland. I vår kommune kan du ha gode naturopplevelser både langs fjorden og på fjellet. På båttur rundt Osterøy kan du oppleve villmark i timevis, nå og da avbrutt av velstelte

at grunneierne tar vare på kulturlandskapet, sier han.

– Hvis du vil til fjells, har vår kommune gode muligheter for det enkle friluftsliv. I Bergsdalen er det både et levende landbruk, fri natur med gode turmuligheter og hyttegrender der folk finner fred og ro. I Eksingedalen er naturen fantastisk, selv om vassdraget der er regulert. Langs veien fra Evanger over Nesheimfjellet til Eksingedalen og ned til Eidsland er det nasjonal sykkelvei.

Villaks er viktig

– Historisk sett har villaksen i fjorden og elvene i området hatt stor økonomisk betydning for innbyggerne i Vaksdal kommune. Laksefangstmetoden – laksegiljene – er unik for Vaksdal. De ga bøndene gode inntekter. Giljene er ikke lenger i vanlig bruk.

I tidligere tider hadde bøndene langs fjorden en tredel av inntektene fra skogen, en tredel fra jorden og en tredel fra laksefangst, forteller Haga.

Stamnes Handelslag hadde en egen båt som reiste rundt i fjorden og kjøpte opp laks fra bøndene. All fangst av laks er dokumentert. Det vil si: Man skrev ikke opp laks som var mindre enn 6 kilo.

I lag med Hordaland fylkeskommune har kommunen tatt vare på 8 laksegiljer som

Ordføreren i Vaksdal åpner den nye padlebryggen på Stanghelle, med hjelp fra Oddmund Dingen fra BOF (til venstre) og Terje Davidsen fra Stanghelle idrettslag. fiskeforskning på Straume, og de bruker giljene til å fange laks som de trenger til forskningen.

– Villaksen har hatt og har en sentral plass i vaksdølenes liv, fortsetter Haga. – Mens grunneierne langs Vosso la til rette for at engelske lorder skulle få fiske laks, har den sosialdemokratiske modellen slått rot hos oss når det gjelder laksefiske. Da det ble satt i gang en redningsaksjon for vossolaksen, satte vi som betingelse for å være med på aksjonen at det skal få konsekvenser for å delta i fisket. Når fellesskapet har stilt opp for å redde den kjente laksebestanden, skal det ikke bare bli til glede for grunneierne, engelske lorder og andre rikfolk. I Daleelven – som er en del av vassdraget vossolaksen lever i, kan du leie laksefiske på timebasis for en overkommelig pris, sier han.

Samarbeid om kultivering

– Daleelven er relativt liten, og den har fått mye «juling» i form av forurensende utslipp fra industrien på Dale, forteller Haga. – Vannføringen i elven er sterkt regulert av kraftprodusenten BKK. Men i løpet av de siste 20–25 årene er det utført en imponerende innsats for å redde og kultivere lakse- og sjøørretbestandene. Grunneiere, regulanten BKK, Vaksdal kommune, Universitetet i Bergen og Dale Jakt og Fiskelag har samarbeidet om dette. Her har lokale entusiaster slått seg sammen med fagmiljøet og utført et svært nyttig arbeid. Jakt- og fiskelaget avgjør spørsmål om freding etter råd fra kompetansemiljøet.

Jakt- og fiskelaget driver klekkeri som ledd i kultiveringsarbeidet. Trond Mohn har sørget for toppfinansieringen av prosjektet, forteller Haga.

Gode erfaringer med BOF

– Hvilke erfaringer har dere hatt med BOF-medlemskapet?

– Vi er relativt nye medlemmer, men vi har gode erfaringer med medlemskapet. Å legge til rette for friluftsliv er viktig for oss, og BOF er en god samarbeidspartner for å få det til. BOF-staben ser muligheter og løsninger vi ikke ser lokalt. BOF er ubyråkratisk og løser oppgaver og problemer raskt og på en god måte. Etter min mening får vår kommune mer igjen enn pengene vi betaler i medlemskontingent til

Det nye padleanlegget med parkering, padlebrygge og kajakker på kajakkstativ. Kajakkene er til utlån, og administreres av Stanghelle idrettslag.

Forslag til padleruter finnes på www.bof.no.

Eirik Haga prøver den nye padlebryggen.

En av Laksegiljene i Bolstadfjorden innenfor Stamnes, som ble brukt til å fange laks. Laksegiljer er unik for Vaksdal. Laksefisket var tidligere en viktig

(5)

Ordfører Terje Søviknes i Os sier dette, og forteller at dette målet ligger i bunn av all kommunal planlegging. Han viser til at Os er en typisk vekstkommune.

– På 1990-tallet lå Os på

landsgjennomsnittet med 1 prosent årlig vekst i folketallet. Da Fremskrittspartiet og Høyre overtok i 1999, bestemte vi oss for å legge vekt på å øke innbyggertallet. Gjennom en utviklingsfilosofi som bygger på å si ja til næringsutvikling, å prioritere boligbygging og legge vekt på å sikre folk adgang til friluftsområder, har vi klart å få til en årlig befolkningsvekst på mellom 2,5 og 3 prosent.

Dette er helt i norgestoppen, sier Søviknes.

– Nylig vedtok regjeringen å bygge ut E39 mellom Os og Bergen. Da er det grunn til å tro at befolkningsveksten ikke vil avta, men heller øke. På denne bakgrunn har vi nå planlagt en dobling av folketallet i kommunen

fra 20.000 i dag til 40.000 i 2040. En slik vekst er ganske heftig, men vi mener den er realistisk, sier han.

– Jeg har hele tiden sagt at når vi legger opp til en så sterk vekst, må vi samtidig ta vare på folks adgang til naturområder og legge til rette for friluftsliv. Det krever at kommunen sikrer nye friluftsområder og tar vare på dem vi allerede har.

Gratis sikring av frilufts- område

– Vi har gode naturgitte forhold for et attraktivt og aktivt friluftsliv i Os. Sjøen innbyr til mange aktiviteter, og vi har store uberørte skog- og fjellområder. For oss er det viktig å gå aktivt inn for å sikre at slike områder forblir ubebygde. På den måten kan vi gi innbyggerne i kommunen og tilreisende gode

Os er en ja-kommune

– Os kommune ønsker utvikling av næringslivet og vekst i befolkningstallet. Et av virkemidlene for å oppnå det, er å sikre friluftsområder for både osingene og tilreisende.

naturopplevelser, sier han.

Terje Søviknes har sittet med makten i Os i 16 år, og han kan vise til gode eksempler på at kommunen har sikret seg attraktive friluftsgoder for allmennheten.

– Det mest spesielle prosjektet er at vi kjøpte deler av øyen Skorpo – en privat eiendom på vel 200 mål med en del hytter, en fantastisk strandlinje og en flott badeplass.

I dette tilfellet valgte vi en modell der kommunen aktivt gikk inn i den åpne, private salgsprosessen. I konkurranse med andre kjøpte kommunen eiendommen for 10,2 millioner kroner.

– Modellen var at vi delte den store eiendommen inn i to: Vi solgte den delen som det sto bygninger på til en kommersiell aktør som ønsket å bygge flere hytter på denne delen av eiendommen. Salget innbrakte 6,2 millioner kroner. Den andre

delen av eiendommen ble så regulert som friluftsområde. Det daværende Direktoratet for naturforvaltning kjøpte så området for 4 millioner kroner, forteller Søviknes.

– Kjøpesummen kommunen hadde betalt, ble altså dekket inn gjennom videresalg. Det kostet ikke kommunen penger, men mye arbeid. Selvsagt var det en risiko forbundet med kjøpet. Vi visste ikke om planen ville lykkes. Men det endte godt. Gratis for kommunen har vi sikret et fint friluftsområde – spesielt egnet for båtfolket. Etter at kjøpet var i havn, søkte BOF om og fikk 2 millioner kroner av statlige midler til tilrettelegging av Skorpo friluftsområde. I dag er dette et vel tilrettelagt og svært populært friluftsområde, sier han.

Mer dristig satsing

– I denne prosessen hadde vi god nytte av staten, som har budjettposter for sikring og tilrettelegging av friluftsområder, sier Søviknes. – Men den dristige satsingen på å sikre et stort og attraktivt friluftsområde stoppet ikke med kjøpet av Skorpo. Da Statskog la den 10.000 mål store skog- og fjelleiendommen i Raudlia/Stokkedalen i Os ut for salg på det åpne markedet, slo vi til

igjen, sier Søviknes.

– Jeg fant ut at vi ikke kunne la sjansen gå fra oss til å kjøpe denne store og attraktive eiendommen. Den har unike naturkvaliteter. I området er det flere vann og tjern, bålplasser, jakt-, fiske- og turmuligheter. Totalt utgjør eiendommen 7 prosent av Os kommunes landareal, sier han.

– Vi la inn et bud på vel 9 millioner kroner – og fikk tilslaget. For å sikre oss finansiering, kalte jeg inn til et regionalt stormøte med fylkesmann Lars Sponheim i spissen, sammen med representanter for fylkeskommunen, BOF, Bergens Jæger- og Fiskerforening, Os Jakt og Fiskarlag og Bergen kommune.

(Deler av eiendommen, ca. 300 mål, ligger innenfor grensen for Bergen kommune.) Resultatet av møtet var at fylkeskommunen og Miljødirektoratet ga oss tilskudd på rundt 3 millioner kroner, sier han.

– Os kommune har altså betalt 6 millioner kroner for den store og verdifulle eiendommen. Etter min mening er dette en god investering i et generasjonsperspektiv.

Vi skal nå utarbeide en forvaltningsplan med tanke på å ta ut hogstmoden skog fra området. Til det vil vi få tilskudd til bygging av skogsbilveier. En positiv bieffekt av dette er at veiene vil gjøre området mer tilgjengelig for publikum. Avtalen som de to jeger- og fiskerforeningene i Os og Bergen hadde med Statskog om adgang til jakt og fiske i området, er forlenget etter at kommunen ble eier av området. I avtalen er det lagt vekt på at de to foreningene skal legge til rette for rekruttering til jakt- og fiskeaktivitet blant ungdom, og at allmennheten for øvrig skal ha adgang til å fiske, mot kjøp av fiskekort.

Flere friluftsområder sikret

– I tillegg til disse to store prosjektene har vi jobbet med flere mindre saker for å sikre friluftsområder. Vi har inngått avtaler med to grunneiere på Moldaneset/Moldafjæro om å legge ut et stort areal. De daværende grunneierne – Johan Reksten på Moldegård og Herman Friele – gikk med på en langsiktig servituttavtale på området. Etter at vi løste eiendomsfloken, har Os kommune gitt tilskudd til bygging av kaier m.m., og BOF har stått for gjennomføring av tilretteleggingen, forteller Søviknes.

– Et annet eksempel på at kommunen sikrer allmennheten adgang til et

friluftsområde, er badeplassen i Mobergsvikjo, like ved Oseana kunst- og kultursenter.

Denne fine badeplassen er i privat eie, men er likevel i lang tid brukt av osinger flest.

Privatrettslig har grunneierne rett til å bygge naust på stedet. Gjennom frivillige avtaler med grunneierne laget vi reguleringsplan som

«dyttet» på rettighetene ved at naustene ble flyttet og frigjorde areal til badestranden. For å få penger til tilretteleggingen av badeplassen, fikk vi Storbergen Boligbyggelag med på å betale denne opprustningen som en del av

sin satsing på boligprosjektet Os Sjøfront, forteller han.

– Finn mulighetsrommet!

– For å sikre friluftsområder for allmennheten, gjelder det å finne mulighetsrommet.

Hvordan utvikle områder uten å bruke ekspropriasjonpress på grunneierne og gjennom samarbeid finne løsninger som også innebærer ekstern finansiering, slik at kommunekassen ikke blir eneste finansieringskilde? Kommunen må i slike saker ha økonomisk handlingsrom og ha evne til å finne samarbeidskonstellasjoner. Dette innebærer et element av risiko. Det ligger kremmerånd i bunnen av slike prosesser.

Vi må tørre å gå inn i åpne salgsprosesser.

Kommunen skal ikke tjene penger på å sikre naturområder, understreker han. – I beste fall er det et nullsum-spill for kommunekassen.

– Min opplevelse er at mange kommuner velger å regulere områder til friluftsområder uten å inngå samarbeid grunneierne. Når eiendommen så blir innløst for en slikk og ingenting, er det ikke rart at grunneierne går i lås og motsetter seg planene. I Os har vi valgt en annen tilnærmingsmåte ved å inngå et kommersielt samarbeid med grunneiere i slike saker. Hvis kommunen opptrer ryddig, vil de fleste grunneierne også opptre ryddig, sier han.

Og Søviknes viser til flere eksempler på dette:

– Ved Bjånes skal en privat utbygger realisere et stort boligprosjekt på mellom 1200 og 1500 boenheter. I totalplanen har vi sikret at det settes av og tilrettelegges en natur- og kulturpark med lysløype og en rekke stier.

– Nylig åpnet vi en gangbro over Oselven i Osmarko med tilhørende stier på begge sider.

Dette prosjektet kom i stand etter et privat initiativ. Fem–seks karer – «brokameratene»

– foreslo å bygge en 14 meter høy og 50 meter lang hengebro. Kommunen la ny hovedledning for vann og kloakk i området, og her ble det lagt gangvei på toppen av grøften. Grunneierne finansierte broen, mens kommunen overtar drift og vedlikehold av broen og gangstien, forteller Søviknes.

– Det ligger en grunntanke i vår arealplanlegging: Vi skal legge til rette for friluftsliv. Vi er veldig opptatt av at den oppvoksende slekt skal trekkes ut i naturen, for å drive jakt, fiske og annet friluftsliv. I et folkehelseperspektiv er det viktig at jo enklere det er tilrettelagt for friluftsliv, dess bedre er det. Det må legges til rette for tur- og mosjonsmuligheter nær der folk bor. Man skal ikke være nødt til å sette seg i en bil for å drive friluftsliv. Dette elementet legger vi inn i alle reguleringsplaner, samtidig som vi prøver å utnytte naturpotensialet, sier han.

– I Os har vi fokus på å være en ja- kommune: Ja til boligbygging og ja til næringsutvikling, samtidig som vi er en ja- kommune når det gjelder å legge til rette for friluftsliv, sier Søviknes.

Ordfører Terje Søviknes åpner turveien i Raudlio friluftsområde.

(6)

Det er seniorrådgiver Magnus Johan Steinsvåg ved miljøvern- og klimaavdelingen hos fylkesmannen i Hordaland som slår dette fast.

Men han understreker at det er stor usikkerhet om hvor stor hubrobestanden er. Hubro har et vingespenn på opp til 1,80 meter og veier 4 kg. Den er verdens største ugle, men er mindre enn havørnen, som er den største ørnen i Norge.

Utrydningstruet

– Hubro står på rødlisten over utrydningstruete arter i Norge. Den er forsvunnet fra store deler av Østlandet. En av årsakene til dette er at bestandene av viktige byttedyr som hare, skogsfugl og piggsvin er i tilbakegang. En annen vesentlig negativ faktor er at hubroen ikke får fred på hekkeplassene på grunn av naturinngrep. Kraftlinjer, arealinngrep i forbindelse med bygging av veier, bygninger, annen infrastruktur og forstyrrelser på reirplassen medvirker til nedgang i hubrobestanden. Også i indre deler av Hordaland er hubroen borte på grunn av mindre forekomster av byttedyr, sier Steinsvåg.

– Ute ved kysten her i vest er sjøfugl viktige byttedyr, i tillegg til smågnagere og

piggsvin. Hubroen er en generalist som forsyner seg av den typen føde som til enhver tid er tilgjengelig. At vi har så pass mange hubroer her vest, er et tegn på at faunaen her er sunn, selv om vi mangler ulv og bjørn og dermed ikke har en komplett bestand av rovvilt, sier Steinsvåg.

Havørn en konkurrent

– Er havørnen et problem for hubroen?

– Havørnen er ikke noe problem som predator, selv om den sannsynligvis tar hubrounger. Men havørnen er en konkurrent for hubroen i jakten på velegnede hekkeplasser. For noen tiår siden var havørnen nesten utryddet på Vestlandet. Offisielt kom det første hekkende havørnparet i Hordaland til Bømlo i 1986. Vi har opplevd flere tilfeller der havørn har kommet tilbake til nye områder hvor hubroen hadde reir.

Hubroen har da ofte blitt fortrengt og flyttet hekkeplassen sin noen hundre meter for å være trygg for havørn. En annen grunn til at konflikten mellom de to artene ikke er i særlig alvorlig, er at havørnen jakter om dagen, mens hubroen er en nattlig jeger, sier han.

Hubro trives i Hordaland

– Trolig finnes det mellom 50 og 80 hekkende hubropar i Hordaland. Det gjør at Hordaland er blant de viktigste fylkene i landet for denne utryddingstruede arten.

TEKST: TOR LEIF PEDERSEN FOTO: MAGNUS JOHAN STEINSVÅG

Trues av naturinngrep

– Hvorfor øker ikke hubrobestanden?

– Det er mange faktorer som reduserer livsmulighetene for hubroen. Naturinngrep av ymse slag får følger for både hubroen og byttedyrene den er avhengig av. Vi jobber stadig med å skaffe oss mer kunnskap om bestandsutviklingen. Hubro er blant de mest krevende artene å observere, i og med at den er nattaktiv og ikke er på farten mens det er dagslys. Det kan dessuten være vanskelig å skille hubroparene fra hverandre. Hubroen

«synger» etter solnedgang. Man kan høre den, men vanligvis ikke se den. Alt i alt er det krevende å telle hubro. Vi koordinerer nå organisert telling på Sotra for å få mer informasjon om denne fuglearten, sier han.

– Vi vet nok til å kunne slå fast at hubro er en sterkt truet art, og derfor er den rødlistet.

For å ta vare på den, må det tas hensyn til den ved utbygging av veier og annen infrastruktur.

Hvis vi ved fylkesmannens miljøavdeling blir koblet inn på et tidlig stadium i planleggingen av slike tiltak, kan vi gi veiledning for om mulig å unngå at det går ut over hekkeplassene for hubro. Da snakker jeg ikke om å stoppe byggeprosjektene, men om å tilpasse dem til hubroens behov, sier Steinsvåg.

– Vi ønsker hjelp fra publikum til å kartlegge hubrobestanden, sier seniorrådgiver Magnus Johan Steinsvåg. Foto: Tor Leif Pedersen.

Reirplasser går i arv

Han forteller at hubroen om mulig bruker samme reirplass i flere generasjoner.

– For noen måneder siden gikk man inn på reirplassen til et hubropar i Trøndelag og gravde fram beinrester fra byttedyr. Ved hjelp av C14-analyser kunne man fastslå at det i reiret lå 4000 år gamle rester av byttedyr.

Dette er en bra reirplass der fuglene har fått fred og der det har vært god tilgang på bytte.

Dermed har mange generasjoner hubro brukt samme reirplassen, forteller Steinsvåg.

– Publikum kan være til god hjelp med å rapportere hubroobservasjoner eller rester av byttedyr som gir indikasjoner på at de stammer fra et tilfelle av at hubro har jaktet byttedyret. Ved å ta bilde med mobilen av slike funn og så sende det til meg, kan de gi oss verdifulle tips. Artsdatabanken har registreringsportalen «Artsobservasjoner» som en registreringsportal som publikum også kan bruke til å rapportere hubroobservasjoner.

Hekkeplasser blir unntatt fra offentlighet på artsdatabanken fordi arten er rødlistet, men vi hos Fylkesmannen får adgang til slike opplysninger, sier Steinsvåg.

(7)

Lavvoliv på Øvre Hellen

Glohaugen i arran, ildstedet, er stor og flammene når høyt i lavvoen når ti ungdommer og en lærer krøker seg inn den trange åpningen. De setter seg i ring rundt bålet. «Velkommen», sier jeg, og fortsetter: «Tenk dere at det er februar, mørketid, tjue minusgrader, og at vi er midt ute på Finnmarksvidda». Så forteller jeg historien Lillian Bye skrev om et møte med en småbarnsfamilie i en lavvo ute på Finnmarksvidda – en iskald februarkveld for snart nitti år siden.

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN SKÅLEVIK

Møte på Finnmarksvidda

Jeg bukket meg gjennom teltgluggen og hadde funnet nattelosji denne natta òg.

Rundt varmen satt flere lave skikkelser. Det viste seg å være småbarn.

«Er her så smått folk? spurte jeg. «Hvor mange har du?»«Fem. Minste åtte måneder. Eldste ni år.»

«Har du en på åtte måneder her? Hun pekte på komsa som var satt på ende opp mot den ene teltstanga, og jeg så et par blanke, runde øyne som blinket mot blafret fra varmen. Mora trakk komsa nærmere, mens hun fortalte at hun nettopp hadde badet henne og stelt henne til natta.

«Har du badet henne?» Jeg så opp gjennom teltgluggen, som viste et temmelig drygt stykke februarhimmel, og på pusten, som lå som en hvit skygge i lufta utenfor varmeringen fra bålet.

Jo, hun hadde smeltet snø i ei gryte og hadde badet henne. Jeg så undrende fra komsebarnet til de større.

Hvordan ble slike barn som ble dukket i smeltet snø under en teltduk iset av frost og med trekkhull som snøen føk inn av? I skinnet fra ilden så jeg fire par trill runde kinner og klare, friske øyne.

«Har de aldri vært i hus, disse barna?»

«Ikke.»

«Men hva gir du dem å spise her i snøen?» Jeg tenkte med forferdelse på barnedietten slik jeg hadde hørt den skulle være.

«Kjøttsuppe og margebein og grytekake. Og så kaffe.»

«Men melk?»

«Ikke når det er slutt med suginga.»

«Du mener barna får ikke melk når de har sluttet med morsmelken?»

«Ikke nå på vinteren. Om sommeren får de sauemelk.»

«Men grønnsaker?»

«Ikke.» Nå lo Berit-Marja. Poteter, det er som sukkertøy.»

Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Jeg hadde reist og studert noe hvert sted i verden om det som skal til for å få skikkelig folk av de små. Og her satt det fire stykker midt ute på Finnmarksvidda og trosset alle forskrifter. De var blitt røde i kinnene og runde i kroppen av kaffe og kjøttkraft. Der satt de med alle ti fingrer i behold etter å ha brukt den svære, breibladede finnekniven til å karve margarin på brødet med fra de var tre år gamle, og de hadde ikke hatt annet tankevekkende leketøy enn øksa, som de ganske tidlig

fikk lære seg til å hugge ved med til bålet. De satt der og var tilsynelatende uten skavanker hverken på kropp eller sjel. Var det kanskje nettopp fordi de ikke hadde vært utsatt for noen oppdragelsesmetode?

Det var imidlertid et annet spørsmål som kom meg i sinne. «Hva gjør egentlig dere konene hvis det kommer småfolk midtvinters, Berit-Marja? Kan dere få doktorhjelp?»

«Ikke. Men det går nå. Konen i et annet telt kommer.

Men er det langt borte, kommer hun for sent, kanskje.

Da greier vi det selv. Mange får barn under flytting til andre beitemarker.»

«Det har vel ikke hendt deg?»

«Jo, med den andre. Men den første var verst.

Hun kom i januar. Det gikk ikke godt.» Og på sitt mangelfulle norsk fortalte hun at mens kona i naboteltet slet som verst med henne, måtte mannen passe på med et risknippe og banke glørne av klærne til kona, så det ikke skulle ta fyr i henne fra bålet, som måtte brenne stort for den nyfødtes skyld.

Arven etter veidefolket

Det er stille i lavvoen – bare knitringen fra bålet høres. «I slike telt som dette ble folk født,

Elevene får prøve lasso kasting.

Joik i Øvre Hellen friluftsområde.

Aktivitet i lavvoleiren.

og her levde de hele livet», forteller jeg. «Når en hel familie skal bo året rundt i et lite telt, må alt og alle ha faste plasser, ellers blir det kaos.»

Så viser jeg hvor folk og innbo skal plasseres etter tradisjonell innredning.

«Det henger en fisk oppe i teltet», utbryter en av ungdommene, og jeg forteller om røyking av kjøtt og fisk for å konservere og for å sette god smak på maten. Så oppdager de komagene mine, de håndsydde skoene som er fôret med gress. Jeg viser de frem og forteller hvordan samene bruker alt på reinsdyret, til mat, klær og redskaper. Skoene sydde de av skinn, nålen var av bein, og tråden var fra reinsdyrets ryggsene. Kunnskapene er urgamle.

De første menneskene som kom til Norge, for tusener av år siden, levde ute i villmarken som Anne-Marja og familien. De var veidefolk, mennesker som jaktet, fisket og sanket.

Sporene etter veidefolket viser at de også bodde i slike telt som denne lavvoen – sydd av skinn og med bål i midten. Heldigvis har samene ført videre de eldgamle tradisjonene og gitt oss muligheten til å lære å klare oss ute i villmarken av det naturen byr på.

Siida – den tradisjonelle samiske leiren

Så er besøket i urboligen over, og en ny gruppe står klar for å komme inn. To skoleklasser, nærmere femti elever, er på besøk denne dagen, og utenfor er det et yrende liv. Det jobbes for fullt med å få opp flere lavvoer. De som er kommet ut fra lavvoen, blir straks satt i arbeid. De hugger raier og bærer ved, henter vann til slukking og steiner til avgrensning av ildstedene. Noen lager seg vandrestaver, mens andre ordner mat. En gruppe har fått oppdraget med å dokumentere alt som skjer og virrer rundt med kamera og notatblokk. Alle har det travelt, i løpet av dagen skal vi sette opp en siida – en tradisjonell samisk leir.

Liv i leiren

Når siidaen er oppe, er det tid for

konkurranser. Veidefolket bandt fangstdyrene til en stokk som de bar mellom seg på hjemveien. Elevene har en stafett der de bærer hverandre på samme måte. Alle får også prøve noen kast med lassoen.

Til slutt er det samling på lavvoplassen.

Ungdommene setter seg på murkanten og får instruksjoner av lærerne for hjemturen.

Mens de sitter der, kommer en ung samisk kvinne ned på plassen og stiller seg opp ved lavvoen. Hun står for avslutningen av den samiske dagen på Øvre Hellen ved å fremføre den nydelige joiken «Gaavalohke» av Gustav Kappfjell – om lederreinen som fører flokken sin til gode beitemarker – til en helt stille og lyttende forsamling …

(8)

Sommeren 2015 ble Gunnhild Laxaa ansatt i BOF i en prosjektstilling tilknyttet prosjektet «kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder». Prosjektet er ledet av Miljødirektoratet, og målet er at det skal være gjennomført i alle kommuner i Norge innen utgangen av 2018.

Friluftsliv er den fysiske aktiviteten flest utøver og den flest ønsker å drive enda mer med, forteller Laxaa.

– Gjennom prosjektet kartlegger vi områdene der friluftsaktiviteten blir utført og ser blant annet på hvilke aktiviteter som utføres, hvilke tiltak som er iverksatt og fremtidig potensial.

Hensikten er gjøre det lettere å ivareta viktige områder for fremtiden og spisse innsatsen på tilrettelegging der den gir mest effekt i form av aktivitet og bruk, sier hun.

Skal sikre variert friluftsliv

– Temakartene er et godt kunnskapsgrunnlag og verktøy i saksbehandling og planlegging i kommunene. I tillegg gir kartleggingen et godt grunnlag for søknader om spillemidler og midler til statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder, sier Laxaa.

– På denne måten vil prosjektet bidra til å oppnå det nasjonale målet om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og i naturen ellers, sier hun.

Nyttig redskap

– Etter at arbeidsgruppa har gjort klart et førsteutkast til temakartet, vil neste steg i prosessen bli å få innspill på kartet

fra innbyggerne i kommunen, for å rette opp eventuelle feil og mangler. De ferdige temakartene vil være et godt redskap for arealplanlegging i kommunene. Dermed kan man unngå «bit for bit»-utbygging og fragmentering av større friluftsområder. Dette er kanskje spesielt viktig i bynære kommuner som opplever stort utbyggingspress, forteller hun.

– Jeg vil understreke at prosjektet ikke har som mål å hindre kommuner og grunneiere i å utvikle områder til annen utnyttelse enn friluftslivsaktivitet. Vårt mål er å ta vare på viktige naturområder og sikre at både dagens og fremtidige innbyggere har muligheten til å drive med friluftsliv i nærheten av der de bor, sier Gunnhild Laxaa.

FAKTA

• 16 kommuner i Hordaland er i gang med prosjektet per januar 2016.

• BOF er valgt som prosjektleder for syv kommuner: Austrheim, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy og Tysnes.

• Metoden er forankret i flere ulike planer:

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv, Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder, Regional plan for folkehelse og Regional kulturplan for Hordaland.

• Veileder M98-2013 er utarbeidet av Miljødirektoratet til bruk i arbeidet med å kartlegge og verdsette friluftslivsområder i en kommune.

• Vid definisjon av friluftsliv: «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse».

• Avgrensningen av områdene gjøres uavhengig av eiendomsgrenser,

vernegrenser og andre interesser. Ensporet fokus på friluftsliv.

• Områdene deles inn i 11 ulike områdetyper som skal synliggjøre deres funksjon, kvaliteter og størrelse.

• Områdene verdsettes ved hjelp av et sett med verdsettingskriterier (13 stk.) der ulike kriterier vektes fra 1 til 5. Disse kriteriene styrer hvilken verdi som settes på områdene.

• De fire verdiklassene er: Svært viktig friluftslivsområde, viktig friluftslivsområde, registrert friluftslivsområde, ikke klassifisert (områder som ikke gis verdi).

• Dette er kommunens data, men kartene skal være tilgjengelige for alle.

• Kommunene kan søke fylkeskommunen om støtte til kartlegging og digitalisering av kartene.

• Resultatet av kartleggingen skal digitaliseres og eksporteres til Miljødirektoratets kartløsning (kart.

naturbase.no).

Friluftsområder skal kartlegges

Over hele Norge foregår det nå en storstilt kartlegging av områder som har verdi for friluftslivet. Målet er at samtlige kommuner innen 2018 skal ha fått på plass et kart over områder med ulik verdi for friluftsliv. Kartet skal være et verktøy i planlegging og tilrettelegging for et variert friluftsliv. I Hordaland er kartleggingen kommet godt i gang.

Mulighetsstudie for Geitvika friluftsområde i Fjell kommune. Bilde er utarbeidet av Absolutt Form i samarbeid med Studio Gohde.

Bildene viser Geitvika friluftsområde i Fjell kommune, og utviklingen fra 2002 (bilde øverst) til 2010 (bilde nederst). På Lille Sotra og området rundt kommunesenteret på Straume er dette et eksempel på at store utbyggingsprosjekter har medført større press på strandsone og frilufts- arealer. Arbeidet med utviding av Geitvika friluftsområde og prosjektering av turvei mot kommunesenteret har derfor vært viktig. Etter mange år med arbeid fra kommunen og Friluftsrådet, ble et tilleggsareal til Geitvika friluftsområde sikret for friluftslivet i 2015.

F o r a n k r i n g o g m e t o d e

(9)

Bergen og Omland Friluftsråd har fått utviklet et nytt digitalt forvaltningssystem. Dette er et Geografisk informasjonssystem utviklet av Asplan Viak internett.

Deres løsning kalt Adaptive er tilpasset vår bruk, og gir en oversikt over friluftsområdene BOF forvalter på vegne av medlemskommunene.

Systemet er nå oppdatert med grenser for hvert enkelt friluftsområde.

Spennende friluftslivsområder

– trenger gode forvaltningssystem

Alle tilretteleggingsobjekter som parkeringsplasser, toalett, stupebrett, badefjærer, gressmarker osv. er lagt inn. Stier, gangveier og bilveier som BOF har ansvaret for er også med i løsningen.

Forvaltningssystemet inneholder også detaljert informsjon om

eiendomsforhold, omtale av området, sikringsstatus og annen informasjon som miljøforvaltningen krever. Vi knytter også bilder og vedlegg til

områdene, og enkeltobjekter som finnes i friluftsområdet.

Løsningen er blitt et viktig oppslagsverk i det daglige arbeidet, og fungerer også som planleggingsverktøy for nye tiltak i friluftsområdene. Systemet blir brukt for å lage enkle forvaltningsplaner for hvert enkelt friluftsområde.

Områdeareal og eksisterende tiltak er

tilgjengelig på nett uten innlogging, se

bof.avinet.no.

(10)

Skårungen i BOF

Lars E. Torgilstveit er sist

ankomne og yngst i BOF-staben.

Kolleger kaller ham «skårungen».

Ifølge Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon er en skårunge kallenavnet på en førstereisgutt på fiske. Lars er lidenskapelig sportsfisker. Men det er ikke derfor han kalles for skårunge. Kallenavnet har han fått fordi han er fersk på fagfeltet og under opplæring til store oppgaver i BOF. At han kalles

«Skårungen» er altså ikke negativt ment. Tvert om. Han er sett ut til å bli lært opp til meget krevende og ansvarsfulle oppgaver i BOF. Slik skårungene ble lært opp til krevende oppgaver på sjøfiske. Lars er odelsgutt til et småbruk i Hardanger, et bruk som ble lagt ned for 10–12 år siden. Bruket er ikke stort nok til å brødfø en familie. Men Lars har planer om å overta bruket når den tid kommer for å bruke det til feriebolig.

– Oppveksten var flott på småbruket som ligger én kilometer unna sentrum på Mundheim, forteller Lars. – I hjembygden bodde det sikkert under hundre personer, og på barneskolen var vi bare fem elever i klassen. Og det var faktisk den største klassen.

Fritidstilbudet var begrenset. Sportsfiske – både på fjorden og i ferskvann – var populært da, og det er fortsatt den viktigste hobbyen min, sier han.

– Hvilken yrkesbakgrunn har du?

– Jeg har en mastergrad i biologi innenfor biodiversitet, evolusjon og økologi.

Masteroppgaven var om trepigget stingsild.

Arten finnes bl.a. i «Smålungeren» i Bergen, der det – ukjent for mange – også er ørret, forteller han. I anledning åpningen av Sportsfiskets År i 2014 satte nemlig Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) Hordaland ut 600 brunørret i Lille Lungegårdsvannet. Det

mine tidligere kolleger i NJFF-Hordaland, fylkessekretærene Alv Arne Lyse og Terje Wangsholm, som gjorde en formidabel innsats for å få dette til. Til og med Hans Majestet Kongen kastet glans over dagen. Jeg fikk den stolte oppgave å passe på kongens eget toalett, som var en mobil, frittstående utgave. Merkelig nok ble det aldri brukt. Men dette må vel kunne sies å være en ordentlig

«drittjobb», påpeker han.

– I hjemtraktene dine er det stor

hjortebestand. Er du med på hjortejakten?

– Gården har fellingsløyve for et halvt dyr hvert år. Terrenget rundt bygden er stort sett svært bratt og krevende å jakte i. Jeg er med en gjeng naboer på fellesjakt når jeg ønsker det. Det blir til at jeg i jaktsesongen prøver å reise hjem en del helger for å være med på moroa. Utbyttet var dårlig sist høst, ettersom det var vanskelig å finne en halv hjort, forteller han. Muligens kan få dyr ha noe med alt vindfallet som kom i kjølvannet av stormen Nina og andre stormfulle dager, som gjorde fremkommeligheten vanskelig for hjortedyrene. Bratte dalsider og masse vindfall er neppe den beste kombinasjonen for dyretråkk. Men den finner jo alltids nye veier, så forhåpentligvis kommer hjorten tilbake i stort antall.

– Du ble ansatt i november 2014. Hvilken yrkeserfaring hadde du før du ble ansatt i BOF?

– Jeg var ferdig utdannet biolog i 2013.

Min første jobb etter studiene fikk jeg i Bergen og Hordaland Turlag. Der var jeg koordinator i Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) i et 10 måneders vikariat. FNF er et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftsorganisasjoner i Hordaland, som bl.a.

BOF, NJFF og Turlaget er tilsluttet. Daglig leder i BOF, Åge A. Landro, var faktisk med på å ansette meg som FNF-koordinator. Jeg

havnet på intervju grunnet min sommerjobb hos NJFF-Hordaland sommeren 2013, hvor jeg kartla fiskemuligheter i vann og vassdrag i Hordaland. NJFF og Turlaget har kontorer i samme bygning i Marken, så arbeidsmiljøet der er meget godt på tvers av ulike fagmiljøer.

– Hvordan ble du ansatt i BOF?

Da stillingen som planlegger i BOF ble lyst ledig, søkte jeg og fikk jobben den 20.

november 2014, i skarp konkurranse med mange andre søkere. Jeg tror faktisk det var over 70 stykker. Nå har Åge altså vært med på å ansette meg to ganger. Det må jo sies å være positivt …

– Hvilke arbeidsoppgaver har du i BOF?

– Stillingstittelen er planlegger, og tanken er at jeg skal være knyttet til driftssjef Oddmund Dingen. Han nærmer seg pensjonsalderen, så da er det viktig å beholde hans kunnskaper innad i systemet. Jeg forsøker å suge til meg mest mulig av hans erfaring og hva det innebærer å være driftssjef, så får vi se hva det fører til. Jobben består mye av rene administrative kontoroppgaver, men jeg får også reist rundt om i friluftsområdene. Det er lettere å planlegge for et område når man faktisk har vært der og sett hvordan det ser ut, sier han.

– Hva gjør du i fritiden?

– Jakt og fiske er kjære hobbyer. Favoritten er fiske i fjorden hjemme. Fluefiske i ferskvann i nabokommunene til Bergen – Fjell, Sund og Øygarden – er også spennende og kanskje undervurdert, sier den unge mannen, som bedyrer at han ikke tar seg nær av at kolleger kaller ham skårunge.

– Det er jo alltid noen som vil være den nye, så det er jo bare positivt. Da er det kanskje også lettere å slippe unna med det hvis man gjør noe galt, avslutter han.

Frifant ble totalrenovert utvendig i 2015.

Arbeidsbåten Boffen, et viktig supplement til Frifant. Ny arbeidsbåt, Boffen, ble ferdigstilt i 2015

Båten er en god sjøbåt med et markert undervansskrog.

(11)

Friluftsområder 230

Toaletter 96

Stupebrett 98

Parkeringsplasser 102

Hytter, naust og gapahuker 57

Informasjonstavler 76

Brygger og kaier 81

Bruer 34

Redningssett 170

Bord og benker 243

Turstier 69 km

Skiløyper 10 km

Turveier 38 km

Bilveier 9 km

Baderamper og padlebrygger for

bevegelseshemmede 15

Fortøyningsbøyer i uthavner 12

Driftsansvar BOF

Kollevåg 64 døgn Inntekt kr 95 934

Horgo 35 døgn Inntekt kr 10 800

Hissøyna 54 døgn Inntekt kr 0

Løno 19 døgn Inntekt kr 6 400

Skageneset 51 døgn Inntekt kr 14 400

Sandholna 45 døgn Inntekt kr 20 400

Kystleia og utleie 2015

Friluftsområder som blir slått inntil 8 ganger i løpet av sesongen

103

Markeringsbøyer satt ut i sesongen 93

Stupebrett dekket med antisklimatter før sesongen

98

Toaletter spylt og rengjort gjennom sesongen 96 Badebasseng på Helleneset rengjøres og tilføres nytt vann i sommersesongen

1

Antall tonn boss fjernet fra friluftsområdene 130

Drift av utleiehus i sesongen 9

Antall områder der skog ble ryddet 43

Antall toalett beiset 3

Skjøtsel og drift 2015

Tabell utførte arbeidsoppgaver 2015

Område Arbeidsoppgaver

Askøy

Skorpo Strandrydding, kontroll av svaibøye Skutlevika Strandrydding, diverse grøfting og grusing

Lyngvik Strandrydding

N. Rotøyane Strandrydding

Solnes Strandrydding, grusing og vegetasjonsrensk Sjursvika Strandrydding

Stien Strandrydding

Store Børøy Strandrydding, ny gapahuk, fortøyningsbol- ter, redningssett

Ystøy Nytt redningssett

Kollevåg Strandrydding, nye bord og benker, plattning i Kollevollen fjernet, ny skjellsand, skog og vegetasjonsrensk, handicapparkeringen mer- ket, diverse grøfting og grusing utført

Færøy Strandrydding.

Håbsøy Kaien ble fendret

Austevoll

Kalsundholmen Strandrydding, diverse grøfting utført

Krossøy Strandrydding

Nordre Navøyågen To nye bord og benker, svaibøyen kontrollert, ny flyebrygge, kai og vandring

Skår Strandrydding

Horgo Strandrydding

Prestaneset Strandrydding, stupebrett ble fjernet Sveholmen Strandrydding, ryddet skog og vegetasjon,

grusing, ny informasjonstavle satt opp

Austrheim

Øksnes Strandrydding, ryddet vegetasjon, grøftet og planert

Sauøy Strandrydding

Børilden Strandrydding, svaibøyen ble kontrollert Årvika Ryddet skog og vegetasjon, ny gapahuk,

grusing og planering av tilkomst, ny informa- sjonstaavle, parkering utvidet, opparbeidet flerbruksflate ved toalettet, diverse grøfting og grusing, parkeringsplassen ble ryddet

Bergen

Kyrkjetangen Skog og vegetasjonsrensk, strandrydding, nytt stupebrett, nytt bord og benk, toalettet ble tømt, diverse grøfting o grusing, parkeringsplassen ble ryddet

Langestranden Strandrydding

Godvik Strandrydding, skjellsand

Kvarven Skog og vegetasjonsrensk, satt ut bord og benker,reperasjon av moniermagasinet Tennebekktjørn Grøfte og gruse parkering

Ballastbryggen Utsetting og inntak av badebøyer.

Biskopshavn Rydding av skog og vegetasjon, grøfting og grusing, rydding av strand

Brunestykket Strand ryddet, grøfting og planering, rydding av skog og vegetasjon

Helleneset Rydding av skog og vegetasjon, satt ut bord og benker, betongvegger på hus ble malt, skjellsand i badeviken, kaidekke støpt, parkeringsplass grøftet og grust

Sandviksbatteriet Grøfterensk, grøfting og grusing av gangve- ger.

Eidsvågneset Nye fester til stupebrett montert

Grønskjæret Diverse grøfting og grusing, ny skjellsand, ny trapp, tilkomst srand, rydding av skog og vegetasjon

Morvik Skog og vegetasjonsrensk.

Storøen Diverse oppryddingsarbeid, grøfting og grusing av gangveier, rydding av skog og vegetasjon, kanostativ, nytt stupebrett, diverse transportoppdrag ut til øyen

Tellevik Skjellsand, div. grusing

Tømmervågen Diverse grusing og grøfting, stranden ryddet, toalettet tømt

Storåkervika Div. grusing og grøfting, strandrydding, ny trapp, oppretteing og asfaltering av parkeringsplassen

Våganeset Rydding av skog og vegetasjon, rydding av strnder og stier, tilkomst til nesset ble utbedret

Vollane Strandrydding, toalettet tømt

Garnes Strandrydding. Skog og vegetasjonsrensk.

Toalettet tømt, grøfting og grusing, ny bro Holmen Strandrydding, skjellsand

Kalvetrevik Strandrydding, skjellsand, toalettet tømt Gullbotn Innkjøp av stein til utbedring av lysløypen,

grøfting av parkering, toalettet tømt Øvre Hellen Skog og vegetaasjonsrensk, grøfting og

grusing, hinderløypen reparert

Utnehagen Skog og vegetasjonsrensk, nye bord og benker, reperasjon av gjerder

Toppesanden Grusing og grøfting, vegetasjonsrensk, strandrydding.

Austrevågen Strandrydding, redningssett, diverse grøfting og grusing

Grønnevika Strandrydding, grøfting og grusing

Sandholna Toalettet tømt, diverse vedlikehold på hytten utført

Marmorøyane Strand og bossrydding

Mjølkevika Standrydding, reperasjon av grøfter og vei, toalett oppgradert

Skjoldabukta Strandrydding, redningssett, skjellsand, diverse grøfting og grusing

Notabuneset Strandrydding, inntak og utsetting av bade- flåten

Fanafjell Tilskudd til rydding og tilrettelegging av turstier og trapper

Det var mye arbeid med rydding av trær etter stormfelling i 2015. Her fra Oksabåsen friluftsområde i Os.

Rydding langs turstien i Ervikane friluftsområde i Os.

Fjerning av Rotvelt i Lindås kommune.

Under: Ny fliskutter i aksjon, i Geitvika i Fjell kommune.

Toaletter 1 stk

Stupebrett 3 stk

Fortøyningsbøyer 0 stk

Brygger 1 stk

Bruer 0 stk

Redningssett 6 stk

Bord og benker 3 stk

Turveier 6 km

Ramper for bevegelseshemmede 0 stk

Informasjonstavler 5 stk

Nye friluftsområder 3 stk

Hus, naust og gapahuker 3 stk

Nytt i 2015

(12)

Årvika friluftsområde i Austrheim kommune ble sammen med Herdla fort kåret til årets friluftsområde i Hordaland, i friluftslivets år 2015.

Bildet er fra åpningen, der også styret i Bergen og Omland Friluftsråd deltok.

Takk til dugnadsgjengen. Noen friskuser markerte åpningen med et bad.

Ny kai og flytebrygge i Hissøyna friluftsområde i Fjell kommune.

Elever fra Fjell ungdomsskole rydder marint avfall på Hissøyna. Samling om gradering av padleøyper, på Hissøyna.

(13)

Fjell

Kårtveitpollen Skog og vegetasjonsrensk

Lønøy Strandrydding, diverse vedlikehold på huset, foringsplass for villsau

Hissøyna Diverse vedlikehold på husene, nytt bryggeanlegg, oppgradert kaiområdet og naust, ny brygge ved moloen, infoplakat fornyet.

Geitvika Diverse arbeid naust og bryggeanlegg, skog og vegetasjonsrensk, grøfting og grusing av gangveier

Fusa

Hagafjøro Strandrydding. Gruse tilkomst og parkering, rydding av vegetasjon, mur reparert Skjelevikjo Strandrydding, grøfting og grusing av gang-

veier, ny skjellsand, ny platting, ryddiing av vegasjon, bom reparert

Fusaneset Ny gapahuk, grøfting og planering, steinset- ting, rydding av strand, ny grillplass, rydding av skog.

Kvam

Holmsund Utsetting og inntak av badebøyer Svanholm Toalettet tømt

Ståvika Bord og benk

Småholmane Innkjøp av diverse utstyr og matriell, skiftet noe kledning og dør på toalettbygg, malear- beid, ny leider og stupeplatting

Ljonesvågen Skog og vegetasjonsrensk, utsetting og inntak av badebøyer

Ploganes Utsetting og inntak av badebøyer, nye stupe- brettmatter

Norheimsund sentrum

Lagt ut badebøyer og tatt de inn igjen

Øystese sentrum Lagt ut badebøyer og tatt de inn igjen, montering av vernesoneskilt

Kvamskogen Nye informasjonsplakater

Lindås

Vallevik Strandrydding, vedlikeholdsgrusing Fisketangen Skogrydding og rydding av vegetasjon, gru-

sing og grøfting, asfaltering og oppgradering av parkeringsplassen

Kvernhusviki Ryddet fjære og bakland. Vegetasjonsrensk.

Kvamskogen Ny ilandstigningsrampe etablert Padleløypene Tømt toalett Marås, tilsynsrunder.

Nautevågen Strandrydding, grøfting og grusing av tilkomstvei

Geitholmen Strandrydding

Kvalvågnes Skogrydding og vegetasjonsrensk, diverse grusing og grøfting av gangveier

Meland

Håøya Strandrydding og skjellsand

Io Rydding av skog og vegetasjon, utbedring av toalettet

Smineset Nytt dekke og fendring av kaien, nytt stupe- brettfundament montert

Fløksand Rydding av strender, diverse grøfting og grusing, skellsand, sykkelparkering, skog og vegetasjonsrensk, planering og utviding av bakland, toalettet tømt

Varnappen Diverse grøfting/grusing, skog og veg. rensk.

re, strandrydding

Elvavika Strandrydding, bygget gapahuk, grillsted, skjellsand, rydding av vegetasjon.

Hestdal Ny informasjonstavle

Os

Banktjørnflaten Rydding av skog og vegetasjon

Ervikane Strandrydding. Skog og vegetasjonsrensk.

Div. grusing. Skjellsand

Oksabåsen Skogrydding, fortøyningsbolter. Strandryd- ding. Grust ved kaien, nytt redningssett Vetlaneset Sikring av rotvelter

Grindevollstøa Grøfting og grusing, skjellsand

Kalneset Strandrydding.

Kuskjæret Strandrydding, skog og vegetasjonsrensk, nytt redningssett

Ramsholmen Diverse transportoppdrag med Frifant.

Langøysund Strandrydding.

Sperrevik Strandrydding.

Søvikvågen Skjellsand, strandrydding.

Lysøya Div. transport Frifant

Raudlia Div. grøfting. vegetasjonsrensk. Ny informa- sjonsplakat

Smievågen Strandrydding, div.grusing tilkomst, ny infor- masjonsplakat

Mobergsvika Strandrydding, skog og vegetasjonsrensk, grusing av gangveier

Skorpo Strandrydding, rskog og vegetasjonsrensk, grusing

Osterøy

Selvika Diverse oppgradering og grusing av parkering

Husavatnet Påbegynt nytt handicap toalett, grøfting og grusing, tikomst utbedret

Kreklo Skjellsand, strandrydding Prestekaien Skjellsand

Eidsvika Skilting og redningssett, skog og vegetasjonsrensk, bord og benk

Neset Hosanger To stk skilt og redning, utsetting og inntak av badebøyer, skjellsand

Radøy

Byngja Strandrydding, toalett oppgradert for rulle- stolbrukere, beising og lakking av toalett

Tabell utførte arbeidsoppgaver 2015 kommunevis

Skaganeset Div. rep. hovedhuset

Toska Bossrydding fjære

Uttoska Bossrydding fjære.

Nesvatnet Bord og benker, grillsted, tilkomst til skjæret utbedret

Solheimsvika Ny parkeringsplass for friluftsområdet

Samnanger

Rolvsvåg Strandrydding, skog og vegetasjonsrensk, grøfting og grusing

Flesjane Strandrydding.

Gjerde Strandrydding, tømt toalett, grusing

Sund

Alvøy Bossrydding i fjære.

Barholmen Bossrydding i fjære, beising toas Bjelkarøy,Buarøy Bossrydding i fjære.

Risvika Bossrydding i fjære.

Rophammaren Bossrydding i fjære.

Tyssøy Rydde alle fjærene. vegetasjonsrensk, grøfter utbedret, tilkomstvei grust, murt og opparbeidet mer bakland, infotavle beist Sundskogen ryddet vegetasjon, grøfting og grusing, mon-

tert nye benker og grust ved gapahuken

Tysnes

Fluøy Rydde fjærene, reparert stupebrettfunda- ment

Klubben Strandrydding, tilkomstveien grust Kjevikjo Grust, grøftet og utbedret tilkomsten til

handicaprampen

Gunnarsvikjo Strandrydding. Tømt toalett.

Myrdal Oppgratert og grust parkeriingsplassen, ryddet vegetasjon

Apalvika Div. oppdrag/planlegging i samarbeid med bygdelaget.

Vaksdal

Skipshelleren Diverse arbeid ved skulemuseet, tilkomst til kai utbedret, levering av underlagsbark Agnavika Utsetting og inntak av badebøyer og flyte-

brygge, grilloppsamler

Sildestadskjæret Strandrydding, div. grøfting/grusing, skjellsand, ny grill og bord og benker

Stanghelle, Grøtto og Veo kai

Tilsyn

Stanghelle brygge Utsetting og montering av kajakkbrygge, kajakkpakke og stativ, informasjonstavle

Øygarden

Lislevika Strandrydding, etablert avsperring for biler Ormhilleren Strandrydding, diverse grøfting/grusing,

skjellsand

Langøy Strandrydding

Skogsøy Nytt gjestebryggeanlegg, fortøyningsbolter Ny gapahuk i Fusaneset friluftsområde i Fusa.

Oppgradering av toalett og gangvei i Mjølkevika etter flom.

Oppgradering av gangveier i Husavatnet friluftsområde på Osterøy.

Under: Oppgradering av gangvei i Kjevikjo på Tysnes.

(14)

Askøy

Kollevåg Jostein Kristiansen

Sjursvika Furuhaugen Barnehage

Solnes Ingunn Helgesen

Nordre Rotøyane, Skorpo m.m.

Lars Helge Sedal Engelsen Skutlevika Ivar Irgen Merkesvik Hanevik og Stien Hanevik Velforening

Austevoll

Kalsundholmen Torleiv Blænes Krossøy og Skår Nils Taranger

Sveholmen Havstril Padleklubb

Austrheim

Øksnes Austrheim kystbarnehage

Børilden Årås Barnehage

Årvikane Fonnes Bygdelag

Bergen

Gullbotn Idrettslaget Gullfjell

Garnes Kjelåne Grendalag

Storøen Åsane Seilforening

Godvik Godvik Vel

Tennebekktjern Nipedalen Vel

Øvre Hellen Øvre Hellen Borettslag Eidsvågneset Eidsvågneset Vel Tellevik, Hordvikhavn og

Bakarhavn

Hordvik Bygderåd Brunestykket Lønborg Borettslag

Notabuneset Sageneset Vel

Kvarven Gravdal Vel

Morvik Morvik Vel

Tømmervågen Njørd Ro- og kajakklubb

Våganeset Båtlaget Kystliv

Langestranden Kråkenes Vel Marmorøyane m/holmer Bård Jansen Søndre Hetlevik Juvente Diskgolf Biskopshavn og Venehau-

gen/Utnehagen

Biskopshavn Vel Fanafjellet Fanabygdens Venner

Fjell

Lønøy og Hissøyna Steinar Lønøy Kårtveitpollen og Geitvika Psykriatrisk Dagsenter Langøyholmane Birger Løvland

Kobbavågen Kjell Olav Lokøy

Myntevika Tellnes Grendalag

Kjeholmen Erik Schult

Tilsynskontakter 2015

Fusa

Hagafjøra Hagafjøra Vel

Skjelavikjo Strandvik Bygdelag

Fusaneset Fusa Skule

Kvam

Sandvenholmen Hardanger Fartøyvernsenter Holmsund Nedre Valland-Nes Grendalag Småholmane Omastrand Grendautval Ljonesvågen Innstranda Grendautval Ploganeset Strandebarm Grendautval

Skårsvatnet Klaus Rasmussen

Ståvika Tørvikbygd Grendautval

Lindås

Fisketangen Frode S. Øygaard Litlevågen, Fyllingsnes Eikanger Bygdelag Kvernhusviki, Eknes Eknesvågens Venner

Kvalvågnes Oddmund Skår

Nautevågen Lindås Bygdelag

Meland

Io Frode Monsen

Fløksand Karl Arne B. Haugsvær

Elvavika Frekhaugmarka Vel

Varnappen Erna Davidsen

Holme Holmemarka Vel

Håøya Flatøy Bygdelag

Osterøy

Husavatnet Lonevåg Grendalag

Kreklo Haus Grendaråd

Prestekaien og Eidsvika Bruvik Grendaråd

Neset, Hosanger Mjøsdalen Grendaråd, Silje Loftås

Klokkarneset Hamre Grendaråd

Radøy

Trettholmen Vidar Morken

Solheimsvika Simon Walther Grandahl Toska Ove Toska, Arve Skjellanger

Samnanger

Rolvsvåg Per Helge og Eiliv Våge

Sund

Risvika og Rophammaren

Tofterøy Bygdelag Barholmen Skogestranda Velforening

Tyssøy Psykriatrisk Dagsenter

Sundskogen Jarle Sælensminde

Tysnes

Krabbapollen Maria Cecilie Haaland

Fluøy og Gunnarsvikjo Lars Martin Haugland

Klubben Trond Borg

Ånuglo Onarheim Musikklag

Kjevikjo Asbjørn Myklestad

Apalvika Lunde Bygdelag

Myrdal Myrdal Gard

Os

Søvikvågen Søvikvågen Vel

Grindevollstøa (Skeisstøa) Skeistøa Vel

Oksabåsen Jørn Hafslund

Ervikane, Banktjørn- flaten og Mobergsvikja

Dagfinn Riple

Langøysund Kjell Skorpen

Raudlio Olav Hatleli

Ramsholmen Os Rotary Klubb

Lysøen Museet Lysøen

Smievågen Moldegård AS

Øygarden

Skogsøy Nærmiljøutvalet

Ormhilleren Psykriatrisk Dagsenter

Vaksdal

Sildestadskjæret Vaksdal Vel

Agnavika Stanghelle Vel

Tilsynskontakter 2015

Den lokale barnehagen innvier den nye gapahuken i Elvavika frilufts- område i Meland.

Nye turstier på Fanafjellet i samarbeid med Fanafjellets venner.

Planleggingsarbeid: Flytebrygge på Sandvenholmen i Kvam må skiftes.

Under: Oppdrag for SNO, skogrydding i sjøfuglreservat.

(15)

Eiendomsoversikt

OMRÅDE AREAL STATLIG S. HOVEDEIER ASKØY

001 Damskjærneset 19,1 Ja BOF

002 Skorpo m.m. 496,9 Ja BOF

003 Øyarodden 1,9 Staten

004 Geitholmen 6,5 Ja BOF

005 Hanevik 2,1 Ja BOF

006 Skutlevika 25,1 Ja BOF

007 Lyngvik 17,2 Ja BOF

008 Nordre Rotøyane

77,8 Ja BOF

009 Solnes 52,2 Ja BOF

010 Sjursvika 25,7 Ja BOF

011 Solfjell 9,5 Kommunen

012 Stien 37,1 Ja BOF

013 Store Børøy 156,8 Ja BOF

014 Tjuavågen 29,8 Ja BOF

015 Ystøy 64,1 Ja Staten

016 Kollevåg 613,2 Ja Kommunen

(Bergen)

017 Færøy 173,1 Ja Staten

018 Lamholmen 46,3 Ja BOF

019 Gulskjeret 4,1 Ja Staten

020 Haabsøy 4,5 Ja Staten

021 Herdla kai 1 Ja Staten

022 Herdla fort 192,7 Ja Staten

AUSTEVOLL

050 Kalsundholmen 69,6 Ja BOF

051 Krossøy 132,8 Ja BOF

052 Navøyvågen 140,3 Ja BOF

053 Skår 145 Ja BOF

054 Sandtorv 118,4 Ja BOF

055 Horgo 49,8 Kommunen

056 Prestaneset 3 Kommunen

057 Blænesøy 21,7 Ja Staten

058 Sveholmen 16,6 Ja Staten

059 Marstein fyr 88 Ja Kommunen

AUSTRHEIM

100 Øksnes 90 Kommunen

101 Sauøy 110 Ja Staten

102 Børilden 606 Ja Staten

103 Årvika 19 Ja Staten

BERGEN

150 Kyrkjetangen 48 Kommunen

151 Langestranden 4 Annet:

Langelegatene

152 Godvik 2 Ja BOF

153 Kjøkkelvik 9,5 Ja BOF

154 Solviken 11,5 Ja BOF

155 Søndre Hetlevik 21,5 Ja BOF

156 Sætrevika 11 Ja Kommunen

157 Håkonshella 1 Ja BOF

OMRÅDE AREAL STATLIG S. HOVEDEIER

158 Kvarven 560 Staten: Forsva-

ret 159 Tennebekk-

tjørna

57,4 Kommunen

160 Krohnegården 21,3 Kommunen

200 Biskopshavn 7 Kommunen

201 Brunestykket 94 Kommunen

202 Helleneset 28 Kommunen

203 Sandviks- batteriet

75 Ja Staten

204 Bakarhavn 15 Ja BOF

205 Breistein 3,4 Ja BOF

206 Eidsvågneset 2,2 Kommunen

207 Grønskjeret 32,4 Ja BOF

208 Hordvikhamn 20,7 Ja BOF

209 Morviksanden 24,4 Ja BOF

210 Storøen 37 Kommunen

211 Tellevik 2,6 Privat

212 Tømmervågen 43,4 Ja BOF

213 Storåkervika 6 Kommunen

214 Våganeset 45 Ja Kommunen

215 Vollane 15 Ja Kommunen

216 Garnes 27,5 Ja BOF

217 Holmen i Arna- vågen

5,3 Priv/kommunen

218 Kalvtrevik 4,2 Kommunen

219 Gullbotn 2741 Ja Kommunen

220 Øvre Hellen 89 Ja Staten

221 Venehaugen/

Utnehagen

13 Kommunen

222 Toppesanden 14,8 Ja Kommunen

250 Austrevågen 4 Ja BOF

251 Fanaholmen 10 Ja Kommunen

252 Grønevika 21 Kommunen

253 Sandholna 59 Ja Kommunen

254 Krokeide 546 Kommunen

255 Lønninghavn 26,5 Kommunen

256 Marmorøyane 175,2 Kommunen

257 Mjølkevika 22 Fylkeskom.

258 Skjoldbukta 9 Ja Kommunen

259 Steingards- vikane

35 Ja Kommunen

260 Stendaholmen 22,4 Fylkeskom.

261 Mildevågen 4 Kommunen

262 Notabuneset 3,4 Ja Kommunen

263 Fanafjell 2070 Staten

264 Store Milde 15 Ja Staten

265 Bontveit 1,4 Kommunen

266 Konsulbukten 8 Staten

FJELL

300 Kårtveitpollen 40,4 Ja BOF

301 Lakseskjæret 9,5 Ja BOF

Nytt friluftsområde sikret i 2015, Risøyna i Sund kommune.

Befaring med kommunepolitikere i Sund på Buarøy fort i 2013. Buarøy fort i Sund kommune ble overført fra Skifte eiendom i 2015.

Tilleggsparsell i Geitvika friluftsområde i Fjell sikret i 2015. Rydding av den nye hytteeiendommen i Geitvika friluftsområde.