BASISRAPPORT 2001

(1)

Rikstrygdeverket

Utredningsavdelingen

BASISRAPPORT 2001

Mellomlangsiktig budsjettering og

rapportering

(2)

Årets Basisrapport inneholder tall til og med september 2001. Ved beregning av faste priser er det benyttet et gjennomsnitt fra januar til september 2000. For de øvrige år er det benyttet et gjennomsnitt for året.

Det vil utarbeidet en egen sammendragsrapport som vil være mer utfyllende enn de

sammendrag som ligger foran hvert kapittel i Basisrapporten, Rapport nr 2/2002. Rapporten vil bli utgitt medio februar 2002.

Januar 2002

(3)

INNHOLDSFORTEGNELSE

0 HOVEDTALL OG TILTAKSTABELL...1

1 OVERGANG MELLOM TRYGDEYTELSENE SYKEPENGER, REHABILITERINGSPENGER, ATTFØRINGSPENGER OG URØREPENSJON ... 8

2 SYKEPENGER ...21

3 REHABILITERINGSPENGER ...57

4 UFØREPENSJON ...77

5 GRUNNSTØNADD OG HJELPESTØNAD...109

6 BIDRAGSOMRÅDET...129

7 BILSTØNAD ...140

8 ENEFORSØRGERE ...145

9 HJELPEMIDLER ...160

10 MEDISINER M.V ...177

11 FØDSELSPENGER ...187

12 KONTANTSTØTTE...195

13 AVTALEFESTET PENSJON ...206

(4)

0 HOVEDTALL OG TILTAKSTABELL...1

0.1 Folketrygdens utgifter 1997-2001 ... 1

0.2 Personer med stønad fra folketrygden ... 5

0.3 Tiltak i perioden 1999-2001 ... 6

(5)

Utgifter under programområde 29. Sosiale formål I 1000 kroner

Kap. Betegnelse 1997 1998 1999 2000

2650 Sykepenger 14 787 894 16 600 385 18 794 921 21 774 507

Sum 29.50 Stønad under sykdom 14 787 894 16 600 385 18 794 921 21 774 507

2660 Uførhet 25 182 753 28 124 761 30 636 445 33 142 062

2662 Yrkesskade 93 587 87 799 82 809 82 244

2663 Rehabilitering m.v. 5 231 618 6 077 968 6 910 952 7 737 106

Sum 29.60 Uførhet og rehabilitering 30 507 958 34 290 528 37 630 206 40 961 412

2670 Alderdom 53 333 189 58 530 048 62 307 491 65 347 397

Sum 29.70 Alderdom 53 333 189 58 530 048 62 307 491 65 347 397

2680 Enker og enkemenn 1 818 046 1 887 619 2 160 100 2 177 928

2681 Etterlatte familiepleiere ¹⁾ 24 508 25 483 0 0

2682 Barnepensjonister ¹⁾ 220 293 236 543 0 0

2683 Enslig mor eller far 3 117 993 3 703 355 5 107 526 5 198 943

2685 Forskuttering av underholdsbidrag ²⁾ 1 446 806 1 481 664 0 0

2686 Gravferdshjelp 198 008 217 998 223 582 230 727

Sum 29.80 Forsørgertap 6 825 654 7 552 662 7 491 208 7 607 598

2691 Diverse overføringer 36 823 39 903 40 061 18 496

Sum 29.90 Diverse utgifter 36 823 39 903 40 061 18 496

Sum programområde 29 105 491 518 117 013 526 126 263 887 135 709 410

1) Kapitlet er fra 1.1.99 opphørt. Posten er overført til kapittel 2680

1

(6)

Utgifter under programområde 29. Sosiale formål

Kap. Betegnelse 1997 1998 1999 2000

2650 Sykepenger 16 430 993 18 043 897 19 973 349 22 424 827

Sum 29.50 Stønad under sykdom 16 430 993 18 043 897 19 973 349 22 424 827

2660 Uførhet 27 980 837 30 570 392 32 557 327 35 220 045

2662 Yrkesskade 103 986 95 434 88 001 84 700

2663 Rehabilitering 5 812 909 6 606 487 7 344 264 7 968 183

Sum 29.60 Uførhet og rehabilitering 33 897 731 37 272 313 39 989 592 43 272 928

2670 Alderdom 59 259 099 63 619 617 66 214 124 67 299 070

Sum 29.70 Alderdom 59 259 099 63 619 617 66 214 124 65 347 397

2680 Enker og enkemenn 2 020 051 2 051 760 2 295 537 2 242 974

2681 Etterlatte familiepleiere¹⁾ 27 231 27 699 0 0

2682 Barnepensjonister ¹⁾ 244 770 257 112 0 0

2683 Enslig mor eller far 3 464 437 4 025 386 5 427 764 5 354 215

2685 Forskuttering av underholdsbidrag ²⁾ 1 607 562 1 610 504 0 0

2686 Gravferdshjelp 220 009 236 954 237 600 237 618

Sum 29.80 Forsørgertap 7 584 060 8 209 415 7 960 901 7 607 598

2691 Diverse overføringer 40 914 43 373 42 573 19 048

Sum 29.90 Diverse utgifter 40 914 43 373 42 573 18 496

2

I 1000 kroner (faste 2001-kroner)

(7)

Utgifter under programområde 30. Helsevern

Kap. Betegnelse 1997 1998 1999 2000

2711 Div. tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. 2 048 651 2 208 427 2 239 972 2 453 349 Sum 30.10 Helse- og sosialtj. i fylkeskom 2 048 651 2 208 427 2 239 972 2 453 349

2750 Legehjelp 1 547 796 1 668 595 1 754 862 1 932 915

2751 Medisiner m.v. 5 678 102 6 386 214 6 333 874 6 972 735

2752 Refusjon av egenbetaling 568 181 753 261 1 253 214 1 490 411

2755 Helsetjeneste i kommunene 2 399 288 2 466 730 2 590 910 2 858 229

Sum 30.50 Legehjelp, medisiner m.v. 10 193 367 11 274 800 11 932 860 13 254 290

2790 Andre helsetiltak 280 110 311 919 331 054 386 768

Sum 30.90 Andre helsetiltak 280 110 311 919 331 054 386 768

Utgifter under programområdet 30. Helsevern

2711 Div. tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. 2 276 279 2 400 464 2 380 417 2 526 621 Sum 30.10 Helse- og sosialtj. i fylkeskom 2 276 279 2 400 464 2 380 417 2 526 621

2750 Legehjelp 1 719 773 1 813 690 1 864 891 1 990 644

2751 Medisiner m.v. 6 309 002 6 941 537 6 731 003 7 180 984

2752 Refusjon av egenbetaling 631 312 818 762 1 331 790 1 534 924

2755 Helsetjeneste i kommunene 2 665 876 2 681 228 2 753 358 2 943 593

Sum 30.50 Legehjelp, medisiner m.v. 11 325 963 12 255 217 12 681 041 13 650 144

2790 Andre helsetiltak 311 233 339 042 351 811 398 319

Sum 30.90 Andre helsetiltak 311 233 339 042 351 811 398 319

3

I 1000 kroner

I 1000 kroner (faste 2001-kroner)

(8)

Inntekter og utgifter under andre programområder

1997 1998 1999 2000

5701 Diverse inntekter 2 187 829 2 421 657 2 680 746 3 035 261

660 Krigspensjon 1 029 527 1 006 917 997 647 1 025 362

666 Avtalefestet pensjon 232 954 303 760 384 384 438 541

730 Fylkeskomm. helse- og sosialtjeneste 2 715 185 3 247 347 3 135 333 3 249 664

Inntekter og utgifter under andre programområder

1997 1998 1999 2000

5701 Diverse inntekter 2 430 921 2 632 236 2 848 827 3 125 912

660 Krigspensjon 1 143 919 1 094 475 1 060 199 1 055 986

666 Avtalefestet pensjon 258 838 330 174 408 485 451 639

730 Fylkeskomm. helse- og sosialtjeneste 3 016 872 3 529 725 3 331 916 3 346 719

4

I 1000 kroner (faste 2001-kroner) I 1000 kroner

(9)

Type stønad 31.12.1997 31.12.1998 31.12.1999 31.12.2000 30.9.2001 Pensjon/overgangsstønad

Alderspensjonister 628 247 630 526 631 220 628 890 627 124

Uførepensjonister 246 541 258 103 269 840 279 573 283 509

Gjenlevende ektefeller 29 956 29 288 28 034 27 087 26 708

Tidligere familiepleiere 324 329 296 267 257

Barnepensjonister 13 600 13 594 13 777 14 074 14 261

Ugifte forsørgere 28 921 29 272 27 671 27 403 17 150

Skilte og separerte forsørgere 16 065 15 391 13 657 12 979 8 352

24 532 27 769 30 265 35 370 39 687

Attføringspenger ¹⁾ 29 436 29 304 31 971 35 434 36 722

I alt 1 017 622 1 033 576 1 046 731 1 061 077 1 053 770

Annen stønad:

31.12.1997 31.12.1998 31.12.1999 31.12.2000 30.9.2001

Grunnstønader i alt 140 302 129 988 130 087 131 231 131 886

Hjelpestønader i alt 89 793 89 191 89 096 89 538 89 779

Stønad til barnetilsyn ikke kombinert med pensjon/overgangsstønad:

Gjenlevende ektefeller 267 169 73 75 42

Ugifte forsørgere 6 550 5 629 5 235 5 619 6 388

Skilte og separerte forsørgere 8 400 6 952 6 011 6 291 4 932

1) Tall for år 2000 og 2001 er basert på Aetats tall

5

Rehabiliteringspenger under medisinsk behandling og i ventetid

(10)

Tiltak budsjett Merknader virkning -

første år Mill. kroner 1999 Tiltak

Sykepenger

Heving av inntektsgrunnlag 0,5 - 1,25 G 265 Ble evaluert i basisrapporten 1999. Anslått mindreutgift 85 mill.kroner for 1999

Økt behandlingskapasitet for rygglidelse 50 Ekstern evaluering våren 2001

Heving av aldersgrense for rett til pleie- og omsorgspenger fra

16 - 18 år -12 Er rapportert i basisrapporten for 1999. Presisering av evalueringsmetode er tatt inn i basisrapporten 2000

Medisinsk rehabilitering m.v.

Kortere rehabiliteringsperiode av tiltak 3

Gjenskaffelsestid for biler øker fra 8 til 9 år -34 Kommentert i basisrapporten 1999. Virkning i 2000 anslås til 110 mill.kroner

Prisforhandlinger for tekniske hjelpemidler -1 Kommentert i Basisrapporten for 2000.

Strengere krav til diagnose for rett til IT-hjelpemidler ved lese-

og skrivevansker -55 Kommentert i Basisrapporten 2000

Fritak for egenandel på digitale høreappart for barn og unge

under 18 år 2 Ikke evaluering

Tilskudd reiseutgifter til/fra arbeidsstedet for de som mottar rehab.penger under tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrending hos egen arbeidsgiver

-3

Medisiner

36 % egenandel for barn/pensjonister -480 Er tatt inn i Basisrapport 2000

Refusjon egenbetaling

Heving av egenandelstaket til 1320 -10

Økt egenbetaling, medisiner til barn/pensjonist 220

Økt egenbetaling syketransport 5

Økt egenbetaling 30

Etterlattepensjoner

Likestilling AFP i privat og offentlig ift. Etterlattepensjoner fra

1.5.1998 4 Ikke forutsatt evaluert

Stønad til enslig mor eller far

(11)

Grunnstønad

Endring i administrativt regelverk for stønad til bil til personer

med psykisk utviklingshemming/mental retardasjon 25-50 Tilsynelatende ingen effekt i 1999.

2000 Tiltak Sykepenger

Senking av inntektsgrunnlag1,25G - 0,5G -90 Basisrapporten 2000

AFP

Pro-rata berergning ved arbeidsinntekt 15 Følges opp i Basisrapporten 2001, 25 mill kr er antatt 2003-effekt Refusjon egenbetaling:

Endrede kriterier for fastsettelse av maks. Pris for legemidler -130 Omtales i Basisrapporten 2000

Redusert apotekavanse -45 Evalueres i Basisrapporten 2000

Bidrag (legemidler mot Alzheimers demens) 30 Basisrapport 2000

Ortopediske hjelpemidler. Heving av sats til parykk 4 Eget notat Grunnstønad

Grunnstønad til telefon 4 Kommenteres i Basisrapport 2001

2001 Tiltak Sykepenger

Reisetilskudd som tilbud til alle sykmeldte uavhengig av diagnos -10 Evalueres i Basisrapport for 2001 Uførhet

Reaktiviseringstiltak -75 Basisrapport 2001

Fjerning av grunnstønad til mobiltelefon -1 Evalueres ikke

Rehabiliteringspenger

Utvidelse av unntaksreglene for rehabiliteringspenger 55 Basisrapport 2001

Utvidelse av "Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning" 40-45 Kommentert i basisrapport 2001 Enslig mor eller far

Gjennomgang av alle bidragssaker 45 Basisrapport 2001

Gravferdshjelp

Forbedring av behovsprøvd tillegg 5 Ikke evaluert

(12)

7

Medisiner

Økning av takster for egenandeler 30

Ref. pris ordning foreslått fjernet 20 Dette og det neste tiltaket er vurdert under ett i

Apotek avansen reduseres -20 basisrapport 2001. Samlet effekt ikke signifikant forskjellig fra 0.

Maksimal pris for legemidler -60 Basisrapport 2001, anslått effekt 31 mill. kr

Personer bosatt i utlandet 20 Ikke evaluert ennå

Sykepleieartikler

Stomitang (2.5) Evalueres ikke

Parallellimport -5 Basisrapport 2001, anslått effekt 0,8 mill.

Refusjoner egenbetaling 25?

Økte egenbetalinger Egenandelstaket økt

Utvidet skjerming mot egenbetaling fysioterapi 10

Bidrag lokalt

Bidrag til middalergikere? 1.51-1.5 Evalueres ikke

Trygd på kontinentalsokkelen "87" Ikke evaluert ennå 87 mill. kr er merutgiftene på områdene 29 og 30

8

(13)

1 OVERGANG MELLOM TRYGDEYTELSENE SYKEPENGER, REHABILITERINGSPENGER, ATTFØRINGSPENGER OG

UFØREPENSJON. ... 8

1.1 UTGIFTER TIL SYKEPENGER, REHABILITERINGS- OG ATTFØRINGSPENGER OG UFØREPENSJON HAR ØKT STERKT I PERIODEN 1995-2000. ... 8

1.2 SAMLET FORBRUK AV FOLKETRYGDENS YTELSER TIL STØNAD UNDER SYKDOM 1992-2000 ... 8

1.2.1 Metode. ... 9

1.2.2 Økt bruk av helserelaterte ytelser sett i prosent av befolkningen... 9

1.2.3 Små endringer i bruk av helserelaterte ytelser sett i prosent av sysselsettingen ... 12

1.2.4 Dersom en trekker arbeidsledighetstrygd inn i analysen av samlet forbruk, har forbruk av trygdeytelser gått ned med 14%... 14

1.3 HVA SKJER MED PERSONER SOM HAR BRUKT OPP SYKEPENGE - RETTIGHETENE SINE? ... 15

1.3.1 Innledning ... 15

1.3.2 Problemstillinger, utvalg og metode ... 16

1.3.3 Status på ulike tidspunkter ... 16

1.3.4 Trygdeytelser 5 år etter fordelt på kjønn ... 17

1.3.5 Status og alderssammensetning... 17

1.3.6 Inntekt for de som ikke mottar trygdeytelser 5 år etter ... 18

1.3.7 Diagnosesammensetning (medisinsk diagnose i 1995) og status... 19

(14)

1 O

VERGANG MELLOM TRYGDEYTELSENE SYKEPENGER

,

REHABILITERINGSPENGER

,

ATTFØRINGSPENGER OG UFØREPENSJON

.

Folketrygdens utgifter i år 2000 beløper seg totalt sett til 174,7 milliarder kroner.

Utbetalingene til dagpenger utgjorde samme år 6,2 milliarder kroner. Samlet sett utgjorde disse utgiftene omlag 12,3 prosent av BNP.

Utover dette ble det utbetalt om lag 4 milliarder kroner i sosialhjelp i år 2000.

Utgiftene til sosialhjelp viser en sterk nedgang i perioden 1994-1999, mens det har vært en økning i perioden 1999-2000 på 1,6 prosent (faste priser). Ser en på hele perioden 1994-2000 har det imidlertid vært en sterk nedgang i antall sosialhjelpstilfeller og utgifter. Fra 1994 til 2000 gikk således antall stønadstilfeller ned fra 177.657 tilfeller til 137.430 tilfeller , en nedgang på 22,6%.

Utgiftene til formålene sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uførepensjon var på 57,9 milliarder kroner. Vi vil nedenfor ser nærmere på utviklingen og sammenhengen mellom trygdeytelsene sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon.

1.1 UTGIFTER TIL SYKEPENGER, REHABILITERINGS- OG ATTFØRINGSPENGER OG UFØREPENSJON HAR ØKT STERKT I PERIODEN 1995-2000.

Folketrygdens samlede utgifter til disse formål økte fra 40.631 mill. kroner i 1995 til 57.923 mill. kroner i år 2000. En vekst på 42,6% målt i faste 2000 kroner (omregnet med

konsumprisindeksen).

Tabell 1.1 Folketrygdens utgifter til sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uførepensjon.

Utvikling 1995-2000.Faste 2000 kr. Mill. kr.

1995 1996 2000 % endring 1995-

2000 faste kroner

Sykepenger 12 742 16 631 19 470 52,8

Rehabiliteringspenger 2 070 3 433 3 936 90,2

Attføringspenger 3 475 3 743 4 118 18,5

Uførepensjon 22 344 28 990 30 399 36,0

Samlet 40 631 52 796 57 923 42,6

1.2 SAMLET FORBRUK AV FOLKETRYGDENS YTELSER TIL STØNAD UNDER SYKDOM¹1992-2000

Fordi regelendringer påvirker fordelingen mellom antall personer på de helserelaterte trygdeytelsene, har det vært et ønske om å se på bruken av ytelsene i sum .

1 Stønad under sykdom er her sum av uførepensjon, sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger.

(15)

Vi har i dette avsnittet sett på uførepensjonister, personer som går på

rehabiliteringspenger/attføringspenger, og personer som mottar sykepenger i sum. Vi har sett på det i forhold til befolkningen og i forhold til sysselsettingen i de ulike aldersgruppene.

Når vi ser forbruket som andel av befolkningen finner vi at bruken av de helserelaterte ytelsene er økt med 23 prosent for kvinner og 10 prosent for menn fra 1992 til 2000. Størst vekst er det i aldersgruppene under 40 år.

Dersom vi ser forbruket av helserelaterte ytelser som andel av sysselsettingen, finner vi en langt lavere vekst i forbruket fordi sysselsettingen har økt sterkt.

Dersom en trekker bruk av dagpenger inn i samlet forbruk, har forbruket gått ned, og mer ned for de yngre enn de eldre (pkt 1.2.4).

1.2.1 Metode.

For å kunne sammenligne disse ytelsene som er så vidt forskjellige, har vi regnet om alle størrelsene til det vi har kalt årsverk. På uførepensjon og rehabiliterings- og attføringspenger, betyr det at vi har omregnet alle graderte ytelser til ”delpersoner”, dvs to uførepensjonister med 50 % uførepensjon regnes som to halve personer, dvs 1 hel osv. På sykepenger har vi tatt utgangspunkt i antall sykepengedager som trygden betaler for, og dividert på 260 dager (som er antall dager pr år trygden utbetaler sykepenger for), for å få et ”årsverk”. Vi har først omregnet graderte sykemeldinger til samme brøkdel av en dag osv. Tallet vi kommer frem til er derfor ikke antall personer som mottar helserelaterte ytelser, men antall årsverk vi hadde hatt dersom alle hadde vært i arbeid hele tiden. Dette sier noe om samlet forbruk at ytelsene uavhengig om bruk av graderte ytelser øker eller avtar, og uavhengig av fordelingen mellom ytelsene.

Vi har ikke skilt mellom ulike rehabiliterings- og attføringsytelser, men sett på disse ytelsene samlet. De omtales som rehabiliteringspengemottakere.

1.2.2 Økt bruk av helserelaterte ytelser sett i prosent av befolkningen

Regelendringer på uførepensjon og rehabiliteringspenger påvirker fordeling av antall personer på disse ytelsene. Det er også slik at antall sykemeldte kan påvirkes av hvor mange som til en hver tid er ute av arbeidslivet, går på rehabiliterings/attføringspenger eller er

uførepensjonister².

Figur 1.1 nedenfor viser antall årsverk³ i prosent av befolkningen i sum. Vi ser at det har vært en økning i andel av befolkningen som er midlertidig eller varig ute av arbeidslivet.

Når vi ser på fordeling på alder og kjønn ser vi at forbruket er langt høyere for de eldste enn de yngste, og høyere for kvinner enn for menn.

For menn finner vi en økning i aldersgruppene under 50 år og en nedgang eller stabil utvikling for aldersgruppene over 50. At menn over 60 har en nedgang i forbruk av

helserelaterte ytelser, kan delvis forklares ved at en stor andel av disse har AFP-rettigheter. At

2 Dagpenger påvirker også bruken av helserelaterte ytelser, se pkt 1.2.1

3 Se pkt for definisjon 1.2.1

(16)

menn mellom 50 og 60 år har mindre forbruk av disse ytelsene i 2000 enn i 1999 kan skyldes at disse aldersgruppene i større grad ble presset ut av arbeidsmarkedet. Dette kan skyldes at det var et høyt forbruk av ytelsene, blant 50 og 60 åringene i 1992, da vi var nesten på bunnen av en lavkonjunktur. Mange i denne aldersgruppen, og kanskje spesielt de med dårlig helse kan være presset ut av arbeidsmarkedet, og over på helserelaterte ytelser. Som vi ser av Figur 1.2 og Figur 1.3 gikk forbruket av helserelaterte ytelser opp i 1995 for denne aldersgruppen, og er sammenfallende med når arbeidsmarkedet begynte å bli bedre. Etter 1995 har

utviklingen for 50 -60 åringene vært parallell med andre aldersgrupper.

De gruppene som har størst vekst i forbruket, er kvinner mellom 30 og 39 år, deretter kommer kvinner 20-29, og menn 20-39 år(Figur 1.2 og Figur 1.3).

Figur 1.1 Antall årsverk varig eller midlertidig ute av arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i alt.

7,7 % 2,1 % 2,2 %

7,6 % 2,1 % 2,2 %

7,6 % 2,0 % 2,1 %

7,6 % 2,1 % 1,9 %

7,7 % 2,0 % 1,8 %

7,9 % 2,1 % 1,9 %

8,2 % 2,4 % 1,9 %

8,5 % 2,7 % 2,0 %

8,7 % 2,9 % 2,2 %

0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 %

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 A nd el av befolkn in gen 16-66 år s o m er får s ykep eng er reh ab ilitering s p eng er og

u førepen s jo n målt i års verk.

ufø reårs verk s ykep en geårs verk rehab iliterin gs års v erk

(17)

Tabell 1.2 Antall årsverk på helserelaterte ytelser i prosent av befolkningen etter alder

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

kvinner i alt 13,1 12,9 12,7 12,8 13,3 14,0 14,7 15,2 16,1

16-19 0,9 0,8 0,7 0,7 0,6 0,7 0,7 0,6 0,7

20-24 3,7 3,4 3,3 3,4 3,7 4,0 4,3 4,4 4,7

25-29 6,1 6,0 5,8 6,0 6,4 6,8 7,3 7,4 7,9

30-34 7,3 7,2 7,1 7,2 7,9 8,6 9,1 9,5 10,4

35-39 9,3 9,0 8,7 8,8 9,4 10,1 10,8 11,3 12,3

40-44 11,6 11,3 11,1 11,1 11,7 12,3 12,9 13,5 14,5

45-49 14,8 15,1 14,4 14,4 15,0 15,6 16,3 16,8 17,7

50-54 20,4 20,5 20,0 18,6 19,1 20,2 21,2 22,0 23,1

55-59 27,7 27,8 27,5 26,7 27,0 27,7 28,6 28,8 29,6

60-64 36,0 35,0 35,1 36,0 36,7 37,9 39,5 39,9 40,8

65-66 42,1 40,4 40,9 43,6 43,5 44,7 43,6 44,3 45,2

Menn i alt 11,3 11,0 10,7 10,5 10,7 11,0 11,3 11,8 12,5

16-19 1,2 1,0 0,9 0,8 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7

20-24 3,5 3,3 3,1 3,2 3,4 3,7 3,8 4,1 4,4

25-29 5,4 5,3 5,0 5,0 5,1 5,4 5,6 6,0 6,5

30-34 6,3 6,2 6,0 6,1 6,4 6,7 6,9 7,4 7,9

35-39 7,5 7,3 7,2 7,1 7,4 7,8 8,1 8,6 9,3

40-44 8,8 8,6 8,4 8,4 8,7 9,2 9,5 10,2 10,8

45-49 10,6 11,0 10,5 10,4 10,8 11,0 11,3 11,9 12,7

50-54 15,3 15,2 14,8 13,3 13,4 14,0 14,7 15,3 16,3

55-59 23,9 23,5 22,8 21,4 21,5 21,7 21,8 21,6 22,1

60-64 38,0 36,2 35,2 35,3 34,9 35,1 35,5 35,3 35,6

65-66 50,1 46,8 45,7 46,2 45,6 45,6 43,7 43,0 42,9

Figur 1.2 Indeks 1992=100. Endring i bruk av ytelsene, uførepensjonister, sykepenger,

rehabiliteringspenger i sum ⁴i prosent av befolkningen i hver aldersgruppe. 1992-2000.Kvinner

85,00 % 95,00 % 105,00 % 115,00 % 125,00 % 135,00 %

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

i a lt 20-29 30-39 40-49 50-59 60-66

4 omregnet til hele årsverk

(18)

Figur 1.3 Indeks 1992=100. Endring i bruk av ytelsene, uførepensjon, sykepenger,

rehabiliteringspenger⁵ i sum i prosent av befolkningen i hver aldersgruppe. 1992-2000. Menn

85,00 % 95,00 % 105,00 % 115,00 % 125,00 % 135,00 %

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

i a lt 20-29 30-39 40-49 50-59 60-66

1.2.3 Små endringer i bruk av helserelaterte ytelser sett i prosent av sysselsettingen Sysselsettingen har økt mye i perioden vi ser på. Dette kan forklare deler av veksten i forbruket av helserelaterte ytelser, fordi forbruket av alle ytelsene som regel starter med et sykefravær, og rett til sykepenger stort sett er knyttet til det å ha et arbeidsforhold. Siden antall sysselsatte har økt har vi ikke så sterk vekst i bruk av helserelaterte ytelser når vi ser det i forhold til sysselsettingen. Størst økning i sysselsettingen har vi sett i aldersgruppen 50-60 år, dette er en gruppe som har relativt høyt forbruk av trygdeytelser. Dette kan forklare at vi har en svak økning i bruket.

Fra å tilsvare 17 prosent av de sysselsatte i 1992, tilsvarer de som er ute av arbeidslivet på grunn av sykdom, 18 prosent av de sysselsatte i 2000.

Tabell 1.3 Antall årsverk varig eller midlertidig ute av arbeidsstyrken i prosent av sysselsettingen

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Sykepengeårsverk 3,0 % 3,0 % 2,8 % 2,8 % 2,7 % 2,8 % 3,2 % 3,6 % 3,8 % Rehabiliteringsårsverk 3,1 % 3,2 % 2,9 % 2,6 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,7 % 2,9 % Uføreårsverk 11,0 % 10,8 % 10,7 % 10,5 % 10,4 % 10,4 % 10,6 % 11,1 % 11,4 % Sum 17,1 % 17,0 % 16,4 % 15,9 % 15,5 % 15,6 % 16,3 % 17,3 % 18,1 %

5 Omregnet til hele årsverk

(19)

Tabell 1.4 Prosentvis endring i andel som bruker helserelaterte ytelser . 1992-2000.

Vekst i andel når denne er regnet i prosent av befolkningen

Vekst i andel når denne er regnet i prosent av sysselsettingen

kvinner menn kvinner menn

I alt 23 % 10 % 12 % 4 %

20-29 32 % 25 % 20 % 12 %

30-39 36 % 25 % 29 % 23 %

40-49 21 % 21 % 12 % 17 %

50-59 9 % -2 % 0 % -7 %

60-66 11 % -10 % 5 % -5 %

Figur 1.4 Indeks 1992=100. Endring i bruk av ytelsene uførepensjon, sykepenger,

rehabiliteringspenger i sum ¹i prosent av sysselsettingen i hver aldersgruppe. 1992-2000. Kvinner

80,0 % 85,0 % 90,0 % 95,0 % 100,0 % 105,0 % 110,0 % 115,0 % 120,0 % 125,0 % 130,0 %

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

i a lt 20-29 30-39 40-49 50-59 60-67

Figur 1.5 Indeks 1992=100. Endring i bruk av ytelsene uførepensjon, sykepenger,

rehabiliteringspenger⁶ i sum i prosent av sysselsettingen i hver aldersgruppe. 1992-2000. Menn

80,0 % 85,0 % 90,0 % 95,0 % 100,0 % 105,0 % 110,0 % 115,0 % 120,0 % 125,0 % 130,0 %

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

i a lt 20-29 30-39 40-49 50-59 60-67

6 Omregnet til hele årsverk

(20)

1.2.4 Dersom en trekker arbeidsledighetstrygd inn i analysen av samlet forbruk, har forbruk av trygdeytelser gått ned med 14%

Vi finner da at samlet bruk⁷ av trygdeytelser er redusert fra 1992, og at bruken er redusert mer for de yngre enn de eldre. Det kan bety at bruken av helserelaterte trygdeytelser var lav i 1992 for de yngste, fordi en relativt stor andel av de yngste var på arbeidsledighetstrygd.

Arbeidsledigheten var høyere for de under 35 enn for de over, og forskjellene mellom aldersgruppene var større i 1992 enn i 2000.

Tabell 1.5 Andel midlertidig eller varig ute av arbeidslivet ⁸ i prosent av befolkningen i aldersgruppen I alt Kvinner Kvinner 19 -34 Kvinner 3461 Menn Menn 19-34 Menn 35-61

1992 16,2 % 16,5 % 9,7 % 19,7 % 15,9 % 12,7 % 16,0 %

1993 15,6 % 15,9 % 9,1 % 19,0 % 15,3 % 11,9 % 15,5 %

1994 14,4 % 15,0 % 8,3 % 17,7 % 13,7 % 9,6 % 14,2 %

1995 13,8 % 14,7 % 7,9 % 17,4 % 12,9 % 8,4 % 13,7 %

1996 13,4 % 14,5 % 7,5 % 17,3 % 12,3 % 7,5 % 13,3 %

1997 12,9 % 14,2 % 6,6 % 17,2 % 11,6 % 6,4 % 13,0 %

1998 12,8 % 14,1 % 6,2 % 17,4 % 11,3 % 5,9 % 12,9 %

1999 13,3 % 14,5 % 6,2 % 17,9 % 12,1 % 6,7 % 13,8 %

2000 13,9 % 15,1 % 6,4 % 18,6 % 12,6 % 7,0 % 14,5 %

endring 1992-

2000 -14,3 % -8,4 % -34,1 % -5,4 % -20,6 % -44,7 % -9,2 %

7 Vi har her målt bruk av ytelsen i antall personer i alt. Personer på graderte ytelser er derfor talt to ganger, men siden andelen på graderte ytelser har endret seg lite er feilen vi gjør ikke så stor. Vi har ikke hatt datamateriale som gjorde det mulig å justere dagpenger etter grad, derfor er denne delen av undersøkelsen gjort annerledes.

8 Midlertidig eller varig ute av arbeidslivet = sum dagpenger, uførepensjon, rehabilitering/attføring og sykepenger. Antall personer som mottar ytelsen.

(21)

Figur 1.6 Indeks1992=1. Endring i andel av befolkningen som mottar trygdeytelser ( dvs. dagpenger, uførepensjon, sykepenger, rehabilitering og attføring i sum) i prosent av befolkningen i

aldersgruppen.

0 ,4 0 ,5 0 ,6 0 ,7 0 ,8 0 ,9 1 1 ,1

1 9 9 2 1 9 9 3 1 9 9 4 1 9 9 5 1 9 9 6 1 9 9 7 1 9 9 8 1 9 9 9 2 0 0 0 K v in n e r K v in n e r 1 9 -3 4 K v in n e r 3 4 -6 1 M e n n M e n n 1 9 -3 4 M e n n 3 5 -6 1

1.3 HVA SKJER MED PERSONER SOM HAR BRUKT OPP SYKEPENGE-

RETTIGHETENE SINE?

Rikstrygdeverket har foretatt en deskriptiv analyse for å kartlegge hva som skjer med

personer som har brukt opp sine sykepengerettigheter. Disse er fulgt 60 måneder (5 år) etter avsluttet sykepengeperiode for å kartlegge om de fortsatt er avhengig av trygdeytelser eller om de blir forsørget på andre måter .

De som brukte opp sin sykepengerett i 1995 er fulgt 5 år fremover til år 2000. 43% er da uførepensjonister, 21 % er på rehabilitering/attføring. I underkant av 30⁹ prosent er i arbeid.

Vi finner forskjeller i diagnosemønsteret til de som går over på uførepensjon og de som går tilbake til arbeid. De med sykdommer i nervesystemet og de med hjerte og karsykdommer, er i noe større grad uførepensjonister enn andre diagnosegrupper med hhv. 56 og 47 prosent uførepensjonister. Andelen som er blitt ufør etter 5 år er ikke under 35 prosent i noen av de diagnosegruppene vi har sett på.

1.3.1 Innledning

Utviklingen på et stønadsområde er gjerne avhengig av utviklingen på andre stønadsområder.

Spesielt har det vist seg at utviklingen på sykepengeområdet er en indikator på utviklingen på rehabiliteringspenger og uførepensjonsområdet. Dette fordi nesten alle som mottar

rehabiliteringspenger eller får tilstått uførepensjon har vært igjennom en forutgående

9 Vi finner 30 prosent i gruppen ”Ikke mottager av trygd”. Vi vet at over 80 prosent av disse har en inntekt på 2 G eller over.

(22)

sykmeldingsperiode. Forskning har vist at i perioder der uførepensjoneringen øker, har det ofte vært en forutgående vekst i antall personer som har brukt opp sine sykepengerettigheter.

Det å analysere utviklingen på et stønadsområde ved å ta utgangspunkt i utviklingen på tilstøtende området, er blitt betegnet som kretsløpperspektivet. Dette henspiller på at ytelsene sykepenger, rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og uførepensjon kan ses på som elementer i et kretsløp der nivået på bruken av en ytelse også kan være et resultat av bruken av alternative ytelser.

Kretsløpperspektivet understreker betydningen av å ikke fokusere på et stønadsområde isolert, men å se utviklingen på flere områder i sammenheng. Dette er også utgangspunktet for dette kapitlet. Vi ønsker å tallfeste noen av strømningene mellom stønadsytelsene. Hvor mange personer er det som beveger seg mellom de ulike stønadsområdene, hvor mange kommer tilbake i arbeid og hvor mange er fortsatt avhengige av trygdeytelser ?

1.3.2 Problemstillinger, utvalg og metode

Rikstrygdeverket har foretatt en deskriptiv analyse for å kartlegge hva som skjer med personer som har brukt opp sine sykepengerettigheter. Disse er fulgt 60 måneder (5 år) etter avsluttet sykepengeperiode for å kartlegge om de fortsatt er avhengig av trygdeytelser eller om de blir forsørget på andre måter. Det er på 5 års tidspunktet også kontrollert om disse har et registrert arbeidsforhold.

En annen problemstilling har vært å belyse om det er ulike kjennetegn med hensyn til alder, kjønn og diagnose ved gruppen som på 5 års tidspunktet mottar uførepensjon i forhold til den gruppen som fortsatt har et arbeidsforhold.

Undersøkelsen er basert på tverrsnittdata. Utvalget er basert på arbeidstakere som brukte opp sine sykepengerettigheter i løpet av 1995. Undersøkelsen omfatter 21.088 personer. For disse er det kontrollert om de mottok sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon på ulike tidspunkter. Vi har i denne undersøkelsen valgt å følge disse opp på 3 måneders, 12 måneders -, 24 måneders - , 36 måneders - og 60 måneders tidspunktet etter opphør.

1.3.3 Status på ulike tidspunkter

De som brukte opp sin sykepengerett i 1995 er fulgt 5 år fremover til år 2000. 43% er da uførepensjonister, 21 % er på rehabilitering/attføring. I underkant av 30¹⁰ prosent er i arbeid.

Etter tre måneder mottar om lag 26% helt eller delvis uførepensjon ,om lag 34% mottar rehabiliteringspenger, 16% mottar attføringspenger i ventetid og under tiltak. Gruppen ”ikke mottager av trygdeytelser” er på om lag 23 % (omfatter blant annet personer i arbeid ).

10 Vi finner 30 prosent i gruppen ikke mottaker av trygdeytelser. Vi vet at over 80 prosent av disse har en inntekt på 2 G eller over.

(23)

Tabell 1.6 Status for personer som brukte opp sykepengeretten i 1995. Status på ulike tidspunkter. % andel

3 mnd 6 mnd 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år

I alt 100 100 100 100 100 100 100

Uførepensjon 26,0 29,0 33,7 39,4 42,4 43,4 43,2

Ventetid attføring 8,4 8,0 7,1 4,2 2,6 1,8 1,4

Rehabiliteringspenger 33,5 26,9 16,5 7,5 4,4 3,3 2,7 Attføringspenger under tiltak 7,5 8,9 9,2 8,3 6,1 4,3 3,1

Alderspensjon 1,0 1,4 2,5 5,3 8,5 11,5 14,2

Død/utvandret 0,7 1,2 2,0 3,2 4,1 5,1 6,1

Ikke mottager av trygdeytelser (bl.a. arbeid¹) 23,0 24,5 29,0 32,2 31,8 30,6 29,3 1) Gruppen omfatter personer som er i arbeid, mottar sosialstøtte, sykepenger eller som forsørges på andre måter.

Andelene som har status uførepensjon og ”ikke mottager av trygdeytelser” er økende frem til 3 år etter at sykepengeretten er oppbrukt og avtar deretter. Nedgangen i andelene med

”uførepensjon” og ”ikke mottager av trygdeytelser” har sammenheng med at antall som har overgang til alderspensjon er økende i den tidsperioden vi ser på.

1.3.4 Trygdeytelser 5 år etter fordelt på kjønn

Som det fremgår av Tabell 1.6 mottar om lag 20% alderspensjon eller er døde/utvandret 5 år etter at sykepengeretten var brukt opp. Trekker en ut disse tilstander er om lag 63% avhengige av trygdeytelsene rehabiliterings-, attføringspenger eller uførepensjon 5 år etter opphør av sykepengeperioden i 1995.

Av de som mottar trygdeytelser på dette tidspunkt er forskjeller i andelen som har status som uførepensjonister blant menn og kvinner. Kvinner har således en høyere andel som mottar uførepensjon på dette tidspunkt enn menn. Samtidig med at menn har en noe høyere andel

”ikke mottager av trygdeytelser” (bl.a. i arbeid).

Tabell 1.7 Status etter 5 år. Trygdestatus fordelt på kjønn.

Menn og kvinner Kvinner Menn

Uførepensjon 1) 54,2 56,3 51,4

Ventetid attføring 2) 1,7 1,5 2,0

Rehabiliteringspenger 3,4 3,7 3,0

Attføringspenger under tiltak 3,9 4,2 3,5

Ikke mottager av trygdeytelser (bl.a. i arbeid) 3) 36,7 34,3 40,0

I alt 100 100 100

1) Omfatter personer med hel og gradert uførepensjon eller foreløpig uførestønad.

2) Attføringspenger og rehabiliteringspenger i ventetid

1.3.5 Status og alderssammensetning

Det er betydelige forskjeller i status 5 år etter oppbrukte sykepengerettigheter og aldersammensetningen. Andelen som har status som uførepensjonist er svært høy for aldersgruppen 50-59 år mens andelen ”ikke mottager av trygdeytelser” er høy for de yngre aldersgruppene.

(24)

Tabell 1.8 Status etter 5 år. Menn og kvinner. Aldersammensetning (alder i 1995) og status. % andel Status Alder I alt under 25 25-29 30-39 40-49 50-59 60-64 over 65Antall personer Uførepensjon ¹ 43,2 12,2 14,4 29,0 50,4 72,8 39,9 0,0 9117 Ventetid attføring ² 1,4 4,7 3,7 3,1 1,4 0,3 0,0 0,0 286 Rehabiliteringspenger 2,7 6,3 4,9 5,2 4,4 0,9 0,0 0,0 574 Attføringspenger under tiltak 3,1 13,5 10,2 7,6 2,6 0,3 0,0 0,0 659

Alderspensjon 14,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 46,6 90,9 3003

Død/Utvandret 6,1 2,2 2,5 3,3 5,1 7,9 8,6 8,9 1276

Ikke mottager av trygd 29,3 61,2 64,3 51,9 36,1 17,7 4,9 0,1 6173

I alt 100 100 100 100 100 100 100 100 21088

1) Omfatter personer med hel og gradert uførepensjon eller foreløpig uførestønad.

2) Attføringspenger - og rehabiliteringspenger i ventetid

Tabell 1.9 Kvinner. Aldersammensetning (alder i 1995) og status. % andel

Kvinner I alt under 25 25-29 30-39 40-49 50-59 60-64 over 65

Uførepensjon 45,7 14,2 15,5 31,7 52,5 74,5 40,3 0,0

Ventetid attføring 1,2 5,3 4,1 2,8 1,0 0,2 0,0 0,0

Rehabiliteringspenger 3,0 9,2 6,2 5,5 4,5 1,0 0,0 0,0

Attføringspenger under tiltak 3,4 16,3 10,6 8,5 2,9 0,3 0,0 0,0

Alderspensjon 13,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 49,2 6,8

Død/Utvandret 4,9 1,8 1,8 3,2 4,6 6,5 5,9 0,4

Ikke mottager av trygd 27,9 53,2 61,8 48,3 34,5 17,5 4,6 0,0

I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100

I alle aldersgrupper har kvinner en noe høyere andel som mottar uførepensjon eller

rehabiliterings- og attføringstiltak enn menn, mens menn har en noe høyere andel som har status som ”ikke mottager av trygdeytelser” (ikke mottager av trygdeytelser er hovedsakelig i arbeid se nedenfor) etter 5 år.

1.3.6 Inntekt for de som ikke mottar trygdeytelser 5 år etter

Andelen ” Ikke mottaker av trygd” på 5 års tidspunkter etter avsluttet sykepengeperiode utgjør 6.173 personer (29,2%). Denne gruppen omfatter både de som på dette tidspunkt er i inntektsgivende arbeid, mottar sykepenger eller som forsørges på andre måter. Trekker en ut de sykemeldte (917 personer) finner en at 5.256 personer (24,9) ikke mottok noen

trygdeytelser.

For denne gruppen har vi kontrollert mot inntektsregisteret for å undersøke i hvilken grad de hadde pensjonsgivende inntekt. En kontroll mot inntektsregisteret for år 2000 viser at 82,9 % av disse er registrert med inntekt større enn 2G. Det er ingen betydelige forskjeller i andelen med inntekt >= 2G. fordelt etter alder, bortsett fra de eldste aldersgruppene 50-59 år og 60-64 år som har en større andel uten inntekt .

(25)

Tabell 1.10 Inntektsfordelingen for personer med status ” Ikke mottager av trygd” etter 5 år. % fordeling

i alt < 25 år 25-29 år 30 39 år 40-49 år 50-59 år 60-64 år 65-.>

Inntekt i G

Antall personer 5256 311 788 1699 1549 754 153 2

0 inntekt 7,6 7,4 6,6 5,9 5,3 10,1 39,9 100,0

0.1-0.49 3,1 3,2 3,3 2,5 1,7 5,0 12,4 0,0

0.5-1.99 6,4 6,8 9,6 5,3 4,7 6,8 18,3 0,0

2.0-2.99 8,2 8,7 8,5 8,2 7,8 8,8 7,2 0,0

3.0-5.99 53,8 54,0 51,5 56,0 56,8 52,8 17,0 0,0

6> 20,9 19,9 20,4 22,1 23,6 16,6 5,2 0,0

Det er også kontrollert for om det er forskjell i inntektsfordelingen for menn og kvinner uten at det er funnet markante forskjeller. De fleste kvinner som ikke er mottagere av trygd har inntekt over 2 G, slik som menn, men generelt lavere andeler med høy inntekt. Dette forhold gjelder for alle aldersgrupper.

1.3.7 Diagnosesammensetning (medisinsk diagnose i 1995) og status Som det fremgår av Tabell 1.10 mottar en høy andel av de som gikk ut maks

sykepengeperiode i 1995 uførepensjon, eller er i gruppen ”Ikke mottager av trygd” 5 år etter.

Det er store ulikheter i andelen som mottar uførepensjon eller har status ” Ikke mottager av trygd” i forhold til alder og kjønn.

Ser en på diagnosesammensetningen i forhold til status på 5 år tidspunktet er det ulik

sammensetning av diagnose for de som har status ” Ikke mottager av trygd” og de som mottar uførepensjon. ”N-Sykdommer i nervesystemet ” og ”P. Mentale lidelser” har høyest andel som mottar uførepensjon 5 år etter.

Det er noen forskjeller i andelen med disse diagnosene når en sammenlikner menn og kvinner.

Kvinner er i større grad uførepensjonister og i mindre grad i arbeid, nesten uansett diagnose.

Når det gjelder hjerte karsykdommer er kvinner derimot i litt mindre grad uføre enn menn, og i litt større grad i arbeid. I enkelte undergrupper av mentale lidelser, (noe mer diffuse mentale lidelser) som stress, ubalanse og depresiv tilstand, er kvinner i mindre grad uførepensjonister enn menn med samme diagnose. Kvinner er, i noe større grad enn menn, i arbeid ved

diagnoser som ryggsyndrom, tennisalbue og depresjon.

(26)

Tabell 1.11 Prosentfordeling av status 5 år etter, etter diagnosesammensetning (1995).

ICPC-diagnose i alt =100 prosent Kvinner=100 prosent Menn=100 prosent

Uføre¹ I arbeid² Andre

trygder

Uføre¹ I arbeid² Annen tilstand

Uføre¹ I arbeid² Andre trygder

I alt 43 28 29 45 27 28 40 29 31

D Sykdom fordø org 36 38 26 39 38 24 32 38 30

K Hjertekar sykd. 47 41 13 46 43 11 47 40 13

L83 nakkesyndrom 49 23 29 51 21 28 44 26 30

L84 ryggsyndrom 38 27 35 41 29 30 35 24 41

L86 skiveskade 39 21 41 43 20 37 35 21 45

L92 skulder 37 23 39 39 23 39 35 24 41

L93 tennisalbue 35 20 45 36 21 43 34 19 47

L Andre Muskel-skjelett lidelser 43 27 30 48 27 26 35 28 37

N sykd nervesyst. 56 24 20 58 22 20 54 25 21

P Angst 49 18 33 52 16 32 43 21 35

P Stress ubalanse 34 21 44 32 16 51 38 29 33

P Depresjon 40 29 32 42 29 29 35 28 37

P Deppressiv tilst 44 24 32 44 24 32 44 25 31

P andre mentale lidelser 50 23 27 54 21 25 45 26 29

R Sykdom luftvei 41 42 18 46 38 16 36 45 20

Andre lidelse 38 33 29 38 33 29 37 34 29

1 Omfatter personer med hel og gradert uførepensjon

2 Omfatter hele gruppen ”ikke mottager av trygdeytelser” jfr. Tabell 1.7

(27)

2 SYKEPENGER ... 21

2.1 SAMMENDRAG ... 21 2.2 MÅL... 22 2.3 TILTAK... 22

2.4 RAPPORTERINGSDEL... 23 2.4.1 Beskrivelse av deler av datamaterialet som presentres i kapitlet ... 23 2.4.2 Utgiftsutviklingen de siste årene... 23 2.4.2.1 Kapittel 2650 post 70 sykepenger for arbeidstakere m.v. ... 23 2.4.2.2 Kapittel 2650 post 71 Sykepenger for selvstendig næringsdrivende... 24 2.4.3 Utviklingen på sykepengeområdet – arbeidstakere... 26

2.4.3.1 Antall erstattede sykepengedager, antall erstattede sykepengedager pr. sysselsatt og antall avsluttede sykepengetilfeller – arbeidstakere ... 26 2.4.3.2 Personer som har brukt opp sin sykepengerett ... 28 2.4.3.3 Sykefravær etter diagnose ... 29 2.4.3.4 Stønad ved barn eller barnepassers sykdom ... 30 2.4.3.5 Utviklingen på sykefraværsområdet... 31 2.4.3.6 Sykefravær etter næring ... 33 2.5 EVALUERING ... 36 2.5.1 Evaluering av mål ... 36 2.5.1.1 Forebygging og rehabilitering- stimulering til inntektsgivende arbeid ... 36 2.5.1.2 Sikre inntekt ved sykdom. ... 38 2.5.2 Evaluering av tiltak ... 38 2.5.2.1 Programmet forsøksvirksomheten i trygdeetaten – Samarbeid mellom trygdeetat og arbeidsliv.. 38 2.5.2.2 Reisetilskudd som alternativ til sykepenger ... 40 2.5.2.3 Refusjon av sykepenger til statsansatte, i kraft 1.1.2000... 41 2.5.2.4 Kjøp av helsetjenester ... 42 2.6 TEMADEL ... 43 2.6.1 Befolkningens og sysselsettingens betydning for utvikling i sykefraværet ... 43 2.6.1.1 Beregning av den demografiske endringens betydning for økning i sykefraværet... 43 2.6.1.2 Antall sysselsatte øker mest i aldersgruppen 50-59 år... 44 2.6.1.3 En stadig større andel av befolkningen er sysselsatt, særlig er veksten sterk for kvinner ... 45 2.6.2 Aldersgruppenes andel av totalt antall erstatta sykefraværsdager... 46 2.6.3 Psykiske lidelser øker mest ... 47 2.6.4 Veksten i sysselsettingen er langt større enn tapet i form av økt sykefravær... 48 2.6.5 De som har brukt opp sykepengerettighetene sine... 48 2.6.5.1 Metode ... 48 2.6.5.2 Kjennetegn ved de som har brukt opp sykepengerettighetene sine ... 49 2.6.5.3 Sammenligning, ett kort fravær, og de som har brukt opp sykepengerettighetene sine ... 49 2.6.6 Sykefravær og inntekt ... 55