• No results found

3. Dagens bruk av bioenergi,

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "3. Dagens bruk av bioenergi,"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Bioenergi i Norge

Potensialer, markeder og virkemidler

Bidrag til utarbeiding av en strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi i Norge

1. Ressurstilgang på biobrensler i Norge, herunder omfanget av import og eksport, 2. Kostnader ved å øke tilgangen på biomasse til energiformål,

3. Dagens bruk av bioenergi,

4. Miljøkonsekvenser av økt bruk av bioenergi,

5. Konkurranse med bruk av biomasse til andre forhold,

6. Rammebetingelser som påvirker produksjon og forbruk og

7. Mulige næringsmessige konsekvenser.

(2)

Biobrensel i sluttforbruket

Norge

0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250

1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

NB!

Transportoljer mv.

Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel

Sverige

0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 450 475 500

1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

NB!

Transportoljer mv.

Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel

Treforedling: 3,1 TWh

Trelastindustri mv.: 1,3 TWh

Husholdninger: 7,4 TWh

Tjenestesektor: 0,1 TWh

Sum sluttforbruk biobrensel, Norge: 12,0 TWh

Sum slutforbruk biobrensel, Sverige: 64,1 TWh

(3)

Biobrensel i fjernvarme

Sve rige

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

NB!

Trebrensel A vlut/torv mv.

A vf all Spillvarme V armepumper Elektrisitet Kull og gass Olje

Norge

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0

1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005

NB!

Trebrensel A vlut/torv mv A vf all Spillvarme V armepumper Elektrisitet Gass Olje

Avfall i fjernvarme: 1,7 TWh

Trebrensel i fjernvarme: 0,6 TWh

Sum biobrensel i fjernvarme, Norge: 2,3 TWh

Sum biobrensel i fjernvarme, Sverige: 36,1 TWh

(4)

Rammebetingelsene bedret

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0

jan.93 jan.94 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 jan.02 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07

Le ttolje

El-spot

Furu masse virkre

(5)

Råstoffgrunnlaget

De oppdaterte ressurskartleggingene i utredningen viser følgende cirkatall:

1,0 TWh fra våtorganisk avfall + 1,2 TWh biogass fra husdyrgjødsel + 1,8 TWh fra jordbruket (halm ++) + 1,0 TWh rivningsvirke

= Ca 5 TWh i form av avfall mv.

+ 1,5-2 TWh GROT gitt dagens avvirkningsnivå + 0,5 TWh fra rydding av kraftlinjer

+ 0,5 TWh fra andre ryddinger

= Ca 8 TWh ”ledig”

+ 5 TWh biprodukter fra trelastindustri mv.

+ 7 TWh massevirke i dagens avvirkning + 8 TWh sagtømmer i dagens avvirkning

+ 7 TWh i uutnyttet balansekvantum (økonomisk drivverdig) +GROT

+ 13 TWh i uutnyttet balansekvantum (ikke økonomisk drivverdig) +GROT

+ ?? Importert virke

(6)

Tømmerprisen avgjør til slutt

Råstoff- kostnad

Mengde Tørre

biprodukter

Rå sagflis Celluloseflis

Tømmer

(7)

Rasjonale/mål for strategi og virkemidler

Markedsimperfeksjoner knyttet til bioenergi

• Miljøkostnader ved produksjon og bruk av bioenergi

• Informasjonsbarrierer

• Umodne markeder

• ”Høye” avkastingskrav?

Markedsimperfeksjoner/”Underprising” ved andre energibærere

• Manglende prising av miljøkostnader

• Direkte og indirekte subsidiering

Andre samfunnshensyn

• Energifleksibilitet mv.

• Næringsmessige konsekvenser

Kvantitative mål

• Inntil 14 nye TWh innen 2020

• Basisår?

• God nok statistikk?

• Tilført eller nyttiggjort?

• Stasjonær energibruk eller medregnet biodrivstoff?

• Mål for bruk i Norge eller også produsert i Norge?

• Håndtering av mulige målkonflikter?

(8)

Bioenergi i stasjonær anvendelse

1. Potensialer for økt bruk av biobrensler

2. De viktigste drivkreftene- energi og klimamarkedene 3. Husholdningene

4. Næringsbygg 5. Fjernvarme 6. Kraftproduksjon 7. Industri

8. Scenarier og CO2-konsekvenser

(9)

De viktigste drivkreftene

• Utviklingen i olje, gass og kraftmarkedene

– ”Peak oil” eller tilbake til lavpris?

• Nasjonal og internasjonal klimapolitikk

– Klimakonvensjonen, Kyotomekanismene og langsiktige kvoterpriser

• Bruken av virkemidler

Spennvidde energipriser

- 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60

Olje sentralfyr

Naturgass sentralfyr

Gasskraft panelovn

Elkjel Bioflis kjel* Biopellets kjel

Biopellets sekk/kamin

NOK/kWh

30/180 140/700

Lav/lav = 30 USD/fat, 180 NOK tonn/CO2 Høy/høy =140 USD/fat, 700 NOK t /CO2

Kilde: INSA

70 USD/fat 180NOK/tonn 70 USD/fat 700NOK/tonn

(10)

Energiforbruk oppvarming

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000

Husholdning Næring

GWh energi

Varmepumper Fjernvarme Andre gasser Naturgass

Gass gjort flytende Tungolje

Mellomdestillater Parafin

Bensin

Ved, avlut, avfall Kull og koks

Uprioritert elektrisitet Prioritert elektrisitet

INSA, SSB,etc 6-7 TWh

2.5 TWh

8 TWh

(11)

Husholdningene

Kostnader ulike oppvarmingssystemer bolighus

- 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00

Olje sentral fyr

Naturgass se ntra

lfyr

Gasskr aft p

anel ovn

Elkjel

Bioflis kjel*

Biopellets kje l

Biopellets sekk/kam in

Berg varme

pum pe

Luft til luft

NOK/kWh

Distribusjon Driftskost

Prosjektering og byggeledelse Bygningsmessige kostnader ink. Pipe Elektro

Automatikk enkel Rørkostnader fyrhus Tank/inkobl

Kjel

Varmepumpe Brønnboring Konverteringstap Tilleggsavgifter

Andre miljøkostnader (kilde til leveranse) CO2_kostnader (kilde til leveranse) Husholdning (tillegg)

Storbruker (tillegg) Distribusjon bulk

Raffinering, konvertering Råstoff

INSA

(12)

Husholdningene

Energi til oppvarming i boliger

- 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000

Vaaningshus Enebolig Rekkehus, 2-mannsbolig

mv.

Blokk mv.

GWh

Olje og parafin Eksisterende ved El erstatt ny ved pellets Nødvendig el i kombinasjon El kun direkte

El til varmtvann Kortsiktig potensiale

INSA

(13)

Husholdningene

• Utfordringene

• Bedre varmedistribusjon punktoppvarming

• Enkle systemer for mating med pellets

• Virkemidler, enkelte kommentarer

• Store individuelle og regionale forskjeller taler for økonomiske virkemidler

• Støtteordninger

• Bygningsforskrifter

(14)

Næringsbygg

• Biobrensler mest konkurransedyktig store næringsbygg med vannbåren varme

• Samlet ”lønnsomt” potensial ca 8 TWh

• Konvertering av el- oljekjeler på kort sikt

• Konkurransen fra uprioritert kraft og naturgass.

• Aktuelle spørsmål og virkemidler

– Kvoter – Avgifter

– Endring tariffering uprioritert kraft

– Forskrifter

(15)

Konkurranseevne næringsbygg

- 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50

10 20 50 100 200 500 1 2 5

kW

NOK/kWh

Olje Naturgass

Gasskraft panelovn Kraft vannbåren varme Bioflis kjel*

Biopellets kjel

Kraft vannbåren uprioritert Varmepumpe

Næringsbygg Fjernvarmeløsninger

NOK/tonn CO2 700

USD/fat råolje 70

Brukstid 2000

(16)

Størrelse næringsbygg

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 45000 50000 55000 60000 65000 70000 75000 80000 85000 90000 95000 100000 105000 110000 115000 120000 125000 130000 135000 140000

1 36 71 106 141 176 211 246 281 316 351 386 421 456 491 526 561 596 631 666 701 736 771 806 841 876 911 946 981 1016 1051 1086 1121 1156 1191

Størrelse bygg flytende og uprioritert el

kWm

Størrelse

0 50 100 150 200 250

10 50 90 130 170

210 250

290 330

370 410

450 490

530 570

610 650

690 730

770 810

850 890

930 970

1010 1050

1090 1130

1170 1210

1250 kW

Hyppighet

Frekvens

82 enheter større bygg

Næringsbygg med sentralfyr

Fordeling alle næringsbygg

(17)

Fjernvarme, nærvarme og kraftproduksjon

• Overlappende potensialer fjernvarme og lokale varmesentraler

• Fordeler og ulemper med fjernvarme

• Brukstid og spesialiseringsgevinster

• Håndtering av miljøutslipp og aske

• Flis/pellets og lokal forsyning

• Kostnader og energitap i distribusjonsnettet

• Koordineringsproblemet

• First mover

• Betydningen for etterspørselen etter biobrensler

• Potensialer og kostnader bio-kraft

• Elvirkningsgrad

• Exergikostnader

• Import av pellets?

• Aktuelle vikemidler, enkelte kommentarer

(18)

Pellets forsyning fra Norge og Canada

- 0,050 0,100 0,150 0,200 0,250 0,300 0,350 0,400

Norsk logistikk Canadisk logistikk

Øre/kWh

Salg Transport Pakking Skipstransport

Kapitalkostnader pellets Lagring pellets

Pelletering Tørking

Lagring biomasse Transport biomasse Biomasse

INSA

(19)

Industriell anvendelse

• Større potensialer

• Spørsmål under utredning

• Stordrift og lang brukstid

• Industriell kraftvarme

1457 2210 419 667 603

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

GWh

GWh

Innkjøpt spesialavfall Innkjøpt ved treavfall Eget avfall Egen avlut Bark, flis, treavfall

(20)

Økt etterspørsel etter biobrensler

0 5 10 15 20 25 30

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

TWh

Øre/kWh for råflis

70/200 70/500 70/700

INSA_bygningsmassemodell

Konsekvenser av økte priser på biobrensler

(21)

CO2-kostnad og økt forbruk av fornybar varme (scenario 70 USD/fat olje, 20 øre råstoffkostnad flis )

- 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00

0 100 200 300 400 500 600

NOK/tonn CO2

TWh

Vann/Vann Luft/vann Luft/luft Pellets Flis Ved

INSA

(22)

CO2-reduksjoner

- 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00

0 100 200 300 400 500 600 700

NOK/tonn CO2

Mill. tonn CO2

Prioritert el Uprioritert el Oljeprodukter

INSA

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

eksport av norsk gasskraft påvirke kraftproduksjonen og kraftprisene i alle modell- landene. Økt gasskraftproduksjon i Norge gir økte utslipp av CO2. På den annen side vil

Det foreligger ikke noe datamateriale om omfanget av bruk av betaling som insentiv i medisinsk og helsefaglig forskning i Norge.. Formålet med denne studien er å kartlegge

Høringen gjelder et forslag om å innføre et forbud i produktforskriften § 2-7 mot produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av stoff og stoffblandinger som inneholder mer enn 0,1

BNP F-Norge Import i alt Eksport trad.varer Bruttoinv. F-Norge Offentlig konsum Privat konsum. 1) I anslaget har vi sett bort fra svingninger

bedriftsetablering. Herunder med tanke på motivasjon og bruk av forretningsplanen i ettertid. Oppgaven skal bidra til å gi økt kunnskap om hvorfor gründere i Salten velger å

Denne skal blant annet se på personvern i justissektoren, og hvordan personvernet kan sikres ved økt bruk av digitale løsninger, herunder rettighetene til brukere av

Spørreundersøkelsen som ble foretatt mot tilbydere og brukere av digitale kartdata i Norge viser at både tilbydere og kjøpere av denne type digitale kartdata forventer en økt bruk av

Det foreligger ikke noe datamateriale om omfanget av bruk av betaling som insentiv i medisinsk og helsefaglig forskning i Norge.. Formålet med denne studien er å kartlegge